Albert Wiesener - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: korr

2021-07-30T12:50:56Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2021 kl. 12:50
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Albert ~~Wiesner~~ var sønn av sorenskriver Harald Severin ~~Wiesner~~ (1868-1959) og Ragnhild, født Aamodt (1877-1957), og var gift med Aase, født Kolsrud.		Albert Wiesener var sønn av sorenskriver Harald Severin Wiesener (1868-1959) og Ragnhild, født Aamodt (1877-1957), og var gift med Aase, født Kolsrud.

	== Virke ==		== Virke ==

Stigrp: familie mm

2021-07-30T11:39:00Z

familie mm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2021 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Albert Wiesener foto.jpg\|Albert Wiesener.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1920'' (1970)}}		{{thumb\|Albert Wiesener foto.jpg\|Albert Wiesener.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1920'' (1970)}}
	'''[[Albert Wiesener\|Albert Henrik Wiesener]]''' (født [[3. januar]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[27. juni]] [[1986]] i [[Oslo]]) var advokat, senere høyesterettsadvokat, som under [[andre verdenskrig]] arbeidet som forsvarer for nordmenn i tyske domstoler. Han var også forsvarer for politimannen [[Gunnar Eilifsen]] i særdomstolen hvor Eilifsen ble dømt til døden.		'''[[Albert Wiesener\|Albert Henrik Wiesener]]''' (født [[3. januar]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[27. juni]] [[1986]] i [[Oslo]]) var advokat, senere høyesterettsadvokat, som under [[andre verdenskrig]] arbeidet som forsvarer for nordmenn i tyske domstoler. Han var også forsvarer for politimannen [[Gunnar Eilifsen]] i særdomstolen hvor Eilifsen ble dømt til døden.

			== Familie ==
			Albert Wiesner var sønn av sorenskriver Harald Severin Wiesner (1868-1959) og Ragnhild, født Aamodt (1877-1957), og var gift med Aase, født Kolsrud.

	== Virke ==		== Virke ==
	Wiesener ble [[cand. jur.]] i [[1925]] og studerte deretter to år i [[Berlin]].		Wiesener tok examen artium i 1920 og ble [[cand. jur.]] i [[1925]]. Han studerte deretter to år i [[Berlin]].

	I 1931 utga han romanen ''Vigdis og hennes barns fedre'' under pseudonymet ''Frantz Ferdinand''. Boken ble under krigen filmatisert med [[Helge Lunde]] som regissør. Filmen hadde premiere i [[1943]] under tittelen ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' med [[Eva Sletto]] i tittelrollen.		I 1931 utga han romanen ''Vigdis og hennes barns fedre'' under pseudonymet ''Frantz Ferdinand''. Boken ble under krigen filmatisert med [[Helge Lunde]] som regissør. Filmen hadde premiere i [[1943]] under tittelen ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' med [[Eva Sletto]] i tittelrollen.
Linje 27:		Linje 30:
	* {{Norsk krigsleksikon}}		* {{Norsk krigsleksikon}}
	* {{hbr1-1\|pf01036392104311\|Albert Wiesener}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392104311\|Albert Wiesener}}.
			*''Studentene fra 1920''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1920. Oslo. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308077}}.

Stigrp på 30. jul. 2021 kl. 11:35

2021-07-30T11:35:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2021 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Albert Wiesener foto.jpg\|Albert Wiesener.\|Faksimile fra Studentene fra 1920 (~~1950~~)}}		{{thumb\|Albert Wiesener foto.jpg\|Albert Wiesener.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1920'' (1970)}}
	'''[[Albert Wiesener\|Albert Henrik Wiesener]]''' (født [[3. januar]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[27. juni]] [[1986]] i [[Oslo]]) var advokat, senere høyesterettsadvokat, som under [[andre verdenskrig]] arbeidet som forsvarer for nordmenn i tyske domstoler. Han var også forsvarer for politimannen [[Gunnar Eilifsen]] i særdomstolen hvor Eilifsen ble dømt til døden.		'''[[Albert Wiesener\|Albert Henrik Wiesener]]''' (født [[3. januar]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[27. juni]] [[1986]] i [[Oslo]]) var advokat, senere høyesterettsadvokat, som under [[andre verdenskrig]] arbeidet som forsvarer for nordmenn i tyske domstoler. Han var også forsvarer for politimannen [[Gunnar Eilifsen]] i særdomstolen hvor Eilifsen ble dømt til døden.

Stigrp: setter inn portrett

2021-07-30T11:35:17Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2021 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Albert Wiesener\|Albert Henrik Wiesener]]''' (født [[3. januar]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[27. juni]] [[1986]] i [[Oslo]]) var en advokat, senere høyesterettsadvokat som under [[andre verdenskrig]] arbeidet som forsvarer for nordmenn i tyske domstoler og for [[Gunnar Eilifsen]] i særdomstolen hvor Eilifsen ble dømt til døden.		{{thumb\|Albert Wiesener foto.jpg\|Albert Wiesener.\|Faksimile fra Studentene fra 1920 (1950)}}
			'''[[Albert Wiesener\|Albert Henrik Wiesener]]''' (født [[3. januar]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[27. juni]] [[1986]] i [[Oslo]]) var advokat, senere høyesterettsadvokat, som under [[andre verdenskrig]] arbeidet som forsvarer for nordmenn i tyske domstoler. Han var også forsvarer for politimannen [[Gunnar Eilifsen]] i særdomstolen hvor Eilifsen ble dømt til døden.

