Alette Schreiner (1873–1951) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:24:10Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:24
Linje 39:		Linje 39:
	{{DEFAULTSORT:Schreiner, Alette}}		{{DEFAULTSORT:Schreiner, Alette}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
	[[~~kategori~~:Forskere]]		[[Kategori:Forskere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	[[Kategori:Frogn kommune]]		[[Kategori:Frogn kommune]]
	[[~~kategori~~:Drøbak]]		[[Kategori:Drøbak]]
	[[Kategori:Fødsler i 1873]]		[[Kategori:Fødsler i 1873]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1951]]		[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

EvaRogneflåten på 29. nov. 2019 kl. 08:17

2019-11-29T08:17:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Alette Schreiner født 1873 foto.jpg\|Alette Schreiner.\|Ukjent, hentet fra Ulla Meyer (1943): ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}		{{thumb\|Alette Schreiner født 1873 foto.jpg\|Alette Schreiner.\|Ukjent, hentet fra Ulla Meyer (1943): ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}
			[[Fil:Alette Schreiner om å ville studere Faksimile fra Kvinner på Universitetet 100 år.PNG\|miniatyr\|Alette Schreiner skriver om å ville studere, men ikke riktig tørre å ta opp kampen mot farens sterke holdninger til kvinners gjøren og laden. Faksimile fra Kvinner på Universitetet 100 år.]]
	'''[[Alette Schreiner (1873–1951)\|Alette Schreiner]]''' f. Falch (født [[18. mai]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1951]] samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.		'''[[Alette Schreiner (1873–1951)\|Alette Schreiner]]''' f. Falch (født [[18. mai]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1951]] samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.

EvaRogneflåten på 29. nov. 2019 kl. 07:58

2019-11-29T07:58:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 07:58
Linje 29:		Linje 29:

	* {{hbr1-1\|pf01036365001940\|Alette Schreiner}}.		* {{hbr1-1\|pf01036365001940\|Alette Schreiner}}.
			* ''Kvinner på universitetet 100 år.'' Universitetet i Oslo, 1984. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007071101065}}
	* Kyllingstad, Jon Røyne: [https://nbl.snl.no/Alette_Schreiner Alette Schreiner] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Kyllingstad, Jon Røyne: [https://nbl.snl.no/Alette_Schreiner Alette Schreiner] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{150 portretter}}.		* {{150 portretter}}.
			* Schreiner, Alette: ''Slegtslivet hos menneskene.'' Aschehoug, 1916. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101507117}}



	{{DEFAULTSORT:Schreiner, Alette}}		{{DEFAULTSORT:Schreiner, Alette}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-11-02T13:15:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 13:15
Linje 20:		Linje 20:
	I 1914 ga hun ut boka ''Slegtslivet hos menneskene''. En sentral påstand der er at oppvekstvilkårene setter et grunnleggende preg på mennesker, og at det er samfunnets viktigste oppgave å ta godt vare på barna. Samtidig hevder hun i boka at samfunnet slet med at genetisk mindreverdige mennesker fikk barn, og at disse burde steriliseres. Hun bidro dermed til ideer som etter hvert ble omsatt til praksis, blant annet overfor [[romanifolk]] som ble utsatt for tvangssterilisering.		I 1914 ga hun ut boka ''Slegtslivet hos menneskene''. En sentral påstand der er at oppvekstvilkårene setter et grunnleggende preg på mennesker, og at det er samfunnets viktigste oppgave å ta godt vare på barna. Samtidig hevder hun i boka at samfunnet slet med at genetisk mindreverdige mennesker fikk barn, og at disse burde steriliseres. Hun bidro dermed til ideer som etter hvert ble omsatt til praksis, blant annet overfor [[romanifolk]] som ble utsatt for tvangssterilisering.

