Agnes Mathilde Wergeland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:23:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:23
Linje 51:		Linje 51:
	{{DEFAULTSORT:Wergeland, Agnes Mathilde}}		{{DEFAULTSORT:Wergeland, Agnes Mathilde}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[~~kategori~~:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[~~kategori~~:Skeiv historie]]		[[Kategori:Skeiv historie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]

Stigrp på 25. mai 2021 kl. 20:16

2021-05-25T20:16:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 20:16
Linje 33:		Linje 33:
	Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie.		Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie.

			Ingen av de tre søsknene etterlot seg barn, og det er dermed ingen etterkommere av denne greina av slekta Wergeland.

	~~Ingen av de tre søsknene etterlot seg barn, og det er dermed ingen etterkommere av denne greina av slekta Wergeland.~~		''Se også artikkelen: [[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad på 12. feb. 2020 kl. 09:55

2020-02-12T09:55:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 09:55
Linje 61:		Linje 61:
	{{KL}}		{{KL}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{SH}}		{{sh}}

Marthe Glad på 12. feb. 2020 kl. 09:55

2020-02-12T09:55:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 09:55
Linje 61:		Linje 61:
	{{KL}}		{{KL}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{SH}}

Marthe Glad: {{KL}} {{bm}}

2020-02-12T09:55:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 09:55
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
			{{KL}}
			{{bm}}

Cnyborg på 23. feb. 2018 kl. 12:58

2018-02-23T12:58:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2018 kl. 12:58
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			[[kategori:Skeiv historie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]

Kallrustad: /* Liv */ pirk, F-merking kommer etter hvert.

2016-03-11T08:28:19Z

Liv: pirk, F-merking kommer etter hvert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2016 kl. 08:28
Linje 17:		Linje 17:
	Det viste seg at en doktorgrad ikke var nok. I Norge var det ingen stillinger som var åpne for henne, og hun begynte å se mot utlandet igjen. Etter råd fra [[Aasta Hansteen]] søkte hun seg mot USA; Hansteen sa at USA var det beste stedet for kvinner, mens Kristiania var som en kald kjeller. Hun fikk stipend og en assistentstilling ved Bryn Mawr College i Pennsylvania, og foreleste der fra 1890 til 1893. Colleget var en høgskole for kvinner.		Det viste seg at en doktorgrad ikke var nok. I Norge var det ingen stillinger som var åpne for henne, og hun begynte å se mot utlandet igjen. Etter råd fra [[Aasta Hansteen]] søkte hun seg mot USA; Hansteen sa at USA var det beste stedet for kvinner, mens Kristiania var som en kald kjeller. Hun fikk stipend og en assistentstilling ved Bryn Mawr College i Pennsylvania, og foreleste der fra 1890 til 1893. Colleget var en høgskole for kvinner.

	Etter at tiden ved Bryn Mawr var over viste det seg at også i USA var det ikke enkelt å finne en stilling. Hun bodde en tid hos [[Sarah Bull]], enka etter [[Ole Bull]], i [[Massachusetts]]. Fra 1896 til 1902 var hun ved University of Chicago, men fikk ikke fast stilling. For å bedre sine muligheter foretok hun en forskningsreise i Europa, og hun publiserte en artikkel om slaveri i [[middelalderen]]. Hun ble også kjent med [[Thorstein Veblen]], og skrev artikler i tidsskriftene ''Journal of Political Economy'' og ''The Dial''. I 1902 kom så løsninga på jobbproblemet da hun fikk et professorat ved University of Wyoming i Laramie. Dette var et lite universitet med et par hundre studenter, i en by med rundt 8000 innbyggere. Akademisk var det noe av ei bakevje, men det var en fast jobb hvor hun kunne bruke sine evner fullt ut. Wyoming var en progressiv stat, den første i USA som innførte stemmerett for kvinner. Fra 1904 kom dette henne til gode, da hun ble amerikansk statsborger. På universitetet i Laramie underviste hun i historie og fransk, og hun foreleste også om [[Henrik Ibsen]]s drama.		Etter at tiden ved Bryn Mawr var over, viste det seg at også i USA var det ikke enkelt å finne en stilling. Hun bodde en tid hos [[Sarah Bull]], enka etter [[Ole Bull]], i [[Massachusetts]]. Fra 1896 til 1902 var hun ved University of Chicago, men fikk ikke fast stilling. For å bedre sine muligheter foretok hun en forskningsreise i Europa, og hun publiserte en artikkel om slaveri i [[middelalderen]]. Hun ble også kjent med [[Thorstein Veblen]], og skrev artikler i tidsskriftene ''Journal of Political Economy'' og ''The Dial''. I 1902 kom så løsninga på jobbproblemet da hun fikk et professorat ved University of Wyoming i Laramie. Dette var et lite universitet med et par hundre studenter, i en by med rundt 8000 innbyggere. Akademisk var det noe av ei bakevje, men det var en fast jobb hvor hun kunne bruke sine evner fullt ut. Wyoming var en progressiv stat, den første i USA som innførte stemmerett for kvinner. Fra 1904 kom dette henne til gode, da hun ble amerikansk statsborger. På universitetet i Laramie underviste hun i historie og fransk, og hun foreleste også om [[Henrik Ibsen]]s drama.

	Hun var også lyriker. Hennes tidlige dikt var gjerne på engelsk, men etter hvert skrev hun også på norsk. Den første diktsamlinga, ''Amerika og andre digte'', ble utgitt i 1912, mens den andre var den posthume ''Efterladte digte'' fra 1914, redigert av [[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)\|Maren Michelet]]. En viktig publikasjon er også den posthume artikkelsamlinga ''Leaders in Norway and Other Essays''.		Hun var også lyriker. Hennes tidlige dikt var gjerne på engelsk, men etter hvert skrev hun også på norsk. Den første diktsamlinga, ''Amerika og andre digte'', ble utgitt i 1912, mens den andre var den posthume ''Efterladte digte'' fra 1914, redigert av [[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)\|Maren Michelet]]. En viktig publikasjon er også den posthume artikkelsamlinga ''Leaders in Norway and Other Essays''.

Cnyborg på 10. mar. 2016 kl. 15:14

2016-03-10T15:14:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2016 kl. 15:14
Linje 29:		Linje 29:

	I Laramie bodde hun sammen med dr. Grace Raymond Hebard. Hun beskrives gjerne som ei venninne, men en kan vel tillate seg å gjøre seg sine tanker om at det var følelser ut over vennskap involvert når man leser noen linjer fra et dikt Agnes Wergeland skrev til Grace: «My eye swept thee up in a motion most fleet / And kissed thy sweet self from head to feet». Dette er ikke det eneste diktet til dr. Hebard som peker mot varme følelser og tiltrekning.<ref>Se f.eks. «Haanden», gjengitt i Michelet 1916: 107.</ref>		I Laramie bodde hun sammen med dr. Grace Raymond Hebard. Hun beskrives gjerne som ei venninne, men en kan vel tillate seg å gjøre seg sine tanker om at det var følelser ut over vennskap involvert når man leser noen linjer fra et dikt Agnes Wergeland skrev til Grace: «My eye swept thee up in a motion most fleet / And kissed thy sweet self from head to feet». Dette er ikke det eneste diktet til dr. Hebard som peker mot varme følelser og tiltrekning.<ref>Se f.eks. «Haanden», gjengitt i Michelet 1916: 107.</ref>
	[[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)\|Maren Michelet]] ga i 1916 ut boka ''Glimt fra Agnes Mathilde Michelets liv'', der hun forteller mye om forholdet mellom de to, men forholdet omtales alltid som et vennskap. [[Skeivt arkiv]] har lagt inn en artikkel Wergeland med bilde av de to, der det ~~beksrives~~ som et samboerforhold, og det nevnes også at Wergeland hadde bodd sammen med ei annen kvinne i flere år i Chicago.<ref>[http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/agnes-mathilde-wergeland Agnes Mathilde Wergeland] på Skeivt arkiv.</ref>		[[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)\|Maren Michelet]] ga i 1916 ut boka ''Glimt fra Agnes Mathilde Michelets liv'', der hun forteller mye om forholdet mellom de to, men forholdet omtales alltid som et vennskap. [[Skeivt arkiv]] har lagt inn en artikkel Wergeland med bilde av de to, der det beskrives som et samboerforhold, og det nevnes også at Wergeland hadde bodd sammen med ei annen kvinne i flere år i Chicago.<ref>[http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/agnes-mathilde-wergeland Agnes Mathilde Wergeland] på Skeivt arkiv.</ref>

	Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie.		Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie.

Cnyborg på 10. mar. 2016 kl. 15:13

2016-03-10T15:13:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2016 kl. 15:13
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Agnes Mathilde Wergeland 01.jpg\|Agnes Mathilde Wergeland (til høyre) på biblioteket på University of Wyoming, sammen med Grace R. Hebard (i midten) og ei ukjent kvinne.\|Ukjent\|1902–1914}}
			{{thumb\|Agnes Mathilde Wergeland faksimile Aftenposten 1914.JPG\|Melding om Agnes Mathilde Wergelands død i ''Aftenposten'' 31. mars 1914.}}
	'''[[Agnes Mathilde Wergeland]]''' (født [[8. mai]] [[1857]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[6. mars]] [[1914]] i [[Wyoming]], [[USA]]) var historiker og lyriker. Hun var første norske kvinne som tok en doktorgrad. Da det ikke var lett for henne i Norge emigrerte hun til USA der hun ble professor i historie.		'''[[Agnes Mathilde Wergeland]]''' (født [[8. mai]] [[1857]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[6. mars]] [[1914]] i [[Wyoming]], [[USA]]) var historiker og lyriker. Hun var første norske kvinne som tok en doktorgrad. Da det ikke var lett for henne i Norge emigrerte hun til USA der hun ble professor i historie.

