Alf Martin Jæger - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: la inn et bilde til

2022-06-23T10:42:26Z

la inn et bilde til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]]		<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]] [[Fil:Alf Martin Jæger.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som gammel. Kilde: ''Norske skolefolk (1966), 3. utg., s. 836. Stavanger: Dreyer''. Ukjent fotograf]]
	'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av arbeidet som lærer var han også journalist og forfatter. I ettertid er han særlig kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson.		'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av arbeidet som lærer var han også journalist og forfatter. I ettertid er han særlig kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson.

Marthe Glad: der, nå er det riktig

2022-06-02T10:54:40Z

der, nå er det riktig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 10:54
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel ~~Peersen~~, som norsk, ~~men i~~ folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Pedersen, som norsk. I folketellinga fra 1875, står det at familien snakker norsk. I folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

Marthe Glad: fiksa litt med det kvenske

2022-06-02T10:51:20Z

fiksa litt med det kvenske

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 10:51
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og må i ~~noen grad ha brukt det kvenske språket~~, ~~for~~ også ~~Alf Martin forsto~~ litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn. De fleste kilder omtaler bestefaren, Mikkel Peersen, som norsk, men i folketellinga fra 1900 er begge oppført som kvener, og det står at de snakka kvensk hjemme. Selv om Alf Martin selv valgte å føre seg opp som norsk i senere folketellinger, kunne han også som voksen forstå litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

Marthe Glad: lenke til mammaen, + litt fiks

2022-06-02T08:00:14Z

lenke til mammaen, + litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 08:00
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[~~Anne Katrine~~ Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han ~~de første åra av~~ barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt ~~av det kvenske språket~~.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anna-Kathrine Israelsen\|Anna-Kathrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han den tidlige barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og må i noen grad ha brukt det kvenske språket, for også Alf Martin forsto litt kvensk.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> I ettertid skrev siden med varme om barndommen hos besteforeldrene.<ref>Her er referanse til en fin epistel om hesten deres. Utdrag herfra kan gjøre seg godt når andre artikler er bygd ut. Slik det er nå blir det ubalansert å vie tid til den. - Porsgrunns Dagblad, lørdag 30. august 1941 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19410830_28_201_1}}</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en ~~lesesirken~~ i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirkel i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra [[Hagens bokhandel (Hammerfest)\|Hagens bokhandel]] i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

	==Ungdomstid og studietid==		==Ungdomstid og studietid==

Cnyborg på 2. jun. 2022 kl. 07:34

2022-06-02T07:34:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 07:34
Linje 7:		Linje 7:
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt av det kvenske språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt av det kvenske språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirken i ~~Bosekopp~~.<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirken i [[Bossekop]].<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

	==Ungdomstid og studietid==		==Ungdomstid og studietid==

Cnyborg på 2. jun. 2022 kl. 07:33

2022-06-02T07:33:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 07:33
Linje 7:		Linje 7:
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt av det kvenske språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt av det kvenske språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>

	Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer ~~osm~~ fikk i stand en lesesirken i Bosekopp.<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>		Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer som fikk i stand en lesesirken i Bosekopp.<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

	==Ungdomstid og studietid==		==Ungdomstid og studietid==

Marthe Glad: la til litt om oppveksten

2022-06-01T19:27:52Z

la til litt om oppveksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 19:27
Linje 5:		Linje 5:

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> ~~Alf Martin~~ hadde [[kvensk]] bakgrunn ~~på morssiden~~ og ~~kunne forstå~~ litt av språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> Han tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1918 og arbeidet som lærer i [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn, [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]], [[Lenvik kommune\|Lenvik]], [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], [[Vågan kommune\|Vågan]] og [[Berg kommune\|Berg]] i Lofoten.<ref>Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Han var særlig glad i mormora si.<ref>Norges Kvinder, fredag 24. februar 1967 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19670224_47_4_1}}</ref> Hun hadde [[kvensk]] bakgrunn, og også Alf Martin forsto litt av det kvenske språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref>

			Som barn var han veldig glad i å lese. Han hadde en litteraturinteressert lærer osm fikk i stand en lesesirken i Bosekopp.<ref> Nordlands Framtid, lørdag 9. april 1960 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19600409_47_84_1}}</ref> Læreren fikk også satt sammen et skolebibliotek, og Alf Martin leste alle biblioteksbøkene. Når han hade noen ekstra kroner bestilte han lesestoff fra Hagens bokhandel i Hammerfest.<ref>Fjell-Ljom, fredag 6. september 1946 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19460906_6060_100_1}}</ref>

			==Ungdomstid og studietid==
	Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18-åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i [[Ellisif Wessel\|Ellisif Wessels]] tidsskrift ''[[Klasse mot klasse]]'' (1914–15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. <ref>Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)</ref>		Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18-åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i [[Ellisif Wessel\|Ellisif Wessels]] tidsskrift ''[[Klasse mot klasse]]'' (1914–15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. <ref>Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)</ref>

	== "Odd Lyng" – Den første norske homoromanen ==		Han tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1918 og arbeidet som lærer i [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn, [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]], [[Lenvik kommune\|Lenvik]], [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], [[Vågan kommune\|Vågan]] og [[Berg kommune\|Berg]] i Lofoten.<ref>Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer</ref>

			=="Odd Lyng" – Den første norske homoromanen==
	I ''Odd Lyng'' skriver Jæger om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i [[Tromsø]]. Her treffer han Carsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet – frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet.		I ''Odd Lyng'' skriver Jæger om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i [[Tromsø]]. Her treffer han Carsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet – frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet.

	Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. Det er også det første norske skjønnlitterære verket som bruker ordet [[Homofili\|homoseksuell]]. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.<ref>Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.</ref>		Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. Det er også det første norske skjønnlitterære verket som bruker ordet [[Homofili\|homoseksuell]]. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.<ref>Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.</ref>

	== Bibliografi ==		==Bibliografi ==
	* ''Strengen brast''. 1923.		*''Strengen brast''. 1923.
	* ''Odd Lyng''. 1924. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}		*''Odd Lyng''. 1924. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}
	* ''Ser du en stjerne''. 1950.		*''Ser du en stjerne''. 1950.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 23:		Linje 28:
	<references />		<references />

	== Kilder ==		==Kilder==
	* {{hbr1-1\|pf01074308004812\|Alf Martin Jæger}}		*{{hbr1-1\|pf01074308004812\|Alf Martin Jæger}}
	* Gatland, Jan Olav. ''Alf Martin Jæger''. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)		*Gatland, Jan Olav. ''Alf Martin Jæger''. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)
	* Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/<nowiki/>(Besøkt: 14.09.20)		*Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/<nowiki/>(Besøkt: 14.09.20)
	* Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.		*Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.

	{{DEFAULTSORT:Jæger, Alf Martin}}		{{DEFAULTSORT:Jæger, Alf Martin}}

Marthe Glad: bare fiksa litt

2022-06-01T19:19:17Z

bare fiksa litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 19:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]]		<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]]
	'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av ~~virket~~ som lærer ~~på Skjervøy og i Saltdalen hadde~~ han ~~parallelt et virke som~~ journalist og forfatter. I ettertid er han særlig ~~kjent for å Alf Martin Jæger er mest~~ kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson. Jæger hadde sin bakgrunn fra et samfunn som var dypt preget av kulturmøter mellom det [[Samisk\|samiske]], [[Kvensk\|kvenske]] og norske. Et av særtrekkene i Jægers bøker er at de skildrer livet i småbrukersamfunn i [[Nord-Norge]]. De omhandler alle homofili. </onlyinclude>		'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av arbeidet som lærer var han også journalist og forfatter. I ettertid er han særlig kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson.

			Jæger hadde sin bakgrunn fra et samfunn som var dypt preget av kulturmøter mellom det [[Samisk\|samiske]], [[Kvensk\|kvenske]] og norske. Et av særtrekkene i Jægers bøker er at de skildrer livet i småbrukersamfunn i [[Nord-Norge]]. De omhandler alle homofili. </onlyinclude>

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	~~Han~~ var sønn av ~~smeden~~ [[~~Martin Aleksander Jæger~~]] fra [[~~Hammerfest~~]] og ~~småbrukerdatteren~~ [[~~Anne Katrine Mikkelsen~~]] fra [[~~Alta\|Øvre Alta~~]]. ~~Jæger~~ ble født utenfor ekteskap ~~og vokste opp~~ på et [[småbruk]] ~~sammen med sin mor og besteforeldre~~.<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Alf Martin hadde [[kvensk]] bakgrunn på morssiden og kunne forstå litt av språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> Han tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1918 og arbeidet som lærer i [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn, [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]], [[Lenvik kommune\|Lenvik]], [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], [[Vågan kommune\|Vågan]] og [[Berg kommune\|Berg]] i Lofoten.<ref>Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Alf Martin hadde [[kvensk]] bakgrunn på morssiden og kunne forstå litt av språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> Han tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1918 og arbeidet som lærer i [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn, [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]], [[Lenvik kommune\|Lenvik]], [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], [[Vågan kommune\|Vågan]] og [[Berg kommune\|Berg]] i Lofoten.<ref>Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer</ref>

	Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18-åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i [[Ellisif Wessel\|Ellisif Wessels]] tidsskrift ''[[Klasse mot klasse]]'' (1914–15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. <ref>Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)</ref>		Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18-åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i [[Ellisif Wessel\|Ellisif Wessels]] tidsskrift ''[[Klasse mot klasse]]'' (1914–15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. <ref>Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)</ref>

Marthe Glad: flytta ting fra ingress til eget avsnitt - la til litt i ingress

2022-05-31T08:33:28Z

flytta ting fra ingress til eget avsnitt - la til litt i ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]]		<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]]
	'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han var sønn av smeden Martin Aleksander Jæger fra [[Hammerfest]] og småbrukerdatteren Anne Katrine Mikkelsen fra [[Alta\|Øvre Alta]]. Jæger ble født utenfor ekteskap og vokste opp på et [[småbruk]] sammen med sin mor og besteforeldre.<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Alf Martin hadde [[kvensk]] bakgrunn på morssiden og kunne forstå litt av språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> Han tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1918 og arbeidet som lærer i [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn, [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]], [[Lenvik kommune\|Lenvik]], [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], [[Vågan kommune\|Vågan]] og [[Berg kommune\|Berg]] i Lofoten.<ref>Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer</ref>		'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av virket som lærer på Skjervøy og i Saltdalen hadde han parallelt et virke som journalist og forfatter. I ettertid er han særlig kjent for å Alf Martin Jæger er mest kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson. Jæger hadde sin bakgrunn fra et samfunn som var dypt preget av kulturmøter mellom det [[Samisk\|samiske]], [[Kvensk\|kvenske]] og norske. Et av særtrekkene i Jægers bøker er at de skildrer livet i småbrukersamfunn i [[Nord-Norge]]. De omhandler alle homofili. </onlyinclude>

			==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
			Han var sønn av smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]] og småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]]. Jæger ble født utenfor ekteskap og vokste opp på et [[småbruk]] sammen med sin mor og besteforeldre.<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Alf Martin hadde [[kvensk]] bakgrunn på morssiden og kunne forstå litt av språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> Han tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1918 og arbeidet som lærer i [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn, [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]], [[Lenvik kommune\|Lenvik]], [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], [[Vågan kommune\|Vågan]] og [[Berg kommune\|Berg]] i Lofoten.<ref>Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer</ref>

	Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18-åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i [[Ellisif Wessel\|Ellisif Wessels]] tidsskrift ''[[Klasse mot klasse]]'' (1914–15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. <ref>Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)</ref>		Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18-åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i [[Ellisif Wessel\|Ellisif Wessels]] tidsskrift ''[[Klasse mot klasse]]'' (1914–15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. <ref>Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)</ref>

	~~Alf Martin Jæger er mest kjent for å ha skrevet Norges første homoroman.~~

	Jæger hadde sin bakgrunn fra et samfunn som var dypt preget av kulturmøter mellom det [[Samisk\|samiske]], [[Kvensk\|kvenske]] og norske. Et av særtrekkene i Jægers bøker er at de skildrer livet i småbrukersamfunn i [[Nord-Norge]]. De omhandler alle homofili.

	== "Odd Lyng" – Den første norske homoromanen ==		== "Odd Lyng" – Den første norske homoromanen ==
	I ''Odd Lyng'' skriver Jæger om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i [[Tromsø]]. Her treffer han Carsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet – frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet.		I ''Odd Lyng'' skriver Jæger om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i [[Tromsø]]. Her treffer han Carsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet – frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet.

	Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen~~, den første som definerer seg selv om det~~. Det er også det første norske skjønnlitterære verket som bruker ordet [[Homofili\|homoseksuell]]. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.<ref>Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.</ref>		Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. Det er også det første norske skjønnlitterære verket som bruker ordet [[Homofili\|homoseksuell]]. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.<ref>Jæger, Alf Martin: ''Odd Lyng''. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}.</ref>

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

Marthe Glad: /* Bibliografi */ lenke til bok

2022-05-27T10:56:44Z

Bibliografi: lenke til bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 10:56
Linje 15:		Linje 15:
	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
	* ''Strengen brast''. 1923.		* ''Strengen brast''. 1923.
	* ''Odd Lyng''. 1924.		* ''Odd Lyng''. 1924. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014082724001}}
	* ''Ser du en stjerne''. 1950.		* ''Ser du en stjerne''. 1950.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 19:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]]		<onlyinclude>[[Fil:Alf Martin Jæger 2.jpg\|alt=\|miniatyr\|Alf Martin Jæger som ung. Kilde: ''Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre''. Ukjent fotograf]]
	'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av ~~virket~~ som lærer ~~på Skjervøy og i Saltdalen hadde~~ han ~~parallelt et virke som~~ journalist og forfatter. I ettertid er han særlig ~~kjent for å Alf Martin Jæger er mest~~ kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson. Jæger hadde sin bakgrunn fra et samfunn som var dypt preget av kulturmøter mellom det [[Samisk\|samiske]], [[Kvensk\|kvenske]] og norske. Et av særtrekkene i Jægers bøker er at de skildrer livet i småbrukersamfunn i [[Nord-Norge]]. De omhandler alle homofili. </onlyinclude>		'''[[Alf Martin Jæger]]''' (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han vokste opp i [[Alta]], og bodde først hos besteforeldrene, deretter med mor og stefar. Ved siden av arbeidet som lærer var han også journalist og forfatter. I ettertid er han særlig kjent for å ha skrevet Norges første roman med homofil hovedperson.

			Jæger hadde sin bakgrunn fra et samfunn som var dypt preget av kulturmøter mellom det [[Samisk\|samiske]], [[Kvensk\|kvenske]] og norske. Et av særtrekkene i Jægers bøker er at de skildrer livet i småbrukersamfunn i [[Nord-Norge]]. De omhandler alle homofili. </onlyinclude>

	==Barndom, bakgrunn og oppvekst==		==Barndom, bakgrunn og oppvekst==
	~~Han~~ var sønn av ~~smeden~~ [[~~Martin Aleksander Jæger~~]] fra [[~~Hammerfest~~]] og ~~småbrukerdatteren~~ [[~~Anne Katrine Mikkelsen~~]] fra [[~~Alta\|Øvre Alta~~]]. ~~Jæger~~ ble født utenfor ekteskap ~~og vokste opp~~ på et [[småbruk]] ~~sammen med sin mor og besteforeldre~~.<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Alf Martin hadde [[kvensk]] bakgrunn på morssiden og kunne forstå litt av språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> Han tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1918 og arbeidet som lærer i [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn, [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]], [[Lenvik kommune\|Lenvik]], [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], [[Vågan kommune\|Vågan]] og [[Berg kommune\|Berg]] i Lofoten.<ref>Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer</ref>		Alf Martin Jæger var sønn av småbrukerdatteren [[Anne Katrine Mikkelsen]] fra [[Alta\|Øvre Alta]] og smeden [[Martin Aleksander Jæger]] fra [[Hammerfest]]. Siden han ble født utenfor ekteskap levde han de første åra av barndommen på besteforeldrenes [[småbruk]].<ref>Jordåen, Runar. Arktisk homokamp. I ''Syn og Segn'', 2017:2. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/</ref> Alf Martin hadde [[kvensk]] bakgrunn på morssiden og kunne forstå litt av språket.<ref>Arbeiderbladet 08.08.1928</ref> Han tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1918 og arbeidet som lærer i [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn, [[Balsfjord kommune\|Balsfjord]], [[Lenvik kommune\|Lenvik]], [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]], [[Vågan kommune\|Vågan]] og [[Berg kommune\|Berg]] i Lofoten.<ref>Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer</ref>

	Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18-åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i [[Ellisif Wessel\|Ellisif Wessels]] tidsskrift ''[[Klasse mot klasse]]'' (1914–15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. <ref>Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)</ref>		Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18-åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i [[Ellisif Wessel\|Ellisif Wessels]] tidsskrift ''[[Klasse mot klasse]]'' (1914–15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. <ref>Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)</ref>