Aksel Severin Steen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: Filatelister

2021-04-07T21:33:13Z

Filatelister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:33
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Meteorologer]]		[[Kategori:Meteorologer]]
			[[Kategori:Filatelister]]
	[[Kategori:Fødsler i 1849]]		[[Kategori:Fødsler i 1849]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2021-04-07T21:31:49Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:31
Linje 15:		Linje 15:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	I følge ~~Steens nekrolog~~ i Aftenposten var ~~han~~ født "i byens hjerte paa hjørnet af [[Rådhusgata (Oslo)\|Raadhusgaden]] og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaden]]". I folketellingen for Kristiania for 1885 er han oppført i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]] 5. I folketellingen for år 1900 er han oppført i samme gate, men nå i nr. 7b. Han har her tittelen "Underbestyrer v. d. meteorologiske Institut". Han er oppført samme sted ved folketellingen for 1910.		I følge nekrologen hans i Aftenposten var Steen født "i byens hjerte paa hjørnet af [[Rådhusgata (Oslo)\|Raadhusgaden]] og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaden]]". I folketellingen for Kristiania for 1885 er han oppført i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]] 5. I folketellingen for år 1900 er han oppført i samme gate, men nå i nr. 7b. Han har her tittelen "Underbestyrer v. d. meteorologiske Institut". Han er oppført samme sted ved folketellingen for 1910.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Familie */

2021-04-07T21:30:25Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:30
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Aksel Severin Steen var sønn av handelsborger ~~hans~~ Michael Steen (1819-1899) og Severine Margrete Flemming (1823-1918). Han var gift med danske Johanne Charlotte Elisabeth, født Andersen (1854-1915).		Aksel Severin Steen var sønn av handelsborger Hans Michael Steen (1819-1899) og Severine Margrete Flemming (1823-1918). Han var gift med danske Johanne Charlotte Elisabeth, født Andersen (1854-1915).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn bilde

2021-04-07T21:26:30Z

Ettermæle: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:26
Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Aksel Severin Steen gravminne.JPG\|Aksel Severin Steen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	I en nekrolog i Aftenposten 11. mai 1915 (usignert) ble Aksel Severin Steen beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 11. mai 1915 (usignert) ble Aksel Severin Steen beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: bilde

2021-04-07T21:22:53Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aksel Severin Steen meteorolog foto.jpg\|Aksel Severin Steen.\|Faksimile fra ''Studenterne fra 1867'' (1917)}}
	'''[[Aksel Severin Steen]] '''(født 26. juni 1849 i [[Christiania]], død 11. mai 1915 samme sted) var meteorolog og jordmagnetiker, i en årrekke tilknyttet [[Det norske meteorologiske institutt]], hvor han var direktør fra 1913 til sin død.		'''[[Aksel Severin Steen]] '''(født 26. juni 1849 i [[Christiania]], død 11. mai 1915 samme sted) var meteorolog og jordmagnetiker, i en årrekke tilknyttet [[Det norske meteorologiske institutt]], hvor han var direktør fra 1913 til sin død.

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2021-04-07T21:18:32Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:18
Linje 14:		Linje 14:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	I følge ~~hans~~ nekrolog i Aftenposten var han født "i byens hjerte paa hjørnet af [[Rådhusgata (Oslo)\|Raadhusgaden]] og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaden]]". I folketellingen for Kristiania for 1885 er han oppført i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]] 5. I folketellingen for år 1900 er han oppført i samme gate, men nå i nr. 7b. Han har her tittelen "Underbestyrer v. d. meteorologiske Institut". Han er oppført samme sted ved folketellingen for 1910.		I følge Steens nekrolog i Aftenposten var han født "i byens hjerte paa hjørnet af [[Rådhusgata (Oslo)\|Raadhusgaden]] og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaden]]". I folketellingen for Kristiania for 1885 er han oppført i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]] 5. I folketellingen for år 1900 er han oppført i samme gate, men nå i nr. 7b. Han har her tittelen "Underbestyrer v. d. meteorologiske Institut". Han er oppført samme sted ved folketellingen for 1910.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-04-07T21:18:00Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:18
Linje 9:		Linje 9:
	Steen begynte ved [[Det norske meteorologiske institutt]] i 1874, hvor han forble ansatt til sin død. I 1913 tok han over som direktør etter Henrik Mohn, som hadde sittet i stillingen helt siden instituttet ble opprettet i 1866. Steen hadde da vært underbestyrer (visebestyrer) siden 1900. Han satt som direktør ved instituttet fra 1913 til han døde brått to år etter, som følge av et hjerneslag. Han ble etterfulgt av [[Theodor Hesselberg]].		Steen begynte ved [[Det norske meteorologiske institutt]] i 1874, hvor han forble ansatt til sin død. I 1913 tok han over som direktør etter Henrik Mohn, som hadde sittet i stillingen helt siden instituttet ble opprettet i 1866. Steen hadde da vært underbestyrer (visebestyrer) siden 1900. Han satt som direktør ved instituttet fra 1913 til han døde brått to år etter, som følge av et hjerneslag. Han ble etterfulgt av [[Theodor Hesselberg]].

	Steen var dessuten bestyrer ved polarstasjonen i Bossekop i [[Alta kommune]]1882-1883, og mellom 1875 og 1898 var han lærer i meteorologi ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Kristiania sjømannsskole]]. Da [[Fridtjof Nansen]] kom tilbake fra [[«Fram»]]-ekspedisjonen i 1896 var det Steen som analyserte ekspedisjonens innsamlede magnetdata, og da [[Roald Amundsen]] reiste med ''Gjøa ''1903–1906 var det Steen som sto bak det magnetiske utstyret. Han holdt på med etterarbeidet etter denne ekspedisjonen da han døde. Steen foretok flere forskningsreiser med fokus på jordmagnetisme og meteorologi, både innenlands og utenlands. Han sto også bak en rekke avhandlinger.		Steen var dessuten bestyrer ved polarstasjonen i Bossekop i [[Alta kommune]] 1882-1883, og mellom 1875 og 1898 var han lærer i meteorologi ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Kristiania sjømannsskole]]. Da [[Fridtjof Nansen]] kom tilbake fra [[«Fram»]]-ekspedisjonen i 1896 var det Steen som analyserte ekspedisjonens innsamlede magnetdata, og da [[Roald Amundsen]] reiste med ''Gjøa ''1903–1906 var det Steen som sto bak det magnetiske utstyret. Han holdt på med etterarbeidet etter denne ekspedisjonen da han døde. Steen foretok flere forskningsreiser med fokus på jordmagnetisme og meteorologi, både innenlands og utenlands. Han sto også bak en rekke avhandlinger.

	Privat var Steen en ivrig og anerkjent frimerkesamler, herunder formann i Kristiania Filatelistklubb.		Privat var Steen en ivrig og anerkjent frimerkesamler, herunder formann i Kristiania Filatelistklubb.

Stigrp på 7. apr. 2021 kl. 21:17

2021-04-07T21:17:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Aksel Severin Steen]] '''(født 26. juni 1849 i [[Christiania]], død 11. mai 1915) var meteorolog og jordmagnetiker, i en årrekke tilknyttet [[Det norske meteorologiske institutt]], hvor han var direktør fra 1913 til sin død.		'''[[Aksel Severin Steen]] '''(født 26. juni 1849 i [[Christiania]], død 11. mai 1915 samme sted) var meteorolog og jordmagnetiker, i en årrekke tilknyttet [[Det norske meteorologiske institutt]], hvor han var direktør fra 1913 til sin død.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-04-07T21:17:21Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:17
Linje 9:		Linje 9:
	Steen begynte ved [[Det norske meteorologiske institutt]] i 1874, hvor han forble ansatt til sin død. I 1913 tok han over som direktør etter Henrik Mohn, som hadde sittet i stillingen helt siden instituttet ble opprettet i 1866. Steen hadde da vært underbestyrer (visebestyrer) siden 1900. Han satt som direktør ved instituttet fra 1913 til han døde brått to år etter, som følge av et hjerneslag. Han ble etterfulgt av [[Theodor Hesselberg]].		Steen begynte ved [[Det norske meteorologiske institutt]] i 1874, hvor han forble ansatt til sin død. I 1913 tok han over som direktør etter Henrik Mohn, som hadde sittet i stillingen helt siden instituttet ble opprettet i 1866. Steen hadde da vært underbestyrer (visebestyrer) siden 1900. Han satt som direktør ved instituttet fra 1913 til han døde brått to år etter, som følge av et hjerneslag. Han ble etterfulgt av [[Theodor Hesselberg]].

	Steen var dessuten bestyrer ved polarstasjonen i Bossekop i [[Alta kommune]]1882-1883, og mellom 1875 og 1898 var han lærer i meteorologi ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Kristiania sjømannsskole]]. Da [[Fridtjof Nansen]] kom tilbake fra [[~~Fram~~]]-~~ekspedisjonen var~~ det Steen som analyserte ekspedisjonens innsamlede magnetdata, og da [[Roald Amundsen]] reiste med ''Gjøa ''1903–1906 var det Steen som sto bak det magnetiske utstyret. Han holdt på med etterarbeidet etter denne ekspedisjonen da han døde. Steen foretok flere forskningsreiser med fokus på jordmagnetisme og meteorologi, både innenlands og utenlands. Han sto også bak en rekke avhandlinger.		Steen var dessuten bestyrer ved polarstasjonen i Bossekop i [[Alta kommune]]1882-1883, og mellom 1875 og 1898 var han lærer i meteorologi ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Kristiania sjømannsskole]]. Da [[Fridtjof Nansen]] kom tilbake fra [[«Fram»]]-ekspedisjonen i 1896 var det Steen som analyserte ekspedisjonens innsamlede magnetdata, og da [[Roald Amundsen]] reiste med ''Gjøa ''1903–1906 var det Steen som sto bak det magnetiske utstyret. Han holdt på med etterarbeidet etter denne ekspedisjonen da han døde. Steen foretok flere forskningsreiser med fokus på jordmagnetisme og meteorologi, både innenlands og utenlands. Han sto også bak en rekke avhandlinger.

	Privat var Steen en ivrig og anerkjent frimerkesamler, herunder formann i Kristiania Filatelistklubb.		Privat var Steen en ivrig og anerkjent frimerkesamler, herunder formann i Kristiania Filatelistklubb.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-04-07T21:16:30Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 21:16
Linje 9:		Linje 9:
	Steen begynte ved [[Det norske meteorologiske institutt]] i 1874, hvor han forble ansatt til sin død. I 1913 tok han over som direktør etter Henrik Mohn, som hadde sittet i stillingen helt siden instituttet ble opprettet i 1866. Steen hadde da vært underbestyrer (visebestyrer) siden 1900. Han satt som direktør ved instituttet fra 1913 til han døde brått to år etter, som følge av et hjerneslag. Han ble etterfulgt av [[Theodor Hesselberg]].		Steen begynte ved [[Det norske meteorologiske institutt]] i 1874, hvor han forble ansatt til sin død. I 1913 tok han over som direktør etter Henrik Mohn, som hadde sittet i stillingen helt siden instituttet ble opprettet i 1866. Steen hadde da vært underbestyrer (visebestyrer) siden 1900. Han satt som direktør ved instituttet fra 1913 til han døde brått to år etter, som følge av et hjerneslag. Han ble etterfulgt av [[Theodor Hesselberg]].

	Steen var dessuten bestyrer ved polarstasjonen i Bossekop i [[Alta kommune]]1882-1883, og mellom 1875 og 1898 var han lærer i meteorologi ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Kristiania sjømannsskole]]. Da [[Fridtjof Nansen]] kom tilbake ~~fra Fram~~-ekspedisjonen var det Steen som analyserte ekspedisjonens innsamlede magnetdata, og da [[Roald Amundsen]] reiste ~~med Gjøa 1903–1906~~ var det Steen som sto bak det magnetiske utstyret. Han holdt på med etterarbeidet etter denne ekspedisjonen da han døde. Steen foretok flere forskningsreiser med fokus på jordmagnetisme og meteorologi, både innenlands og utenlands. Han sto også bak en rekke avhandlinger.		Steen var dessuten bestyrer ved polarstasjonen i Bossekop i [[Alta kommune]]1882-1883, og mellom 1875 og 1898 var han lærer i meteorologi ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Kristiania sjømannsskole]]. Da [[Fridtjof Nansen]] kom tilbake fra [[Fram]]-ekspedisjonen var det Steen som analyserte ekspedisjonens innsamlede magnetdata, og da [[Roald Amundsen]] reiste med ''Gjøa ''1903–1906 var det Steen som sto bak det magnetiske utstyret. Han holdt på med etterarbeidet etter denne ekspedisjonen da han døde. Steen foretok flere forskningsreiser med fokus på jordmagnetisme og meteorologi, både innenlands og utenlands. Han sto også bak en rekke avhandlinger.

	Privat var Steen en ivrig og anerkjent frimerkesamler, herunder formann i Kristiania Filatelistklubb.		Privat var Steen en ivrig og anerkjent frimerkesamler, herunder formann i Kristiania Filatelistklubb.