Adresseavisen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter utdrag

2023-08-17T13:29:25Z

retter utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 13:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude>		'''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude>

	~~<onlyinclude>~~Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd [[Martinus Lind Nissen]] som redaktør, og han satt helt til [[1795]]. I hans tid antar man at avisa kom ut i omkring 200 eksemplarer. Den ble trykt av boktrykker [[Jens Christensen Winding]]. Fra 1768 var abonnementsprisen 1 riksdaler 32 skilling, hvilket tilsvarete omtrent ei ukes lønn for en arbeider.<ref>Eide 2010: 136.</ref>		Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd [[Martinus Lind Nissen]] som redaktør, og han satt helt til [[1795]]. I hans tid antar man at avisa kom ut i omkring 200 eksemplarer. Den ble trykt av boktrykker [[Jens Christensen Winding]]. Fra 1768 var abonnementsprisen 1 riksdaler 32 skilling, hvilket tilsvarete omtrent ei ukes lønn for en arbeider.<ref>Eide 2010: 136.</ref>

	Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1799]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. ~~</onlyinclude>~~ I [[Ilaparken (Trondheim)\|Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson.		Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1799]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. I [[Ilaparken (Trondheim)\|Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson.

	Navnet hadde i løpet av 1800-tallet blitt endra flere ganger. I [[1890]] het den ''Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors Efterretninger'', og skifta til ''Trondhjems Adresseavis''. Dagens navn var dermed bare én avkorting unna.		Navnet hadde i løpet av 1800-tallet blitt endra flere ganger. I [[1890]] het den ''Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors Efterretninger'', og skifta til ''Trondhjems Adresseavis''. Dagens navn var dermed bare én avkorting unna.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:37:08Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:37
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]
	[[~~kategori~~:Midt-Norge]]		[[Kategori:Midt-Norge]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Nordmøre]]		[[Kategori:Nordmøre]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-07-20T16:06:02Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2020 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Avishodet til Adresseavisen 8.10. 1942.jpg\|Avishode fra 1942.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Avishodet til Trondhjems Adresseavis 04.12. 1920.jpg\|Avishode fra 1920.}} {{thumb høyre\|Avishodet til Adresseavisen 8.10. 1942.jpg\|Avishode fra 1942.}}
	'''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude>		'''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen: Nytt avsnitt

2020-04-04T09:39:58Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2020 kl. 09:39
Linje 17:		Linje 17:

	<references/>		<references/>

			== Se også ==

			*[[:Kategori:Avisklipp fra Adresseavisen\|Avisklipp fra Adresseavisen]]

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 31. okt. 2018 kl. 15:16

2018-10-31T15:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2018 kl. 15:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude>		'''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd [[Martinus Nissen]] som redaktør, og han satt helt til [[1795]]. I hans tid antar man at avisa kom ut i omkring 200 eksemplarer. Den ble trykt av boktrykker [[Jens Christensen Winding]]. Fra 1768 var abonnementsprisen 1 riksdaler 32 skilling, hvilket tilsvarete omtrent ei ukes lønn for en arbeider.<ref>Eide 2010: 136.</ref>		<onlyinclude>Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd [[Martinus Lind Nissen]] som redaktør, og han satt helt til [[1795]]. I hans tid antar man at avisa kom ut i omkring 200 eksemplarer. Den ble trykt av boktrykker [[Jens Christensen Winding]]. Fra 1768 var abonnementsprisen 1 riksdaler 32 skilling, hvilket tilsvarete omtrent ei ukes lønn for en arbeider.<ref>Eide 2010: 136.</ref>

	Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1799]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. </onlyinclude> I [[Ilaparken (Trondheim)\|Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson.		Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1799]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. </onlyinclude> I [[Ilaparken (Trondheim)\|Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson.

