Aase Bye - Sideversjonshistorikk

Rool: rettet opp og beskåret opprinnelig bilde

2023-06-21T17:48:33Z

rettet opp og beskåret opprinnelig bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 17:48
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Bakkegaten 19 ~~Pipervika~~.jpg\|Aase Bye vokste opp i gården midt på bildet, [[Cirkusbygningen]] med dens hovedinngang til venstre.\|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]\|1932}}		{{thumb\|Bakkegaten 19 Pipervika_red.jpg\|Aase Bye vokste opp i gården midt på bildet, [[Cirkusbygningen]] med dens hovedinngang til venstre.\|Ruth Raabe/[[Oslo Museum]]\|1932}}
	Aase Bye var født og oppvokst i [[Pipervika\|Vika]] i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra [[Nes på Hedmarken]] og moren fra [[Sagene (strøk)\|Sagene]]. Faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.		Aase Bye var født og oppvokst i [[Pipervika\|Vika]] i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra [[Nes på Hedmarken]] og moren fra [[Sagene (strøk)\|Sagene]]. Faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.

Mbakkel2: /* Film (utvalg) */

2023-06-21T16:42:51Z

Film (utvalg)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:42
Linje 23:		Linje 23:
	Hun hadde en rekke gjestespill, blant annet ved [[Centralteatret]] i sesongen 1938/39, og på Dramaten i [[Stockholm]] og Det kgl. Teater i [[København]].		Hun hadde en rekke gjestespill, blant annet ved [[Centralteatret]] i sesongen 1938/39, og på Dramaten i [[Stockholm]] og Det kgl. Teater i [[København]].

	== Film (~~utdrag~~) ==		== Film (utvalg) ==
	{{thumb\|Brudeferden plakat.jpg\|Filmplakaten til ''[[Brudeferden i Hardanger (film)\|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926 med rollebilde av Aase Bye}}		{{thumb\|Brudeferden plakat.jpg\|Filmplakaten til ''[[Brudeferden i Hardanger (film)\|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926 med rollebilde av Aase Bye}}
	* 1925: ''[[Fager er lien]]'' – «Aase Nordhaug», regi: [[Harry Ivarson]]		* 1925: ''[[Fager er lien]]'' – «Aase Nordhaug», regi: [[Harry Ivarson]]

Rool på 21. jun. 2023 kl. 16:29

2023-06-21T16:29:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:29
Linje 15:		Linje 15:
	Hun måtte finne et levebrød og så mot teateret. Hun hadde allerede ni år gammel hatt sin første sceneopptreden, hvor hun framstilte den minste dvergen i et tablå om ''Snehvit og de 7 dvergene''. Hun gikk til teatersjef [[Halfdan Christensen]] og ble tatt opp som elev og statist, og hun ble med i koret. I 1923 søkte hun om å få prøve for den nye teatersjefen, [[Bjørn Bjørnson]] hvor hun gestaltet rollen som den unge piken i [[Vilhelm Krag]]s ''Solnedgang'' og Bjørnsom var svært begeistret. Hun begynte da sitt virke ved Nationaltheatret og forble lojal mot dette teatret i hele sin karriere.		Hun måtte finne et levebrød og så mot teateret. Hun hadde allerede ni år gammel hatt sin første sceneopptreden, hvor hun framstilte den minste dvergen i et tablå om ''Snehvit og de 7 dvergene''. Hun gikk til teatersjef [[Halfdan Christensen]] og ble tatt opp som elev og statist, og hun ble med i koret. I 1923 søkte hun om å få prøve for den nye teatersjefen, [[Bjørn Bjørnson]] hvor hun gestaltet rollen som den unge piken i [[Vilhelm Krag]]s ''Solnedgang'' og Bjørnsom var svært begeistret. Hun begynte da sitt virke ved Nationaltheatret og forble lojal mot dette teatret i hele sin karriere.

	I debuten som «Solveig» i [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' 2. november 1923 fram førte hun selv «Solveigs sang», i stedet for at den ble sunget av av operasangerinne i kulissene. Hennes uskolerte, men rene stemme gjorde et sterkt inntrykk på både kapellmester [[Johan Halvorsen]] og publikum.		I debuten som «Solveig» i [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' 2. november 1923 fram førte hun selv «Solveigs sang», i stedet for at den ble sunget av operasangerinne i kulissene. Hennes uskolerte, men rene stemme gjorde et sterkt inntrykk på både kapellmester [[Johan Halvorsen]] og publikum.

