Akershus Arbeiderblad - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: nettbiblioteket

2023-08-21T06:26:54Z

nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 06:26
Linje 63:		Linje 63:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			*{{avis-nb\|Akershus\|Akershus%20Arbeiderblad\|Akershus Arbeiderblad}}
	*[[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]], Martin Eide, Rune Ottosen, [[Guri Hjeltnes]], Idar Flo (alle red.): ''Norsk presses historie 1-4 (1660-2010''). I Bind 4. ''Norske aviser fra A til Å''. Oslo 2010.		*[[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]], Martin Eide, Rune Ottosen, [[Guri Hjeltnes]], Idar Flo (alle red.): ''Norsk presses historie 1-4 (1660-2010''). I Bind 4. ''Norske aviser fra A til Å''. Oslo 2010.
	*Elvik, Frank Robert. ''Partiet som farget Akershus rødt. Akershus Arbeiderparti 1902-2002''. Lillestrøm 2002.		*Elvik, Frank Robert. ''Partiet som farget Akershus rødt. Akershus Arbeiderparti 1902-2002''. Lillestrøm 2002.

PaulVIF på 15. aug. 2020 kl. 19:16

2020-08-15T19:16:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2020 kl. 19:16
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.\|Akershusbasen.}}
	{{thumb\|Annonse fra Lillestrøm lag av N.K.P. i Akershus Arbeiderblad 22.02.1946.jpg\|Annonsen om ~~"kommunist"~~-revyen ble tatt inn i 1946.\|Akershus Arbeiderblad 22.~~02.~~1946}}		{{thumb\|Annonse fra Lillestrøm lag av N.K.P. i Akershus Arbeiderblad 22.02.1946.jpg\|Annonsen om «kommunist»-revyen ble tatt inn i 1946.\|Akershus Arbeiderblad 22. februar 1946}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985}}
	==Kampen for å overta avisa==		==Kampen for å overta avisa==
	Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)\|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.		Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)\|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-08-15T11:40:58Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2020 kl. 11:40
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.\|Akershusbasen.}}
			{{thumb\|Annonse fra Lillestrøm lag av N.K.P. i Akershus Arbeiderblad 22.02.1946.jpg\|Annonsen om "kommunist"-revyen ble tatt inn i 1946.\|Akershus Arbeiderblad 22.02.1946}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.}}
	==Kampen for å overta avisa==		==Kampen for å overta avisa==
Linje 14:		Linje 15:

	Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.		Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblads styre og redaksjon 1923.jpg\|Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: Aksel Bergersen. Sittende ytterst til høyre: Johan Melby.\|Akershus Arbeiderblad.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblads styre og redaksjon 1923.jpg\|Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: [[Aksel Bergersen]]. Sittende ytterst til høyre: [[Johan Melby]].\|Akershus Arbeiderblad.}}

	==Sammenslåing med andre aviser==		==Sammenslåing med andre aviser==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:27:28Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:27
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Etableringer i 1922]]		[[Kategori:Etableringer i 1922]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:50:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:50
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Etableringer i 1922]]		[[Kategori:Etableringer i 1922]]

Nils Steinar Våge på 4. nov. 2019 kl. 06:49

2019-11-04T06:49:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 06:49
Linje 4:		Linje 4:
	Navneendringen i 1922 kom som følge av at [[Komintern]] - 3. Internasjonale, der DNA fortsatt var medlem, gjorde vedtak om å fjerne alle spor av sosialdemokratisme, både som begrep og reelt. Den påfølgende "overtakelse" av avisa av Arbeiderpartiet, kan derfor ikke ha skjedd før tidligst etter partisplittelsen 4. november 1923. Da ble "nykommunistene" i det nyss etablerte NKP fjernet fra redaksjon og styre, og Arbeiderpartiets fylkesparti overtok driften ved hjelp av Arbeiderpartiet sentralt. Den første redaktøren var [[Hans Abelsnes]] som ble avsatt i 1934 etter en konflikt med partiets fylkesparti. [[Anders Gystad]] overtok redaktørstolen, og han satt til 1967. I denne perioden ble Akershus Arbeiderblad den største avisa på [[Romerike]].</onlyinclude>		Navneendringen i 1922 kom som følge av at [[Komintern]] - 3. Internasjonale, der DNA fortsatt var medlem, gjorde vedtak om å fjerne alle spor av sosialdemokratisme, både som begrep og reelt. Den påfølgende "overtakelse" av avisa av Arbeiderpartiet, kan derfor ikke ha skjedd før tidligst etter partisplittelsen 4. november 1923. Da ble "nykommunistene" i det nyss etablerte NKP fjernet fra redaksjon og styre, og Arbeiderpartiets fylkesparti overtok driften ved hjelp av Arbeiderpartiet sentralt. Den første redaktøren var [[Hans Abelsnes]] som ble avsatt i 1934 etter en konflikt med partiets fylkesparti. [[Anders Gystad]] overtok redaktørstolen, og han satt til 1967. I denne perioden ble Akershus Arbeiderblad den største avisa på [[Romerike]].</onlyinclude>
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.\|Akershusbasen.}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.}}
	==Kampen for å overta avisa==		==Kampen for å overta avisa==

Nils Steinar Våge: Fotoeier, korr

2019-11-04T06:48:20Z

Fotoeier, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Akershus Arbeiderblads lokale.jpg\|Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Akershus Arbeiderblads lokale.jpg\|Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra.\|Akershusbasen.}}
	'''Akershus Arbeiderblad''' kom ut med sitt første nummer [[3. oktober]] [[1922]], og undertittelen var «Organ for Arbeiderpartiet på Romerike.» Fra 1913 var tittelen [[Akershus Social-Demokrat]], og avisa kom ut med tre nummer i uka. I 1990 ble den slått sammen med Romerikes Blad på Jessheim under navnet [[Akershus/Romerikes Blad]]. En ny navneendring kom i 1995 da avisa fikk navnet [[Romerikes Blad]].		'''Akershus Arbeiderblad''' kom ut med sitt første nummer [[3. oktober]] [[1922]], og undertittelen var «Organ for Arbeiderpartiet på Romerike.» Fra 1913 var tittelen [[Akershus Social-Demokrat]], og avisa kom ut med tre nummer i uka. I 1990 ble den slått sammen med Romerikes Blad på Jessheim under navnet [[Akershus/Romerikes Blad]]. En ny navneendring kom i 1995 da avisa fikk navnet [[Romerikes Blad]].

Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.~~\|Ukjent/Akershus Arbeiderblad~~}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.}}
	==Kampen for å overta avisa==		==Kampen for å overta avisa==
	Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)\|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.		Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)\|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.

PaulVIF: /* Kampen for å overta avisa */

2019-11-02T13:12:47Z

Kampen for å overta avisa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 13:12
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.\|Ukjent/Akershus Arbeiderblad}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.\|Ukjent/Akershus Arbeiderblad}}
	==Kampen for å overta avisa==		==Kampen for å overta avisa==
	Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets ~~Hus~~]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.		Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)\|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.

	Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.		Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.
Linje 15:		Linje 15:
	Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.		Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblads styre og redaksjon 1923.jpg\|Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: Aksel Bergersen. Sittende ytterst til høyre: Johan Melby.\|Akershus Arbeiderblad.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblads styre og redaksjon 1923.jpg\|Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: Aksel Bergersen. Sittende ytterst til høyre: Johan Melby.\|Akershus Arbeiderblad.}}

	==Sammenslåing med andre aviser==		==Sammenslåing med andre aviser==
	Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under [[andre verdenskrig]]. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og [[Akershus (avis)\|Akershus]] å slutte seg sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)\|Nedre Romerike]]. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.		Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under [[andre verdenskrig]]. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og [[Akershus (avis)\|Akershus]] å slutte seg sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)\|Nedre Romerike]]. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2019-08-22T09:13:11Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 09:13
Linje 14:		Linje 14:

	Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.		Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.
			{{thumb\|Akershus Arbeiderblads styre og redaksjon 1923.jpg\|Redaksjonen og bladstyret i Aershus Arbeiderblad i 1923. Lengst til venstre i første rekke: Aksel Bergersen. Sittende ytterst til høyre: Johan Melby.\|Akershus Arbeiderblad.}}
	==Sammenslåing med andre aviser==		==Sammenslåing med andre aviser==
	Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under [[andre verdenskrig]]. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og [[Akershus (avis)\|Akershus]] å slutte seg sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)\|Nedre Romerike]]. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.		Bortsett fra en kort stans i april 1940 fortsatte avisa å komme ut under [[andre verdenskrig]]. Nazimyndighetene påla Akershus Arbeiderblad og [[Akershus (avis)\|Akershus]] å slutte seg sammen under navnet [[Nedre Romerike (avis)\|Nedre Romerike]]. Sammenslutningen varte fra 2. juli 1943 til 29. mai 1945, og dette var den eneste avisa som kom ut i Skedsmo under krigen.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2018-07-17T13:20:33Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 13:20
Linje 3:		Linje 3:

