PaulVIF på 15. des. 2019 kl. 12:46

2019-12-15T12:46:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Simers.jpg\|''Simers Taffel'' produseres av Arcus etter oppskrift fra [[Simers & Co.]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2019}}
	'''[[Akevitt]]''' er et brennevin laget av nøytral sprit smakssatt med urter eller krydder. I Norge er det særlig [[karve]] som brukes til smakssetning, mens det særlig i Danmark er utbredt med dillakevitt. Norske akevitter har gjerne gulbrun farge, mens danske og svenske oftest er klare. Den norske akevitten er normalt lagra på eikefat, noe som gir den gulbrune fargen som gjør norsk akevitt til noe særskilt. Linjeakevitten er noe spesiell, da fatene den lagres på blir plassert på skip og sendes over ekvator («linja»).		'''[[Akevitt]]''' er et brennevin laget av nøytral sprit smakssatt med urter eller krydder. I Norge er det særlig [[karve]] som brukes til smakssetning, mens det særlig i Danmark er utbredt med dillakevitt. Norske akevitter har gjerne gulbrun farge, mens danske og svenske oftest er klare. Den norske akevitten er normalt lagra på eikefat, noe som gir den gulbrune fargen som gjør norsk akevitt til noe særskilt. Linjeakevitten er noe spesiell, da fatene den lagres på blir plassert på skip og sendes over ekvator («linja»).
	Råspriten lages gjerne av poteter.		Råspriten lages gjerne av poteter.

Cnyborg: Ny side: '''Akevitt''' er et brennevin laget av nøytral sprit smakssatt med urter eller krydder. I Norge er det særlig karve som brukes til smakssetning, mens det særlig i Danmark er u...

2015-03-16T12:09:55Z

Ny side: '''Akevitt''' er et brennevin laget av nøytral sprit smakssatt med urter eller krydder. I Norge er det særlig karve som brukes til smakssetning, mens det særlig i Danmark er u...

Ny side

'''[[Akevitt]]''' er et brennevin laget av nøytral sprit smakssatt med urter eller krydder. I Norge er det særlig [[karve]] som brukes til smakssetning, mens det særlig i Danmark er utbredt med dillakevitt. Norske akevitter har gjerne gulbrun farge, mens danske og svenske oftest er klare. Den norske akevitten er normalt lagra på eikefat, noe som gir den gulbrune fargen som gjør norsk akevitt til noe særskilt. Linjeakevitten er noe spesiell, da fatene den lagres på blir plassert på skip og sendes over ekvator («linja»).
Råspriten lages gjerne av poteter.

==Historie==

Navnet akevitt kommer fra latin ''aqua vitae'', 'livets vann'. Dette er ikke en uvanlig betegnelse på brennevin; whiskey kommer fra gælisk ''uisce beatha'', som også betyr 'livets vann'. Første gang navnet brukes i en norsk sammenheng var i 1531, da [[Eske Bille]] sendte «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis» til erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]].

Sidne 1927, da forbudet mot brennevin ble oppheva, har all produksjon av akevitt vært underlagt [[Vinmonopolet]] og siden 1996 [[Arcus]]. Mye av akevitten som produseres lages etter gamle oppskrifter.
==Bruk==

Akevitt drikkes oftest bar, altså ublanda. Men det finnes også akevittbaserte drinker, som en variant av irsk kaffe der man blander akevitt, kaffe og fløte. Noen foretrekker å kjøle den ned, ofte i fryseboks, noe som demper karvesmaken. Kjennere serverer den helst ved romtemperatur, fordi man da får frigitt all aroma.

Den kan drikkes for seg som aperitiff eller som en dram etter maten, men oftest står den på bordet sammen med fet mat. Da serveres den gjerne ved siden av øl. Som det går fram av sitatet over fra Eske Bille ble den tillagt medisinske egenskaper. I dag har vi en forståelse for alkoholens negative egenskaper på helsa, så den sees ikke lenger som en mirakeldrikk. Men forestillingen om å ta en akevitt (eller en dram av annet brennevin) er ikke helt borte, og under [[forbudstida]] var det mange som fikk resepter på alkohol til medisinsk bruk. Mange mener at akevitten har en gunstig virkning på fordøyelsen når man spiser fet mat, uten at dette er dokumentert.

Akevitt kobles også til mange uheldige hendelser i julebordstida. Selv om en del reagerer på karvesmaken, er akevitt nokså lett å svelge uten at man føler brenning eller annet ubehag, og den kan derfor oppfattes som mild og ufarlig. Det er dermed fort gjort å drikke mer enn man tåler - særlig når man også drikker øl eller vin - og før jul får man ofte advarsler mot akevitten i norske aviser.

==Akevitten i kulturminnevernet==

[[Norske Akevitters Venner]] ble grunnlagt i 1999 for å ta vare på kulturarven knytta til akevitt. Dette gjelder både den fysiske kulturarven i form av brennerier og den immaterielle kulturarven i form av tradisjoner knytta til akevitt. Foreninga er medlem av [[Norges kulturvernforbund]].

==Kilder==

* [https://snl.no/akevitt Akevitt] i ''Store norske leksikon''.
* [http://www.norsk-akevitt.org/default.aspx?CatID=1278 Norske Akevitters Venners hjemmeside].
* [http://www.vinmonopolet.no/vareutvalg/sok?query=akevitt&countresult=true Vinmonopolet], søk på 'akevitt'.

[[Kategori:Brennevin]]

Akevitt - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 15. des. 2019 kl. 12:46

Cnyborg: Ny side: '''Akevitt''' er et brennevin laget av nøytral sprit smakssatt med urter eller krydder. I Norge er det særlig karve som brukes til smakssetning, mens det særlig i Danmark er u...