Alette Engelhart - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:41:29Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:41
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1896]]		[[Kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1984]]		[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 11. nov. 2020 kl. 13:14

2020-11-11T13:14:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 13:14
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av kaptein [[Anton Martin Schweigaard Nicolaysen (1870–1907)\|Anton Martin Schweigaard Nicolaysen]] (1870–1907) og [[Dorothea Jeanette Horn (1870–1943)\|Dorothea Jeanette Horn]] (1870–1943).		Hun var datter av kaptein [[Anton Martin Schweigaard Nicolaysen (1870–1907)\|Anton Martin Schweigaard Nicolaysen]] (1870–1907) og [[Dorothea Jeanette Horn (1870–1943)\|Dorothea Jeanette Horn]] (1870–1943).

	I 1920 ble hun gift med distriktsveterinær [[Bernt Engelhart (1889–1961)\|Bernt Engelhart]] (~~1889–1961~~), som var sønn av amtmann og statsråd [[Thomas von Westen Engelhart (1850–1905)\|Thomas von Westen Engelhart]] og [[Elisabeth Mathie Sophie Nielsen (1855–1944)\|Elisabeth Mathie Sophie Nielsen]].		I 1920 ble hun gift med distriktsveterinær [[Bernt Engelhart (1889–1961)\|Bernt Engelhart]] (1888–1961), som var sønn av amtmann og statsråd [[Thomas von Westen Engelhart (1850–1905)\|Thomas von Westen Engelhart]] og [[Elisabeth Mathie Sophie Nielsen (1855–1944)\|Elisabeth Mathie Sophie Nielsen]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg: bilde

2020-11-11T13:13:48Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Alette Engelhart OB.Ø58 2103.jpg\|Alette Engelhart.\|Leif Ørnelund\|1958}}
	'''[[Alette Engelhart\|Alette Marie Engelhart]]''' f. Nicolaysen (født [[7. mai]] [[1896]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[13. august]] [[1984]] samme sted) var som leder i [[Norges Husmorforbund]] 1946–1959 frontfigur for husmorsaken i [[etterkrigstida]]. I en tid der majoriteten av norske kvinner var hjemmeværende, kjempa hun blant annet for husmorvikarordninga, husmorutdanning og for anerkjennelse av viktigheten ved ulønna arbeid i hjemmet.		'''[[Alette Engelhart\|Alette Marie Engelhart]]''' f. Nicolaysen (født [[7. mai]] [[1896]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[13. august]] [[1984]] samme sted) var som leder i [[Norges Husmorforbund]] 1946–1959 frontfigur for husmorsaken i [[etterkrigstida]]. I en tid der majoriteten av norske kvinner var hjemmeværende, kjempa hun blant annet for husmorvikarordninga, husmorutdanning og for anerkjennelse av viktigheten ved ulønna arbeid i hjemmet.

Marthe Glad: Kanskje den kan bli F2 om den bare får bilder?

2020-11-11T12:44:58Z

Kanskje den kan bli F2 om den bare får bilder?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 12:44
Linje 40:		Linje 40:
	[[kategori:Fødsler i 1896]]		[[kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1984]]		[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F1}}

Cnyborg: Ny side: '''Alette Marie Engelhart''' f. Nicolaysen (født 7. mai 1896 i Kristiania, død 13. august 1984 samme sted) var som leder i Norges Husmo…

2020-08-26T11:22:40Z

Ny side: '''Alette Marie Engelhart''' f. Nicolaysen (født 7. mai 1896 i Kristiania, død 13. august 1984 samme sted) var som leder i Norges Husmo…

Ny side

'''[[Alette Engelhart|Alette Marie Engelhart]]''' f. Nicolaysen (født [[7. mai]] [[1896]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[13. august]] [[1984]] samme sted) var som leder i [[Norges Husmorforbund]] 1946–1959 frontfigur for husmorsaken i [[etterkrigstida]]. I en tid der majoriteten av norske kvinner var hjemmeværende, kjempa hun blant annet for husmorvikarordninga, husmorutdanning og for anerkjennelse av viktigheten ved ulønna arbeid i hjemmet.

==Slekt og familie==

Hun var datter av kaptein [[Anton Martin Schweigaard Nicolaysen (1870–1907)|Anton Martin Schweigaard Nicolaysen]] (1870–1907) og [[Dorothea Jeanette Horn (1870–1943)|Dorothea Jeanette Horn]] (1870–1943).

I 1920 ble hun gift med distriktsveterinær [[Bernt Engelhart (1889–1961)|Bernt Engelhart]] (1889–1961), som var sønn av amtmann og statsråd [[Thomas von Westen Engelhart (1850–1905)|Thomas von Westen Engelhart]] og [[Elisabeth Mathie Sophie Nielsen (1855–1944)|Elisabeth Mathie Sophie Nielsen]].