	Alette Schreiner var tilhenger av [[De castbergske barnelover]], som ga barn født utafor ekteskap rett til arv etter faren, og som dermed bedra deres oppvekstvilkår. Hun støtta også opp om arbeidet med [[mødrehygienekontor]] og prevensjonsopplysning. Hun var en av de sentrale personene bak etableringa av [[Blindern ~~studenthjem~~]] i Oslo.		Alette Schreiner var tilhenger av [[De castbergske barnelover]], som ga barn født utafor ekteskap rett til arv etter faren, og som dermed bedra deres oppvekstvilkår. Hun støtta også opp om arbeidet med [[mødrehygienekontor]] og prevensjonsopplysning. Hun var en av de sentrale personene bak etableringa av [[Blindern studenterhjem]] i Oslo.

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: /* Liv og virke */ lenkefiks

2019-11-02T13:06:15Z

Liv og virke: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 13:06
Linje 12:		Linje 12:
	Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med Kristian Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.		Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med Kristian Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.

	Da de kom tilbake til Norge ble Kristian Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)\|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[~~follketellinga~~ 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling\|pf01036365001940\|Alette Falch Schreiner\|1910\|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.		Da de kom tilbake til Norge ble Kristian Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)\|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[folketellingen 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling\|pf01036365001940\|Alette Falch Schreiner\|1910\|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.

	Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer\|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under Kristian Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.		Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer\|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under Kristian Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-11-02T12:58:26Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 12:58
Linje 20:		Linje 20:
	I 1914 ga hun ut boka ''Slegtslivet hos menneskene''. En sentral påstand der er at oppvekstvilkårene setter et grunnleggende preg på mennesker, og at det er samfunnets viktigste oppgave å ta godt vare på barna. Samtidig hevder hun i boka at samfunnet slet med at genetisk mindreverdige mennesker fikk barn, og at disse burde steriliseres. Hun bidro dermed til ideer som etter hvert ble omsatt til praksis, blant annet overfor [[romanifolk]] som ble utsatt for tvangssterilisering.		I 1914 ga hun ut boka ''Slegtslivet hos menneskene''. En sentral påstand der er at oppvekstvilkårene setter et grunnleggende preg på mennesker, og at det er samfunnets viktigste oppgave å ta godt vare på barna. Samtidig hevder hun i boka at samfunnet slet med at genetisk mindreverdige mennesker fikk barn, og at disse burde steriliseres. Hun bidro dermed til ideer som etter hvert ble omsatt til praksis, blant annet overfor [[romanifolk]] som ble utsatt for tvangssterilisering.

	Alette Schreiner var tilhenger av [[~~de Castbergske~~ barnelover]], som ga barn født utafor ekteskap rett til arv etter faren, og som dermed bedra deres oppvekstvilkår. Hun støtta også opp om arbeidet med [[mødrehygienekontor]] og prevensjonsopplysning. Hun var en av de sentrale personene bak etableringa av [[Blindern studenthjem]] i Oslo.		Alette Schreiner var tilhenger av [[De castbergske barnelover]], som ga barn født utafor ekteskap rett til arv etter faren, og som dermed bedra deres oppvekstvilkår. Hun støtta også opp om arbeidet med [[mødrehygienekontor]] og prevensjonsopplysning. Hun var en av de sentrale personene bak etableringa av [[Blindern studenthjem]] i Oslo.

	==Referanser==		==Referanser==

Stigrp: /* Liv og virke */ liten skrivefeil

2017-03-08T13:25:13Z

Liv og virke: liten skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 13:25
Linje 18:		Linje 18:
	I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser.		I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser.

	I 1914 ga hun ut boka ''Slegtslivet hos menneskene''. En sentral påstand der er at oppvekstvilkårene setter et grunnleggende preg på mennesker, og at det er samfunnets viktigste oppgave å ta godt vare på barna. Samtidig hevder hun i boka at samfunnet slet med at genetisk mindreverdige mennesker fikk barn, og at disse burde steriliseres. Hun ~~bidrao~~ dermed til ideer som etter hvert ble omsatt til praksis, blant annet overfor [[romanifolk]] som ble utsatt for tvangssterilisering.		I 1914 ga hun ut boka ''Slegtslivet hos menneskene''. En sentral påstand der er at oppvekstvilkårene setter et grunnleggende preg på mennesker, og at det er samfunnets viktigste oppgave å ta godt vare på barna. Samtidig hevder hun i boka at samfunnet slet med at genetisk mindreverdige mennesker fikk barn, og at disse burde steriliseres. Hun bidro dermed til ideer som etter hvert ble omsatt til praksis, blant annet overfor [[romanifolk]] som ble utsatt for tvangssterilisering.

	Alette Schreiner var tilhenger av [[de Castbergske barnelover]], som ga barn født utafor ekteskap rett til arv etter faren, og som dermed bedra deres oppvekstvilkår. Hun støtta også opp om arbeidet med [[mødrehygienekontor]] og prevensjonsopplysning. Hun var en av de sentrale personene bak etableringa av [[Blindern studenthjem]] i Oslo.		Alette Schreiner var tilhenger av [[de Castbergske barnelover]], som ga barn født utafor ekteskap rett til arv etter faren, og som dermed bedra deres oppvekstvilkår. Hun støtta også opp om arbeidet med [[mødrehygienekontor]] og prevensjonsopplysning. Hun var en av de sentrale personene bak etableringa av [[Blindern studenthjem]] i Oslo.

Stigrp på 8. mar. 2017 kl. 13:18

2017-03-08T13:18:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Alette Schreiner født 1873 foto.jpg\|Alette Schreiner.\|Ukjent, hentet fra Ulla Meyer (~~1944~~): ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}		{{thumb\|Alette Schreiner født 1873 foto.jpg\|Alette Schreiner.\|Ukjent, hentet fra Ulla Meyer (1943): ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}
	[[Alette Schreiner (1873–1951)\|Alette Schreiner]]''' f. Falch (født [[18. mai]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1951]] samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.		'''[[Alette Schreiner (1873–1951)\|Alette Schreiner]]''' f. Falch (født [[18. mai]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1951]] samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp: bidrar med et bilde. Kanskje noen kan stille på fargene?

2017-03-08T13:18:05Z

bidrar med et bilde. Kanskje noen kan stille på fargene?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Alette Schreiner (1873–1951)\|Alette Schreiner]]''' f. Falch (født [[18. mai]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1951]] samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.		{{thumb\|Alette Schreiner født 1873 foto.jpg\|Alette Schreiner.\|Ukjent, hentet fra Ulla Meyer (1944): ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}
			[[Alette Schreiner (1873–1951)\|Alette Schreiner]]''' f. Falch (født [[18. mai]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1951]] samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 8. mar. 2017 kl. 12:45

2017-03-08T12:45:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:45
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av sorenskriver [[Ingvald Falch (1825–1909)\|Ingvald Falch]] (1825–1909) og [[Alette Louise Aubert (1850–1916)\|Alette Louise Aubert]] (1850–1916). De tilhørte henholdsvis slektene [[Falch]] og [[Aubert]].		Hun var datter av sorenskriver [[Ingvald Falch (1825–1909)\|Ingvald Falch]] (1825–1909) og [[Alette Louise Aubert (1850–1916)\|Alette Louise Aubert]] (1850–1916). De tilhørte henholdsvis slektene [[Falch]] og [[Aubert]].

	Den 15. septemnber 1900 ble hun gift med lege [[~~Christian Emil Schreiner (1874–1957)\|Christian~~ Emil Schreiner]] (1874–1957). Blant deres barn finner vi historikeren [[Johan Christian Schreiner (1903–1967)\|Johan Christian Schreiner]] (1903–1967).		Den 15. septemnber 1900 ble hun gift med lege [[Kristian Emil Schreiner]] (1874–1957). Blant deres barn finner vi historikeren [[Johan Christian Schreiner (1903–1967)\|Johan Christian Schreiner]] (1903–1967).

