Akershus festning (kulturminneløype) - Sideversjonshistorikk

Rool: "Henspille på", ikke "henspeile".

2022-11-28T12:57:27Z

"Henspille på", ikke "henspeile".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 12:57
Linje 79:		Linje 79:

	===22 Knutstårnet (ca. 1300)===		===22 Knutstårnet (ca. 1300)===
	Knutstårnet ble i middelalderen kalt Kanniketårnet og bygget som et flankeringstårn mot nordvest. I tårnet var det i en lang periode fangerom. I 1641 ble det oppført en hestemølle her og tårnet ble senere også brukt som kruttårn. Navnet ~~Knutstårnet henspeiler~~ på ridderen Knut Alvssøn som etter sigende ble liggende ubegravet i tårnet i 12 år etter å ha blitt drept av Henrik Krummedike i 1502. Tårnet er i nyere tid delvis gjenreist på de gamle murene.		Knutstårnet ble i middelalderen kalt Kanniketårnet og bygget som et flankeringstårn mot nordvest. I tårnet var det i en lang periode fangerom. I 1641 ble det oppført en hestemølle her og tårnet ble senere også brukt som kruttårn. Navnet «Knutstårnet» henspiller på ridderen Knut Alvssøn som etter sigende ble liggende ubegravet i tårnet i 12 år etter å ha blitt drept av Henrik Krummedike i 1502. Tårnet er i nyere tid delvis gjenreist på de gamle murene.

	===23 Nordre ringmur (ca. 1300)===		===23 Nordre ringmur (ca. 1300)===

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 08:14

2020-12-09T08:14:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 08:14
Linje 21:		Linje 21:

	===4 Akershus landsfengsel===		===4 Akershus landsfengsel===
	Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 1652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. Utover 1770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]]. I 1842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 og tysk militærfengsel i tiden 1940-1945. Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 1950.		Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 1652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. Utover 1770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i [[tvangsarbeid]]. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]]. I 1842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 og tysk militærfengsel i tiden 1940-1945. Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 1950.

	'''Kronprinsens kruttårn''' (1755) ble opprinnelig oppført som kruttårn for artilleriet under kong Frederik V. Den opprinnelig profilen er hvitmalt i fasaden. I 1830 ble tårnet inndelt i to etasjer og innredet til sovesal for 50-60 slaver. Her satt blant annet «mestertyven» Ole Høiland innesperret alene i et plankebur fra 1835 til han klarte å rømme i 1839 etter å ha gravd en tunnel i bakken under tregulvet. I første etasje ble det i 1891 etablert straffeceller som ble kalt «kummen» av fangene. Her satt man som straff for reglementsstridig oppførsel på halv kost i inntil 10 dager og sov på harde sengebrisker. Under andre verdenskrig ble tårnet benyttet som fangerom for norske dødsdømte patrioter. Medlemmer av den såkalte Pellegruppa forsøkte å rømme fra kruttårnet i mars 1945. De brøt seg ut gjennom celleveggen og kom seg ut av tårnet. De ble dog oppdaget på taket av Oslo Militære Samfund rett utenfor festningsmuren mot nord, mishandlet og kastet inn i straffecellene.		'''Kronprinsens kruttårn''' (1755) ble opprinnelig oppført som kruttårn for artilleriet under kong Frederik V. Den opprinnelig profilen er hvitmalt i fasaden. I 1830 ble tårnet inndelt i to etasjer og innredet til sovesal for 50-60 slaver. Her satt blant annet «mestertyven» Ole Høiland innesperret alene i et plankebur fra 1835 til han klarte å rømme i 1839 etter å ha gravd en tunnel i bakken under tregulvet. I første etasje ble det i 1891 etablert straffeceller som ble kalt «kummen» av fangene. Her satt man som straff for reglementsstridig oppførsel på halv kost i inntil 10 dager og sov på harde sengebrisker. Under andre verdenskrig ble tårnet benyttet som fangerom for norske dødsdømte patrioter. Medlemmer av den såkalte Pellegruppa forsøkte å rømme fra kruttårnet i mars 1945. De brøt seg ut gjennom celleveggen og kom seg ut av tårnet. De ble dog oppdaget på taket av Oslo Militære Samfund rett utenfor festningsmuren mot nord, mishandlet og kastet inn i straffecellene.

