Akerøy fort - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 19. jul. 2021 kl. 16:50

2021-07-19T16:50:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2021 kl. 16:50
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[Kategori:Hvaler kommune]]		[[Kategori:Hvaler kommune]]
			[[Kategori:Ytre Hvaler nasjonalpark]]
	{{artikkelkoord\|59.0503263\|N\|10.8950543\|Ø}}{{bm}}		{{artikkelkoord\|59.0503263\|N\|10.8950543\|Ø}}{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 18. jul. 2021 kl. 07:21

2021-07-18T07:21:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2021 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Akerøya mot Festningsholmen.jpg\|Akerøya mot festningsholmen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Akerøya mot Festningsholmen.jpg\|Akerøya mot festningsholmen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|1542. Hvaler. Akerøens Festningsruiner. - no-nb digifoto 20150625 00015 bldsa PK30319.jpg\|Ruinene i 1920-årene.\|Carl Normann}}		{{thumb\|1542. Hvaler. Akerøens Festningsruiner. - no-nb digifoto 20150625 00015 bldsa PK30319.jpg\|Ruinene i 1920-årene.\|Carl Normann}}
	<onlyinclude>'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] og ~~innefor~~ dagens [[Ytre Hvaler nasjonalpark]]. Her ble en liten [[skanse\|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V\|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] og innenfor dagens [[Ytre Hvaler nasjonalpark]]. Her ble en liten [[skanse\|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V\|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude>

	Helt fra 1681 til 1807 var bosatt kommandanter på Akerøy. De bodde ofte på den større [[Akerøya]] hvor det var gårdsbruk og noen av dem hadde også hele sin familie med seg. Det var en permanent vaktstyrke på fortet. I 1801 var den kun på 19 mann, men i krigstid kunne det være opptil 150 mann her ute. Livet kan nok til tider ha fortont seg ensomt og stusselig her, iallfall for mer verdensvante kommandater, men i krigstid må det ha vært mye liv.		Helt fra 1681 til 1807 var bosatt kommandanter på Akerøy. De bodde ofte på den større [[Akerøya]] hvor det var gårdsbruk og noen av dem hadde også hele sin familie med seg. Det var en permanent vaktstyrke på fortet. I 1801 var den kun på 19 mann, men i krigstid kunne det være opptil 150 mann her ute. Livet kan nok til tider ha fortont seg ensomt og stusselig her, iallfall for mer verdensvante kommandater, men i krigstid må det ha vært mye liv.

PaulVIF på 18. jul. 2021 kl. 07:15

2021-07-18T07:15:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2021 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Akerøya mot Festningsholmen.jpg\|Akerøya mot festningsholmen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Akerøya mot Festningsholmen.jpg\|Akerøya mot festningsholmen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|1542. Hvaler. Akerøens Festningsruiner. - no-nb digifoto 20150625 00015 bldsa PK30319.jpg\|Ruinene i 1920-årene.\|Carl Normann}}		{{thumb\|1542. Hvaler. Akerøens Festningsruiner. - no-nb digifoto 20150625 00015 bldsa PK30319.jpg\|Ruinene i 1920-årene.\|Carl Normann}}
	<onlyinclude>'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Her ble en liten [[skanse\|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V\|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] og innefor dagens [[Ytre Hvaler nasjonalpark]]. Her ble en liten [[skanse\|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V\|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude>

	Helt fra 1681 til 1807 var bosatt kommandanter på Akerøy. De bodde ofte på den større [[Akerøya]] hvor det var gårdsbruk og noen av dem hadde også hele sin familie med seg. Det var en permanent vaktstyrke på fortet. I 1801 var den kun på 19 mann, men i krigstid kunne det være opptil 150 mann her ute. Livet kan nok til tider ha fortont seg ensomt og stusselig her, iallfall for mer verdensvante kommandater, men i krigstid må det ha vært mye liv.		Helt fra 1681 til 1807 var bosatt kommandanter på Akerøy. De bodde ofte på den større [[Akerøya]] hvor det var gårdsbruk og noen av dem hadde også hele sin familie med seg. Det var en permanent vaktstyrke på fortet. I 1801 var den kun på 19 mann, men i krigstid kunne det være opptil 150 mann her ute. Livet kan nok til tider ha fortont seg ensomt og stusselig her, iallfall for mer verdensvante kommandater, men i krigstid må det ha vært mye liv.