	Navneendringen i 1922 kom som følge av at [[Komintern]] - 3. Internasjonale, der DNA fortsatt var medlem, gjorde vedtak om å fjerne alle spor av sosialdemokratisme, både som begrep og reelt. Den påfølgende "overtakelse" av avisa av Arbeiderpartiet, kan derfor ikke ha skjedd før tidligst etter partisplittelsen 4. november 1923. Da ble "nykommunistene" i det nyss etablerte NKP fjernet fra redaksjon og styre, og Arbeiderpartiets fylkesparti overtok driften ved hjelp av Arbeiderpartiet sentralt. Den første redaktøren var [[Hans Abelsnes]] som ble avsatt i 1934 etter en konflikt med partiets fylkesparti. [[Anders Gystad]] overtok redaktørstolen, og han satt til 1967. I denne perioden ble Akershus Arbeiderblad den største avisa på [[Romerike]].</onlyinclude>		Navneendringen i 1922 kom som følge av at [[Komintern]] - 3. Internasjonale, der DNA fortsatt var medlem, gjorde vedtak om å fjerne alle spor av sosialdemokratisme, både som begrep og reelt. Den påfølgende "overtakelse" av avisa av Arbeiderpartiet, kan derfor ikke ha skjedd før tidligst etter partisplittelsen 4. november 1923. Da ble "nykommunistene" i det nyss etablerte NKP fjernet fra redaksjon og styre, og Arbeiderpartiets fylkesparti overtok driften ved hjelp av Arbeiderpartiet sentralt. Den første redaktøren var [[Hans Abelsnes]] som ble avsatt i 1934 etter en konflikt med partiets fylkesparti. [[Anders Gystad]] overtok redaktørstolen, og han satt til 1967. I denne perioden ble Akershus Arbeiderblad den største avisa på [[Romerike]].</onlyinclude>
			{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}
			{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.}}
			{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.\|Ukjent/Akershus Arbeiderblad}}
	==Kampen for å overta avisa==		==Kampen for å overta avisa==
	Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets Hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.		Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets Hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.
	~~{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}~~
	Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.		Den unge partisekretæren [[Einar Gerhardsen]] ble trukket med i kampen, men han gir en knapp beskrivelse av denne dramatikken i sin memoarbok ''Unge år'' fra 1974: «Fylkespartiets formann Alfred Madsen og jeg, sammen med en del representanter for partiet i Lillestrøm, møtte en kveld opp og tok uten videre over avisens lokaler og trykkeri. Medby og Foss som begge var til stede protesterte, men de måtte gi det hele fra seg.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>. I et senere intervju innrømmet han at «temperaturen var høy»: «Jeg husker godt at vi møtte redaktør Johan Melby og en svær rusk av en jernarbeider. Han var kommunist og medlem av bladstyret. Faktisk var jeg atskillig skjelven på grunn av denne karen.»<ref>Sitert etter Elvik 2002 s. 53</ref>.

Linje 12:		Linje 14:

	Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.		Etter disse urolighetene gikk tallet på abonnenter kraftig ned, og det samme gjorde antallet annonsører. Den økonomiske situasjonen ble derfor vanskelig. Redningen kom ved at den nyansatte redaktøren, [[Hans Abelsnes]], støttet avisa med egne midler. Dessuten ble driftskostnadene skåret ned.
	~~{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.}}~~

	==Sammenslåing med andre aviser==		==Sammenslåing med andre aviser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2020 kl. 19:16
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1939.jpg\|Avishodet til Akershus Arbeiderblad 3.mai 1939}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblads redaksjon.jpg\|Fra redaksjonslokalene til Akershus Arbeiderblad i 1933.\|Akershusbasen.}}
	{{thumb\|Annonse fra Lillestrøm lag av N.K.P. i Akershus Arbeiderblad 22.02.1946.jpg\|Annonsen om ~~"kommunist"~~-revyen ble tatt inn i 1946.\|Akershus Arbeiderblad 22.~~02.~~1946}}		{{thumb\|Annonse fra Lillestrøm lag av N.K.P. i Akershus Arbeiderblad 22.02.1946.jpg\|Annonsen om «kommunist»-revyen ble tatt inn i 1946.\|Akershus Arbeiderblad 22. februar 1946}}
	{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985.}}		{{thumb\|Akershus Arbeiderblad 1985.jpg\|Akershus Arbeiderblad avishode 15. mars 1985}}
	==Kampen for å overta avisa==		==Kampen for å overta avisa==
	Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)\|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.		Redaktør [[Johan Melby]] i [[Akershus Social-Demokrat]] var kommunistvennlig mens avisas eier, Akershus Arbeiderparti, hadde tatt klart avstand fra kommunismen. Verken Melby eller de andre kommunistsympatisørene ville gi ledelsen av avisa fra seg. For å finne en løsning på uenigheten deltok blant annet representanter fra fylkespartiene til [[Det norske Arbeiderparti\|Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på et møte i [[Folkets hus (Lillestrøm)\|Folkets hus]] i Lillestrøm. De kommunistvennlige ville ikke gi fra seg makta, og fysisk kamp ble følgen av uenigheten. Kommunistene satte opp barrikader foran døra til avislokalet for at ingen skulle slippe inn. Uenigheten utviklet seg til en slåsskamp som først ble stoppet da politiet ble tilkalt. Presset fra Arbeiderpartiets folk førte til at kommunistene ga opp kampen om avisa.