Albert Blehr (1805–1872) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:25:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:25
Linje 21:		Linje 21:

	{{DEFAULTSORT:BLEHR; ALBERT}}		{{DEFAULTSORT:BLEHR; ALBERT}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]

Rool på 19. apr. 2022 kl. 21:27

2022-04-19T21:27:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2022 kl. 21:27
Linje 4:		Linje 4:
	Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]] og hustru Jacobine Olava, født Larsen. Han tok medisinsk embetseksamen i 1831. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».		Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]] og hustru Jacobine Olava, født Larsen. Han tok medisinsk embetseksamen i 1831. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».

	Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (~~1847-1927~~), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (~~1849-~~), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder\|Otto Schønheyder]]. I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].		Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847–1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849–), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder\|Otto Schønheyder]]. I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Stigrp: han ble lege i 1831

2021-12-08T23:01:50Z

han ble lege i 1831

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 23:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 17. desember 1805 i [[Brevik]], død 6. mars 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)\|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.		'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 17. desember 1805 i [[Brevik]], død 6. mars 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)\|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.

	Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».		Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]] og hustru Jacobine Olava, født Larsen. Han tok medisinsk embetseksamen i 1831. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».

	Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849-), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder\|Otto Schønheyder]]. I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].		Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849-), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder\|Otto Schønheyder]]. I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].

Stigrp: setter inn fødsels- og dødsdato

2021-12-08T22:59:35Z

setter inn fødsels- og dødsdato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 22:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg\|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.\|Anna Eikeland}}		{{thumb\|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg\|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.\|Anna Eikeland}}
	'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)\|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.		'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 17. desember 1805 i [[Brevik]], død 6. mars 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)\|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.

	Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».		Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».
Linje 14:		Linje 14:
	*{{SNL-artikkel\|http://snl.no/Tisted%2FBlehr\|Tisted/Blehr}}		*{{SNL-artikkel\|http://snl.no/Tisted%2FBlehr\|Tisted/Blehr}}
	*{{Stange bygdebok I}}		*{{Stange bygdebok I}}
			*Kiær, F.C.: ''Norges læger i det nittende aarhundrede''. Utg. Alb. Cammermeyer. Christiania. 1873. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052606036}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:53:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:53
Linje 22:		Linje 22:
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
	[[Kategori:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Brevik]]		[[Kategori:Brevik]]

Kallrustad på 30. apr. 2019 kl. 07:47

2019-04-30T07:47:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg\|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.\|Anna Eikeland}}		{{thumb\|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg\|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.\|Anna Eikeland}}
	'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lundgård ~~lille~~ (Stange)\|Lundgård ~~lille~~]] samme sted og bosatte seg der med familien.		'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)\|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.

	Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».		Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødsler i 1805]]		[[Kategori:Fødsler i 1805]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1872]]		[[Kategori:Dødsfall i 1872]]
			{{bm}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Albert Blehr til Albert Blehr (1805–1872)

2017-10-25T13:57:58Z

Cnyborg flyttet siden Albert Blehr til Albert Blehr (1805–1872)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. okt. 2017 kl. 13:57
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 25. okt. 2017 kl. 13:57

2017-10-25T13:57:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2017 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg\|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.\|Anna Eikeland}}		{{thumb\|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg\|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.\|Anna Eikeland}}
	'''[[Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lundgård lille (Stange)\|Lundgård lille]] samme sted og bosatte seg der med familien.		'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lundgård lille (Stange)\|Lundgård lille]] samme sted og bosatte seg der med familien.

	Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».		Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».

Cnyborg på 30. nov. 2015 kl. 08:09

2015-11-30T08:09:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2015 kl. 08:09
Linje 9:		Linje 9:

	*{{Digitalarkivet\|pv00000000854118\|Albert Blehr\|Ministerialbok for Vang prestegjeld 1826-1841 (brudgom i 1837)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000000854118\|Albert Blehr\|Ministerialbok for Vang prestegjeld 1826-1841 (brudgom i 1837)}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038035000731\|Albert Blehr\|1865\|Stange prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038035000731\|Albert Blehr\|1865\|Stange prestegjeld}}
	*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-03000000110327 Arkivportalen: Hedemarken distriktslege]		*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-03000000110327 Arkivportalen: Hedemarken distriktslege]
	*{{NBL-artikkel\|http://nbl.snl.no/Otto_Blehr\|Otto Blehr}}		*{{NBL-artikkel\|http://nbl.snl.no/Otto_Blehr\|Otto Blehr}}
	*{{SNL-artikkel\|http://snl.no/Tisted%2FBlehr\|Tisted/Blehr}}		*{{SNL-artikkel\|http://snl.no/Tisted%2FBlehr\|Tisted/Blehr}}
	*{{Stange bygdebok I}}		*{{Stange bygdebok I}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01038035000731\|Albert Blehr}}.

	{{DEFAULTSORT:BLEHR; ALBERT}}		{{DEFAULTSORT:BLEHR; ALBERT}}

Aslak Kittelsen: om svigersønnen

2015-01-18T18:17:15Z

om svigersønnen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2015 kl. 18:17
Linje 4:		Linje 4:
	Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».		Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».

	Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927). I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].		Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849-), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder\|Otto Schønheyder]]. I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 23:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 17. desember 1805 i [[Brevik]], død 6. mars 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)\|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.		'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 17. desember 1805 i [[Brevik]], død 6. mars 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)\|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.

	Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».		Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]] og hustru Jacobine Olava, født Larsen. Han tok medisinsk embetseksamen i 1831. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».

	Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849-), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder\|Otto Schønheyder]]. I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].		Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849-), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder\|Otto Schønheyder]]. I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2017 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg\|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.\|Anna Eikeland}}		{{thumb\|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg\|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.\|Anna Eikeland}}
	'''[[Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lundgård lille (Stange)\|Lundgård lille]] samme sted og bosatte seg der med familien.		'''[[Albert Blehr (1805–1872)\|Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)\|Sanderud]] i [[Stange kommune\|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lundgård lille (Stange)\|Lundgård lille]] samme sted og bosatte seg der med familien.

	Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».		Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)\|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».