	==Slekt==		==Slekt==

	Hun var datter av typograf [[Sverre Nicolai Wergeland (1817–1896)\|Sverre Nicolai Wergeland]] (1817–1896) og oldfrue [[Anne Margrethe Larsen (1817–1889)\|Anne Margrethe Larsen]] (1817–1889). Faren var fetter av blant annet [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Agnes Mathilde var søster av kunstmaleren [[Oscar Arnold Wergeland]] (1844–1910).		Hun var datter av typograf [[Sverre Nicolai Wergeland (1817–1896)\|Sverre Nicolai Wergeland]] (1817–1896) og oldfrue [[Anne Margrethe Larsen (1817–1889)\|Anne Margrethe Larsen]] (1817–1889). Faren var fetter av blant annet [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Agnes Mathilde var søster av styrmann [[Erik Nicolai Wergeland (1843–1871)\|Erik Nicolai Wergeland]] og kunstmaleren [[Oscar Arnold Wergeland]] (1844–1910). Det ble totalt seks barn i familien, men de tre andre døde da de var svært unge.

	==Liv==		==Liv==

	Hun tilhørte den kjente slekta [[Wergeland (slekt)\|Wergeland]], og hadde av den grunn gode kontakter fra starten av. Samtidig vokste hun opp i et hjem der det var nokså trange kår. Faren hadde for lav inntekt som typograf til å fø familien, og mora tok jobb som oldfrue på [[Gaustad asyl]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi henne sammen med mora, bosatt på Gaustad.<ref>{{folketelling\|pf01038011004079\|Agnes Mathilde Wergeland\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}.</ref> Hvor faren bodde vites ikke; han har så langt ikke blitt funnet i denne folketellinga~~. Anne Wergeland står oppført som gift~~. I ~~[[folketellinga 1885]] finner vi faren boende alene, og~~ da ~~er det ikke mulig å finne mora~~.~~<ref>{{folketelling\|pf01053257031922\|Sverre Nikolai Wergeland\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>~~		Hun tilhørte den kjente slekta [[Wergeland (slekt)\|Wergeland]], og hadde av den grunn gode kontakter fra starten av. Samtidig vokste hun opp i et hjem der det var nokså trange kår. Faren hadde for lav inntekt som typograf til å fø familien, og mora tok jobb som oldfrue på [[Gaustad asyl]]. Faren var en tid i USA for å søke lykken der, men vendte hjem til Norge. I [[folketellinga 1865]] finner vi henne sammen med mora, bosatt på Gaustad.<ref>{{folketelling\|pf01038011004079\|Agnes Mathilde Wergeland\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}.</ref> Hvor faren bodde vites ikke; han har så langt ikke blitt funnet i denne folketellinga, så trolig var han i USA på det tidspunktet. I 1871 mista hun sin bror Erik Nicolai da skuta «Madammen» gikk under en seilas mot Dieppe.

	Med hjelp fra venner av familien fikk Agnes Mathilde Wergeland gått et år på [[Nissens pikeskole]] i Christiania, men det var ikke råd til mer enn det. Mot slutten av 1870-åra fikk hun pianotimer av selveste [[Edvard Grieg]]. Hennes bror Oscar studerte kunst i München, og hun så at for å komme videre med utdanning måtte hun til utlandet. Hun fulgte broren, selv om det riktignok ikke ser ut til å ha vært så mye kontakt mellom dem.		Med hjelp fra venner av familien fikk Agnes Mathilde Wergeland gått et år på [[Nissens pikeskole]] i Christiania, men det var ikke råd til mer enn det. Mot slutten av 1870-åra fikk hun pianotimer av selveste [[Edvard Grieg]]. Hennes bror Oscar studerte kunst i München, og hun så at for å komme videre med utdanning måtte hun til utlandet. Hun fulgte broren, selv om det riktignok ikke ser ut til å ha vært så mye kontakt mellom dem.
Linje 26:		Linje 28:
	Aasta Hansteen, fru Collet, de andre store.\|Fra «Enebo» i ''Amerika og andre digte, 1912}}		Aasta Hansteen, fru Collet, de andre store.\|Fra «Enebo» i ''Amerika og andre digte, 1912}}

