Abraham Johan Christensen - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Død og omtale */

2023-09-01T11:47:30Z

Død og omtale

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:47
Linje 32:		Linje 32:
	Han falt under kamphandlinger med sovjetiske soldater ved Märkäjärvi bare noen timer før fredsslutningen 13. mars 1940.<ref>''Nybrott'' (15. mars 1940): ''Larviksmann falt i Finland''.</ref>		Han falt under kamphandlinger med sovjetiske soldater ved Märkäjärvi bare noen timer før fredsslutningen 13. mars 1940.<ref>''Nybrott'' (15. mars 1940): ''Larviksmann falt i Finland''.</ref>

	Christensen fikk dette ettermælet av sin ~~regimentssjef~~: ''«Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»''<ref name="sd">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/db29bce162936782f06a693ba649154e?page=69&searchText=%22Abraham%20Johan%20Christensen%22 \|tittel=''Studentene fra 1910 · Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960'' \|utgiver=P. M. Bye & Falch & Co. A.S \|utgivelsesdato=1960}}</ref>		Christensen fikk dette ettermælet av sin kompanisjef: ''«Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»''<ref name="sd">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/db29bce162936782f06a693ba649154e?page=69&searchText=%22Abraham%20Johan%20Christensen%22 \|tittel=''Studentene fra 1910 · Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960'' \|utgiver=P. M. Bye & Falch & Co. A.S \|utgivelsesdato=1960}}</ref>

	I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i ''Østlands-Postens'' utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som ''«alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.»'' Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var ''«streng, men avholdt av sine soldater.»''<ref name="nl"/>		I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i ''Østlands-Postens'' utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som ''«alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.»'' Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var ''«streng, men avholdt av sine soldater.»''<ref name="nl"/>

Mbakkel2: /* Død og omtale */

2023-09-01T11:40:29Z

Død og omtale

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:40
Linje 30:		Linje 30:

	== Død og omtale ==		== Død og omtale ==
	~~Christensen~~ falt under kamphandlinger med sovjetiske soldater ved Märkäjärvi bare noen timer før fredsslutningen 13. mars 1940.<ref>''Nybrott'' (15. mars 1940): ''Larviksmann falt i Finland''.</ref>		Han falt under kamphandlinger med sovjetiske soldater ved Märkäjärvi bare noen timer før fredsslutningen 13. mars 1940.<ref>''Nybrott'' (15. mars 1940): ''Larviksmann falt i Finland''.</ref>

	~~Han~~ fikk dette ettermælet av sin regimentssjef: ''«Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»''<ref name="sd">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/db29bce162936782f06a693ba649154e?page=69&searchText=%22Abraham%20Johan%20Christensen%22 \|tittel=''Studentene fra 1910 · Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960'' \|utgiver=P. M. Bye & Falch & Co. A.S \|utgivelsesdato=1960}}</ref>		Christensen fikk dette ettermælet av sin regimentssjef: ''«Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»''<ref name="sd">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/db29bce162936782f06a693ba649154e?page=69&searchText=%22Abraham%20Johan%20Christensen%22 \|tittel=''Studentene fra 1910 · Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960'' \|utgiver=P. M. Bye & Falch & Co. A.S \|utgivelsesdato=1960}}</ref>

	I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i ''Østlands-Postens'' utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som ''«alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.»'' Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var ''«streng, men avholdt av sine soldater.»''<ref name="nl"/>		I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i ''Østlands-Postens'' utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som ''«alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.»'' Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var ''«streng, men avholdt av sine soldater.»''<ref name="nl"/>

