AOF på Malmøya - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Krigen */

2020-05-27T07:04:53Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2020 kl. 07:04
Linje 28:		Linje 28:

	== Krigen ==		== Krigen ==
	[[Andre verdenskrig\|Krigen]] kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra [[Victoria Terrasse]]: «Kom ned med en gang!». Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av [[NS]]~~, som NS-førerskole~~, under hele krigen hvor det var base for skyteøvelser og nazistisk inspirerte handlinger.		[[Andre verdenskrig\|Krigen]] kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra [[Victoria Terrasse]]: «Kom ned med en gang!». Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av [[NS Førerskole]], under hele krigen hvor det var base for skyteøvelser og nazistisk inspirerte handlinger.

	== Slutten ==		== Slutten ==

PaulVIF på 15. aug. 2019 kl. 09:33

2019-08-15T09:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2019 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Malmøya flaggheising under AOF-kurs OB.Ø47 0305d.jpg\|Flaggheising på Malmøya under et kurs for arbeiderkvinner.\|Leif Ørnelund (1947)}}		{{thumb\|Malmøya flaggheising under AOF-kurs OB.Ø47 0305d.jpg\|Flaggheising på Malmøya under et kurs for arbeiderkvinner.\|Leif Ørnelund (1947)}}
	'''[[AOF på Malmøya\|Arbeidernes opplysningsforbunds tid på Malmøya]]''' begynte i 1933, men den organiserte studievirksomheten i arbeiderbevegelsen er av eldre dato: allerede på [[Marcus Thrane]]s tid ble det organisert lese- og skriveskoler. Med [[Oscar Torp]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] som sekretær, ble [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] konstituert den 12. desember [[1931]]. Allerede i forbundets første arbeidsår ble det avviklet 57 kurs med 2876 elever.<br />		'''[[AOF på Malmøya\|Arbeidernes opplysningsforbunds tid på Malmøya]]''', også kalt '''Arbeiderhøyskolen på Malmøya''', begynte i 1933, men den organiserte studievirksomheten i arbeiderbevegelsen er av eldre dato: allerede på [[Marcus Thrane]]s tid ble det organisert lese- og skriveskoler. Med [[Oscar Torp]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] som sekretær, ble [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] konstituert den 12. desember [[1931]]. Allerede i forbundets første arbeidsår ble det avviklet 57 kurs med 2876 elever.<br />

	== Malmøya ==		== Malmøya ==

PaulVIF på 15. aug. 2019 kl. 09:25

2019-08-15T09:25:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2019 kl. 09:25
Linje 5:		Linje 5:
	Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]].		Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]].

	«Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Huset lå på øyas østside, vendt mot Paddehavet og [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret Kaninøya, i dag kalt [[Selskjær (Oslo)\|Selskjær]]. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].		«Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Huset lå på øyas østside, vendt mot Paddehavet og [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. Eiendommen fikk senere, i 1956, adressen [[Høyboveien (Oslo)\|Høyboveien]] 11a. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret Kaninøya, i dag kalt [[Selskjær (Oslo)\|Selskjær]]. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].

	== Ombygging ==		== Ombygging ==
Linje 46:		Linje 46:

	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}
			{{Artikkelkoord\|59.87106\|N\|10.75697\|Ø}}
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]
	[[Kategori:Malmøya (Oslo)]]		[[Kategori:Malmøya (Oslo)]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Malmøya */

2019-08-15T09:14:36Z

Malmøya

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2019 kl. 09:14
Linje 5:		Linje 5:
	Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]].		Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]].

	«Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Huset lå på øyas østside, vendt mot Paddehavet og [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret Kaninøya, i dag kalt Selskjær. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].		«Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Huset lå på øyas østside, vendt mot Paddehavet og [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret Kaninøya, i dag kalt [[Selskjær (Oslo)\|Selskjær]]. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].

	== Ombygging ==		== Ombygging ==

PaulVIF: /* Formål */

2019-08-15T09:13:29Z

Formål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2019 kl. 09:13
Linje 11:		Linje 11:

	== Formål ==		== Formål ==
	Innvielsen, den 17. april 1933, ble betegnet som en merkepel i den norske arbeiderbevegelses historie. Her startet en periode som er unik i arbeiderbevegelsens opplysnings- og skolearbeid. Skolens bestyrer var Haakon Lie. En skulle skaffe seg kunnskap til å styre et land og få en ~~”åndelig bevæpning”~~ mot fascismen. Målet var en tenkende medlemshær. Fellesskapet og kameratskapets bånd som bandt deltagerne sammen, var viktige ledd i undervisningen. Haakon Lie kjøpte en fotball i 1933 og tennisbanen ble brukt som fotballbane.		Innvielsen, den 17. april 1933, ble betegnet som en merkepel i den norske arbeiderbevegelses historie. Her startet en periode som er unik i arbeiderbevegelsens opplysnings- og skolearbeid. Skolens bestyrer var Haakon Lie. En skulle skaffe seg kunnskap til å styre et land og få en «åndelig bevæpning» mot fascismen. Målet var en tenkende medlemshær. Fellesskapet og kameratskapets bånd som bandt deltagerne sammen, var viktige ledd i undervisningen. Haakon Lie kjøpte en fotball i 1933 og tennisbanen ble brukt som fotballbane.

	== Willy Brandt og andre kjente navn ==		== Willy Brandt og andre kjente navn ==

PaulVIF: /* Malmøya */

2019-08-14T22:03:03Z

Malmøya

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2019 kl. 22:03
Linje 5:		Linje 5:
	Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]].		Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]].

	«Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].		«Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Huset lå på øyas østside, vendt mot Paddehavet og [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret Kaninøya, i dag kalt Selskjær. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].

	== Ombygging ==		== Ombygging ==

PaulVIF: /* Malmøya */

2019-08-14T21:57:43Z

Malmøya

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2019 kl. 21:57
Linje 5:		Linje 5:
	Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]].		Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar [[1933]]. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i [[1938]] ble det besluttet å bygge en ny høyskole i [[Sørmarka]].

	~~”Frydenlund”~~ på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30.000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte ~~4580~~ kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10.000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].		«Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av [[Arbeiderbladet]] som innbrakte 4 580 kroner. [[Norsk Kommuneforbund]] bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra [[LO]] og etter hvert fra 14 forbund samt [[Oslo Samvirkelag]].

	== Ombygging ==		== Ombygging ==

PaulVIF: /* Krigen */

2019-08-14T21:52:06Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2019 kl. 21:52
Linje 28:		Linje 28:

	== Krigen ==		== Krigen ==
	[[Andre verdenskrig\|Krigen]] kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra [[Victoria Terrasse]]: ~~”Kom~~ ned med en gang!”. Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av [[NS]], som NS-førerskole, under hele krigen hvor det var base for skyteøvelser og nazistisk inspirerte handlinger.		[[Andre verdenskrig\|Krigen]] kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra [[Victoria Terrasse]]: «Kom ned med en gang!». Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av [[NS]], som NS-førerskole, under hele krigen hvor det var base for skyteøvelser og nazistisk inspirerte handlinger.

	== Slutten ==		== Slutten ==

PaulVIF: /* Willy Brandt og andre kjente navn */

2018-10-15T20:14:55Z

Willy Brandt og andre kjente navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2018 kl. 20:14
Linje 14:		Linje 14:

	== Willy Brandt og andre kjente navn ==		== Willy Brandt og andre kjente navn ==
	19 år gamle Willy Brandt, senere vesttysk forbundskansler, holdt sine første politiske foredrag i Norge. Våren 1933 ga han kursdeltagerne førstehånds beretning om situasjonen i det nazistiske Tyskland. Første gang hadde han Aase ~~Liones~~ som tolk, men allerede etter en måned talte han på norsk. Han var også etter krigen tilbake som lærer.		19 år gamle [[Willy Brandt]], senere vesttysk forbundskansler, holdt sine første politiske foredrag i Norge. Våren 1933 ga han kursdeltagerne førstehånds beretning om situasjonen i det nazistiske Tyskland. Første gang hadde han [[Aase Lionæs]] som tolk, men allerede etter en måned talte han på norsk. Han var også etter krigen tilbake som lærer.

	Ole Colbjørnsen som var en av arkitektene bak Arbeiderpartiets ~~”Hele~~ folket i ~~arbeid”~~-slagordet var en av lærerne. Han hadde vært i Sovjet, men hans forslag gikk mer i retning av Roosevelts ~~”New Deal”~~ enn Stalins ~~Kommandoøkonomi~~. Trygve Bratteli var en av Einar ~~Gerhardsens~~ elever i taleteknikk.		[[Ole Colbjørnsen]] som var en av arkitektene bak Arbeiderpartiets «Hele folket i arbeid»-slagordet var en av lærerne. Han hadde vært i Sovjet, men hans forslag gikk mer i retning av Roosevelts «New Deal» enn Stalins kommandoøkonomi. [[Trygve Bratteli]] var en av [[Einar Gerhardsen]]s elever i taleteknikk.

	Det som kjennetegnet undervisningspersonalet var det nære samarbeidet mellom arbeiderbevegelsens faglige og politiske tillitsmenn og –kvinner på den ene siden og akademikere og spirende forskere på den andre. Blant foreleserne var professorene Aksel Sømme, Johan Vogt, [[Åse Gruda Skard]], Edvard Bull og videre historikeren [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]], filosofen Ingjard Nissen, psykiateren Nic. Waal, legene Gerda og Karl Evang, flere kjente jurister og økonomer, blant annet [[Aase Lionæs]]. Blant politikerne var som nevnt [[Einar Gerhardsen]], men vi finner også navn som [[Oscar Torp]], Lars Evensen, [[Trygve Lie]], Arne Skaug og mange flere. Ildsjelene bak var [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]], [[Martin Tranmæl]], [[Konrad Nordahl]] og flere kjente navn.		Det som kjennetegnet undervisningspersonalet var det nære samarbeidet mellom arbeiderbevegelsens faglige og politiske tillitsmenn og –kvinner på den ene siden og akademikere og spirende forskere på den andre. Blant foreleserne var professorene [[Aksel Sømme]], [[Johan Vogt]], [[Åse Gruda Skard]], [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull]] og videre historikeren [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]], filosofen [[Ingjard Nissen]], psykiateren [[Nic Waal]], legene [[Gerda Evang\|Gerda]] og [[Karl Evang]], flere kjente jurister og økonomer, blant annet [[Aase Lionæs]]. Blant politikerne var som nevnt Einar Gerhardsen, men vi finner også navn som [[Oscar Torp]], [[Lars Evensen]], [[Trygve Lie]], [[Arne Skaug]] og mange flere. Ildsjelene bak var [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]], [[Martin Tranmæl]], [[Konrad Nordahl]] og flere kjente navn.

	Som en forstår, ble det undervist i et bredt spekter, kunnskaper som skulle bære frem Norges ~~lenende~~ menn og kvinner.		Som en forstår, ble det undervist i et bredt spekter, kunnskaper som skulle bære frem Norges ledende menn og kvinner.

	== Tiden, Norsk Forlag ==		== Tiden, Norsk Forlag ==

Stigrp: /* Willy Brandt og andre kjente navn */

2017-06-24T02:15:14Z

Willy Brandt og andre kjente navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2017 kl. 02:15
Linje 18:		Linje 18:
	Ole Colbjørnsen som var en av arkitektene bak Arbeiderpartiets ”Hele folket i arbeid”-slagordet var en av lærerne. Han hadde vært i Sovjet, men hans forslag gikk mer i retning av Roosevelts ”New Deal” enn Stalins Kommandoøkonomi. Trygve Bratteli var en av Einar Gerhardsens elever i taleteknikk.		Ole Colbjørnsen som var en av arkitektene bak Arbeiderpartiets ”Hele folket i arbeid”-slagordet var en av lærerne. Han hadde vært i Sovjet, men hans forslag gikk mer i retning av Roosevelts ”New Deal” enn Stalins Kommandoøkonomi. Trygve Bratteli var en av Einar Gerhardsens elever i taleteknikk.

	Det som kjennetegnet undervisningspersonalet var det nære samarbeidet mellom arbeiderbevegelsens faglige og politiske tillitsmenn og –kvinner på den ene siden og akademikere og spirende forskere på den andre. Blant foreleserne var professorene Aksel Sømme, Johan Vogt, [[Åse Gruda Skard]], Edvard Bull og videre historikeren [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]], filosofen Ingjard Nissen, psykiateren Nic. Waal, legene Gerda og Karl Evang, flere kjente jurister og økonomer, blant annet [[Aase Lionæs]]. Blant politikerne var som nevnt [[Einar Gerhardsen]], men vi finner også navn som [[Oscar Torp]], Lars Evensen, [[Trygve Lie]], Arne Skaug og mange flere. Ildsjelene bak var Haakon Lie, [[Martin Tranmæl]], [[Konrad Nordahl]] og flere kjente navn.		Det som kjennetegnet undervisningspersonalet var det nære samarbeidet mellom arbeiderbevegelsens faglige og politiske tillitsmenn og –kvinner på den ene siden og akademikere og spirende forskere på den andre. Blant foreleserne var professorene Aksel Sømme, Johan Vogt, [[Åse Gruda Skard]], Edvard Bull og videre historikeren [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]], filosofen Ingjard Nissen, psykiateren Nic. Waal, legene Gerda og Karl Evang, flere kjente jurister og økonomer, blant annet [[Aase Lionæs]]. Blant politikerne var som nevnt [[Einar Gerhardsen]], men vi finner også navn som [[Oscar Torp]], Lars Evensen, [[Trygve Lie]], Arne Skaug og mange flere. Ildsjelene bak var [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]], [[Martin Tranmæl]], [[Konrad Nordahl]] og flere kjente navn.

	Som en forstår, ble det undervist i et bredt spekter, kunnskaper som skulle bære frem Norges lenende menn og kvinner.		Som en forstår, ble det undervist i et bredt spekter, kunnskaper som skulle bære frem Norges lenende menn og kvinner.