Aker herred - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred */

2023-06-12T18:38:24Z

Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2023 kl. 18:38
Linje 364:		Linje 364:
	* [[August Nielsen (1877–1956)\|August Nielsen]], reguleringssjef 1920–1947		* [[August Nielsen (1877–1956)\|August Nielsen]], reguleringssjef 1920–1947
	* [[Paul H. Paulsen]], kommunerevisor 1939-45.		* [[Paul H. Paulsen]], kommunerevisor 1939-45.
			* [[Ola Mørk Sandvik]], arkitekt hos kommunearkitekten og reguleringsvesenet fram til 1947.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Stigrp: /* Kommunale tjenestemenn */

2023-06-11T18:41:05Z

Kommunale tjenestemenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 18:41
Linje 349:		Linje 349:
	\|}		\|}

	== ~~Kommunale~~ tjenestemenn ==		== Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred ==

	* [[Walter Emil Klausen]], brannsjef i Aker 1935-1948		* [[Walter Emil Klausen]], brannsjef i Aker 1935-1948

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:23:56Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:23
Linje 384:		Linje 384:
	[[Kategori:Akershus]]		[[Kategori:Akershus]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1837]]		[[Kategori:Etableringer i 1837]]
	[[~~kategori~~:Opphør i 1948]]		[[Kategori:Opphør i 1948]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.918248\|N\|10.761182\|Ø}}<!-- Koordinater til rådhuset -->		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.918248\|N\|10.761182\|Ø}}<!-- Koordinater til rådhuset -->

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:36:59Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:36
Linje 6:		Linje 6:
	\| bilde = Hellerud under Nordre Huseby.jpg		\| bilde = Hellerud under Nordre Huseby.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Aker var en landbruks- og ~~etterhvert~~ en forstadskommune. Her er husmannsplassen [[Hellerud under Nordre Huseby\|Hellerud]] under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] som lå i [[Sørkedalsveien]] 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]].{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}		\| bildetekst = Aker var en landbruks- og etter hvert
			en forstadskommune. Her er husmannsplassen [[Hellerud under Nordre Huseby\|Hellerud]] under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] som lå i [[Sørkedalsveien]] 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]].{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
	\| historisknavn =		\| historisknavn =
	\| kommunenummer = 0218		\| kommunenummer = 0218

PaulVIF: /* Ordførere i Aker 1837 - 1948 */

2023-02-03T20:45:30Z

Ordførere i Aker 1837 - 1948

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 20:45
Linje 168:		Linje 168:
	Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som [[Rasmus Winderen]] på [[Vinderen (gård i Oslo)\|Vinderen gård]], [[Haakon Tveter (1844-1930)\|Haakon Tveter]] på [[Østensjø gård]], [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] og [[Frithjof Ingier]] på [[Stubljan]] vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.		Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som [[Rasmus Winderen]] på [[Vinderen (gård i Oslo)\|Vinderen gård]], [[Haakon Tveter (1844-1930)\|Haakon Tveter]] på [[Østensjø gård]], [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] og [[Frithjof Ingier]] på [[Stubljan]] vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.

	Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på [[Bogstad gård]], [[Herman Wedel Jarlsberg (~~1851-1914~~)\|Herman Wedel-Jarlsberg]], som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører [[Wilhelm Hansen Færden]] var for øvrig stormester i [[Den norske frimurerorden]].		Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på [[Bogstad gård]], [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)\|Herman Wedel-Jarlsberg]], som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører [[Wilhelm Hansen Færden]] var for øvrig stormester i [[Den norske frimurerorden]].

	Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.		Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.
Linje 248:		Linje 248:
	\| 1895		\| 1895
	\| 1897		\| 1897
	\| [[Herman Wedel Jarlsberg (~~1851-1914~~)\|Herman Wedel Jarlsberg]]		\| [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)\|Herman Wedel Jarlsberg]]
	\| [[Høyre\|H]]		\| [[Høyre\|H]]
	\| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg\|100px]]		\| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg\|100px]]

PaulVIF: /* Nye byutvidelser */

2022-10-14T11:54:36Z

Nye byutvidelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 11:54
Linje 52:		Linje 52:

	Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.		Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.

			Ved kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av [[Oslo Kinematografer]].

	== Folketall ==		== Folketall ==

PaulVIF: /* Vannforsyning */

2022-07-06T15:55:03Z

Vannforsyning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2022 kl. 15:55
Linje 126:		Linje 126:
	Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.		Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.

	30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)\|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (~~Oslo~~)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930.		30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)\|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)\|Svarttjern]] på [[Romsås (strøk)\|Romsås]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930.

	I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]].		I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]].

PaulVIF: /* Vannforsyning */

2022-07-06T13:56:12Z

Vannforsyning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2022 kl. 13:56
Linje 138:		Linje 138:
	Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.		Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.

	Planen føste til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (~~Oslo~~)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941.		Planen føste til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Lillomarka)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941.

	I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.		I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.

