Aker Elektrisitetsverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

2022-09-08T09:29:55Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:29
Linje 47:		Linje 47:
	* ''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', «Elektrisitetsforsyning», side 132–194, Aker kommune, Oslo 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009032000034\|side=147}}		* ''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', «Elektrisitetsforsyning», side 132–194, Aker kommune, Oslo 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009032000034\|side=147}}

	[[Kategori:~~Elektrisitetsverk~~]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]

PaulVIF: /* Kraftoverføring */

2022-05-30T15:16:26Z

Kraftoverføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 15:16
Linje 13:		Linje 13:
	Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)\|Bestum]], julaften 1903.		Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)\|Bestum]], julaften 1903.

	Fra 1904 be det også ~~leveert~~ kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].		Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].

	Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]], stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet.		Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]], stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet.

PaulVIF: /* Kraftoverføring */

2020-02-19T12:07:51Z

Kraftoverføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 12:07
Linje 11:		Linje 11:
	De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi\|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker.		De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi\|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker.

	Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne~~. Det lå~~ også ~~i disse en~~ innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)\|Bestum]], julaften 1903.		Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)\|Bestum]], julaften 1903.

	Fra 1904 be det også leveert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].		Fra 1904 be det også leveert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].

PaulVIF på 19. feb. 2020 kl. 10:05

2020-02-19T10:05:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 10:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Aker Elektrisitetsverk]]''' var det tidligere kommunalt energiselskap for [[Aker herred]], etablert i 1922 og eksisterte fram til [[Oslo kommune\|Oslo]] og Aker ble [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1948\|slått sammen i 1948]], da det gikk inn i [[Oslo Energi\|Oslo lysverker]].		'''[[Aker Elektrisitetsverk]]''' var det tidligere kommunalt energiselskap for [[Aker herred]], etablert i 1922 og eksisterte fram til [[Oslo kommune\|Oslo]] og Aker ble [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1948\|slått sammen i 1948]], da det gikk inn i [[Oslo Energi\|Oslo lysverker]].

	== ~~Strømlevering før etableringen~~ ==		== Tidlig srømlevering ==
	=== Lokale anlegg ===		=== Lokale anlegg ===
	Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, bygget av [[Elektrisk Bureau]] i [[Middelthuns gate (Oslo)\|Middelthuns gate]] 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen (Oslo)\|Heggholmen]], også dette levert av Elektrisk Bureau. Også [[Frognerkilens elektriske fabrik]] startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som [[Christiania Spigerverk]] i 1891 og [[Skabo Jernbanevognfabrik\|Skabo Vognfabrik]] i 1899.		Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, bygget av [[Elektrisk Bureau]] i [[Middelthuns gate (Oslo)\|Middelthuns gate]] 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen (Oslo)\|Heggholmen]], også dette levert av Elektrisk Bureau. Også [[Frognerkilens elektriske fabrik]] startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som [[Christiania Spigerverk]] i 1891 og [[Skabo Jernbanevognfabrik\|Skabo Vognfabrik]] i 1899.
Linje 8:		Linje 8:
	Fra 1901 fikk noen få villaer langs [[Holmenkollbanen]] elektrisk strøm til belysning fra banens nett.		Fra 1901 fikk noen få villaer langs [[Holmenkollbanen]] elektrisk strøm til belysning fra banens nett.

	=== ~~Overføring av høyspent kraft~~ ===		=== Kraftoverføring ===
	De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi\|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker.		De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi\|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker.

PaulVIF: /* Transformatorstasjoner */

2020-02-19T09:27:29Z

Transformatorstasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 09:27
Linje 40:		Linje 40:
	Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}		Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}
	Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg\|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)\|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg\|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)\|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg\|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)\|Nyquistveien]] ~~2-4-~~6 i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg\|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)\|Nyquistveien]] 6 i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Transformatorstasjoner */

2020-02-19T09:27:01Z

Transformatorstasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 09:27
Linje 40:		Linje 40:
	Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}		Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}
	Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg\|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)\|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg\|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)\|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg\|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)\|Nyquistveien]] 6 i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg\|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)\|Nyquistveien]] 2-4-6 i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Overføring av høyspent kraft */

2020-02-19T07:15:46Z

Overføring av høyspent kraft

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 07:15
Linje 21:		Linje 21:
	De første årene gikk tilknytningen av private abonnenter ganske tregt, men fra 1910 kom det et oppsving, og da begynte også kommunene å installere elektrisk belysning i sine kontorer. Også [[første verdenskrig]] skapte mangel på petroleum som ble brukt i stor grad til belysning, og sine det ikke var mangel på elektrisitet, gikk mange over til dette i disse årene og ledningsnettet ble sterkt utvidet.		De første årene gikk tilknytningen av private abonnenter ganske tregt, men fra 1910 kom det et oppsving, og da begynte også kommunene å installere elektrisk belysning i sine kontorer. Også [[første verdenskrig]] skapte mangel på petroleum som ble brukt i stor grad til belysning, og sine det ikke var mangel på elektrisitet, gikk mange over til dette i disse årene og ledningsnettet ble sterkt utvidet.

	Samtidig ble denne utberedelsen tydelig at både fra et kommunalt og et sosialt ståsted var uheldig at et privatselskap hadde monopol på strømforsyningen, og dette ble i ~~sttadig~~ større grad oppfattet som enkommunal oppgave. Andre bykommuner rundt i landert etablerte egne kommunale elektrisitetsverk, og andre, som Aker, diskuterte dette.		Samtidig ble denne utberedelsen tydelig at både fra et kommunalt og et sosialt ståsted var uheldig at et privatselskap hadde monopol på strømforsyningen, og dette ble i stadig større grad oppfattet som enkommunal oppgave. Andre bykommuner rundt i landert etablerte egne kommunale elektrisitetsverk, og andre, som Aker, diskuterte dette.

