Alexander Lange (1792–1867) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: bm

2020-10-29T10:54:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 10:54
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Fødsler i 1792]]		[[Kategori:Fødsler i 1792]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1867]]		[[Kategori:Dødsfall i 1867]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2017-12-28T09:40:22Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2017 kl. 09:40
Linje 11:		Linje 11:

	* [[Christopher Andreas Lange (1818–1882)\|Christopher Andreas Lange]] (1818–1882), sokneprest.		* [[Christopher Andreas Lange (1818–1882)\|Christopher Andreas Lange]] (1818–1882), sokneprest.
	* [[Christiane Lange (1820–1862)\|Christiane Lange]] (1820–1862). Gift med [[Jens Zetlitz Kielland]].		* [[Christiane Lange (1820–1862)\|Christiane Lange]] (1820–1862). Gift med konsul [[Jens Zetlitz Kielland (1816–1881)\|Jens Zetlitz Kielland]] (1816–1881).
	* [[Tycho Didrik Castberg Lange (1823–1881\|Tycho Didrik Castberg Lange]] (1823–1881), korpslege.		* [[Tycho Didrik Castberg Lange (1823–1881\|Tycho Didrik Castberg Lange]] (1823–1881), korpslege.
	* [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)\|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld\|Sandar]] og prost.		* [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)\|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld\|Sandar]] og prost.

Cnyborg på 20. jun. 2017 kl. 11:24

2017-06-20T11:24:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2017 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0438 1.jpg\|Alexander Lange. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0438 1.jpg\|Alexander Lange. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
	'''[[Alexander Lange (1792–1867)\|Alexander Lange]]''' (født [[5. juni]] [[1792]] på [[Akershus festning]], død [[6. januar]] [[1867]] i [[Oslo\|Christiania]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1839 til 1861, ~~ordførere~~ i [[Asker kommune\|Asker herred]] fra 1842 til 1853 og prost i [[Drammen prosti]] fra 1853 til 1859.		'''[[Alexander Lange (1792–1867)\|Alexander Lange]]''' (født [[5. juni]] [[1792]] på [[Akershus festning]], død [[6. januar]] [[1867]] i [[Oslo\|Christiania]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1839 til 1861, ordfører i [[Asker kommune\|Asker herred]] fra 1842 til 1853 og prost i [[Drammen prosti]] fra 1853 til 1859.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 23. feb. 2017 kl. 12:23

2017-02-23T12:23:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 12:23
Linje 15:		Linje 15:
	* [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)\|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld\|Sandar]] og prost.		* [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)\|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld\|Sandar]] og prost.
	* [[Jacob Otto Lange (1833–1902)\|Jacob Otto Lange]] (1833–1902), statsråd.		* [[Jacob Otto Lange (1833–1902)\|Jacob Otto Lange]] (1833–1902), statsråd.
			* [[Decima Secunda Lange (1835–1875)\|Decima Secunda Lange]], gift med sokneprest til [[Alvdal prestegjeld\|Alvdal]] [[Anton Christian Severin Johnson]].

	==Liv==		==Liv==

Cnyborg: /* Liv */

2016-10-26T09:02:16Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2016 kl. 09:02
Linje 32:		Linje 32:
	De mange ekstraoppgavene forhindra ikke Lange i å bygge opp en levende menighet. I 1845 grunnla han [[Asker Missionsforening]]. Det var i det hele tatt ikke noe foreningsliv å snakke om i Asker på den tida. [[Selskabet for Asker Præstegjelds Vel]] hadde eksistert, men var nedlagt, og ellers fantes det ikke noe. Men Lange ser ut til å ha klart å skape engasjement, for etter kort tid var det over 200 medlemmer i misjonsforeninga. Lange stifta også en måteholdsforening. Gjennom disse foreningene trakk han lekfolk inn i menighetsarbeidet. Han begynte også arbeidet med å få kirkene tilbake fra privat eie. Herredet kjøpte i 1848 [[Asker kirke]], i 1853 [[Tanum kirke]] og i 1854 [[Haslum kirke]] og overlot dem til menigheten.		De mange ekstraoppgavene forhindra ikke Lange i å bygge opp en levende menighet. I 1845 grunnla han [[Asker Missionsforening]]. Det var i det hele tatt ikke noe foreningsliv å snakke om i Asker på den tida. [[Selskabet for Asker Præstegjelds Vel]] hadde eksistert, men var nedlagt, og ellers fantes det ikke noe. Men Lange ser ut til å ha klart å skape engasjement, for etter kort tid var det over 200 medlemmer i misjonsforeninga. Lange stifta også en måteholdsforening. Gjennom disse foreningene trakk han lekfolk inn i menighetsarbeidet. Han begynte også arbeidet med å få kirkene tilbake fra privat eie. Herredet kjøpte i 1848 [[Asker kirke]], i 1853 [[Tanum kirke]] og i 1854 [[Haslum kirke]] og overlot dem til menigheten.