PaulVIF: /* Vannforsyning */ Flyttet tekst til egen artikkel

2022-07-05T17:41:40Z

Vannforsyning: Flyttet tekst til egen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 17:41
Linje 120:		Linje 120:
	{{thumb\|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg\|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvann]].\|Stig Rune Pedersen\|2005}}		{{thumb\|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg\|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvann]].\|Stig Rune Pedersen\|2005}}
	{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}		{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}
	I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte. I 1873 brøt det ut en [[Leksikon:Tyfus\|tyfusepidemi]] blant folk som tok ut vann fra en ledning over [[Frøen (strøk)\|Frøen]] og i 1877 tilsvarende for folk med vann fra Sognsvannsbekken. For denne siste ledningen ble da vannuttaket flyttet helt opp til [[Sognsvann]] og de private ledningene ble lagt ned som drikkevannsforsyning.		I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte.

	Så sent som 15. februar 1893 vedtok formannskapet i Aker at «''man anse det høist betenkelig å anvende kommunens midler i sådanne øiemed, der nærmest må henhøre under den private foretaksomhet.''»

	Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet.		Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet.
Linje 128:		Linje 126:
	Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.		Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.

	30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902~~. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³~~. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)\|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930.		30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)\|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930.

	I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]].		I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]].

	~~I 1901 ble det også inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov, særlig for perioden fram til Akers egen vannforsyning skulle komme på plass.~~		Aker herred bygde i åra som fulgte også flere ledningsnett og reservoarer med pumpestasjoner.I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på [[Grefsenåsen]] med ledninger til [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] og over [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] til et nytt reservoar på 1 200 m³ i [[Holmenkollen]]. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift.

	Det ble fra august 1903 lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og fram til området ved [[Grefsen stasjon]]. På [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] ble det bygd et reservoar med tilhørende pumpeverk som forsynte [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]], Grefsen og [[Disen (strøk)\|Disen]]. I 1904 ble ledningen forlenget fra reservoaret på Grefsen og videre over [[Akerselva]] og videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]].

	Aker herred bygde i åra som fulgte også flere reservoarer med pumpestasjoner. På [[Ullernåsen (Oslo)\|Ullernåsen]] ble det i 1905 anlagt et 800 m³ stort reservoar og ved [[Frognerseterveien]] ble det anlagt en pumpestasjon for [[Slemdal (strøk)\|Slemdalsområdet]] med tilknytning til reservoaret på Ullernåsen. Dette ble i 1914 erstattet av et 5000 m³ stort vannreservoar på Ullernåsen og i 1919 en ny pumpestasjon på hjørnet [[Slemdalsveien (Oslo)\|Slemdalsveien]]/[[Trosterudveien (Oslo)\|Trosterudveien]].

	I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på [[Grefsenåsen]] med ledninger til [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]] og over [[Korsvoll (strøk)\|Korsvoll]] til et nytt reservoar på 1 200 m³ i [[Holmenkollen]]. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift.

	~~I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig med en ledning ned til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og fram til Alna stasjon.~~ I 1922-1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³.		I 1922-1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³.

	Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] forsterket fra 1929 vannsikkerheten til [[Bekkelagshøgda]].		Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] forsterket fra 1929 vannsikkerheten til [[Bekkelagshøgda]].
Linje 146:		Linje 138:
	Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.		Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.

	Planen ~~første~~ til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941~~, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]~~.		Planen føste til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941.

	I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.		I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.

PaulVIF: /* Vannforsyning */

2022-07-05T16:55:22Z

Vannforsyning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 16:55
Linje 120:		Linje 120:
	{{thumb\|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg\|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvann]].\|Stig Rune Pedersen\|2005}}		{{thumb\|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg\|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvann]].\|Stig Rune Pedersen\|2005}}
	{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}		{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}
	I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte. I 1873 brøt det ut en [[Leksikon:Tyfus\|tyfusepidemi]] blant folk som tok ut vann fra en ledning over [[Frøen (strøk)\|Frøen]] og i 1877 tilsvarende for folk med vann fra Sognsvannsbekken. For denne siste ~~edningen~~ ble da vannuttaket flyttet helt opp til [[Sognsvann]] og de private ledningene ble lagt ned som drikkevannsforsyning.		I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte. I 1873 brøt det ut en [[Leksikon:Tyfus\|tyfusepidemi]] blant folk som tok ut vann fra en ledning over [[Frøen (strøk)\|Frøen]] og i 1877 tilsvarende for folk med vann fra Sognsvannsbekken. For denne siste ledningen ble da vannuttaket flyttet helt opp til [[Sognsvann]] og de private ledningene ble lagt ned som drikkevannsforsyning.

	Så sent som 15. februar 1893 vedtok formannskapet i Aker at «''man anse det høist betenkelig å anvende kommunens midler i sådanne øiemed, der nærmest må henhøre under den private foretaksomhet.''»		Så sent som 15. februar 1893 vedtok formannskapet i Aker at «''man anse det høist betenkelig å anvende kommunens midler i sådanne øiemed, der nærmest må henhøre under den private foretaksomhet.''»

	Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til ~~dette~~ var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på opprinnelig et privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.		Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet.

			Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.

	30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)\|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930.		30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)\|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)\|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930.
Linje 144:		Linje 146:
	Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.		Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.

	Planen første til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 ~~var~~ Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.		Planen første til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]].

			I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.

	== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 ==		== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 ==