Cnyborg: koord

2019-04-09T09:29:54Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 09:29
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[Kategori:Hvaler kommune]]		[[Kategori:Hvaler kommune]]
			{{artikkelkoord\|59.0503263\|N\|10.8950543\|Ø}}{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Siri J: /* Galleri */

2016-06-30T18:51:05Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2016 kl. 18:51
Linje 13:		Linje 13:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Akerø ~~Fort, Hvaler.~~ - no-nb digifoto 20150624 00209 bldsa PK30296.jpg\|Ruinene i 1911. {{byline\|~~Ukjent~~ / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Hvaler, Akerø fort - no-nb digifoto 20150624 00209 bldsa PK30296.jpg\|Ruinene i 1911. {{byline\|Anton Olsen / Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: galleri

2015-09-14T11:16:39Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2015 kl. 11:16
Linje 10:		Linje 10:
	Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok [[Komiteen for restaurering av Akerøy fort]] til med arbeidet, og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av [[Riksantikvaren]]. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen.		Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok [[Komiteen for restaurering av Akerøy fort]] til med arbeidet, og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av [[Riksantikvaren]]. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen.

	== ~~Kilde~~ ==		==Galleri==

			<gallery>
			Fil:Akerø Fort, Hvaler. - no-nb digifoto 20150624 00209 bldsa PK30296.jpg\|Ruinene i 1911. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			</gallery>

			== Kilder ==
	*Magnussen, Kjeld: «Akerøy fort - strategisk vaktpost i ytre Oslofjord», [[MindreAlv]] XI, Fredrikstad 2005		*Magnussen, Kjeld: «Akerøy fort - strategisk vaktpost i ytre Oslofjord», [[MindreAlv]] XI, Fredrikstad 2005

Cnyborg: bilde

2015-08-19T08:07:21Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Akerøya mot Festningsholmen.jpg\|Akerøya mot festningsholmen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Akerøya mot Festningsholmen.jpg\|Akerøya mot festningsholmen.}}</onlyinclude>
	'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Her ble en liten [[skanse\|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V\|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude>		{{thumb\|1542. Hvaler. Akerøens Festningsruiner. - no-nb digifoto 20150625 00015 bldsa PK30319.jpg\|Ruinene i 1920-årene.\|Carl Normann}}
			<onlyinclude>'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Her ble en liten [[skanse\|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V\|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude>

	Helt fra 1681 til 1807 var bosatt kommandanter på Akerøy. De bodde ofte på den større [[Akerøya]] hvor det var gårdsbruk og noen av dem hadde også hele sin familie med seg. Det var en permanent vaktstyrke på fortet. I 1801 var den kun på 19 mann, men i krigstid kunne det være opptil 150 mann her ute. Livet kan nok til tider ha fortont seg ensomt og stusselig her, iallfall for mer verdensvante kommandater, men i krigstid må det ha vært mye liv.		Helt fra 1681 til 1807 var bosatt kommandanter på Akerøy. De bodde ofte på den større [[Akerøya]] hvor det var gårdsbruk og noen av dem hadde også hele sin familie med seg. Det var en permanent vaktstyrke på fortet. I 1801 var den kun på 19 mann, men i krigstid kunne det være opptil 150 mann her ute. Livet kan nok til tider ha fortont seg ensomt og stusselig her, iallfall for mer verdensvante kommandater, men i krigstid må det ha vært mye liv.

Kallrustad: /* Restaureringen */

2015-05-29T07:51:24Z

Restaureringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2015 kl. 07:51
Linje 7:		Linje 7:

	== Restaureringen ==		== Restaureringen ==
	Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok [[Komiteen for restaurering av Akerøy fort til med arbeidet]], og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av [[Riksantikvaren]]. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen.		Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok [[Komiteen for restaurering av Akerøy fort]] til med arbeidet, og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av [[Riksantikvaren]]. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen.

	== Kilde ==		== Kilde ==

Kallrustad: /* Restaureringen */ lenke

2015-05-29T07:50:46Z

Restaureringen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2015 kl. 07:50
Linje 7:		Linje 7:

	== Restaureringen ==		== Restaureringen ==
	Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok Komiteen for ~~Restaurering~~ av Akerøy ~~Fort~~ til med arbeidet, og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av [[Riksantikvaren]]. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen.		Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok [[Komiteen for restaurering av Akerøy fort til med arbeidet]], og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av [[Riksantikvaren]]. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen.

	== Kilde ==		== Kilde ==

Cnyborg på 12. mai 2015 kl. 12:35

2015-05-12T12:35:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{[{thumb\|Akerøya mot Festningsholmen.jpg\|Akerøya mot festningsholmen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Akerøya mot Festningsholmen.jpg\|Akerøya mot festningsholmen.}}
	'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Her ble en liten [[skanse\|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V\|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude>		'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]. Her ble en liten [[skanse\|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V\|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude>