Aimée Sommerfelt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2016-01-04T12:33:26Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 12:33
Linje 43:		Linje 43:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/329/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66].		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/329/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66].
	*[https://nbl.snl.no/Aim%C3%A9e_Sommerfelt Karin Beate Vold om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Aim%C3%A9e_Sommerfelt Karin Beate Vold om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon]
	*~~[http://digitalarkivet~~.~~arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036372028301 Folketellingen for Aker 1910]~~		*{{folketelling\|pf01036372028303\|Nicoline Aimee Dedichen\|1910\|Aker herred}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036372028303\|Aimée Sommerfelt}}.

	{{DEFAULTSORT:Sommerfelt, Aimée }}		{{DEFAULTSORT:Sommerfelt, Aimée }}

Cnyborg: {{kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T21:47:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 21:47
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Dødsfall i 1975]]		[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-02-27T07:09:33Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2015 kl. 07:09
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Trosterudvillaen Oslo 2013.jpg\| Her i den tidligere overlegeboligen ved Dr. Dedichens privatasyl, i dag kjent som [[Trosterudvillaen]], bodde Aimée Dedichen og familien fra rundt 1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Trosterudvillaen Oslo 2013.jpg\| Her i den tidligere overlegeboligen ved ''Dr. Dedichens privatasyl'', i dag kjent som [[Trosterudvillaen]] (dagens [[Dr. Dedichens vei]] 28 i Oslo), bodde Aimée Dedichen og familien fra rundt 1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred\|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.		Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred\|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.

Stigrp: bilde

2015-02-27T07:08:28Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2015 kl. 07:08
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Aimée ~~Sommerfelt 1935 bok Fire detektiver arbeider med saken~~.~~JPG~~\|~~Boka ''Fire detektiver arbeider med saken''~~ (~~Gyldendal 1935~~) ~~var blant Aimée Sommerfelts første utgivelser.~~ }}		{{thumb høyre\| Trosterudvillaen Oslo 2013.jpg\| Her i den tidligere overlegeboligen ved Dr. Dedichens privatasyl, i dag kjent som [[Trosterudvillaen]], bodde Aimée Dedichen og familien fra rundt 1901. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred\|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.		Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred\|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.

Linje 38:		Linje 38:

	== Kilder ==		== Kilder ==

			{{thumb høyre\| Aimée Sommerfelt 1935 bok Fire detektiver arbeider med saken.JPG\|Boka ''Fire detektiver arbeider med saken'' (Gyldendal 1935) var blant Aimée Sommerfelts første utgivelser. }}
	*Aftenposten 8. august 1975; nekrolog over Aimée Sommerfelt		*Aftenposten 8. august 1975; nekrolog over Aimée Sommerfelt
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/329/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66].		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/329/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66].

Stigrp på 26. feb. 2015 kl. 23:21

2015-02-26T23:21:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2015 kl. 23:21
Linje 6:		Linje 6:

	Aimée Sommerfelt var datter av overlege, psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935) og Antoinette (“Toinon”) Pauline Marie Nyblin (1861–1941), og ble gift i 1919 med språkprofessor [[Alf Axelssøn Sommerfelt]] (1892–1965). Hun var kusine av [[Hans Heiberg]] (1904-1978).		Aimée Sommerfelt var datter av overlege, psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935) og Antoinette (“Toinon”) Pauline Marie Nyblin (1861–1941), og ble gift i 1919 med språkprofessor [[Alf Axelssøn Sommerfelt]] (1892–1965). Hun var kusine av [[Hans Heiberg]] (1904-1978).


	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Aimée Sommerfelt 1935 bok Fire detektiver arbeider med saken.JPG\|~~Boken~~ Fire detektiver arbeider med saken (Gyldendal 1935) var blant Aimée Sommerfelts første utgivelser. }}		{{thumb høyre\| Aimée Sommerfelt 1935 bok Fire detektiver arbeider med saken.JPG\|Boka ''Fire detektiver arbeider med saken'' (Gyldendal 1935) var blant Aimée Sommerfelts første utgivelser. }}
	Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred\|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.		Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred\|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.

Linje 34:		Linje 35:

	Aimée Sommerfelt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med sin mann.		Aimée Sommerfelt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med sin mann.


	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Liv og virke */ illustrasjon

2015-02-26T23:21:00Z

Liv og virke: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2015 kl. 23:21
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb høyre\| Aimée Sommerfelt 1935 bok Fire detektiver arbeider med saken.JPG\|Boken Fire detektiver arbeider med saken (Gyldendal 1935) var blant Aimée Sommerfelts første utgivelser. }}
	Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred\|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.		Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred\|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-02-26T23:02:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2015 kl. 23:02
Linje 16:		Linje 16:
	I den senere delen av forfatterskapet var Sommerfelt opptatt av den tredje verden og andre kulturer. Hennes kanskje mest kjente utgivelse var ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble en internasjonal suksess, oversatt til en rekke språk. Sommerfelt mottok flere internasjonale priser for boken, i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie. Den ble dessuten kjent som hørespill i NRKs ''Lørdagsbarnetimen''. Boken er en skildring av en bror og en søster som legger på vandring gjennom India for å finne sykehus og behandling for lillesøsterens øyesykdom.		I den senere delen av forfatterskapet var Sommerfelt opptatt av den tredje verden og andre kulturer. Hennes kanskje mest kjente utgivelse var ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble en internasjonal suksess, oversatt til en rekke språk. Sommerfelt mottok flere internasjonale priser for boken, i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie. Den ble dessuten kjent som hørespill i NRKs ''Lørdagsbarnetimen''. Boken er en skildring av en bror og en søster som legger på vandring gjennom India for å finne sykehus og behandling for lillesøsterens øyesykdom.

	I alt skrev Sommerfelt 18 bøker for barn og ungdom og oversatte i alt rundt 40 ~~barene~~- og ungdomsbøker.		I alt skrev Sommerfelt 18 bøker for barn og ungdom og oversatte i alt rundt 40 barne- og ungdomsbøker.

	1940-1941 og 1946-1962 var Aimée Sommerfelt medlem av Statens filmkontroll. 1957-1965 var hun leder av Ungdomslitteraturens Forfatterlag og i 30 år hadde hun en faste spalte i ukebladet ''Alle kvinners blad'', der hun gav råd om barn og barneoppdragelse.		1940-1941 og 1946-1962 var Aimée Sommerfelt medlem av Statens filmkontroll. 1957-1965 var hun leder av Ungdomslitteraturens Forfatterlag og i 30 år hadde hun en faste spalte i ukebladet ''Alle kvinners blad'', der hun gav råd om barn og barneoppdragelse.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-02-26T23:02:32Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2015 kl. 23:02
Linje 14:		Linje 14:
	Aimée Sommerfelt debuterte i 1934 med ''Stopp tyven!'', med en jente i en viktig rolle. I 1945 kom hun med en autentisk skildring fra krigsårene; ''Ung front''. Sitt barnelitterære gjennombruddet kom i 1950 med ''Miriam'', om en jødisk familie under og etter krigen.		Aimée Sommerfelt debuterte i 1934 med ''Stopp tyven!'', med en jente i en viktig rolle. I 1945 kom hun med en autentisk skildring fra krigsårene; ''Ung front''. Sitt barnelitterære gjennombruddet kom i 1950 med ''Miriam'', om en jødisk familie under og etter krigen.

	I den senere delen av forfatterskapet var Sommerfelt opptatt av den tredje verden og andre kulturer Hennes kanskje mest kjente utgivelse var ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble en internasjonal suksess, oversatt til en rekke språk. Sommerfelt mottok flere internasjonale priser for boken, i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie. Den ble dessuten kjent som hørespill i NRKs ''Lørdagsbarnetimen''. Boken er en skildring av en bror og en søster som legger på vandring gjennom India for å finne sykehus og behandling for lillesøsterens øyesykdom.		I den senere delen av forfatterskapet var Sommerfelt opptatt av den tredje verden og andre kulturer. Hennes kanskje mest kjente utgivelse var ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble en internasjonal suksess, oversatt til en rekke språk. Sommerfelt mottok flere internasjonale priser for boken, i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie. Den ble dessuten kjent som hørespill i NRKs ''Lørdagsbarnetimen''. Boken er en skildring av en bror og en søster som legger på vandring gjennom India for å finne sykehus og behandling for lillesøsterens øyesykdom.

	I alt skrev Sommerfelt 18 bøker for barn og ungdom og oversatte i alt rundt 40 barene- og ungdomsbøker.		I alt skrev Sommerfelt 18 bøker for barn og ungdom og oversatte i alt rundt 40 barene- og ungdomsbøker.

Stigrp: Om forfatteren Aimée Sommerfelt

2015-02-26T23:01:40Z

Om forfatteren Aimée Sommerfelt

Ny side

{{thumb høyre| Aimée Sommerfelt Aftenposten 1975.JPG|Faksimile fra Aftenposten 8. august 1975: Utsnitt fra nekrolog over Aimée Sommerfelt. }}

'''[[Aimée Sommerfelt |Nicoline Aimée Sommerfelt]]''' (født ''Dedichen'' 2. april 1892 i [[Kristiania]], død 7. august 1975 i Oslo) var barnebokforfatter. Hun debuterte på midten av 1930-tallet og ble en anerkjent forfatter av kvalitetslitteratur for barn og unge, kanskje mest kjent for romanen ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble oversatt til en rekke språk.

== Familie ==

Aimée Sommerfelt var datter av overlege, psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen]] (1863–1935) og Antoinette (“Toinon”) Pauline Marie Nyblin (1861–1941), og ble gift i 1919 med språkprofessor [[Alf Axelssøn Sommerfelt]] (1892–1965). Hun var kusine av [[Hans Heiberg]] (1904-1978).

== Liv og virke ==
Aimée Dedichen vokste opp i Kristiania, og fra rundt 1901 på Trosterud i [[Aker herred|Østre Aker]], der faren grunnla og drev [[Dr. Dedichens privatasyl]]. Familien bodde i asylets overlegebolig, som i dag er kjent som [[Trosterudvillaen]] ([[Dr. Dedichens vei]] 28). Som gift bosatte hun og mannen seg etter hvert i samme område, på eiendommen Sandbakken.

Etter utenlandsopphold med språkstudier ble hun autorisert translatør i fransk. Etter at hun giftet seg med språkforskeren Alf Sommerfelt i 1919 fulgte hun ham på en rekke reiser over hele verden.

Aimée Sommerfelt debuterte i 1934 med ''Stopp tyven!'', med en jente i en viktig rolle. I 1945 kom hun med en autentisk skildring fra krigsårene; ''Ung front''. Sitt barnelitterære gjennombruddet kom i 1950 med ''Miriam'', om en jødisk familie under og etter krigen.

I den senere delen av forfatterskapet var Sommerfelt opptatt av den tredje verden og andre kulturer Hennes kanskje mest kjente utgivelse var ''Veien til Agra'' fra 1959, som ble en internasjonal suksess, oversatt til en rekke språk. Sommerfelt mottok flere internasjonale priser for boken, i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie. Den ble dessuten kjent som hørespill i NRKs ''Lørdagsbarnetimen''. Boken er en skildring av en bror og en søster som legger på vandring gjennom India for å finne sykehus og behandling for lillesøsterens øyesykdom.

I alt skrev Sommerfelt 18 bøker for barn og ungdom og oversatte i alt rundt 40 barene- og ungdomsbøker.

1940-1941 og 1946-1962 var Aimée Sommerfelt medlem av Statens filmkontroll. 1957-1965 var hun leder av Ungdomslitteraturens Forfatterlag og i 30 år hadde hun en faste spalte i ukebladet ''Alle kvinners blad'', der hun gav råd om barn og barneoppdragelse.

Aimée Sommerfelts mann døde som følge av en bilulykke ved Opakermoen i Nes i oktober 1965, hvor hun selv ble skadet, men overlevde. Mot slutten av livet ble hun blind, men fortsatte å gi ut bøker helt til året før hun døde.

== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Alf Axelssøn Sommerfelt gravminne.jpg| Aimée Sommerfelt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
I sin artikkel om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon gir Karin Beate Vold denne beskrivelsen av henne:

{{sitat| Gjennom 40 år beriket Aimée Sommerfelt norsk barnelitteratur med klare prosjekter og med sterk appell om toleranse og global tenkning. Hennes bøker ser ut til å være blant de mest holdbare av prosafortellingene for barn fra 1950- og 1960-årene.}}

I en redaksjonell nekrolog over Sommerfelt i Aftenposten 8. august 1975 ble hun omtalt slik (utdrag):

{{sitat|Barnebokens nestor, forfatterinnen Aimée Sommerfelt, døde i går, 83 år gammel. … Hun er uten sammenligning den norske barnebokforfatterinne som har oppnådd den høyeste internasjonale anerkjennelse.}}

Aimée Sommerfelt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med sin mann.

== Kilder ==
*Aftenposten 8. august 1975; nekrolog over Aimée Sommerfelt
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/329/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66].
*[https://nbl.snl.no/Aim%C3%A9e_Sommerfelt Karin Beate Vold om Aimée Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036372028301 Folketellingen for Aker 1910]

{{DEFAULTSORT:Sommerfelt, Aimée }}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
[[Kategori:Oslo kommune]]