Aasta Stene - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 11:22

2023-05-08T11:22:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 11:22
Linje 31:		Linje 31:
	I september 1941, etter at [[Josef Terboven]] hadde erklært unntakstilstand i Oslo, samlet ca. 30 kvinner seg til møte. Det var kvinner fra [[Internasjonal kvinneliga for Fred og Frihet]] (IKFF) og [[Norske kvinnelige akademikeres landsforbund]] (NKAL). Begge disse organisasjonene hadde allerede et illegalt miljø og de ønsket å satse videre på muntlig formidling. De etablerte en mindre koordinasjonskomité på 12-14 kvinner, som de senere kalte «Gro».		I september 1941, etter at [[Josef Terboven]] hadde erklært unntakstilstand i Oslo, samlet ca. 30 kvinner seg til møte. Det var kvinner fra [[Internasjonal kvinneliga for Fred og Frihet]] (IKFF) og [[Norske kvinnelige akademikeres landsforbund]] (NKAL). Begge disse organisasjonene hadde allerede et illegalt miljø og de ønsket å satse videre på muntlig formidling. De etablerte en mindre koordinasjonskomité på 12-14 kvinner, som de senere kalte «Gro».

	Utfra komiteen spredte det seg raskt undergrupper, for hver kvinne fikk i oppdrag å verve 4-6 personer. De kalte gruppene for studiesirkler, syklubber, husmorgrupper eller bridge-grupper. I starten visste mange ikke at de var med i et illegalt nettverk, men de måtte sjekkes ut og så snart man visste hvem man kunne stole på, så fikk de nye oppdrag om både videre verving og å spre viktige meldinger. Kvinnene skulle også delta i passiv motstand generelt. Det var vanskelig å holde eksakt rede på hvor mange ~~man~~ etter hvert		Utfra komiteen spredte det seg raskt undergrupper, for hver kvinne fikk i oppdrag å verve 4-6 personer. De kalte gruppene for studiesirkler, syklubber, husmorgrupper eller bridge-grupper. I starten visste mange ikke at de var med i et illegalt nettverk, men de måtte sjekkes ut og så snart man visste hvem man kunne stole på, så fikk de nye oppdrag om både videre verving og å spre viktige meldinger. Kvinnene skulle også delta i passiv motstand generelt. Det var vanskelig å holde eksakt rede på hvor mange det etter hvert ble, men en regner med at bare i [[Oslo]] var der rundt tusen kvinner med.
	ble, men de regner med at bare i [[Oslo]] var der rundt tusen kvinner med.

	===Foreldreaksjonen===		===Foreldreaksjonen===
	5. februar 1942 vedtok [[Vidkun Quisling]] en lov om tvungen ungdomstjeneste i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]], NSUF, for alle jenter og gutter mellom 10 og 18 år. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i Tyskland. Ungenes skulle trenes slik Hitler-Jugend og Bund Deutscher Mädel gjorde; de skulle hilse, marsjere og synge i uniform og formes til gode nasjonalsosialister.		5. februar 1942 vedtok [[Vidkun Quisling]] en lov om tvungen ungdomstjeneste i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]], NSUF, for alle jenter og gutter mellom 10 og 18 år. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i Tyskland. Ungenes skulle trenes slik Hitler-Jugend og Bund Deutscher Mädel gjorde; de skulle hilse, marsjere og synge i uniform og formes til gode nasjonalsosialister.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:18Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 31:		Linje 31:
	I september 1941, etter at [[Josef Terboven]] hadde erklært unntakstilstand i Oslo, samlet ca. 30 kvinner seg til møte. Det var kvinner fra [[Internasjonal kvinneliga for Fred og Frihet]] (IKFF) og [[Norske kvinnelige akademikeres landsforbund]] (NKAL). Begge disse organisasjonene hadde allerede et illegalt miljø og de ønsket å satse videre på muntlig formidling. De etablerte en mindre koordinasjonskomité på 12-14 kvinner, som de senere kalte «Gro».		I september 1941, etter at [[Josef Terboven]] hadde erklært unntakstilstand i Oslo, samlet ca. 30 kvinner seg til møte. Det var kvinner fra [[Internasjonal kvinneliga for Fred og Frihet]] (IKFF) og [[Norske kvinnelige akademikeres landsforbund]] (NKAL). Begge disse organisasjonene hadde allerede et illegalt miljø og de ønsket å satse videre på muntlig formidling. De etablerte en mindre koordinasjonskomité på 12-14 kvinner, som de senere kalte «Gro».

