Akershus landsfengsel - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 07:31

2023-06-20T07:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 07:31
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Etableringer i 1739]]		[[Kategori:Etableringer i 1739]]
	[[Kategori:Opphør i 1950]]		[[Kategori:Opphør i 1950]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Slaveriet */

2023-05-09T06:51:58Z

Slaveriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:51
Linje 13:		Linje 13:
	Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger.		Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger.

	I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble ~~etterhvert~~ slutt på å jobbe utenfor festningsområdet.		I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble etter hvert slutt på å jobbe utenfor festningsområdet.

	==Landsfengselet==		==Landsfengselet==

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av ArveU

2023-05-09T06:51:24Z

Tilbakestilte endring av Kallrustad (samtale · blokker) til siste versjon av ArveU

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:51
Linje 13:		Linje 13:
	Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger.		Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger.

	I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble ~~etter hvert~~		I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble etterhvert slutt på å jobbe utenfor festningsområdet.
	slutt på å jobbe utenfor festningsområdet.

	==Landsfengselet==		==Landsfengselet==

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:00Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 13:		Linje 13:
	Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger.		Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger.

	I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble ~~etterhvert~~ slutt på å jobbe utenfor festningsområdet.		I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble etter hvert
			slutt på å jobbe utenfor festningsområdet.

	==Landsfengselet==		==Landsfengselet==

ArveU på 7. mar. 2023 kl. 19:31

2023-03-07T19:31:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 19:31
Linje 8:		Linje 8:
	De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]].		De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]].

	Fangene ble satt til hardt arbeid på festningen, eller dersom de var syke eller gamle til arbeid i verksteder. Steinhoggeriet var en viktig arbeidsplass, og flere av fangene ble svært dyktige steinhoggere. Blant annet er løvene på [[Løvebakken]] utenfor [[Stortinget]] laget av ~~en fange~~ på Akershus. De kunne også bli tatt med ut i byen for å jobbe, blant annet med veiarbeid. Fangene ble da leid inn av byen eller private. De som hadde tillit kunne få jobbe hos privatpersoner utenfor festningen.		Fangene ble satt til hardt arbeid på festningen, eller dersom de var syke eller gamle til arbeid i verksteder. Steinhoggeriet var en viktig arbeidsplass, og flere av fangene ble svært dyktige steinhoggere. Blant annet er løvene på [[Løvebakken]] utenfor [[Stortinget]] laget av to fanger på Akershus. De kunne også bli tatt med ut i byen for å jobbe, blant annet med veiarbeid. Fangene ble da leid inn av byen eller private. De som hadde tillit kunne få jobbe hos privatpersoner utenfor festningen.

	{{thumb høyre\|Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg\|[[Laboratoriekjøkkenet]] ble bygd som ensomt fengsel i 1836.}}		{{thumb høyre\|Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg\|[[Laboratoriekjøkkenet]] ble bygd som ensomt fengsel i 1836.}}

PaulVIF: /* Landsfengselet */

2021-08-04T06:43:11Z

Landsfengselet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2021 kl. 06:43
Linje 23:		Linje 23:
	[[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] under navnet ''Kriegswehrmachtgefängnis Akershus''. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)\|retterstedet]].		[[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] under navnet ''Kriegswehrmachtgefängnis Akershus''. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)\|retterstedet]].

	I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som fra 26./27. mai brukte den til internering av tyske krigsfanger og deres norske medhjelpere i [[Sipo]] under navnet ''Akershus fengsel'' for å skille det fra den tidligere virksomheten. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned.		I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som fra 26./27. mai brukte den til internering av tyske krigsfanger og deres norske medhjelpere i [[Sipo]] under navnet ''Akershus fengsel'' for å skille det fra den tidligere virksomheten. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned.

	==Bilder==		==Bilder==

Kallrustad på 8. aug. 2019 kl. 12:17

2019-08-08T12:17:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kornmagasinet Akershus.jpg\|Det gamle [[kornmagasinet (Akershus)\|kornmagasinet]] ble en av slaveriets og senere fengselets hovedbygninger.}}		{{thumb høyre\|Kornmagasinet Akershus.jpg\|Det gamle [[kornmagasinet (Akershus)\|kornmagasinet]] ble en av slaveriets og senere fengselets hovedbygninger.\|Mahlum\|2007}}
	'''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[Bremerholm]] i Danmark. Fengselet ble nedlagt i [[1950]].		'''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[Bremerholm]] i Danmark. Fengselet ble nedlagt i [[1950]].

Kallrustad: geografi

2019-08-08T12:12:34Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kornmagasinet Akershus.jpg\|Det gamle [[kornmagasinet (Akershus)\|kornmagasinet]] ble en av slaveriets og senere fengselets hovedbygninger.}}		{{thumb høyre\|Kornmagasinet Akershus.jpg\|Det gamle [[kornmagasinet (Akershus)\|kornmagasinet]] ble en av slaveriets og senere fengselets hovedbygninger.}}
	'''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[Bremerholm]] i Danmark. Fengselet ble nedlagt i [[1950]].		'''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[Bremerholm]] i Danmark. Fengselet ble nedlagt i [[1950]].

	==Slaveriet==		==Slaveriet==

PaulVIF: /* Kilder */

2018-11-01T14:15:13Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2018 kl. 14:15
Linje 39:		Linje 39:
	* «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning Akershus festning] i ''Norsk krigsleksikon''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning Akershus festning] i ''Norsk krigsleksikon''
	* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne''], omtale av ~~Ilebuvirksomheten~~ etter 1945 side 27-32.		* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne''], omtale av virksomheten etter 1945: side 27-32.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF: /* Kilder */

2018-11-01T14:14:45Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2018 kl. 14:14
Linje 39:		Linje 39:
	* «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning Akershus festning] i ''Norsk krigsleksikon''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning Akershus festning] i ''Norsk krigsleksikon''
			* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne''], omtale av Ilebuvirksomheten etter 1945 side 27-32.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==