PaulVIF på 27. sep. 2016 kl. 15:30

2016-09-27T15:30:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2016 kl. 15:30
Linje 21:		Linje 21:

	===4 Akershus landsfengsel===		===4 Akershus landsfengsel===
	Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 1652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. Utover 1770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og ~~”moralsk oppbyggelse”~~ gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og Ole Høiland. I 1842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 og tysk militærfengsel i tiden 1940-1945. Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 1950.		Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 1652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. Utover 1770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]]. I 1842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 og tysk militærfengsel i tiden 1940-1945. Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 1950.

	'''Kronprinsens kruttårn''' (1755) ble opprinnelig oppført som kruttårn for artilleriet under kong Frederik V. Den opprinnelig profilen er hvitmalt i fasaden. I 1830 ble tårnet inndelt i to etasjer og innredet til sovesal for 50-60 slaver. Her satt blant annet «mestertyven» Ole Høiland innesperret alene i et plankebur fra 1835 til han klarte å rømme i 1839 etter å ha gravd en tunnel i bakken under tregulvet. I første etasje ble det i 1891 etablert straffeceller som ble kalt «kummen» av fangene. Her satt man som straff for reglementsstridig oppførsel på halv kost i inntil 10 dager og sov på harde sengebrisker. Under andre verdenskrig ble tårnet benyttet som fangerom for norske dødsdømte patrioter. Medlemmer av den såkalte Pellegruppa forsøkte å rømme fra kruttårnet i mars 1945. De brøt seg ut gjennom celleveggen og kom seg ut av tårnet. De ble dog oppdaget på taket av Oslo Militære Samfund rett utenfor festningsmuren mot nord, mishandlet og kastet inn i straffecellene.		'''Kronprinsens kruttårn''' (1755) ble opprinnelig oppført som kruttårn for artilleriet under kong Frederik V. Den opprinnelig profilen er hvitmalt i fasaden. I 1830 ble tårnet inndelt i to etasjer og innredet til sovesal for 50-60 slaver. Her satt blant annet «mestertyven» Ole Høiland innesperret alene i et plankebur fra 1835 til han klarte å rømme i 1839 etter å ha gravd en tunnel i bakken under tregulvet. I første etasje ble det i 1891 etablert straffeceller som ble kalt «kummen» av fangene. Her satt man som straff for reglementsstridig oppførsel på halv kost i inntil 10 dager og sov på harde sengebrisker. Under andre verdenskrig ble tårnet benyttet som fangerom for norske dødsdømte patrioter. Medlemmer av den såkalte Pellegruppa forsøkte å rømme fra kruttårnet i mars 1945. De brøt seg ut gjennom celleveggen og kom seg ut av tårnet. De ble dog oppdaget på taket av Oslo Militære Samfund rett utenfor festningsmuren mot nord, mishandlet og kastet inn i straffecellene.

Cnyborg: bytter ut bilde

2015-02-03T09:40:25Z

bytter ut bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2015 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Akershus festning (kulturminneløype)}}		{{Mal:Akershus festning (kulturminneløype)}}
	{{thumb\|~~Akershus_festning~~.jpg\|Akershus festning}}		{{thumb\|Akershus festning, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0373.jpg\|Akershus festning\|Domenico Erdmann}}
	'''Akershus festning''' er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon.		'''Akershus festning''' er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon.

Aslak Kittelsen: /* 30 Skarpenords kruttårn */ retting og lenke

2013-11-20T12:11:13Z

30 Skarpenords kruttårn: retting og lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2013 kl. 12:11
Linje 103:		Linje 103:

	===30 Skarpenords kruttårn===		===30 Skarpenords kruttårn===
	Skarpenords kruttårn også kalt store kruttårn, ble oppført som bombesikkert kruttlager og porttårn i 1657. Over inngangen til øvre hvelvgang kan man se innmurt Fredrik 3.s monogram, årstallet 1657 samt tre ornamenterte sandsteiner som alle stammer fra stattholder Hannibal ~~Sehsteds~~ aldri fullførte festningsport. Sandsteinene ble brutt ved et steinbrudd i Brumunddal.		Skarpenords kruttårn også kalt store kruttårn, ble oppført som bombesikkert kruttlager og porttårn i 1657. Over inngangen til øvre hvelvgang kan man se innmurt Fredrik 3.s monogram, årstallet 1657 samt tre ornamenterte sandsteiner som alle stammer fra stattholder Hannibal Sehesteds aldri fullførte festningsport. Sandsteinene ble brutt ved et steinbrudd i [[Brumunddal]].