Mbakkel2: /* Vinterkrigen */

2023-09-01T11:40:02Z

Vinterkrigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:40
Linje 27:		Linje 27:
	Det var flere fra Vestfold som reiste til Finland for å delta i forsvaret av landet. Det ble etablert flere kontorer i Norge for å koordinere de frivillige. Det ble besluttet å opprette et eget kontor i Larvik kort tid etter at den første kontingenten på 153 norske frivillige hadde reist til Finland i begynnelsen av januar 1940 og etter et møte hvor oberst Ebbe Astrup hadde fortalt om sine inntrykk fra et Sverige-besøk. Han hadde erfart at hjelpearbeidet der hadde kommet lenger enn i Norge. Kontorets oppgave var ''«å hjelpe dem som har bestemt seg for å reise.»'' Det ble opplyst at de frivillige fikk kr. 105 i lønn hver måned, invalide- og enkepensjon samt en lengre treningstid i Finland innen de ble sendt til fronten.<ref name="øp">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/828ab02649332d1cd61ec7f930321895?page=1&searchText=%22finland%22 \|tittel=''Frivillige til Finnland'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=6. januar 1940}}</ref>		Det var flere fra Vestfold som reiste til Finland for å delta i forsvaret av landet. Det ble etablert flere kontorer i Norge for å koordinere de frivillige. Det ble besluttet å opprette et eget kontor i Larvik kort tid etter at den første kontingenten på 153 norske frivillige hadde reist til Finland i begynnelsen av januar 1940 og etter et møte hvor oberst Ebbe Astrup hadde fortalt om sine inntrykk fra et Sverige-besøk. Han hadde erfart at hjelpearbeidet der hadde kommet lenger enn i Norge. Kontorets oppgave var ''«å hjelpe dem som har bestemt seg for å reise.»'' Det ble opplyst at de frivillige fikk kr. 105 i lønn hver måned, invalide- og enkepensjon samt en lengre treningstid i Finland innen de ble sendt til fronten.<ref name="øp">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/828ab02649332d1cd61ec7f930321895?page=1&searchText=%22finland%22 \|tittel=''Frivillige til Finnland'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=6. januar 1940}}</ref>

	Christensen meldte seg som frivillig i Norge, men ble avvist. Han reiste til Sverige, der han ble antatt og inngikk i Svenska frivilligkåren.<ref name="ajc"/>		Christensen meldte seg som frivillig i Norge, men ble avvist. Han reiste til Sverige, der han ble antatt og inngikk i Svenska frivilligkåren.<ref name="ajc"/> Christensen dro sammen med den norske kontingenten til Finland i midten av januar 1940.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/53332ea8081434a364390fb8c3707d28?page=3&searchText=%22johan%20christensen%22 \|tittel=''To norske frivilliges siste reis'' \|utgiver=''Aftenposten'' \|utgivelsesdato=28. mars 1940}}</ref>

	== Død og omtale ==		== Død og omtale ==

Stigrp: setter inn bilde

2023-08-31T07:31:41Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Abraham Johan Christensen.jpg\|Abraham Johan Christensen.\|Faksimile fra ''Norske hær og flaate'' (1914)}}
	'''[[Abraham Johan Christensen]]''' (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179 \|tittel=''Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, \|utgiver=Digitalarkivet }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under [[Vinterkrigen]].		'''[[Abraham Johan Christensen]]''' (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179 \|tittel=''Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, \|utgiver=Digitalarkivet }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under [[Vinterkrigen]].

Mbakkel2 på 31. aug. 2023 kl. 05:17

2023-08-31T05:17:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 05:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Abraham Johan Christensen.jpg\|Premierløytnant Abraham Johan Christensen\|Fra Abel, Fr. (redigert av): ''Den Norske hær og flaate · Fastlønnede og fhv. fastlønnede, i krig tjenstpligtige officerer den 1. jan. 1914''}}
	'''[[Abraham Johan Christensen]]''' (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179 \|tittel=''Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, \|utgiver=Digitalarkivet }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under [[Vinterkrigen]].		'''[[Abraham Johan Christensen]]''' (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179 \|tittel=''Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, \|utgiver=Digitalarkivet }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under [[Vinterkrigen]].

Mbakkel2 på 31. aug. 2023 kl. 04:38

2023-08-31T04:38:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 04:38
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	{{thumb\|Larvik, Sverres gate 11.jpg\|Sverres gate 11.\|Roy Olsen (2011)}}		{{thumb\|Larvik, Sverres gate 11.jpg\|Sverres gate 11.\|Roy Olsen (2011)}}
	Foreldrene var ''styrmand'' Nils Theodor Christensen (1851–1920) og Iverine Laurentse Johnsen (1856–1935). Faren var født på gården [[Brekke]] i [[Brunlanes]], og moren var født i Larvik.<ref name="fh"/>		Foreldrene var ''styrmand'' Nils Theodor Christensen (1851–1920) og Iverine Laurentse Johnsen (1856–1935). Faren var født på bruksnummer 4 under gården Brekke Vestre i [[Brunlanes]], og moren var født i Larvik.<ref name="fh"/>

	Adresse ved fødselen var [[Gyldenløves gate (Larvik)\|Gyldenløves gate]] 3 på [[Reipbaneløkka\|Løkka]].<ref name="mb"/> Huset har senere blitt revet. Christensen bodde i [[Sverres gate (Larvik)\|Sverres gate]] 11, da han sto til konfirmasjon i [[Larvik kirke]] 7. april 1907.<ref>{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22309/50 \|tittel=Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>		Adresse ved fødselen var [[Gyldenløves gate (Larvik)\|Gyldenløves gate]] 3 på [[Reipbaneløkka\|Løkka]].<ref name="mb"/> Huset har senere blitt revet. Christensen bodde i [[Sverres gate (Larvik)\|Sverres gate]] 11, da han sto til konfirmasjon i [[Larvik kirke]] 7. april 1907.<ref>{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22309/50 \|tittel=Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>
Linje 34:		Linje 34:
	Han fikk dette ettermælet av sin regimentssjef: ''«Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»''<ref name="sd">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/db29bce162936782f06a693ba649154e?page=69&searchText=%22Abraham%20Johan%20Christensen%22 \|tittel=''Studentene fra 1910 · Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960'' \|utgiver=P. M. Bye & Falch & Co. A.S \|utgivelsesdato=1960}}</ref>		Han fikk dette ettermælet av sin regimentssjef: ''«Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»''<ref name="sd">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/db29bce162936782f06a693ba649154e?page=69&searchText=%22Abraham%20Johan%20Christensen%22 \|tittel=''Studentene fra 1910 · Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960'' \|utgiver=P. M. Bye & Falch & Co. A.S \|utgivelsesdato=1960}}</ref>

	I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i ''Østlands-Postens'' utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som ''«alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.»'' Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var ''«streng, men avholdt av sine ~~soldater»~~''.<ref name="nl"/>		I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i ''Østlands-Postens'' utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som ''«alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.»'' Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var ''«streng, men avholdt av sine soldater.»''<ref name="nl"/>

	== Utmerkelser ==		== Utmerkelser ==

Mbakkel2: /* Løytnanten som sa nei og ble fradømt sin stilling */

2023-08-31T03:53:01Z

Løytnanten som sa nei og ble fradømt sin stilling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 03:53
Linje 18:		Linje 18:
	{{Utdypende artikkel\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922}}		{{Utdypende artikkel\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922}}

	Christensen mistet sin stilling som offiser etter en dom i Høyesterett i 1922. Han hadde som premierløytnant i IR 2 protestert mot at man brukte militærapparatet i den politiske kampen. Christensen hadde fått ordre om å innhente stemningsrapporter «inden arbeiderkredser». Han gikk i avisinnlegg til angrep mot offiserene i hæren og sendte brev til Stortinget, noe som skapte skandale. Christensen var ikke bare én av landets få sosialdemokratiske offiserer, men én som hadde satt stillingen inn for sine idealer.		Christensen mistet sin stilling som offiser etter en dom i Høyesterett i 1922. Han hadde som premierløytnant i IR 2 protestert mot at man brukte militærapparatet i den politiske kampen. Christensen hadde fått ordre om å innhente stemningsrapporter «inden arbeiderkredser», men nektet. Han gikk i avisinnlegg til angrep mot offiserene i hæren og sendte brev til Stortinget, noe som skapte skandale. Christensen var ikke bare én av landets få sosialdemokratiske offiserer, men én som hadde satt stillingen inn for sine idealer.

	== Ettertid ==		== Ettertid ==

Mbakkel2: /* Familie og bosteder */

2023-08-31T03:52:11Z

Familie og bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 03:52
Linje 6:		Linje 6:
	Foreldrene var ''styrmand'' Nils Theodor Christensen (1851–1920) og Iverine Laurentse Johnsen (1856–1935). Faren var født på gården [[Brekke]] i [[Brunlanes]], og moren var født i Larvik.<ref name="fh"/>		Foreldrene var ''styrmand'' Nils Theodor Christensen (1851–1920) og Iverine Laurentse Johnsen (1856–1935). Faren var født på gården [[Brekke]] i [[Brunlanes]], og moren var født i Larvik.<ref name="fh"/>

	Adresse ved fødselen var [[Gyldenløves gate (Larvik)\|Gyldenløves gate]] 3 på [[Reipbaneløkka\|Løkka]].<ref name="mb"/> Christensen bodde i [[Sverres gate (Larvik)\|Sverres gate]] 11, da han sto til konfirmasjon i [[Larvik kirke]] 7. april 1907.<ref>{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22309/50 \|tittel=Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>		Adresse ved fødselen var [[Gyldenløves gate (Larvik)\|Gyldenløves gate]] 3 på [[Reipbaneløkka\|Løkka]].<ref name="mb"/> Huset har senere blitt revet. Christensen bodde i [[Sverres gate (Larvik)\|Sverres gate]] 11, da han sto til konfirmasjon i [[Larvik kirke]] 7. april 1907.<ref>{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/22309/50 \|tittel=Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>

	Christensen giftet seg 3. mai 1919 med Ellen Johanne Høeg (1893–1950). Hun var født i Larvik. Sammen fikk de sønnene Knut og [[Jan Høeg\|Jan]] samt datteren Liv. Hustruen tok familienavnet Høeg for seg og barna etter skilsmissen.<ref name="fh"/>		Christensen giftet seg 3. mai 1919 med Ellen Johanne Høeg (1893–1950). Hun var født i Larvik. Sammen fikk de sønnene Knut og [[Jan Høeg\|Jan]] samt datteren Liv. Hustruen tok familienavnet Høeg for seg og barna etter skilsmissen.<ref name="fh"/>

Mbakkel2 på 31. aug. 2023 kl. 03:49

2023-08-31T03:49:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 03:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Abraham Johan Christensen.jpg\|Premierløytnant Abraham Johan Christensen\|Fra Abel, Fr. (redigert av): ''Den Norske hær og flaate · Fastlønnede og fhv. fastlønnede, i krig tjenstpligtige officerer den 1. jan. 1914''}}
	'''[[Abraham Johan Christensen]]''' (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179 \|tittel=''Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, \|utgiver=Digitalarkivet }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under [[Vinterkrigen]].		'''[[Abraham Johan Christensen]]''' (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179 \|tittel=''Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, \|utgiver=Digitalarkivet }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under [[Vinterkrigen]].

Mbakkel2: /* Løytnanten som sa nei og ble fradømt sin stilling */

2023-08-31T03:30:30Z

Løytnanten som sa nei og ble fradømt sin stilling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 03:30
Linje 15:		Linje 15:

	== Løytnanten som sa nei og ble fradømt sin stilling ==		== Løytnanten som sa nei og ble fradømt sin stilling ==
	{{Utdypende artikkel\|[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922]]}}		{{Utdypende artikkel\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922}}

	Christensen mistet sin stilling som offiser etter en dom i Høyesterett i 1922. Han hadde som premierløytnant i IR 2 protestert mot at man brukte militærapparatet i den politiske kampen. Christensen hadde fått ordre om å innhente stemningsrapporter «inden arbeiderkredser». Han gikk i avisinnlegg til angrep mot offiserene i hæren og sendte brev til Stortinget, noe som skapte skandale. Christensen var ikke bare én av landets få sosialdemokratiske offiserer, men én som hadde satt stillingen inn for sine idealer.		Christensen mistet sin stilling som offiser etter en dom i Høyesterett i 1922. Han hadde som premierløytnant i IR 2 protestert mot at man brukte militærapparatet i den politiske kampen. Christensen hadde fått ordre om å innhente stemningsrapporter «inden arbeiderkredser». Han gikk i avisinnlegg til angrep mot offiserene i hæren og sendte brev til Stortinget, noe som skapte skandale. Christensen var ikke bare én av landets få sosialdemokratiske offiserer, men én som hadde satt stillingen inn for sine idealer.