Kallrustad: /* Kilder */ død lenke

2018-10-11T10:33:27Z

Kilder: død lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2018 kl. 10:33
Linje 20:		Linje 20:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://www.nb.no/avis/adresseavisen/historie.html Adresseavisen] på Nasjonalbibliotekets hjemmesider
	* [http://www.adressa.no/ Adresseavisens nettutgave «adressa.no»]		* [http://www.adressa.no/ Adresseavisens nettutgave «adressa.no»]
	* [http://kundeservice.adressa.no/omadresseavisen/article264474.ece Adresseavisens historie] på adressa.no		* [http://kundeservice.adressa.no/omadresseavisen/article264474.ece Adresseavisens historie] på adressa.no

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2018-09-27T07:59:22Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2018 kl. 07:59
Linje 28:		Linje 28:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	*{{avis-nb\|Trøndelag\|Adresseavisen\|Adresseavisen}} (~~kan førebels berre lesast~~ i ~~Nasjonalbiblioteket sine lokale~~)		*{{avis-nb\|Trøndelag\|Adresseavisen\|Adresseavisen}} (tilgang i norske bibliotek)
	*{{Preusfotograf\|5212\|Adresseavisen}}		*{{Preusfotograf\|5212\|Adresseavisen}}

Kallrustad: /* Eksterne lenker */ test

2018-09-27T07:58:53Z

Eksterne lenker: test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2018 kl. 07:58
Linje 28:		Linje 28:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

			*{{avis-nb\|Trøndelag\|Adresseavisen\|Adresseavisen}} (kan førebels berre lesast i Nasjonalbiblioteket sine lokale)
	*{{Preusfotograf\|5212\|Adresseavisen}}		*{{Preusfotograf\|5212\|Adresseavisen}}

Olve Utne på 17. des. 2017 kl. 23:04

2017-12-17T23:04:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2017 kl. 23:04
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]
	[[kategori:Midt-Norge]]		[[kategori:Midt-Norge]]
	[[Kategori:~~Sør-Trøndelag fylke]]~~		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	~~[[Kategori:Nord-~~Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Nordmøre]]		[[Kategori:Nordmøre]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg på 1. jun. 2017 kl. 06:31

2017-06-01T06:31:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2017 kl. 06:31
Linje 6:		Linje 6:
	Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1799]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. </onlyinclude> I [[Ilaparken (Trondheim)\|Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson.		Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1799]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. </onlyinclude> I [[Ilaparken (Trondheim)\|Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson.

	Navnet hadde i løpet av 1800-tallet blitt endra flere ganger. I [[1890]] het den ''Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors Efterretninger'', og skifta til ''Trondhjems Adresseavis''. Dagens navn var dermed bare en avkorting unna.		Navnet hadde i løpet av 1800-tallet blitt endra flere ganger. I [[1890]] het den ''Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors Efterretninger'', og skifta til ''Trondhjems Adresseavis''. Dagens navn var dermed bare én avkorting unna.
	{{thumb høyre\|7634 Adresseavisen avd. kontor Kristiansund.jpg\|Adresseavisens avdelingskontor i Kristiansund.\|[[Olve Utne]] (2008)}}		{{thumb høyre\|7634 Adresseavisen avd. kontor Kristiansund.jpg\|Adresseavisens avdelingskontor i Kristiansund.\|[[Olve Utne]] (2008)}}
	Avisas økonomi ble vanskelig i [[1920-åra]], med et synkende opplag og andre vansker. I [[1927]] ble [[Harald Torp]] tilsatt, og han klarte å vende skuta. Han ble sittende helt til [[1969]], og regnes på grunn av sin vellykkede snuoperasjon som avisas andre grunnlegger.		Avisas økonomi ble vanskelig i [[1920-åra]], med et synkende opplag og andre vansker. I [[1927]] ble [[Harald Torp]] tilsatt, og han klarte å vende skuta. Han ble sittende helt til [[1969]], og regnes på grunn av sin vellykkede snuoperasjon som avisas andre grunnlegger.