Albert Viljam Hagelin - Sideversjonshistorikk

Stigrp: retter noen småfeil

2023-03-12T18:51:48Z

retter noen småfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2023 kl. 18:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Albert Viljam Hagelin.jpg\|Albert Viljam Hagelin\|[[Reichskommissariat]]}}		{{thumb\|Albert Viljam Hagelin.jpg\|Albert Viljam Hagelin\|[[Reichskommissariat]]}}
	'''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[~~nasjonal~~ Samling]].		'''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[Nasjonal Samling]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)\|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna Henriette Frederikke Meyer (f. 1853)\|Anna Henriette Frederikke Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom\|jødisk]] slekt.		Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)\|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna Henriette Frederikke Meyer (f. 1853)\|Anna Henriette Frederikke Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom\|jødisk]] slekt.

	Hagelin ble gift første gang 7. juni 1912 i Kristiania med Gertrud Hedvig Addix (1885- 3. feb.1935), ~~dtr.~~ av Johann Christian Addix, en rik bomullsfabrikant i Bremen. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)\|Gertrud Gudrun Bertha Margrethe Eckstein]] (1899-1981), som var kusine av hans første kone og en datter av Wilhelm Eckstein, som eide en stor bomullsfabrikk i Oschatz i Sachsen.		Hagelin ble gift første gang 7. juni 1912 i Kristiania med Gertrud Hedvig Addix (1885- 3. feb.1935), datter av Johann Christian Addix, en rik bomullsfabrikant i Bremen. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)\|Gertrud Gudrun Bertha Margrethe Eckstein]] (1899-1981), som var kusine av hans første kone og en datter av Wilhelm Eckstein, og som eide en stor bomullsfabrikk i Oschatz i Sachsen.

	==Liv==		==Liv==
Linje 12:		Linje 12:
	Hans far døde da han var bare åtte år gammel. To år senere finner vi familien i [[folketellingen 1891]], der mora står som innehaver av Harald Hagelins gullsmedfirma.<ref>{{folketelling\|pf01052994018263\|William Albert Hagelien\|1891\|Bergen kjøpstad}}.</ref> Hun begynte etter hvert å drive privathotell i Bergen.		Hans far døde da han var bare åtte år gammel. To år senere finner vi familien i [[folketellingen 1891]], der mora står som innehaver av Harald Hagelins gullsmedfirma.<ref>{{folketelling\|pf01052994018263\|William Albert Hagelien\|1891\|Bergen kjøpstad}}.</ref> Hun begynte etter hvert å drive privathotell i Bergen.

	Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. ~~han~~ bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.		Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. Han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.

	Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre.		Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre.
Linje 20:		Linje 20:
	Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. Han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].		Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. Han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].

	Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. ~~han~~ ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.		Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. Han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Axel Scheel: /* Slekt og familie */ Skrev navnet riktig (også rekkefølgen av navnene).

2019-08-11T13:57:08Z

Slekt og familie: Skrev navnet riktig (også rekkefølgen av navnene).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2019 kl. 13:57
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)\|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna ~~Fredrikke~~ Henriette Meyer (f. 1853)\|Anna ~~Fredrikke~~ Henriette Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom\|jødisk]] slekt.		Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)\|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna Henriette Frederikke Meyer (f. 1853)\|Anna Henriette Frederikke Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom\|jødisk]] slekt.

	Hagelin ble gift første gang 7. juni 1912 i Kristiania med Gertrud Hedvig Addix (1885- 3. feb.1935), dtr. av Johann Christian Addix, en rik bomullsfabrikant i Bremen. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)\|Gertrud Gudrun Bertha Margrethe Eckstein]] (1899-1981), som var kusine av hans første kone og en datter av Wilhelm Eckstein, som eide en stor bomullsfabrikk i Oschatz i Sachsen.		Hagelin ble gift første gang 7. juni 1912 i Kristiania med Gertrud Hedvig Addix (1885- 3. feb.1935), dtr. av Johann Christian Addix, en rik bomullsfabrikant i Bremen. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)\|Gertrud Gudrun Bertha Margrethe Eckstein]] (1899-1981), som var kusine av hans første kone og en datter av Wilhelm Eckstein, som eide en stor bomullsfabrikk i Oschatz i Sachsen.

Axel Scheel: /* Slekt og familie */ De nye oplysninger om begge hustruer er basert på Kroglunds biografi av 2016.

2019-08-11T13:50:39Z

Slekt og familie: De nye oplysninger om begge hustruer er basert på Kroglunds biografi av 2016.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2019 kl. 13:50
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)\|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna Fredrikke Henriette Meyer (f. 1853)\|Anna Fredrikke Henriette Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom\|jødisk]] slekt.		Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)\|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna Fredrikke Henriette Meyer (f. 1853)\|Anna Fredrikke Henriette Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom\|jødisk]] slekt.

