Adolf Houg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:30:09Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:30
Linje 40:		Linje 40:
	{{DEFAULTSORT:Houg, Adolf}}		{{DEFAULTSORT:Houg, Adolf}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	[[~~kategori~~:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Rektorer]]		[[Kategori:Rektorer]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

MortenHV: FT 1920!

2022-07-27T04:20:53Z

FT 1920!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2022 kl. 04:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Adolf Houg.jpg\|Adolf Houg.\|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Adolf Houg.jpg\|Adolf Houg.\|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}
	'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved [[Gjøvik skole]] i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]].</onlyinclude>		'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 i [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved [[Gjøvik skole]] i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Han ble født på ~~gården~~ Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie, f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på garden Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

	Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.		Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

	== Til Gjøvik ==		== Til Gjøvik ==
	Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en ~~slags ungdomsskole~~. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».		Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], dengang en middelskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».

	Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.		Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.
Linje 22:		Linje 22:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».		*{{folketelling\|pf01053257027644\|Adolf Houg\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling \|pf01053257027644\|Adolf Houg\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01052724001468\|Adolf Andreasen Haug\|1891\|Nes herred}}
	*{{folketelling \|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling \|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{folketelling\|pf01073734002954\|Adolf Houg\|1920\|Gjøvik kjøpstad}}
			*«Reisestipendier», ''Aftenposten'' 29. mai 1901.
	*«Valget i Mjøsbyerne», ''Oplandenes Avis'' 19. august 1912		*«Valget i Mjøsbyerne», ''Oplandenes Avis'' 19. august 1912
	*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.		*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.
Linje 33:		Linje 35:
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]
	*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]		*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]
	*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006~~: «Slik blir Houggården».~~]		*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece «Slik blir Houggården», ''Oppland Arbeiderblad'' 25. august 2006]

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036423003687\|Adolf Houg}}.		* {{hbr1-1\|pf01036423003687\|Adolf Houg}}.

	{{DEFAULTSORT:~~HOUG~~, ~~ADOLF~~}}		{{DEFAULTSORT:Houg, Adolf}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Ringsaker kommune]]		[[kategori:Ringsaker kommune]]
Linje 50:		Linje 49:
	[[Kategori:Dødsfall i 1931]]		[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Vidariv: Lenker mor

2022-03-11T13:19:56Z

Lenker mor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2022 kl. 13:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og [[Marie Haug\|Marie, f. Pettersen]]. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

	Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.		Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-09-16T06:49:57Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 06:49
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

	Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad ~~skole\|Fredrikstad kommunale~~ høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.		Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo\|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda.

	== Til Gjøvik ==		== Til Gjøvik ==

MortenHV: FV-kandidatur

2018-02-21T11:36:01Z

FV-kandidatur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 11:36
Linje 12:		Linje 12:
	Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.		Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.

	Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat ~~i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''~~. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.		Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Først var det snakk om at Houg hadde «erklært sig villig til at underskrive det [[frisindede venstre]]s valgprogram» og bli varakandidat for Høyres [[Axel Thallaug]] i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''. Dette partibyttet skjedde ikke og Houg stilte for Venstre. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.

	Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}		Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}
Linje 26:		Linje 26:
	*{{folketelling \|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling \|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling \|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling \|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
			*«Valget i Mjøsbyerne», ''Oplandenes Avis'' 19. august 1912
	*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.		*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.
	*[[Ingolf Leivestad\|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.		*[[Ingolf Leivestad\|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.

MortenHV: noe mer

2016-07-13T10:45:19Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2016 kl. 10:45
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Han ble født på gården Austdal på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole\|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet i [[Kristiania]] på høsten 1892. Mens han gikk her, var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]].</onlyinclude>

Linje 9:		Linje 8:

	== Til Gjøvik ==		== Til Gjøvik ==

	Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».		Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».

	Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.		Adolf Houg var fra ganske tidlig av medlem av Gjøvik bystyre, kom inn i formannskapet, var varaordfører fra 1902 til 1905 og Gjøviks ordfører i 1906. I 1907 var han igjen varaordfører før han frasa seg gjenvalg for en stund. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.

			Houg stilte også opp i stortingsvalget i 1909. Stortingskandidaten var arbeiderdemokraten [[A. C. Lie]], mens Venstre og Arbeiderdemokratene ikke klarte å enes om Lies varakandidat i enmannskretsen ''Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger''. Houg forsøkte å stille som Lies vara sammen med kollega og arbeiderdemokrat [[Bernt Thorud]] og venstremann L. Larsen fra Hamar. Til slutt ble de presset helt ut av Høyre og Arbeiderpartiet, som gjorde opp seg i mellom i en andre valgomgang.

	Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}		Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat\|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}}
Linje 31:		Linje 31:
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]
			*SSB om [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf stortingsvalget i 1909]
	*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]		*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]

Cnyborg: hbr

2015-12-16T08:07:33Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 08:07
Linje 32:		Linje 32:
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37]
	*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]		*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036423003687\|Adolf Houg}}.

	{{DEFAULTSORT:HOUG, ADOLF}}		{{DEFAULTSORT:HOUG, ADOLF}}

Kallrustad: utvider ingressen

2015-10-21T13:12:24Z

utvider ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2015 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Adolf Houg.jpg\|Adolf Houg.\|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Adolf Houg.jpg\|Adolf Houg.\|Mollgards Gjøvik-historie (1960)}}
	'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. </onlyinclude>		'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Han var mjøsbyens ordfører i 1906. En byste av Houg ble reist ved [[Gjøvik skole]] i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad: /* Familie */

2015-10-21T13:11:41Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2015 kl. 13:11
Linje 17:		Linje 17:

	== Familie ==		== Familie ==
	I september 1897 giftet han seg med Anna Marie Braastad fra [[Bråstad (Gjøvik)\|Bråstad]] i [[Vardal]]. De fikk sju barn mellom 1898 og 1908; [[Marit Schjøll\|Marit]], [[Astfrid Houg\|Astfrid]], [[Alf Houg\|Alf]], Olav, [[Ragnar Houg\|Ragnar]], Sverre og [[Signe Houg\|Signe]]. Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården~~. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (Gjøvik)\|Kirkeby]]~~.		I september 1897 giftet han seg med Anna Marie Braastad fra [[Bråstad (Gjøvik)\|Bråstad]] i [[Vardal]]. De fikk sju barn mellom 1898 og 1908; [[Marit Schjøll\|Marit]], [[Astfrid Houg\|Astfrid]], [[Alf Houg\|Alf]], Olav, [[Ragnar Houg\|Ragnar]], Sverre og [[Signe Houg\|Signe]]. Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården.

	Han led av en sykdom de siste årene av sitt liv, og døde av komplikasjoner etter en operasjon høsten 1931, kun 64 år gammel.		Han led av en sykdom de siste årene av sitt liv, og døde av komplikasjoner etter en operasjon høsten 1931, kun 64 år gammel.

Cnyborg på 12. feb. 2015 kl. 13:23

2015-02-12T13:23:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2015 kl. 13:23
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».		*Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01053257027644\|Adolf Houg\|1885\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling \|pf01053257027644\|Adolf Houg\|1885\|Kristiania kjøpstad}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling \|pf01037076002203\|Adolf Houg\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling \|pf01036423003687\|Adolf Houg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.		*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131.
	*[[Ingolf Leivestad\|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.		*[[Ingolf Leivestad\|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.