	Lange var godt likt som prest og sjelesørger, men det var ikke alle i prestegjeldet som likte ham. Arbeiderne ved [[Bærums Verk]] hadde blitt inspirert av [[~~Thranrørsla~~]], og skrev en avisartikkel der de beskyldte Lange for å være pengegrisk og for å ta overbetalt for ektevigsler. Det ble en sak ut av dette, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] kom inn for å mekle. Det endte i forlik, men Lange måtte betale en så stor sum at han ikke var gjeldsfri før i pensjonsalderen. At de fikk det til å gå rundt i husholdet skyldtes ifølge Langes dagbøker i stor grad at hans kone var flittig og god med penger. Hun døde i 1851, men hadde da klart å få alle barna gjennom skolegang.		Lange var godt likt som prest og sjelesørger, men det var ikke alle i prestegjeldet som likte ham. Arbeiderne ved [[Bærums Verk]] hadde blitt inspirert av [[Thranerørsla]], og skrev en avisartikkel der de beskyldte Lange for å være pengegrisk og for å ta overbetalt for ektevigsler. Det ble en sak ut av dette, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] kom inn for å mekle. Det endte i forlik, men Lange måtte betale en så stor sum at han ikke var gjeldsfri før i pensjonsalderen. At de fikk det til å gå rundt i husholdet skyldtes ifølge Langes dagbøker i stor grad at hans kone var flittig og god med penger. Hun døde i 1851, men hadde da klart å få alle barna gjennom skolegang.

	I 1859 ble Lange ridder av [[St. Olavs Orden]].		I 1859 ble Lange ridder av [[St. Olavs Orden]].

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2016-10-26T08:37:35Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2016 kl. 08:37
Linje 12:		Linje 12:
	* [[Christopher Andreas Lange (1818–1882)\|Christopher Andreas Lange]] (1818–1882), sokneprest.		* [[Christopher Andreas Lange (1818–1882)\|Christopher Andreas Lange]] (1818–1882), sokneprest.
	* [[Christiane Lange (1820–1862)\|Christiane Lange]] (1820–1862). Gift med [[Jens Zetlitz Kielland]].		* [[Christiane Lange (1820–1862)\|Christiane Lange]] (1820–1862). Gift med [[Jens Zetlitz Kielland]].
	* [[Tycho Didrik Castberg Lange (1823–1881\|Tycho Didrik Castberg Lange ~~(1823–1881~~]] (1823–1881), korpslege.		* [[Tycho Didrik Castberg Lange (1823–1881\|Tycho Didrik Castberg Lange]] (1823–1881), korpslege.
	* [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)\|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld\|Sandar]] og prost.		* [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)\|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld\|Sandar]] og prost.
	* [[Jacob Otto Lange (1833–1902)\|Jacob Otto Lange]] (1833–1902), statsråd.		* [[Jacob Otto Lange (1833–1902)\|Jacob Otto Lange]] (1833–1902), statsråd.

Cnyborg på 28. jun. 2016 kl. 07:01

2016-06-28T07:01:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 07:01
Linje 41:		Linje 41:

	I 1861 fikk Lange, som da var 69 år gammel, avskjed i nåde. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham som enkemann i [[Ullevålsveien (Oslo)\|Ullevålsveien]] 5, der han bodde sammen med ei svigerdatter og ei tjenestejente fra Asker.<ref>{{folketelling\|pf01038027025528\|Alexander Lange\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Han døde som pensjonist i Christiania, og ble gravlagt på [[Asker kirkegård]].		I 1861 fikk Lange, som da var 69 år gammel, avskjed i nåde. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham som enkemann i [[Ullevålsveien (Oslo)\|Ullevålsveien]] 5, der han bodde sammen med ei svigerdatter og ei tjenestejente fra Asker.<ref>{{folketelling\|pf01038027025528\|Alexander Lange\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Han døde som pensjonist i Christiania, og ble gravlagt på [[Asker kirkegård]].

			[[Alexander Langes vei]] i Asker er oppkalt etter ham.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0438 1.jpg|Alexander Lange. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}} '''Alexander Lange (1792–1867)|''' (født 5. juni 1792 på Akershus fes...

2016-06-28T06:54:38Z

Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0438 1.jpg|Alexander Lange. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}} '''Alexander Lange (1792–1867)''' (født 5. juni 1792 på Akershus fes...

Ny side

{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0438 1.jpg|Alexander Lange. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
'''[[Alexander Lange (1792–1867)|Alexander Lange]]''' (født [[5. juni]] [[1792]] på [[Akershus festning]], død [[6. januar]] [[1867]] i [[Oslo|Christiania]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1839 til 1861, ordførere i [[Asker kommune|Asker herred]] fra 1842 til 1853 og prost i [[Drammen prosti]] fra 1853 til 1859.

==Slekt og familie==

Han var sønn av magasinforvalter på Akershus [[Christopher Andreas Lange (1744–1808)|Christopher Andreas Lange]] (1744–1808) og hans andre kone [[Christiane Holst]]. Faren var av slekta [[Lange (slekt)|Lange]] fra [[Holstein]], og hadde innvandra til Norge.

Den 23. desember 1817 ble Alexander Lange gift på [[Gran kommune|Gran]] med [[Christine Aall Castberg (1799–1851)|Christine Aall Castberg]], som var datter av magasinforvalter [[Tycho Diderik Castberg (d. 1801)|Tycho Diderik Castberg]] og [[Helene Margrethe Calmeyer]].<ref>{{digitalarkivet|pv00000001370827|Alexander Lange|Ministerialbok for Gran prestegjeld 1815-1824}}.</ref> Paret fikk hele fjorten barn. Datteren [[Christiane Lange (1820–1862)|Christiane Lange]] var mor til maleren [[Kitty Kielland]] og forfatteren [[Alexander Lange Kielland]].

Blant barna finner vi:

* [[Christopher Andreas Lange (1818–1882)|Christopher Andreas Lange]] (1818–1882), sokneprest.
* [[Christiane Lange (1820–1862)|Christiane Lange]] (1820–1862). Gift med [[Jens Zetlitz Kielland]].
* [[Tycho Didrik Castberg Lange (1823–1881|Tycho Didrik Castberg Lange (1823–1881]] (1823–1881), korpslege.
* [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld|Sandar]] og prost.
* [[Jacob Otto Lange (1833–1902)|Jacob Otto Lange]] (1833–1902), statsråd.

==Liv==

Lange ble dimittert fra [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] i 1810, og begynte så å studere teologi ved [[Københavns Universitet]]. I juli 1814 avla han teologisk embetseksamen, og han ble da en av de siste norske embetsmennene som fikk sin utdannelse i Danmark. Han vendte så hjem til Christiania, der han ble privatlærere og etter hvert protokollsekretær ved [[Det teologiske fakultet (UiO)|Det teologiske fakultet]].

I 1815 holdt Lange en preken i Christiania, og blant tilhørerne satt slottsprest [[Claus Pavels]]. Han likte prekenen svært godt, og beskrev de teologiske i den som en middelvei mellom «tør Moralitet og [[Grundtvigianisme]]». Senere skulle også biskop [[Jens Lauritz Arup]] rose Langes evner som forkynner.

Lange viste seg også å være en god administrator. Han flytta til [[Stavanger]], der han var med på å etablere [[Kongsgaard Høyere Skole]], allmueskolen og en søndagsskole for håndverkere. Omkring 1820 klarte han å få tak i et restopplag av danske bibler som et britisk bibelselskap hadde trykt opp til fanger under [[Napoleonskrigene]]. Han klarte å selge hele 8000 eksemplarer, og for fortjenesten fikk han trykt 5000 eksemplarer av ''Det nye testamente''.

I 1836 døde sokneprest til Asker [[Niels Norman (1770–1836)|Niels Norman]]. Lange søkte, men embetet gikk til [[Jørgen Meldahl (1780–1838)|Jørgen Meldahl]]. To år senere døde Meldahl brått, og Lange søkte igjen. Denne gangen fikk han embetet. Han ble utnevnt den 6. mai 1839, og innsatt i embetet den 1. september samme år.

Da Lange kom til Asker var [[Asker prestegård|prestegården]] nedslitt. Det var ingen ovner og lite møbler. Han kom dit med kone og tretten barn, og fikk vite av en bonde at forgjengeren hadde gått fallitt. Asker hadde vært et attraktivt presteembete med god inntekt, men nå så det ut til å bli vanskelig. Det var et stort område, for prestegjeldet dekka den gang både Asker og [[Bærum kommune|Bærum]] kommuner. De administrative sidene ved presteembetet sto det heller ikke greit til med, for vikaren, en pastor Bjørn, hadde latt det meste ligge i påvente av ny sokneprest. Å komme fra Stavanger, med et stor misjonsforeningsmiljø og fullsatte kirker, til Asker hvor benkene i kirken nesten var tomme var en skikkelig nedtur. Lange hadde vist at han hadde talent for å skaffe penger, og at han var en god administrator, så han gikk allikevel løs på oppgaven med stor glød. De fikk også barn nummer fjorten, Dorothea Andrea som ble født i Asker i 1840.<ref>{{digitalarkivet|pd00000002110155|Dorothea Andrea|Ministerialbok for Asker prestegjeld 1825-1864}}.</ref>

Høsten 1839 fikk han også andre oppgaver. Han ble medlem av en kommisjon som skulle reformere utdanningssystemet, og som var i aktivitet fram til 1845. I 1841 ble han valgt som ordførere i Asker herred, og han tiltrådte året etter. Det embetet ble han sittende i fram til 1853. Han var også medlem av styret for [[Askershus amts landbruksskole]] på [[Abildsø (strøk)|Abildsø]] og han hadde overoppsyn med [[Asker Seminar]].

De mange ekstraoppgavene forhindra ikke Lange i å bygge opp en levende menighet. I 1845 grunnla han [[Asker Missionsforening]]. Det var i det hele tatt ikke noe foreningsliv å snakke om i Asker på den tida. [[Selskabet for Asker Præstegjelds Vel]] hadde eksistert, men var nedlagt, og ellers fantes det ikke noe. Men Lange ser ut til å ha klart å skape engasjement, for etter kort tid var det over 200 medlemmer i misjonsforeninga. Lange stifta også en måteholdsforening. Gjennom disse foreningene trakk han lekfolk inn i menighetsarbeidet. Han begynte også arbeidet med å få kirkene tilbake fra privat eie. Herredet kjøpte i 1848 [[Asker kirke]], i 1853 [[Tanum kirke]] og i 1854 [[Haslum kirke]] og overlot dem til menigheten.

Lange var godt likt som prest og sjelesørger, men det var ikke alle i prestegjeldet som likte ham. Arbeiderne ved [[Bærums Verk]] hadde blitt inspirert av [[Thranrørsla]], og skrev en avisartikkel der de beskyldte Lange for å være pengegrisk og for å ta overbetalt for ektevigsler. Det ble en sak ut av dette, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] kom inn for å mekle. Det endte i forlik, men Lange måtte betale en så stor sum at han ikke var gjeldsfri før i pensjonsalderen. At de fikk det til å gå rundt i husholdet skyldtes ifølge Langes dagbøker i stor grad at hans kone var flittig og god med penger. Hun døde i 1851, men hadde da klart å få alle barna gjennom skolegang.

I 1859 ble Lange ridder av [[St. Olavs Orden]].

I 1861 ble [[Bryn kirke (Bærum)|Bryn kirke]] i [[Vestre Bærum (strøk)|Vestre Bærum]] vigsla. Lange hadde argumentert for at den nye kirken burde ligge på Tanum, og at middelalderkirken der burde blitt revet. Heldigvis ble det ikke slik, så Tanum kirke ble bevart for ettertida.

Lange skrev et betydelig antall prekener, men bare seks av dem er publisert. Han forfatta også et lite skrift om en husmann fra [[Ringi (Bærum gnr 60)|Ringi]] i Bærum som drepte sin kone og sjøl måtte bøte med livet på [[Jong (Bærum)|Jong]]. ''Om Peder Olsen Ringieie, hans Beredelse til Døden og Henrettelse'' ble utgitt i Christiania i 1847. Men vi har også et annet viktig skrift, nemlig hans dagbøker. De ble utgitt som ''Provst Alexander Langes Optegnelser om sit Liv og sin Samtid : (1792-1863)'' i 1905. Et utdrag om tida i Stavanger er utgitt under tittelen ''Provst Alexander Langes Optegnelser om sit Liv og sin Samtid i Stavanger 1818-1839''.

I 1861 fikk Lange, som da var 69 år gammel, avskjed i nåde. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham som enkemann i [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] 5, der han bodde sammen med ei svigerdatter og ei tjenestejente fra Asker.<ref>{{folketelling|pf01038027025528|Alexander Lange|1865|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Han døde som pensjonist i Christiania, og ble gravlagt på [[Asker kirkegård]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* {{hbr1-1|pf01038027025528|Alexander Lange}}.
* [[Folketellinga 1865]].
* Kirkebøker for [[Gran prestegjeld]] og [[Asker prestegjeld]].
* Lange, Alexander: ''Provst Alexander Langes Optegnelser om sit Liv og sin Samtid : (1792-1863)''. Utg. Dybwad. Christiania. 1905. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006081500030}}.
* Lange, Alexander: ''Provst Alexander Langes Optegnelser om sit Liv og sin Samtid i Stavanger 1818-1839''. Utg. Dreyer. Stavanger. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011101908078}}.
* {{Mamen 1968}}.

{{DEFAULTSORT:Lange, Alexander}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1792]]
[[Kategori:Dødsfall i 1867]]