	Hagelin ble gift første gang i ~~Bremen~~. ~~Hans første kones navn er ukjent; vi vet at hun døde~~ i ~~januar 1935~~. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)\|Gertrud Gudrun Eckstein]], som var kusine av hans første kone.		Hagelin ble gift første gang 7. juni 1912 i Kristiania med Gertrud Hedvig Addix (1885- 3. feb.1935), dtr. av Johann Christian Addix, en rik bomullsfabrikant i Bremen. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)\|Gertrud Gudrun Bertha Margrethe Eckstein]] (1899-1981), som var kusine av hans første kone og en datter av Wilhelm Eckstein, som eide en stor bomullsfabrikk i Oschatz i Sachsen.

	==Liv==		==Liv==
Linje 25:		Linje 25:

	* {{hbr1-1\|pf01052994018263\|Albert Viljam Hagelin}}.		* {{hbr1-1\|pf01052994018263\|Albert Viljam Hagelin}}.
	* [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]].
			* Nina Drolsum Kroglund: «Hagelin • Quislings høyre hånd» (2016 Forlaget Historie & Kultur AS, Oslo).

	{{DEFAULTSORT:Hagelin, Albert Viljam}}		{{DEFAULTSORT:Hagelin, Albert Viljam}}
Linje 37:		Linje 38:
	[[Kategori:Dødsfall i 1946]]		[[Kategori:Dødsfall i 1946]]
	{{bm}}		{{bm}}
			<references />

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-20T12:53:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 12:53
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1881]]		[[Kategori:Fødsler i 1881]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1946]]		[[Kategori:Dødsfall i 1946]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv */ typo

2018-04-16T07:47:44Z

Liv: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 07:47
Linje 18:		Linje 18:
	I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler\|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.		I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler\|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.

	Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. ~~han~~ måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].		Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. Han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].

	Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.		Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.

Cnyborg: hbr, slektsinformasjon

2016-09-14T08:29:50Z

hbr, slektsinformasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2016 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Albert Viljam Hagelin.jpg\|Albert Viljam Hagelin\|[[Reichskommissariat]]}}		{{thumb\|Albert Viljam Hagelin.jpg\|Albert Viljam Hagelin\|[[Reichskommissariat]]}}
	'''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[nasjonal Samling]].		'''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[nasjonal Samling]].

			==Slekt og familie==

			Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)\|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna Fredrikke Henriette Meyer (f. 1853)\|Anna Fredrikke Henriette Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom\|jødisk]] slekt.

			Hagelin ble gift første gang i Bremen. Hans første kones navn er ukjent; vi vet at hun døde i januar 1935. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)\|Gertrud Gudrun Eckstein]], som var kusine av hans første kone.

			==Liv==

			Hans far døde da han var bare åtte år gammel. To år senere finner vi familien i [[folketellingen 1891]], der mora står som innehaver av Harald Hagelins gullsmedfirma.<ref>{{folketelling\|pf01052994018263\|William Albert Hagelien\|1891\|Bergen kjøpstad}}.</ref> Hun begynte etter hvert å drive privathotell i Bergen.

	Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.		Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.
Linje 6:		Linje 16:
	Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre.		Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre.

	I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin ~~nær~~ kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler\|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.		I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler\|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.

	Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].		Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].
Linje 12:		Linje 22:
	Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.		Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Litteratur og kilder ==

			* {{hbr1-1\|pf01052994018263\|Albert Viljam Hagelin}}.
	* [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]

PaulVIF: Fjernet tvetydighet

2016-08-12T14:24:13Z

Fjernet tvetydighet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 14:24
Linje 4:		Linje 4:
	Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.		Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.

	Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene~~, og ble~~ svoger til [[Kjeld Stub Irgens]].		Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre.

	I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler\|Hitler]] i 1939, og ~~sted~~ raskt i gradene.		I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler\|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.

	Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].		Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].

PaulVIF på 12. aug. 2016 kl. 11:05

2016-08-12T11:05:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 11:05
Linje 6:		Linje 6:
	Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene, og ble svoger til [[Kjeld Stub Irgens]].		Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene, og ble svoger til [[Kjeld Stub Irgens]].

	I 1939 økte ~~[[Albert Viljam Hagelin]]s~~ innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler\|Hitler]] i 1939, og sted raskt i gradene.		I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler\|Hitler]] i 1939, og sted raskt i gradene.

	Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] deltok ~~han~~ både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].		Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].

	Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.		Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin|Reichskommissariat}} '''Albert Viljam Hagelin''' (født 24. april 1881 i Bergen, død 25. mai 1946 i [...

2016-08-12T10:29:27Z

Ny side: {{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin|Reichskommissariat}} '''Albert Viljam Hagelin''' (født 24. april 1881 i Bergen, død 25. mai 1946 i [...

Ny side

{{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin|[[Reichskommissariat]]}}
'''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[nasjonal Samling]].

Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.

Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene, og ble svoger til [[Kjeld Stub Irgens]].

I 1939 økte [[Albert Viljam Hagelin]]s innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og sted raskt i gradene.

Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] deltok han både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].

Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]

{{DEFAULTSORT:Hagelin, Albert Viljam}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Grosserere]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1946]]