	== Selskapets historie ==		== Selskapets historie ==

PaulVIF: /* Lokale anlegg */

2020-02-19T07:08:06Z

Lokale anlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 07:08
Linje 4:		Linje 4:
	== Strømlevering før etableringen ==		== Strømlevering før etableringen ==
	=== Lokale anlegg ===		=== Lokale anlegg ===
	Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til ~~belydsning~~ installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, bygget av [[Elektrisk Bureau]] i [[Middelthuns gate (Oslo)\|Middelthuns gate]] 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen (Oslo)\|Heggholmen]], også dette levert av Elektrisk Bureau. Også [[Frognerkilens elektriske fabrik]] startet ~~evering~~ av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som [[Christiania Spigerverk]] i 1891 og [[Skabo Jernbanevognfabrik\|Skabo Vognfabrik]] i 1899.		Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, bygget av [[Elektrisk Bureau]] i [[Middelthuns gate (Oslo)\|Middelthuns gate]] 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen (Oslo)\|Heggholmen]], også dette levert av Elektrisk Bureau. Også [[Frognerkilens elektriske fabrik]] startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som [[Christiania Spigerverk]] i 1891 og [[Skabo Jernbanevognfabrik\|Skabo Vognfabrik]] i 1899.

	Fra 1901 fikk noen få villaer langs [[Holmenkollbanen]] elektrisk strøm til belysning fra banens nett.		Fra 1901 fikk noen få villaer langs [[Holmenkollbanen]] elektrisk strøm til belysning fra banens nett.

	=== Overføring av høyspent kraft ===		=== Overføring av høyspent kraft ===

PaulVIF: /* Transformatorstasjoner */

2020-02-18T11:43:03Z

Transformatorstasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 11:43
Linje 36:		Linje 36:
	<gallery widths=275 heights=275>		<gallery widths=275 heights=275>
	Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg\|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg\|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			Bryn transformatorstasjon.jpg\|Bryn transformatorstasjon, også omtalt som Bryn fordelerstasjon, [[Tvetenveien]] 28, oppført 1903-1906. {{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1936}}
	Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg\|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1918 som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910-1920}}		Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg\|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1918 som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910-1920}}
	Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}		Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}

PaulVIF: /* Transformatorstasjoner */

2020-02-18T09:32:26Z

Transformatorstasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 09:32
Linje 36:		Linje 36:
	<gallery widths=275 heights=275>		<gallery widths=275 heights=275>
	Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg\|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg\|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg\|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1918 som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910-1920}}
	Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}		Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}
	Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg\|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)\|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg\|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)\|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg\|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)\|Nyquistveien]] 6 i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg\|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)\|Nyquistveien]] 6 i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg\|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1935 som elektrisitetsverk for A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910-1920}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 15:16
Linje 13:		Linje 13:
	Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)\|Bestum]], julaften 1903.		Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)\|Bestum]], julaften 1903.

	Fra 1904 be det også ~~leveert~~ kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].		Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].

	Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]], stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet.		Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]], stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 12:07
Linje 11:		Linje 11:
	De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi\|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker.		De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi\|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker.

	Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne~~. Det lå~~ også ~~i disse en~~ innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)\|Bestum]], julaften 1903.		Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)\|Bestum]], julaften 1903.

	Fra 1904 be det også leveert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].		Fra 1904 be det også leveert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 11:43
Linje 36:		Linje 36:
	<gallery widths=275 heights=275>		<gallery widths=275 heights=275>
	Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg\|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg\|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			Bryn transformatorstasjon.jpg\|Bryn transformatorstasjon, også omtalt som Bryn fordelerstasjon, [[Tvetenveien]] 28, oppført 1903-1906. {{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1936}}
	Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg\|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1918 som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910-1920}}		Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg\|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1918 som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910-1920}}
	Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}		Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 09:32
Linje 36:		Linje 36:
	<gallery widths=275 heights=275>		<gallery widths=275 heights=275>
	Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg\|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Tonsen transformatorstasjon Oslo.jpg\|[[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)\|Tonsen transformatorstasjon]] i [[Sinsenveien]] ved [[Aker sykehus]], oppført 1903, senere til- og ombygginger i 1909, 1922 og 1928, gjenoppbygget etter brann i 1933.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg\|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1918 som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910-1920}}
	Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}		Oslo, Drammensveien 118.jpg\|Skøyen transformatorstasjon, [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 118, oppført 1921, ark. [[Thorvald Astrup]].{{byline\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2014}}
	Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg\|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)\|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		Smestad transformatorstasjon Oslo 2.jpg\|[[Smestad transformatorstasjon (Oslo)\|Smestad transformatorstasjon]] ble bygget 1922/1928, arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]], for å motta og fordele kraft fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] og [[Nore I]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg\|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)\|Nyquistveien]] 6 i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg\|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)\|Nyquistveien]] 6 i [[Nyklassisistisk\|nyklassisistisk stil]] er fra [[1925]], arkitekter [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)\|Jørgen Berner]].{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Ris transformatorstasjon - no-nb digifoto 20160311 00014 NB NS NM 10193.jpg\|Ris transformatorstasjon, [[Slemdalsveien]] 105, oppført i nordisk [[nyrenessanse]] i 1935 som elektrisitetsverk for A/S Glommens Træsliberi, ark. [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]].{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910-1920}}
	</gallery>		</gallery>