	===31 Sortieporten===		===31 Sortieporten===

Hanne Lillevold: kat.

2012-09-20T11:39:43Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2012 kl. 11:39
Linje 115:		Linje 115:

	{{kulturminneløypa}}		{{kulturminneløypa}}
	[[Kategori:~~Festningsverk~~]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]
	__NOTOC__		__NOTOC__

Jobr på 19. aug. 2012 kl. 21:03

2012-08-19T21:03:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2012 kl. 21:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Akershus festning (kulturminneløype)}}		{{Mal:Akershus festning (kulturminneløype)}}
	{{thumb\|Akershus_festning.jpg\|Akershus festning}}		{{thumb\|Akershus_festning.jpg\|Akershus festning}}
	'''Akershus festning''' er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon. I festningens bygninger og anlegg kan en følge utviklingen opp gjennom århundrene, med endringer som følge av militærtekniske nyvinninger, ny bruk og behov samt veksling mellom nedgangs- og oppgangstider. Fra vårt århundre er festningen preget av store restaureringsarbeider hvor de forskjellige historiske lagene er avdekket og eksponert, utearealene er opparbeidet og slottet istandsatt som representasjonslokaler. Foruten sin historiske og miljømessige betydning er festningen en stor arbeidsplass, med kontorer, undervisningslokaler og museer. Akershus er en av Oslos største turistattraksjoner og fremstår i mange sammenhenger som byens ansikt utad. Akershus festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.		'''Akershus festning''' er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon.

			I festningens bygninger og anlegg kan en følge utviklingen opp gjennom århundrene, med endringer som følge av militærtekniske nyvinninger, ny bruk og behov samt veksling mellom nedgangs- og oppgangstider.

			Fra vårt århundre er festningen preget av store restaureringsarbeider hvor de forskjellige historiske lagene er avdekket og eksponert, utearealene er opparbeidet og slottet istandsatt som representasjonslokaler. Foruten sin historiske og miljømessige betydning er festningen en stor arbeidsplass, med kontorer, undervisningslokaler og museer. Akershus er en av Oslos største turistattraksjoner og fremstår i mange sammenhenger som byens ansikt utad.

			Akershus festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

	==Festningsløype Akershus festning (se kart)==		==Festningsløype Akershus festning (se kart)==

Jobr på 19. aug. 2012 kl. 20:46

2012-08-19T20:46:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2012 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Akershus festning (kulturminneløype)}}		{{Mal:Akershus festning (kulturminneløype)}}
	{{thumb\|Akershus_festning.jpg\|Akershus festning}}		{{thumb\|Akershus_festning.jpg\|Akershus festning}}
	'''Akershus festning''' er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon. I festningens bygninger og anlegg kan en følge utviklingen opp gjennom århundrene, med endringer som følge av militærtekniske nyvinninger, ny bruk og behov samt veksling mellom nedgangs- og oppgangstider. Fra vårt århundre er festningen preget av store restaureringsarbeider hvor de forskjellige historiske lagene er avdekket og eksponert, utearealene er opparbeidet og slottet istandsatt som representasjonslokaler. Foruten sin historiske og miljømessige betydning er festningen en stor arbeidsplass, med kontorer, undervisningslokaler og museer. Akershus er en av Oslos største turistattraksjoner og fremstår i mange sammenhenger som byens ansikt utad.		'''Akershus festning''' er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Historien spenner fra dramatiske krigshandlinger, dystre kapitler knyttet til fengsel og okkupasjonstid, samt til dagens fredelige rolle som sted for militære skoler og kontorer, kulturaktiviteter og representasjon. I festningens bygninger og anlegg kan en følge utviklingen opp gjennom århundrene, med endringer som følge av militærtekniske nyvinninger, ny bruk og behov samt veksling mellom nedgangs- og oppgangstider. Fra vårt århundre er festningen preget av store restaureringsarbeider hvor de forskjellige historiske lagene er avdekket og eksponert, utearealene er opparbeidet og slottet istandsatt som representasjonslokaler. Foruten sin historiske og miljømessige betydning er festningen en stor arbeidsplass, med kontorer, undervisningslokaler og museer. Akershus er en av Oslos største turistattraksjoner og fremstår i mange sammenhenger som byens ansikt utad. Akershus festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