	== Virke ==		== Virke ==
	~~Han~~ ble [[cand. jur.]] i [[1925]] og studerte deretter to år i [[Berlin]].		Wiesener ble [[cand. jur.]] i [[1925]] og studerte deretter to år i [[Berlin]].

	I 1931 utga han romanen ''Vigdis og hennes barns fedre'' under pseudonymet ''Frantz Ferdinand''. Boken ble under krigen filmatisert med [[Helge Lunde]] som regissør. Filmen hadde premiere i [[1943]] under tittelen ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' med [[Eva Sletto]] i tittelrollen.		I 1931 utga han romanen ''Vigdis og hennes barns fedre'' under pseudonymet ''Frantz Ferdinand''. Boken ble under krigen filmatisert med [[Helge Lunde]] som regissør. Filmen hadde premiere i [[1943]] under tittelen ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' med [[Eva Sletto]] i tittelrollen.

PaulVIF på 10. mai 2020 kl. 17:50

2020-05-10T17:50:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 17:50
Linje 29:		Linje 29:

	{{DEFAULTSORT:Wiesener, Albert}}		{{DEFAULTSORT:Wiesener, Albert}}
	[[Kategori:~~Peersoner~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Advokater]]		[[Kategori:Advokater]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

PaulVIF: Ny side: '''Albert Henrik Wiesener''' (født 3. januar 1902 i Kristiania, død 27. juni 1986 i Oslo) var en advokat, senere høyesterettsadvokat som un…

2020-05-10T17:50:04Z

Ny side: '''Albert Henrik Wiesener''' (født 3. januar 1902 i Kristiania, død 27. juni 1986 i Oslo) var en advokat, senere høyesterettsadvokat som un…

Ny side

'''[[Albert Wiesener|Albert Henrik Wiesener]]''' (født [[3. januar]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[27. juni]] [[1986]] i [[Oslo]]) var en advokat, senere høyesterettsadvokat som under [[andre verdenskrig]] arbeidet som forsvarer for nordmenn i tyske domstoler og for [[Gunnar Eilifsen]] i særdomstolen hvor Eilifsen ble dømt til døden.

== Virke ==
Han ble [[cand. jur.]] i [[1925]] og studerte deretter to år i [[Berlin]].

I 1931 utga han romanen ''Vigdis og hennes barns fedre'' under pseudonymet ''Frantz Ferdinand''. Boken ble under krigen filmatisert med [[Helge Lunde]] som regissør. Filmen hadde premiere i [[1943]] under tittelen ''[[Vigdis (film)|Vigdis]]'' med [[Eva Sletto]] i tittelrollen.

I mellomkrigstiden arbeidet han som advokat og var blant annet forsvarer for de [[nasjonalsosialisme|nazistiske]] ungdommene som begikk innbrudd hos [[Leo Trotskij]] ved [[Hønefoss]] i [[1936]], blant dem [[Per Imerslund]]. Rettssaken førte til at de tiltalte fikk oppsiktsvekkende lave straffer. Han ble tidlig medlem av [[Nasjonal Samling]], men tilhørte den [[Vidkun Quisling|Quislingkritiske]] [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonen]] i gruppen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]''. Han ble ekskludert fra Nasjonal Samling i [[1937]] etter at han en stund hadde overtatt rollen som opposisjonsleder etter at [[Johan B. Hjort]] hadde forlatt partiet.

Wiesener ble høyesterettsadvokat i [[1939]]. Under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]] deltok han våren og forsommeren [[1940]] i konspireringen for å prøve å holde [[Vidkun Quisling]] ute fra maktposisjonene. Da dette ikke lyktes, brukte han sin gode kjennskap til både [[Tysk språk|det tyske språk]] og tysk juridisk tenkning som advokat og forsvarer for nordmenn som ble tiltalt ved tyske domstoler. Sammen med advokater som Johan Egeberg Mellbye, Christopher Borchgrevink, Heuch Bugge, Leif S. Rode og Hjort, utgjorde Wiesener grunnstammen i den forsvarergruppen som ble benyttet under krigen.

Han gikk under krigen skarpt ut mot loven som ble skrevet for å dømme [[Gunnar Eilifsen]], da han mente loven utvilsomt hadde tilbakevirkende kraft. Sammen med det store flertallet av norske jurister, fant også Wiesener at okkupasjonsmaktens rettspraksis var uforenlig med egen yrkesetikk.

Han fikk en dom etter krigen for en artikkel han skrev sommeren [[1940]], hvor man mente at han gikk for langt i å vise vilje til samarbeid med okkupasjonsmakten.

Etter krigen ga han ut en del bøker om sin rolle under krigen, en kritikk av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] og en biografi om den svensk/norske spionen [[Astrid Døvle Dollis]].

== Bibliografi ==
* ''Vigdis og hennes barns fedre'' ([[1931]]) under pseudonymet Franz Ferdinand. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017100348204}}
* ''Nordmenn for tysk krigsrett'' ([[1954]])
* ''Seierherrens justis'', [[1964]]
* ''Astrid D.D.D.'', [[1983]]
* ''Lys over landssvikoppgjøret : det må ikke gå mørklagt over i historien'', [[1985]] ISBN 82-09-10261-3

== Eksterne lenker ==
* {{Norsk krigsleksikon}}
* {{hbr1-1|pf01036392104311|Albert Wiesener}}.

{{DEFAULTSORT:Wiesener, Albert}}
[[Kategori:Peersoner]]
[[Kategori:Advokater]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1902]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
{{bm}}