==Liv og virke==

Hun tok [[examen artium]] på [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] i 1915, og fulgte opp med lærerinneeksamen på [[Hartvig Nissens skole]] året etter. De neste fire åra jobba hun som lærer på Frogner skole. Som det var vanlig på den tida, slutta hun i jobben da hun gifta seg i 1920. Bernt Engelhart fikk stilling flere steder rundt om i landet de neste åra, og Alette Engelhart var da husmor med ansvar for hjem og barn. Etter hvert som barna ble større begynte hun å engasjere seg i husmorlag, blant annet i [[Harstad husmorlag]] og [[Kvinnenes Arbeidshjelp (Eidsvoll)|Kvinnenes Arbeidshjelp]] på [[Eidsvoll]].

Under [[andre verdenskrig]] var det mange som fikk opp øynene for hvor krevende det kan være å være husmor. Mens regelen fortsatt var at det var ektemannen som tok inn pengene, måtte husmødrene stå i kø for å få tak i matvarer og annet, og de måtte strekke de knappe ressursene så godt det lot seg gjøre. For Engelharts del ble dette kombinert med motstandsarbeid. Gjennom etterretningsorganisasjonen [[XU]] var de involvert i flyktningtranport til [[Sverige]]. Hjemmet deres i krigsåra, [[Breidablikk (Eidsvoll)|Breidablikk]] like ved [[Eidsvoll kirke]], ble brukt som mellomstasjon for flyktninger som kom med tog til Eidsvoll. Som distriktsveterinær hadde Bernt Engelhart kjøretillatelse og kunne få tak i bensin, slik at han kunne kjøre flyktningene innover mot grensa der de ble møtt av [[grenselos]]er.

Da krigen var over var det en sterk dugnadsånd i befolkninga, og Engelhart brukte denne for å bygge opp Norges Husmorforbund igjen. Allerede i 1948 hadde forbundet 30 000 medlemmer, like mange som ved krigsutbruddet. Da hun gikk av som leder i 1959 hadde forbundet hele 65 000 medlemmer. Da [[Else Germeten]] tok over ledervervet, fortsatte Engelhart som leder i det nordiske husmorforbundet. Hun var også aktiv i blant annet [[FN-sambandet]] der hun var leder 1948–1952, [[Foreningen Norden]], [[Landsforeningen Norsk Arbeide]], [[Koefoedskolen]] og [[Landsforeningen for Mentalhygiene]]. Hun engasjerte seg også i arbeidet mot atomvåpen, blant annet som medlem av [[De 13]].

I 1946 ble husmorvikarordninga lovfesta. Den hadde vært diskutert før krigen, og kunne endelig komme på plass. Engelhart ble da valgt inn som husmorrepresentant i [[Statens husmorvikarråd]]. Forbundet arbeida også for å få anerkjennelse for verdiskapninga husmødrene sto for, blant annet ved at det skulle telles med i brutto nasjonalprodukt. Andre viktige saker var husmorferie, barnehagebygging, arbeidsstuer for barn, husstellopplæring og at tekniske forbedringer i hjemmene ble tilgjengelig for flest mulig. Fra 1960 til 1968 satt Engelhart i Rådet for heimkunnskap og husstell, og hun var 1966–1969 leder for et departementalt utvalg for undervisningsplaner ved fagskolene i husstell.

Gnisningene mellom husmorsakens og kvinnesakens forkjempere var en betydelig utfordring. Her hjalp det at Engelhart hadde bakgrunn fra kvinnesaksarbeid. Selv om det var enkelte saker man ikke klarte å bli enige om, som samskatt mellom ektefeller og skilsmisselovgivning, bidro hun sterkt til at det ble et samarbeid med [[Kvinnesaksforeningen]] om barnehagesaken, forsørgerlønn og ordninger for enslige forsørgere. I perioden hun satt i styret i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] bidro hun flere ganger til å forhindre splittelse når ideologiske motsetninger kom fram.

Engelhart ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1955. Hun hadde også XUs diplom og [[Deltakermedaljen]] for sin innsats under krigen.

Da ''VG'' i 2013 kåra [[Norges 100 viktigste kvinner (2013)|Norges 100 viktigste kvinner]] plasserte juryen henne på 75. plass. Leserne vurderte henne høyere, og sendte henne helt opp til 29. plass.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pc00000003893001|Alette Engelhart}}.
* {{WP-lenke|Alette Engelhart|nb}}.
* Haavet, Inger Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Alette_Engelhart Alette Engelhart] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* ''Mot atomvåpen''. Utg. Protest mot atomvåpen. Oslo. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012306013}}.

{{DEFAULTSORT:Engelhart, Alette}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Husmødre]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1896]]
[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}