	Utfra komiteen spredte det seg raskt undergrupper, for hver kvinne fikk i oppdrag å verve 4-6 personer. De kalte gruppene for studiesirkler, syklubber, husmorgrupper eller bridge-grupper. I starten visste mange ikke at de var med i et illegalt nettverk, men de måtte sjekkes ut og så snart man visste hvem man kunne stole på, så fikk de nye oppdrag om både videre verving og å spre viktige meldinger. Kvinnene skulle også delta i passiv motstand generelt. Det var vanskelig å holde eksakt rede på hvor mange man ~~etterhvert~~ ble, men de regner med at bare i [[Oslo]] var der rundt tusen kvinner med.		Utfra komiteen spredte det seg raskt undergrupper, for hver kvinne fikk i oppdrag å verve 4-6 personer. De kalte gruppene for studiesirkler, syklubber, husmorgrupper eller bridge-grupper. I starten visste mange ikke at de var med i et illegalt nettverk, men de måtte sjekkes ut og så snart man visste hvem man kunne stole på, så fikk de nye oppdrag om både videre verving og å spre viktige meldinger. Kvinnene skulle også delta i passiv motstand generelt. Det var vanskelig å holde eksakt rede på hvor mange man etter hvert
			ble, men de regner med at bare i [[Oslo]] var der rundt tusen kvinner med.

	===Foreldreaksjonen===		===Foreldreaksjonen===

Kallrustad: lenke

2023-01-04T09:11:51Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|Familiegravminne for Stene i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}		{{thumb\|Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|Familiegravminne for Stene i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961 i [[Oslo]]) var språkforsker og universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo. Hun var aktiv motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] tok hun initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961 i [[Oslo]]) var språkforsker og universitetslektor i engelsk ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun var aktiv motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] tok hun initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>

	==Familie==		==Familie==

Stigrp: setter inn fotografens navn i henhold til god skikk

2022-01-13T11:45:54Z

setter inn fotografens navn i henhold til god skikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|Familiegravminne for Stene i Oslo.}}		{{thumb\|Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|Familiegravminne for Stene i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961 i [[Oslo]]) var språkforsker og universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo. Hun var aktiv motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] tok hun initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961 i [[Oslo]]) var språkforsker og universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo. Hun var aktiv motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] tok hun initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>

Marianne Wiig: kat.

2022-01-13T10:56:01Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 10:56
Linje 86:		Linje 86:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:Lektorer]]		[[Kategori:Lektorer]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

Marianne Wiig: /* Yrke og utdanning */ litt omskriving, utgivelser, småplukk

2022-01-13T10:54:36Z

Yrke og utdanning: litt omskriving, utgivelser, småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|Familiegravminne for Stene i Oslo.}}		{{thumb\|Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|Familiegravminne for Stene i Oslo.}}
	<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961 i [[Oslo]]) var universitetslektor og aktiv motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. ~~Hun tok, sammen~~ med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961 i [[Oslo]]) var språkforsker og universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo. Hun var aktiv motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] tok hun initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>

	==Familie==		==Familie==
Linje 7:		Linje 7:

	==Yrke og utdanning==		==Yrke og utdanning==
	Stene ble student i 1927 og tok engelsk hovedfag i 1934 med støttefagene norsk og historie. ~~I 1949~~ ble ~~hun dr. philos. med avhandlingen ''English Loan-Words in Modern Norwegian/ Engelske låneord~~ i ~~moderne Norsk''~~. ~~Med sitt arbeide regnes Stene~~ som en ~~språklig~~ pioner ~~i Norge~~.		Stene ble student i 1927 og tok engelsk hovedfag i 1934 med støttefagene norsk og historie. Hun ble ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Oslo i 1937 og var der fram til sin død i 1961. Både som pedagog og forsker var hun nyskapende og ble regnet som en pioner innenfor sitt spesialfelt, moderne språk og levende tale.

	~~Doktoravhandlingen~~ om engelske lånord i norsk ~~var ferdig alt før [[andre verdenskrig]].<ref>Stene~~, ~~Aasta:~~ ''English loan-words in modern Norwegian ~~: a~~ study of linguistic borrowing in the process.'' ~~Published for the Philological Society by Oxford University Press; Tanum~~, ~~1945. Avhandling (dr. philos.) - Universitetet i Oslo, 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016060348172}}~~		Doktorgradsavhandlingen hennes om engelske lånord i norsk, ''English loan-words in modern Norwegian''. ''A study of linguistic borrowing in the process'', var ferdig før [[andre verdenskrig]] og lå klar til trykking da tyskerne invaderte Norge i 1940, men ble ikke utgitt som bok før i 1949. Ved utgivelsen vurderte Stene, ifølge Kjell Venås, arbeidet sitt som "eit dokument om ei faren tid, eit vitnemål om sluttfasen av ei lang utvikling".<ref>Venås 1996</ref> Samtidig så hun for seg at engelsk i norsk i framtiden både kunne møte et arbeidsmarked og bli aktuelt å forske på.
	~~</ref> Den~~ lå klar til trykking da tyskerne invaderte Norge i 1940, men ble ikke utgitt som bok før ~~etter krigen~~. Stene ~~så da på~~ arbeidet sitt som et dokument om ~~en forgangen~~ tid, et vitnemål om sluttfasen av en lang utvikling. ~~Med klarsyn nevnte~~ hun ~~samtidig dette som~~ et ~~nytt~~ arbeidsmarked ~~i framtida~~ og ~~så for seg at noen skulle granske den nye fasen vitenskapelig~~.

	Stene var ~~universitetslektor ved Universitetet~~ i ~~Oslo~~ i tidsrommet ~~mellom 1938 til 1961~~.		I vitenskapelig øyemed hadde Stene diverse utenlandsopphold, hvor hun blant annet var i Sverige i perioden 1924 til 1944 og i England i perioden 1944 til 1945. Hun var også knyttet til University of Wisconsin i USA i tidsrommet 1945-1946.

	~~Hun hadde i vitenskapelig øyemed diverse utenlandsopphold, hvor hun blant annet var i Sverige i perioden 1924 til 1944 og i England i perioden 1944 til 1945.~~ Stene ~~var også knyttet til University of Wisconsin i USA i tidsrommet 1945-1946.~~		Stene skrev også artikler i dagspressen og holdt radiokåserier.

	~~Hun~~ skrev også artikler i dagspressen og holdt radiokåserier.

	==Organisasjonsmennesket Stene==		==Organisasjonsmennesket Stene==
Linje 22:		Linje 19:

	==Motstandskvinne==		==Motstandskvinne==
	Søstrene Stene var begge pedagoger og med sine utenlandsopphold og utenlandske kontaktnettverk, så de selv den nazistiske frammarsjen. De fryktet lenge at en krig kom til å bryte ut, og da den kom til Norge arbeidet Aasta ved [[~~Trondhjem~~ Handelsgymnasium]], mens Helga var lektor ved [[Høyskolen i Oslo]].		Søstrene Stene var begge pedagoger og med sine utenlandsopphold og utenlandske kontaktnettverk, så de selv den nazistiske frammarsjen. De fryktet lenge at en krig kom til å bryte ut, og da den kom til Norge arbeidet Aasta ved [[Trondhjems Handelsgymnasium]], mens Helga var lektor ved [[Høyskolen i Oslo]].

	Helga opprettet en hjelpekasse på [[Aars og Voss skole]] som skulle gi økonomisk støtte til lærere som mistet jobben under krigen.		Helga opprettet en hjelpekasse på [[Aars og Voss skole]] som skulle gi økonomisk støtte til lærere som mistet jobben under krigen.
Linje 41:		Linje 38:
	Loven slo fast at		Loven slo fast at

	{{Sitat\|Enhver norsk gutt og jente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenestegjøre i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. Plikten til ungdomstjenesten begynner 1. januar det år tiårsalderen fylles og opphører 31. desember det år attenårsalderen nåes.<ref>Jonassen: 322</ref> }}		{{Sitat\|Enhver norsk gutt og jente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenestegjøre i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. Plikten til ungdomstjenesten begynner 1. januar det år tiårsalderen fylles og opphører 31. desember det år attenårsalderen nåes.<ref>Jonassen 2020: 322</ref> }}

	Samme dag ble det også vedtatt obligatorisk innmelding for alle lærere i [[Lærersambandet]].		Samme dag ble det også vedtatt obligatorisk innmelding for alle lærere i [[Lærersambandet]].
Linje 51:		Linje 48:
	Rundskrivet munnet ut i en oppfordring til å sende et likelydende brev og sende til Kirke- og undervisningsdepartementet. I brevet skulle det stå:		Rundskrivet munnet ut i en oppfordring til å sende et likelydende brev og sende til Kirke- og undervisningsdepartementet. I brevet skulle det stå:

	{{Sitat\|Jeg ønsker ikke at mitt barn skal delta i NSUFs ungdomstjeneste, da de retningslinjer som er trukket opp for dette arbeid strider mot min samvittighet.<ref>Jonassen: 322</ref>}}		{{Sitat\|Jeg ønsker ikke at mitt barn skal delta i NSUFs ungdomstjeneste, da de retningslinjer som er trukket opp for dette arbeid strider mot min samvittighet.<ref>Jonassen 2020: 322</ref>}}

	De brukte det kvinnenettverket de hadde bygget opp via Gro-komiteen og sendte ut budskapet, som mange flittige kvinner kopierte på ulike måter og fikk distribuert vidt og bredt. Bl.a. satte filologstudent [[Anne Emilie Gjøstein]] i gang femti medstudenter med å skrive usignerte brev til slekt og venner over hele landet. Prestefruer, legefruer, misjonsforeninger og sanitetsforeninger, sykepleiere, jordmødre og lærere mobiliserte voldsomt. Planen var å få postet brevene fredag 6. mars, for da ville det ta tre dager før truslene om represalier ville nå avisene.		De brukte det kvinnenettverket de hadde bygget opp via Gro-komiteen og sendte ut budskapet, som mange flittige kvinner kopierte på ulike måter og fikk distribuert vidt og bredt. Bl.a. satte filologstudent [[Anne Emilie Gjøstein]] i gang femti medstudenter med å skrive usignerte brev til slekt og venner over hele landet. Prestefruer, legefruer, misjonsforeninger og sanitetsforeninger, sykepleiere, jordmødre og lærere mobiliserte voldsomt. Planen var å få postet brevene fredag 6. mars, for da ville det ta tre dager før truslene om represalier ville nå avisene.
Linje 65:		Linje 62:

	==Utgivelser==		==Utgivelser==
			*Stene, Aasta. ''The Ungrammatical Gender in English : A Study in the Use of Personal Gender of Impersonal Nouns'', 1934.
			*Stene, Aasta. "The Animate Gender in Modern Colloquial Englisch." ''Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap'' 7 (1934): 350.
			*Stene, Aasta og Else Lionæs: ''Tidens fremmedordbok''. Utg. Tiden. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032306173}}.
			*Stene, Aasta. ''The Influence of English on Present-day Norwegian''. Hertford, 1938.
			*Stene, Aasta. "Women's Political Activities in an Occupied Country as Seen by Helga Stene." ''Pi Lambda Theta Journal'' 25, no. 1 (1946): 21.
			*Stene, Aasta. "English under German Occupation." ''The American-Scandinavian Review'' 34 (1946): 149.
	*Stene, Aasta: ''English loan-words in modern Norwegian : a study of linguistic borrowing in the process.'' Published for the Philological Society by Oxford University Press; Tanum, 1945. Avhandling (dr. philos.) - Universitetet i Oslo, 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016060348172}}		*Stene, Aasta: ''English loan-words in modern Norwegian : a study of linguistic borrowing in the process.'' Published for the Philological Society by Oxford University Press; Tanum, 1945. Avhandling (dr. philos.) - Universitetet i Oslo, 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016060348172}}
			*Stene, Aasta. Hiatus in English : Problems of Catenation and Juncture. Vol. Vol. 3. Anglistica. Copenhagen: Rosenkilde & Bagger, 1954.

	==Referanser==		==Referanser==

Marianne Wiig: lenker, ref, småplukk

2022-01-13T09:45:45Z

lenker, ref, småplukk

Vis endringer

Kallrustad på 7. des. 2021 kl. 14:02

2021-12-07T14:02:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|miniatyr\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket. ]]		[[Fil:Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|miniatyr\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket. ]]
	[[Fil:Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|miniatyr\|Familiegravminne for Stene i Oslo.]]		[[Fil:Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|miniatyr\|Familiegravminne for Stene i Oslo.]]
	<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961) var ~~en norsk~~ dr. philos., universitetslektor og aktiv motstandskvinne under [[Andre verdenskrig\|andre verdenskrig]]. Hun tok, sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961) var dr. philos., universitetslektor og aktiv motstandskvinne under [[Andre verdenskrig\|andre verdenskrig]]. Hun tok, sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad: Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2021-12-07T14:02:18Z

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}{{innhold høyre}}~~
	[[Fil:Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|miniatyr\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket. ]]		[[Fil:Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|miniatyr\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket. ]]
	[[Fil:Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|miniatyr\|Familiegravminne for Stene i Oslo.]]		[[Fil:Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|miniatyr\|Familiegravminne for Stene i Oslo.]]

Marianne Wiig: kl-mal

2021-06-30T07:43:01Z

kl-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 07:43
Linje 101:		Linje 101:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{KL}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Aasta Stene fotograf ukjent eier Nasjonalbiblioteket no-nb blds 04002.png\|Aasta Stene. Ukjent fotograf, eier Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|Familiegravminne for Stene i Oslo.}}		{{thumb\|Helga Stene familiegravminne Oslo.jpg\|Familiegravminne for Stene i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961 i [[Oslo]]) var språkforsker og universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo. Hun var aktiv motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] tok hun initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Aasta Stene]]''' (født 26. februar 1909 i [[Stavanger]], død 2. september 1961 i [[Oslo]]) var språkforsker og universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo. Hun var aktiv motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Sammen med søsteren [[Helga Stene\|Helga]] tok hun initiativ til og koordinerte [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]], den største sivile holdningskampanjen under krigen.</onlyinclude>