	==Festningsløype Akershus festning (se kart)==		==Festningsløype Akershus festning (se kart)==

Jobr på 10. aug. 2012 kl. 18:45

2012-08-10T18:45:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2012 kl. 18:45
Linje 6:		Linje 6:

	===1 Besøkssenteret===		===1 Besøkssenteret===
	Artilleribygningen, også kalt «Det lange røde hus», har årstallet 1774 hugget inn i en stein nær grunnmurens søndre hjørne. Inne i huset kan man fortsatt se støttepilarene i kurtinemuren. Riksantikvaren hadde kontorer her frem til 1991. I dag huser bygningen blant annet Besøkssenteret på Akershus ~~Festning~~.		Artilleribygningen, også kalt «Det lange røde hus», har årstallet 1774 hugget inn i en stein nær grunnmurens søndre hjørne. Inne i huset kan man fortsatt se støttepilarene i kurtinemuren. Riksantikvaren hadde kontorer her frem til 1991. I dag huser bygningen blant annet Besøkssenteret på Akershus festning.

	===2 Karpedammen===		===2 Karpedammen===
Linje 12:		Linje 12:

	===3 Kronprinsens bastion===		===3 Kronprinsens bastion===
	Ble tidligere kalt Christians bastion etter en av kong Christian IV.s sønner. Den ble påbegynt i første fase av festningens anleggsperiode (1593-1604). På en kvaderstein (hjørnestein) høyt oppe til høyre på muren på utsiden står det hugget inn «Anno 1618 den 12 Aprilis». Bastionen hadde opprinnelig ~~jordvol-ler~~ på innsiden av murene. Disse jordvollene ble fjernet omkring 1860 for å gi rom til utvidelser av Akershus Landsfengsel.		Ble tidligere kalt Christians bastion etter en av kong Christian IV.s sønner. Den ble påbegynt i første fase av festningens anleggsperiode (1593-1604). På en kvaderstein (hjørnestein) høyt oppe til høyre på muren på utsiden står det hugget inn «Anno 1618 den 12 Aprilis». Bastionen hadde opprinnelig jordvoller på innsiden av murene. Disse jordvollene ble fjernet omkring 1860 for å gi rom til utvidelser av Akershus Landsfengsel.

	===4 Akershus landsfengsel===		===4 Akershus landsfengsel===
	Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 1652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. ~~Ut-over~~ 1770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og ”moralsk oppbyggelse” gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og Ole Høiland. I 1842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 og tysk militærfengsel i tiden 1940 -1945. Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 1950.		Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 1652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. Utover 1770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og ”moralsk oppbyggelse” gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og Ole Høiland. I 1842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 og tysk militærfengsel i tiden 1940-1945. Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 1950.