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med ~~Christian~~ Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.		Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med Kristian Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.

	Da de kom tilbake til Norge ble ~~Christian~~ Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)\|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[follketellinga 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling\|pf01036365001940\|Alette Falch Schreiner\|1910\|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.		Da de kom tilbake til Norge ble Kristian Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)\|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[follketellinga 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling\|pf01036365001940\|Alette Falch Schreiner\|1910\|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.

	Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer\|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under ~~Christian~~ Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.		Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer\|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under Kristian Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.

	I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser.		I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Alette Schreiner født 1873 foto.jpg\|Alette Schreiner.\|Ukjent, hentet fra Ulla Meyer (1943): ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}		{{thumb\|Alette Schreiner født 1873 foto.jpg\|Alette Schreiner.\|Ukjent, hentet fra Ulla Meyer (1943): ''Norske kvinner: 150 portretter''.}}
			[[Fil:Alette Schreiner om å ville studere Faksimile fra Kvinner på Universitetet 100 år.PNG\|miniatyr\|Alette Schreiner skriver om å ville studere, men ikke riktig tørre å ta opp kampen mot farens sterke holdninger til kvinners gjøren og laden. Faksimile fra Kvinner på Universitetet 100 år.]]
	'''[[Alette Schreiner (1873–1951)\|Alette Schreiner]]''' f. Falch (født [[18. mai]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1951]] samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.		'''[[Alette Schreiner (1873–1951)\|Alette Schreiner]]''' f. Falch (født [[18. mai]] [[1873]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[26. desember]] [[1951]] samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 13:06
Linje 12:		Linje 12:
	Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med Kristian Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.		Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med Kristian Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.

	Da de kom tilbake til Norge ble Kristian Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)\|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[~~follketellinga~~ 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling\|pf01036365001940\|Alette Falch Schreiner\|1910\|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.		Da de kom tilbake til Norge ble Kristian Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)\|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[folketellingen 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling\|pf01036365001940\|Alette Falch Schreiner\|1910\|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.

	Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer\|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under Kristian Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.		Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer\|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under Kristian Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:45
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av sorenskriver [[Ingvald Falch (1825–1909)\|Ingvald Falch]] (1825–1909) og [[Alette Louise Aubert (1850–1916)\|Alette Louise Aubert]] (1850–1916). De tilhørte henholdsvis slektene [[Falch]] og [[Aubert]].		Hun var datter av sorenskriver [[Ingvald Falch (1825–1909)\|Ingvald Falch]] (1825–1909) og [[Alette Louise Aubert (1850–1916)\|Alette Louise Aubert]] (1850–1916). De tilhørte henholdsvis slektene [[Falch]] og [[Aubert]].

	Den 15. septemnber 1900 ble hun gift med lege [[~~Christian Emil Schreiner (1874–1957)\|Christian~~ Emil Schreiner]] (1874–1957). Blant deres barn finner vi historikeren [[Johan Christian Schreiner (1903–1967)\|Johan Christian Schreiner]] (1903–1967).		Den 15. septemnber 1900 ble hun gift med lege [[Kristian Emil Schreiner]] (1874–1957). Blant deres barn finner vi historikeren [[Johan Christian Schreiner (1903–1967)\|Johan Christian Schreiner]] (1903–1967).

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med ~~Christian~~ Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.		Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med Kristian Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.

	Da de kom tilbake til Norge ble ~~Christian~~ Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)\|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[follketellinga 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling\|pf01036365001940\|Alette Falch Schreiner\|1910\|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.		Da de kom tilbake til Norge ble Kristian Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)\|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[follketellinga 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling\|pf01036365001940\|Alette Falch Schreiner\|1910\|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.

	Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer\|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under ~~Christian~~ Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.		Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer\|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under Kristian Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.

	I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser.		I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser.