Akershus slott og festning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 07:47

2023-05-30T07:47:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:47
Linje 573:		Linje 573:
	[[Kategori:Akershus slott og festning\| ]]		[[Kategori:Akershus slott og festning\| ]]
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
	{{f2}}		{{f2}}{{bm}}

PaulVIF: /* Unionstiden */

2023-04-06T10:34:57Z

Unionstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 10:34
Linje 81:		Linje 81:

	===Unionstiden===		===Unionstiden===
	{{thumb\|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png\|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.\|maler=Ferdinand Gjøs/[[Oslo Museum]](1840)}}		{{thumb\|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png\|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.\|maler=[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)\|Ferdinand Gjøs]]/[[Oslo Museum]](1840)}}
	Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)\|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.		Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)\|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.

Cnyborg på 16. mar. 2022 kl. 07:38

2022-03-16T07:38:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 07:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Akershus festning, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0142.jpg\|Akershus festning,ca 1910\|Ukjent fotograf/Riksantikvaren}}		{{thumb\|Akershus festning, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0142.jpg\|Akershus festning,ca 1910\|Ukjent fotograf/Riksantikvaren}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Akershus festning fra fjorden.jpg\|Akershus slott og festning sett fra fjorden.\|Marcin Szala}}		<onlyinclude>{{thumb\|Akershus festning fra fjorden.jpg\|Akershus slott og festning sett fra fjorden.\|Marcin Szala}}
	'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra [[1815]] til ~~[[1820]]~~, en operativ militær festning fram til ~~[[1850]]~~. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.		'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som [[Akershus landsfengsel]].

	Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] – har tilhold der.</onlyinclude>		Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] – har tilhold der.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Okkupasjonsårene */

2021-08-04T06:41:32Z

Okkupasjonsårene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2021 kl. 06:41
Linje 113:		Linje 113:

	Fengslet på Akershus, [[Kriegswehrmachtgefängnis Akershus]], ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets.		Fengslet på Akershus, [[Kriegswehrmachtgefängnis Akershus]], ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets.

			Det ble etablert en brakkeleir ved [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]] og på [[Grev Wedels plass]]. Her var ''Frontleitstelle 12'', forsyningskommandoen med lager og depot, blant annet for uniformer og støvler og innkvartering av soldater fra Hæren på gjennomreise. I bygning 47, var militærsykehus for Hæren ''Standort Krankenrevier''.

	42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning\|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke.		42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning\|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke.

PaulVIF: /* 1700-tallet og senere */

2021-06-08T12:40:29Z

1700-tallet og senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 12:40
Linje 297:		Linje 297:
	\|[[1908]]		\|[[1908]]
	\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]		\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]
	\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig. Siden brukt av Forsvarets militærgeografiske tjeneste.		\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste.
	\|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* 1700-tallet og senere */

2021-06-08T12:36:11Z

1700-tallet og senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 12:36
Linje 297:		Linje 297:
	\|[[1908]]		\|[[1908]]
	\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]		\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]
	\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003.		\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig. Siden brukt av Forsvarets militærgeografiske tjeneste.
	\|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* 1700-tallet og senere */

2021-06-08T07:52:18Z

1700-tallet og senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 07:52
Linje 298:		Linje 298:
	\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]		\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]
	\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003.		\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003.
	\|		\|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\|[[Artilleriets kontorbygning]]		\|[[Artilleriets kontorbygning]]

PaulVIF: /* 1700-tallet og senere */

2021-06-08T07:46:04Z

1700-tallet og senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 07:46
Linje 294:		Linje 294:
	\|[[Bilde:Artillerimagasinet Akershus 2.jpg\|100px]]		\|[[Bilde:Artillerimagasinet Akershus 2.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\|[[Artillerikasernen (~~Akerershus~~)\|Artillerikasernen]]		\|[[Artillerikasernen (Akershus)\|Artillerikasernen]]
	\|[[1908]]		\|[[1908]]
	\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]		\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]

PaulVIF: /* 1700-tallet og senere */

2021-06-08T06:56:54Z

1700-tallet og senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 06:56
Linje 297:		Linje 297:
	\|[[1908]]		\|[[1908]]
	\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]		\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]
	\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer.		\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003.
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF: /* 1700-tallet og senere */

2021-06-04T07:27:16Z

1700-tallet og senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 07:27
Linje 293:		Linje 293:
	\|Huser [[Forsvarsbygg]].		\|Huser [[Forsvarsbygg]].
	\|[[Bilde:Artillerimagasinet Akershus 2.jpg\|100px]]		\|[[Bilde:Artillerimagasinet Akershus 2.jpg\|100px]]
			\|-
			\|[[Artillerikasernen (Akerershus)\|Artillerikasernen]]
			\|[[1908]]
			\|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]
			\|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer.
			\|
	\|-		\|-
	\|[[Artilleriets kontorbygning]]		\|[[Artilleriets kontorbygning]]