	'''Kronprinsens kruttårn''' (1755) ble opprinnelig oppført som kruttårn for artilleriet under kong Frederik V. Den opprinnelig profilen er hvitmalt i fasaden. I 1830 ble tårnet inndelt i to etasjer og innredet til sovesal for 50-60 slaver. Her satt blant annet «mestertyven» Ole Høiland innesperret alene i et plankebur fra 1835 til han klarte å rømme i 1839 etter å ha gravd en tunnel i bakken under tregulvet. I første etasje ble det i 1891 etablert straffeceller som ble kalt «kummen» av fangene. Her satt man som straff for reglementsstridig oppførsel på halv kost i inntil 10 dager og sov på harde sengebrisker. Under andre verdenskrig ble tårnet benyttet som fangerom for norske ~~døds-dømte~~ patrioter. Medlemmer av den såkalte Pellegruppa forsøkte å rømme fra kruttårnet i mars 1945. De brøt seg ut gjennom celleveggen og kom seg ut av tårnet. De ble dog oppdaget på taket av Oslo Militære Samfund rett utenfor festningsmuren mot nord, mishandlet og kastet inn i straffecellene.		'''Kronprinsens kruttårn''' (1755) ble opprinnelig oppført som kruttårn for artilleriet under kong Frederik V. Den opprinnelig profilen er hvitmalt i fasaden. I 1830 ble tårnet inndelt i to etasjer og innredet til sovesal for 50-60 slaver. Her satt blant annet «mestertyven» Ole Høiland innesperret alene i et plankebur fra 1835 til han klarte å rømme i 1839 etter å ha gravd en tunnel i bakken under tregulvet. I første etasje ble det i 1891 etablert straffeceller som ble kalt «kummen» av fangene. Her satt man som straff for reglementsstridig oppførsel på halv kost i inntil 10 dager og sov på harde sengebrisker. Under andre verdenskrig ble tårnet benyttet som fangerom for norske dødsdømte patrioter. Medlemmer av den såkalte Pellegruppa forsøkte å rømme fra kruttårnet i mars 1945. De brøt seg ut gjennom celleveggen og kom seg ut av tårnet. De ble dog oppdaget på taket av Oslo Militære Samfund rett utenfor festningsmuren mot nord, mishandlet og kastet inn i straffecellene.

	===5 Fengselskirken===		===5 Fengselskirken===
Linje 23:		Linje 23:

	===6 Vinde===		===6 Vinde===
	Broen og festningsporten Vindebroen og festningsporten (1653) Allerede i 1620 hadde en stor åpning i muren blitt satt av for porten, men på grunn av krigsfare ble denne gjenmurt i 1624. På midten av 1800-tallet ble det bygget ny vindebro, med ~~heisanord-ning~~ inne i portbygningen. Den ene heisanordningen er fremdeles bevart i nordre del. Brua gikk over en volldam som ble gjenfylt ved gjennomføringen av Kongens gate omkring 1920.		Broen og festningsporten Vindebroen og festningsporten (1653) Allerede i 1620 hadde en stor åpning i muren blitt satt av for porten, men på grunn av krigsfare ble denne gjenmurt i 1624. På midten av 1800-tallet ble det bygget ny vindebro, med heisanordning inne i portbygningen. Den ene heisanordningen er fremdeles bevart i nordre del. Brua gikk over en volldam som ble gjenfylt ved gjennomføringen av Kongens gate omkring 1920.

	===7 Kanonene på Michael von Sundts plass===		===7 Kanonene på Michael von Sundts plass===
	I 1844 satt det omkring 500 fanger i slaveriet. Om morgenen den 13. oktober nektet 200 fanger å ta imot den nye reglementerte frokosten – øl og brød. De truet gevaldigerne (fangevokterne) som rømte i sikkerhet. Opprøret ble avverget av Plassmajor Christian Glads personlige mot ved at han gikk alene inn til ~~fange-ne~~ og rolig og standhaftig talte dem til fornuft samtidig som artilleristene høylytt klargjorde kanonene til skudd. Kanonene, som ble ladet med skrå (små jernstykker), var rettet mot fengselsgårdene for å kunne skyte inn ved fangeopprør.		I 1844 satt det omkring 500 fanger i slaveriet. Om morgenen den 13. oktober nektet 200 fanger å ta imot den nye reglementerte frokosten – øl og brød. De truet gevaldigerne (fangevokterne) som rømte i sikkerhet. Opprøret ble avverget av Plassmajor Christian Glads personlige mot ved at han gikk alene inn til fangene og rolig og standhaftig talte dem til fornuft samtidig som artilleristene høylytt klargjorde kanonene til skudd. Kanonene, som ble ladet med skrå (små jernstykker), var rettet mot fengselsgårdene for å kunne skyte inn ved fangeopprør.

	===8 Hovedvakten (1724)===		===8 Hovedvakten (1724)===
	Bygningen var opprinnelig oppført som et én etasjes vakthus med valmet tak. Legg merke til de hugne løvehodene i grunnmuren ved inngangspartiet. Slaveriet tok etter hvert også denne bygningen i bruk som fangelokale. Ved ombyggingen i 1855 fikk bygningen sitt nåværende utseende. I dag er bygningen vaktlokale for H. M. Kongens Garde på Akershus ~~Festning~~ og museum for Garden.		Bygningen var opprinnelig oppført som et én etasjes vakthus med valmet tak. Legg merke til de hugne løvehodene i grunnmuren ved inngangspartiet. Slaveriet tok etter hvert også denne bygningen i bruk som fangelokale. Ved ombyggingen i 1855 fikk bygningen sitt nåværende utseende. I dag er bygningen vaktlokale for H. M. Kongens Garde på Akershus festning og museum for Garden.

	===9 Barakker===		===9 Barakker===
	Det ble opprettet en urtehage er på ukjent tidspunkt. Hagen synes på den eldste kjente avbildning av Akershus, fra 1580-tallet. Den ble holdt ved like med utvidelser, inkludert en badstue, kaninbur samt en innhegning for en hjort, frem til slutten av 1600-tallet. Da ble det etablert en ridebane her. Den nåværende ~~byg-ningen~~ ble sannsynligvis oppført i flere etapper frem til 1778 og er en tidstypisk militær bruksbygning. I 1787 ble det etablert fangeceller i nordre fløy. Den kjente bondeopprøreren Christian J. Lofthus satt her i ti år frem til sin død i 1797. Fra 1947 har bygningen inneholdt kontorer.		Det ble opprettet en urtehage er på ukjent tidspunkt. Hagen synes på den eldste kjente avbildning av Akershus, fra 1580-tallet. Den ble holdt ved like med utvidelser, inkludert en badstue, kaninbur samt en innhegning for en hjort, frem til slutten av 1600-tallet. Da ble det etablert en ridebane her. Den nåværende bygningen ble sannsynligvis oppført i flere etapper frem til 1778 og er en tidstypisk militær bruksbygning. I 1787 ble det etablert fangeceller i nordre fløy. Den kjente bondeopprøreren Christian J. Lofthus satt her i ti år frem til sin død i 1797. Fra 1947 har bygningen inneholdt kontorer.

	===10 Prins Carls bastion===		===10 Prins Carls bastion===
Linje 38:		Linje 38:

	===11 Middelalderborgen Akershus===		===11 Middelalderborgen Akershus===
	Akershus ble påbegynt på slutten av 1200-tallet og nevnes første gang år 1300. Byggherren Håkon V, var den store borgbyggeren i Norge. I tillegg til Akershus, som var residensborg, bygget han Båhus og Vardøhus som grenseborger, ~~kongs-gården~~ i Oslo samt Varberg og Hunehals i Halland i Sverige. Borgen ble forsøkt modernisert på 1500-tallet. Fra 1592 ble indre festning bygget som forsvarsverk omkring og borgen ble sakte ominredet til et moderne renessanseslott.		Akershus ble påbegynt på slutten av 1200-tallet og nevnes første gang år 1300. Byggherren Håkon V, var den store borgbyggeren i Norge. I tillegg til Akershus, som var residensborg, bygget han Båhus og Vardøhus som grenseborger, kongsgården i Oslo samt Varberg og Hunehals i Halland i Sverige. Borgen ble forsøkt modernisert på 1500-tallet. Fra 1592 ble indre festning bygget som forsvarsverk omkring og borgen ble sakte ominredet til et moderne renessanseslott.