	Da hun spilte den første «Sonja» i [[Sverre Brandt]]s ''Reisen til julestjernen'', med urpremiere andre juledag 1924, ble dette en stor publikumssuksess og hun fikk fast ansettelse ved teatret.		Da hun spilte den første «Sonja» i [[Sverre Brandt]]s ''Reisen til julestjernen'', med urpremiere andre juledag 1924, ble dette en stor publikumssuksess og hun fikk fast ansettelse ved teatret.

Mbakkel2: /* Nationaltheatret */

2021-11-07T14:07:27Z

Nationaltheatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 14:07
Linje 13:		Linje 13:

	== Nationaltheatret ==		== Nationaltheatret ==
	Hun måtte finne et levebrød og så mot teateret. Hun hadde allerede ni år gammel hatt sin første sceneopptreden, hvor hun framstilte den minste dvergen i et tablå om ''Snehvit og de 7 dvergene''. Hun gikk til teatersjef [[Halfdan Christensen]] og ble tatt opp som elev og statist, og hun ble med i koret. I 1923 søkte hun om å få prøve for den nye teatersjefen, [[Bjørn Bjørnson]] hvor hun gestaltet rollen som den unge piken i [[Vilhelm Krag]]s ''Solnedgang'' og Bjørnsom var svært begeistret. Hun begynte da sitt virke ved ~~Nasjonaltheatret~~ og forble lojal mot dette teatret i hele sin karriere.		Hun måtte finne et levebrød og så mot teateret. Hun hadde allerede ni år gammel hatt sin første sceneopptreden, hvor hun framstilte den minste dvergen i et tablå om ''Snehvit og de 7 dvergene''. Hun gikk til teatersjef [[Halfdan Christensen]] og ble tatt opp som elev og statist, og hun ble med i koret. I 1923 søkte hun om å få prøve for den nye teatersjefen, [[Bjørn Bjørnson]] hvor hun gestaltet rollen som den unge piken i [[Vilhelm Krag]]s ''Solnedgang'' og Bjørnsom var svært begeistret. Hun begynte da sitt virke ved Nationaltheatret og forble lojal mot dette teatret i hele sin karriere.

	I debuten som «Solveig» i [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' 2. november 1923 fram førte hun selv «Solveigs sang», i stedet for at den ble sunget av av operasangerinne i kulissene. Hennes uskolerte, men rene stemme gjorde et sterkt inntrykk på både kapellmester [[Johan Halvorsen]] og publikum.		I debuten som «Solveig» i [[Henrik Ibsen]]s ''Peer Gynt'' 2. november 1923 fram førte hun selv «Solveigs sang», i stedet for at den ble sunget av av operasangerinne i kulissene. Hennes uskolerte, men rene stemme gjorde et sterkt inntrykk på både kapellmester [[Johan Halvorsen]] og publikum.

PaulVIF: /* Film (utdrag) */

2021-09-19T08:38:23Z

Film (utdrag)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2021 kl. 08:38
Linje 28:		Linje 28:
	* 1926: ''[[Brudeferden i Hardanger (film)\|Brudeferden i Hardanger]]'' – «Marit Skjølte som ung», regi: [[Rasmus Breistein]]		* 1926: ''[[Brudeferden i Hardanger (film)\|Brudeferden i Hardanger]]'' – «Marit Skjølte som ung», regi: [[Rasmus Breistein]]
	* 1930: ''[[Kristine Valdresdatter]]'' – tittelrollen, regi: [[Rasmus Breistein]]		* 1930: ''[[Kristine Valdresdatter]]'' – tittelrollen, regi: [[Rasmus Breistein]]
	* 1931: ''[[Den store barnedåpen (film)\|Den store barnedåpen]]'' – «Alvilde», regi: [[Tancred Ibsen]]		* 1931: ''[[Den store barnedåpen (film)\|Den store barnedåpen]]'' – «Alvilde», regi: [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]
	* 1933: ''[[En stille flirt]]'' – «Diddi Garbel, revyprimadonna», regi: Gustav Molander		* 1933: ''[[En stille flirt]]'' – «Diddi Garbel, revyprimadonna», regi: Gustav Molander
	* 1944: ''[[Kommer du, Elsa?]]'' – «Elsa Rieber, Leif Riebers hustru», regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]		* 1944: ''[[Kommer du, Elsa?]]'' – «Elsa Rieber, Leif Riebers hustru», regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]