	I Laramie bodde hun sammen med dr. Grace Raymond Hebard. Hun beskrives gjerne som ei venninne, men en kan vel tillate seg å gjøre seg sine tanker om at det var følelser ut over vennskap involvert når man leser noen linjer fra et dikt Agnes Wergeland skrev til Grace: «My eye swept thee up in a motion most fleet / And kissed thy sweet self from head to feet».		I Laramie bodde hun sammen med dr. Grace Raymond Hebard. Hun beskrives gjerne som ei venninne, men en kan vel tillate seg å gjøre seg sine tanker om at det var følelser ut over vennskap involvert når man leser noen linjer fra et dikt Agnes Wergeland skrev til Grace: «My eye swept thee up in a motion most fleet / And kissed thy sweet self from head to feet». Dette er ikke det eneste diktet til dr. Hebard som peker mot varme følelser og tiltrekning.<ref>Se f.eks. «Haanden», gjengitt i Michelet 1916: 107.</ref>
			[[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)\|Maren Michelet]] ga i 1916 ut boka ''Glimt fra Agnes Mathilde Michelets liv'', der hun forteller mye om forholdet mellom de to, men forholdet omtales alltid som et vennskap. [[Skeivt arkiv]] har lagt inn en artikkel Wergeland med bilde av de to, der det beksrives som et samboerforhold, og det nevnes også at Wergeland hadde bodd sammen med ei annen kvinne i flere år i Chicago.<ref>[http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/agnes-mathilde-wergeland Agnes Mathilde Wergeland] på Skeivt arkiv.</ref>

	Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der.		Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie.

	~~[[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)\|Maren Michelet]] ga i 1916 ut boka ''Glimt fra Agnes Mathilde Michelets liv''~~.
			Ingen av de tre søsknene etterlot seg barn, og det er dermed ingen etterkommere av denne greina av slekta Wergeland.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 10. mar. 2016 kl. 14:43

2016-03-10T14:43:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2016 kl. 14:43
Linje 7:		Linje 7:
	==Liv==		==Liv==

	Hun tilhørte den kjente slekta [[Wergeland (slekt)\|Wergeland]], og hadde av den grunn gode kontakter fra starten av. Samtidig vokste hun opp i et hjem der det var nokså trange kår. Faren hadde for lav inntekt som typograf til å fø familien, og mora tok jobb som oldfrue på [[Gaustad asyl]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi henne sammen med mora, bosatt på Gaustad.<ref>{{~~thumb~~\|pf01038011004079\|Agnes Mathilde Wergeland\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}.</ref> Hvor faren bodde vites ikke; han har så langt ikke blitt funnet i denne folketellinga. Anne Wergeland står oppført som gift. I [[folketellinga 1885]] finner vi faren boende alene, og da er det ikke mulig å finne mora.<ref>{{folketelling\|pf01053257031922\|Sverre Nikolai Wergeland\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Hun tilhørte den kjente slekta [[Wergeland (slekt)\|Wergeland]], og hadde av den grunn gode kontakter fra starten av. Samtidig vokste hun opp i et hjem der det var nokså trange kår. Faren hadde for lav inntekt som typograf til å fø familien, og mora tok jobb som oldfrue på [[Gaustad asyl]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi henne sammen med mora, bosatt på Gaustad.<ref>{{folketelling\|pf01038011004079\|Agnes Mathilde Wergeland\|1865\|Vestre Aker prestegjeld}}.</ref> Hvor faren bodde vites ikke; han har så langt ikke blitt funnet i denne folketellinga. Anne Wergeland står oppført som gift. I [[folketellinga 1885]] finner vi faren boende alene, og da er det ikke mulig å finne mora.<ref>{{folketelling\|pf01053257031922\|Sverre Nikolai Wergeland\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	Med hjelp fra venner av familien fikk Agnes Mathilde Wergeland gått et år på [[Nissens pikeskole]] i Christiania, men det var ikke råd til mer enn det. Mot slutten av 1870-åra fikk hun pianotimer av selveste [[Edvard Grieg]]. Hennes bror Oscar studerte kunst i München, og hun så at for å komme videre med utdanning måtte hun til utlandet. Hun fulgte broren, selv om det riktignok ikke ser ut til å ha vært så mye kontakt mellom dem.		Med hjelp fra venner av familien fikk Agnes Mathilde Wergeland gått et år på [[Nissens pikeskole]] i Christiania, men det var ikke råd til mer enn det. Mot slutten av 1870-åra fikk hun pianotimer av selveste [[Edvard Grieg]]. Hennes bror Oscar studerte kunst i München, og hun så at for å komme videre med utdanning måtte hun til utlandet. Hun fulgte broren, selv om det riktignok ikke ser ut til å ha vært så mye kontakt mellom dem.