	===12 Munks dam===		===12 Munks dam===
	Dammen var opprinnelig en naturlig dam med vannsig videre ned til sjøen. Dammen ble utnyttet som en naturlig del av forsvarsystemet for ~~middelalderbor-gen~~. Man fikk dermed nærmest en vanngrav i forkant av og innenfor ringmuren. Dammen ble antagelig etablert omtrent som nå på 1700-tallet, men den ble gjenfylt allerede på 1800-tallet. Den ble gjenskapt i forbindelse med ~~restaurerin-gen~~ av utomhusarealene i 1960-årene.		Dammen var opprinnelig en naturlig dam med vannsig videre ned til sjøen. Dammen ble utnyttet som en naturlig del av forsvarsystemet for middelalderborgen. Man fikk dermed nærmest en vanngrav i forkant av og innenfor ringmuren. Dammen ble antagelig etablert omtrent som nå på 1700-tallet, men den ble gjenfylt allerede på 1800-tallet. Den ble gjenskapt i forbindelse med restaureringen av utomhusarealene i 1960-årene.

	===13 Østre ringmur (ca. 1300)===		===13 Østre ringmur (ca. 1300)===
Linje 47:		Linje 47:

	===14 Jomfrutårnet (ca. 1300)===		===14 Jomfrutårnet (ca. 1300)===
	Adkomsten til middelalderborgen gikk gjennom dette tårnet. Alt fra portrommet og ned til fjellgrunnen er bevart, med synlige rester av ~~fallgitter-slisse~~ og vindebroanlegg samt to porter. Jomfrutårnet ble avstengt på midten av 1500-tallet og som erstatning åpnet man en (nå lukket) port i muren mot Stallgården. Tårnet var i middelalderen både dypere og betydelig høyere.		Adkomsten til middelalderborgen gikk gjennom dette tårnet. Alt fra portrommet og ned til fjellgrunnen er bevart, med synlige rester av fallgitterslisse og vindebroanlegg samt to porter. Jomfrutårnet ble avstengt på midten av 1500-tallet og som erstatning åpnet man en (nå lukket) port i muren mot Stallgården. Tårnet var i middelalderen både dypere og betydelig høyere.

	===15 Stallgården===		===15 Stallgården===
	Dette området var middelalderborgens forborg, et befestet gårdsrom. Langs de ytre murene lå tidligere de viktige økonomibygningene (bryggerhus, ~~slak-tehus~~, bakstehus m.m) samt staller her. Det lille røde skiftertekte huset er en svært gammel brønn som er brent ut i ~~fjel-let~~. Samtidig ble det brent ut en underjordisk tunnel fra brønnen til dammen utenfor muren for å sikre vannforsyningen inne på borgen. Denne passasjen finnes fremdeles. Bak brønnen kan man i ringmuren spore en eldre ~~portgjen-nomgang~~ til Stallgården. Denne porten er antagelig fra midten av 1500-tallet.		Dette området var middelalderborgens forborg, et befestet gårdsrom. Langs de ytre murene lå tidligere de viktige økonomibygningene (bryggerhus, slaktehus, bakstehus m.m) samt staller her. Det lille røde skiftertekte huset er en svært gammel brønn som er brent ut i fjellet. Samtidig ble det brent ut en underjordisk tunnel fra brønnen til dammen utenfor muren for å sikre vannforsyningen inne på borgen. Denne passasjen finnes fremdeles. Bak brønnen kan man i ringmuren spore en eldre portgjennomgang til Stallgården. Denne porten er antagelig fra midten av 1500-tallet.

	===16 Munks tårn (1559)===		===16 Munks tårn (1559)===
	I middelalderen lå antagelig «Vanntårnet» her. Dette var et forsvarstårn og muligens vannsisterne for oppsamlig av drikkevann. Tårnet ble revet av ~~lens-herre~~ Christiern Munk som oppførte et kombinert kanontårn og porttårn her. Den nye «Jernporten» ble anlagt rett inntil tårnets vestfasade som ~~erstat-ning~~ for den gamle porten i Jomfrutårnet. På 1800-tallet ble kronregaliene oppbevart i tårnets øverste etasje.		I middelalderen lå antagelig «Vanntårnet» her. Dette var et forsvarstårn og muligens vannsisterne for oppsamlig av drikkevann. Tårnet ble revet av lensherre Christiern Munk som oppførte et kombinert kanontårn og porttårn her. Den nye «Jernporten» ble anlagt rett inntil tårnets vestfasade som erstatning for den gamle porten i Jomfrutårnet. På 1800-tallet ble kronregaliene oppbevart i tårnets øverste etasje.