PaulVIF: /* Film (utdrag) */

2020-05-22T14:28:08Z

Film (utdrag)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 14:28
Linje 25:		Linje 25:
	== Film (utdrag) ==		== Film (utdrag) ==
	{{thumb\|Brudeferden plakat.jpg\|Filmplakaten til ''[[Brudeferden i Hardanger (film)\|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926 med rollebilde av Aase Bye}}		{{thumb\|Brudeferden plakat.jpg\|Filmplakaten til ''[[Brudeferden i Hardanger (film)\|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926 med rollebilde av Aase Bye}}
	* 1925 ''[[Fager er lien]]'' – «Aase Nordhaug», regi: [[Harry Ivarson]]		* 1925: ''[[Fager er lien]]'' – «Aase Nordhaug», regi: [[Harry Ivarson]]
	* 1926 ''[[Brudeferden i Hardanger (film)\|Brudeferden i Hardanger]]'' – «Marit Skjølte som ung», regi: [[Rasmus Breistein]]		* 1926: ''[[Brudeferden i Hardanger (film)\|Brudeferden i Hardanger]]'' – «Marit Skjølte som ung», regi: [[Rasmus Breistein]]
	* 1930 ''[[Kristine Valdresdatter]]'' – tittelrollen, regi: [[Rasmus Breistein]]		* 1930: ''[[Kristine Valdresdatter]]'' – tittelrollen, regi: [[Rasmus Breistein]]
	* 1931 ''[[Den store barnedåpen (film)\|Den store barnedåpen]]'' – «Alvilde», regi: [[Tancred Ibsen]]		* 1931: ''[[Den store barnedåpen (film)\|Den store barnedåpen]]'' – «Alvilde», regi: [[Tancred Ibsen]]
	* 1933 ''[[En stille flirt]]'' – «Diddi Garbel, revyprimadonna», regi: Gustav Molander		* 1933: ''[[En stille flirt]]'' – «Diddi Garbel, revyprimadonna», regi: Gustav Molander
	* 1944 ''[[Kommer du, Elsa?]]'' – «Elsa Rieber, Leif Riebers hustru», regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]		* 1944: ''[[Kommer du, Elsa?]]'' – «Elsa Rieber, Leif Riebers hustru», regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]
	* 1961 ''[[Fru Inger til Østeraad (Fjernsynsteatret)\|Fru Inger til Østeraad]]'' – tittelrollen, regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]		* 1961: ''[[Fru Inger til Østeraad (Fjernsynsteatret)\|Fru Inger til Østeraad]]'' – tittelrollen, regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF på 21. mai 2020 kl. 22:06

2020-05-21T22:06:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 22:06
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
			[[Kategori:Sangere]]
	[[Kategori:Teater]]		[[Kategori:Teater]]
	[[Kategori:Film og fjernsyn]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-05-21T22:05:03Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 22:05
Linje 6:		Linje 6:
	Aase Bye var født og oppvokst i [[Pipervika\|Vika]] i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra [[Nes på Hedmarken]] og moren fra [[Sagene (strøk)\|Sagene]]. Faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.		Aase Bye var født og oppvokst i [[Pipervika\|Vika]] i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra [[Nes på Hedmarken]] og moren fra [[Sagene (strøk)\|Sagene]]. Faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.

	Gården lå på hjørnet mot plassen foran [[Cirkusbygningen]] hvor Bakkegaten, [[Skolegaten (Pipervika)\|Skolegaten]] og [[Holmens gate (Pipervika)\|Holmens gate]] møttes, og mot [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggaten]] og Cirkusbygningen, omtrent der hvor det sørligste hjørnet hvor dagens [[Haakon VIIs gate (Oslo)\|Haakon VIIs gate]] og [[Olav Vs gate (Oslo)\|Olav Vs gate]] møtes hvor det i dagens bygning er et butikklokale («Riktige leker»), adresse Haakon VIIs gate (Oslo) 1. For henne var naboskapet til Cirkusbygningen spennende og hun ble venner med datteren til vaktmesteren, så alt det spennende der ble hennes lekeplass i oppveksten. Senere ble alle henne bekjente på [[Nationaltheatret]], i kort gangavstand, åpningen til det store eventyret for henne.		Gården lå på hjørnet mot plassen foran [[Cirkusbygningen]] hvor Bakkegaten, [[Skolegaten (Pipervika)\|Skolegaten]] og [[Holmens gate (Pipervika)\|Holmens gate]] møttes, og mot [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggaten]] og Cirkusbygningen, omtrent der hvor det sørligste hjørnet hvor dagens [[Haakon VIIs gate (Oslo)\|Haakon VIIs gate]] og [[Olav Vs gate (Oslo)\|Olav Vs gate]] møtes hvor det i dagens bygning er et butikklokale («Riktige leker»), adresse Haakon VIIs gate (Oslo) 1.

			For henne var naboskapet til Cirkusbygningen spennende og hun ble venner med datteren til vaktmesteren, så alt det spennende der ble hennes lekeplass i oppveksten. Senere ble alle henne bekjente på [[Nationaltheatret]], i kort gangavstand, åpningen til det store eventyret for henne.

	Hun gikk på [[Fagerborg skole\|Fagerborg middelskole]], men vantrivdes og fikk såvidt eksamen. Faren døde da hun var 14 år, og moren to år senere. Hun flyttet da inn til en av familiens venner i gården, «tante Maja», Marie Hamang, som var bestyrerinne for Nationaltheatrets systue og barnløs, og bodde der til hun fikk sin egen lille leilighet i samme hus – ett rom og et bitte lite kjøkken.		Hun gikk på [[Fagerborg skole\|Fagerborg middelskole]], men vantrivdes og fikk såvidt eksamen. Faren døde da hun var 14 år, og moren to år senere. Hun flyttet da inn til en av familiens venner i gården, «tante Maja», Marie Hamang, som var bestyrerinne for Nationaltheatrets systue og barnløs, og bodde der til hun fikk sin egen lille leilighet i samme hus – ett rom og et bitte lite kjøkken.

PaulVIF: /* Ettermæle */

2020-05-21T19:34:13Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 19:34
Linje 34:		Linje 34:
	Aase Bye var en av norsk teaters største kunstnere i [[mellomkrigstiden]] og i de første tiårene etter [[andre verdenskrig]]. Hun ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1949, og kommandør av samme orden i 1974. Hun ble også tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull og flere utenlandske ordener.		Aase Bye var en av norsk teaters største kunstnere i [[mellomkrigstiden]] og i de første tiårene etter [[andre verdenskrig]]. Hun ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1949, og kommandør av samme orden i 1974. Hun ble også tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull og flere utenlandske ordener.

	Hun testamenterte sin formue til «Aase Byes legat til støtte for fortjente kunstnere». Legatet deler årlig ut Aase Byes pris til en fortjent kunstner. Blant tidligere mottakere er kjente skuespillere som [[Lise Fjeldstad]], [[Rut Tellefsen]], [[Henny Moan]], [[Frøydis Armand]], [[Sverre Anker Ousdal]], [[Jan Grønli]], [[Bjarte Hjelmeland]], [[Jan Grønli]]. Også utøvere innen musikk har mottatt prisen, blant andre sangerne [[Solveig Kringlebotn]], [[Knut Skram]], [[Ragnhild Heiland Sørensen]] og filolinisten [[Henning Kraggerud]]. Prisen består av et innrammet diplom og 100 000 kroner.		Hun testamenterte sin formue til «Aase Byes legat til støtte for fortjente kunstnere». Legatet deler årlig ut Aase Byes pris til en fortjent kunstner. Blant tidligere mottakere er kjente skuespillere som [[Lise Fjeldstad]], [[Rut Tellefsen]], [[Henny Moan]], [[Frøydis Armand]], [[Sverre Anker Ousdal]], [[Jan Grønli]], [[Bjarte Hjelmeland]], [[Jan Grønli]]. Også utøvere innen musikk har mottatt prisen, blant andre sangerne [[Solveig Kringlebotn]], [[Knut Skram]], [[Ragnhild Heiland Sørensen]] og filolinisten [[Henning Kraggerud]] og danseren [[Camilla Spidsøe]]. Prisen består av et innrammet diplom og 100 000 kroner.

	Hun er gravagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Hun er gravagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

PaulVIF: /* Film (utdrag) */

2020-05-21T19:08:28Z

Film (utdrag)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 19:08
Linje 27:		Linje 27:
	* 1930 ''[[Kristine Valdresdatter]]'' – tittelrollen, regi: [[Rasmus Breistein]]		* 1930 ''[[Kristine Valdresdatter]]'' – tittelrollen, regi: [[Rasmus Breistein]]
	* 1931 ''[[Den store barnedåpen (film)\|Den store barnedåpen]]'' – «Alvilde», regi: [[Tancred Ibsen]]		* 1931 ''[[Den store barnedåpen (film)\|Den store barnedåpen]]'' – «Alvilde», regi: [[Tancred Ibsen]]
			* 1933 ''[[En stille flirt]]'' – «Diddi Garbel, revyprimadonna», regi: Gustav Molander
	* 1944 ''[[Kommer du, Elsa?]]'' – «Elsa Rieber, Leif Riebers hustru», regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]		* 1944 ''[[Kommer du, Elsa?]]'' – «Elsa Rieber, Leif Riebers hustru», regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]
	* 1961 ''[[Fru Inger til Østeraad (Fjernsynsteatret)\|Fru Inger til Østeraad]]'' – tittelrollen, regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]		* 1961 ''[[Fru Inger til Østeraad (Fjernsynsteatret)\|Fru Inger til Østeraad]]'' – tittelrollen, regi: [[Toralf Sandø (1899-1970)\|Toralf Sandø]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 22:05
Linje 6:		Linje 6:
	Aase Bye var født og oppvokst i [[Pipervika\|Vika]] i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra [[Nes på Hedmarken]] og moren fra [[Sagene (strøk)\|Sagene]]. Faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.		Aase Bye var født og oppvokst i [[Pipervika\|Vika]] i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra [[Nes på Hedmarken]] og moren fra [[Sagene (strøk)\|Sagene]]. Faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.

	Gården lå på hjørnet mot plassen foran [[Cirkusbygningen]] hvor Bakkegaten, [[Skolegaten (Pipervika)\|Skolegaten]] og [[Holmens gate (Pipervika)\|Holmens gate]] møttes, og mot [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggaten]] og Cirkusbygningen, omtrent der hvor det sørligste hjørnet hvor dagens [[Haakon VIIs gate (Oslo)\|Haakon VIIs gate]] og [[Olav Vs gate (Oslo)\|Olav Vs gate]] møtes hvor det i dagens bygning er et butikklokale («Riktige leker»), adresse Haakon VIIs gate (Oslo) 1. For henne var naboskapet til Cirkusbygningen spennende og hun ble venner med datteren til vaktmesteren, så alt det spennende der ble hennes lekeplass i oppveksten. Senere ble alle henne bekjente på [[Nationaltheatret]], i kort gangavstand, åpningen til det store eventyret for henne.		Gården lå på hjørnet mot plassen foran [[Cirkusbygningen]] hvor Bakkegaten, [[Skolegaten (Pipervika)\|Skolegaten]] og [[Holmens gate (Pipervika)\|Holmens gate]] møttes, og mot [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggaten]] og Cirkusbygningen, omtrent der hvor det sørligste hjørnet hvor dagens [[Haakon VIIs gate (Oslo)\|Haakon VIIs gate]] og [[Olav Vs gate (Oslo)\|Olav Vs gate]] møtes hvor det i dagens bygning er et butikklokale («Riktige leker»), adresse Haakon VIIs gate (Oslo) 1.

			For henne var naboskapet til Cirkusbygningen spennende og hun ble venner med datteren til vaktmesteren, så alt det spennende der ble hennes lekeplass i oppveksten. Senere ble alle henne bekjente på [[Nationaltheatret]], i kort gangavstand, åpningen til det store eventyret for henne.

	Hun gikk på [[Fagerborg skole\|Fagerborg middelskole]], men vantrivdes og fikk såvidt eksamen. Faren døde da hun var 14 år, og moren to år senere. Hun flyttet da inn til en av familiens venner i gården, «tante Maja», Marie Hamang, som var bestyrerinne for Nationaltheatrets systue og barnløs, og bodde der til hun fikk sin egen lille leilighet i samme hus – ett rom og et bitte lite kjøkken.		Hun gikk på [[Fagerborg skole\|Fagerborg middelskole]], men vantrivdes og fikk såvidt eksamen. Faren døde da hun var 14 år, og moren to år senere. Hun flyttet da inn til en av familiens venner i gården, «tante Maja», Marie Hamang, som var bestyrerinne for Nationaltheatrets systue og barnløs, og bodde der til hun fikk sin egen lille leilighet i samme hus – ett rom og et bitte lite kjøkken.