	===17 Sydfløyen (ca. 1300)===		===17 Sydfløyen (ca. 1300)===
	Kjelleren i sydfløyen inneholder borgens opprinnelige hovedinngangspassaje kalt Mørkegangen. I denne passasjen finnes synlige rester etter fire befestede porter samt slisse for fallgitter. På midten av 1500-tallet ble det bygget et kirkerom som opptok hele første etasje av fløyen. Senere påbygget man fløyen én etasje for å skaffe plass til skriverstuene for administrasjonen til Akershus slottslen. Under kong Christian IV ble etasjen ominnredet til standsmessige leiligheter for kongeparet med praktfull innredning. Sydfløyen ble igjen endret på 1740-tallet ~~grun-net~~ reparasjoner etter lang tids forfall. Etter restaureringen på 1900-tallet er øverste etasje i dag en stor sal kalt Christian IVs sal som fungerer som slottets mottakelsessal.		Kjelleren i sydfløyen inneholder borgens opprinnelige hovedinngangspassaje kalt Mørkegangen. I denne passasjen finnes synlige rester etter fire befestede porter samt slisse for fallgitter. På midten av 1500-tallet ble det bygget et kirkerom som opptok hele første etasje av fløyen. Senere påbygget man fløyen én etasje for å skaffe plass til skriverstuene for administrasjonen til Akershus slottslen. Under kong Christian IV ble etasjen ominnredet til standsmessige leiligheter for kongeparet med praktfull innredning. Sydfløyen ble igjen endret på 1740-tallet grunnet reparasjoner etter lang tids forfall. Etter restaureringen på 1900-tallet er øverste etasje i dag en stor sal kalt Christian IVs sal som fungerer som slottets mottakelsessal.

	===18 Skriverstuefløyen===		===18 Skriverstuefløyen===

Jobr på 10. aug. 2012 kl. 18:42

2012-08-10T18:42:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2012 kl. 18:42
Linje 11:		Linje 11:
	Karpedammen er en del av en stor dam som ble delt i to da nordre kurtine ble fundamentert fra 1592. Den ene delen tjente som volldam utenfor nordre kurtine. Vannløpet kom opprinnelig fra området ved Christiania torv og rant videre gjennom dammen og ned mot Munks dam. Karpedammen ble fylt igjen etter midten av 1800-tallet, men gjenetablert i 1960-årene. Det er karper i dammen om sommeren. Ved dammen er det i dag en stor friluftsscene.		Karpedammen er en del av en stor dam som ble delt i to da nordre kurtine ble fundamentert fra 1592. Den ene delen tjente som volldam utenfor nordre kurtine. Vannløpet kom opprinnelig fra området ved Christiania torv og rant videre gjennom dammen og ned mot Munks dam. Karpedammen ble fylt igjen etter midten av 1800-tallet, men gjenetablert i 1960-årene. Det er karper i dammen om sommeren. Ved dammen er det i dag en stor friluftsscene.

	===3 Kronprinsens ~~Bastion~~===		===3 Kronprinsens bastion===
	Ble tidligere kalt Christians bastion etter en av kong Christian IV.s sønner. Den ble påbegynt i første fase av festningens anleggsperiode (1593-1604). På en kvaderstein (hjørnestein) høyt oppe til høyre på muren på utsiden står det hugget inn «Anno 1618 den 12 Aprilis». Bastionen hadde opprinnelig jordvol-ler på innsiden av murene. Disse jordvollene ble fjernet omkring 1860 for å gi rom til utvidelser av Akershus Landsfengsel.		Ble tidligere kalt Christians bastion etter en av kong Christian IV.s sønner. Den ble påbegynt i første fase av festningens anleggsperiode (1593-1604). På en kvaderstein (hjørnestein) høyt oppe til høyre på muren på utsiden står det hugget inn «Anno 1618 den 12 Aprilis». Bastionen hadde opprinnelig jordvol-ler på innsiden av murene. Disse jordvollene ble fjernet omkring 1860 for å gi rom til utvidelser av Akershus Landsfengsel.