Alf T. Pettersen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. aug. 2023 kl. 08:28

2023-08-20T08:28:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 08:28
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb\|Fossum_bro,_Askim_-_no-nb_digifoto_20150219_00127_NB_MIT_FNR_16426.jpg\|Fossum bru (mellom Askim og Spydeberg).}}		{{thumb\|Fossum_bro,_Askim_-_no-nb_digifoto_20150219_00127_NB_MIT_FNR_16426.jpg\|Fossum bru (mellom Askim og Spydeberg).}}
	{{thumb\|Grenseboerbevis Alf T. Pettersen.jpg\|Alf T. Pettersens grenseboerbevis for grensesone Øst. Foto i privat eie.}}		{{thumb\|Grenseboerbevis Alf T. Pettersen.jpg\|Alf T. Pettersens grenseboerbevis for grensesone Øst. Foto i privat eie.}}
	Da krigen brøt ut [[9. april]] 1940, meldte han seg straks til tjeneste og deltok i kampene ved Fossum bru mellom [[Askim]] og [[Spydeberg]]. Sammen med andre norske soldater, ble han internert i [[Sverige]], men var av dem som greide å rømme fra leiren. Alf var aktiv idrettsmann og hadde svært god stedsans. Han kom seg opp i [[Østerdalen]] og videre nordover til [[Finnmark]], der han fungerte som grensepoliti ved Svanvik grensestasjon i [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]] så lenge kampene i nord varte. Deretter returnerte han til polititjenesten i [[Oslo]].		Da krigen brøt ut [[9. april]] 1940, meldte han seg straks til tjeneste og deltok i kampene ved Fossum bru mellom [[Askim]] og [[Spydeberg]]. Sammen med andre norske soldater, ble han internert i [[Sverige]], men var av dem som greide å rømme fra leiren. Alf var aktiv idrettsmann og hadde svært god stedsans. Han kom seg opp i [[Østerdalen]] og videre nordover til [[Finnmark]], der han fungerte som grensepoliti ved [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]] grensestasjon i [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]] så lenge kampene i nord varte. Deretter returnerte han til polititjenesten i [[Oslo]].

	===Motstand i og utenfor jobben===		===Motstand i og utenfor jobben===

Cnyborg: defsort

2023-05-16T11:06:26Z

defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 11:06
Linje 146:		Linje 146:

	{{Kjellerhistorien}}		{{Kjellerhistorien}}
			{{DEFAULTSORT:Pettersen, Alf T.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]

Marianne Wiig: /* Carl Fredriksens Transport */ lenke

2023-02-16T09:11:31Z

Carl Fredriksens Transport: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 09:11
Linje 37:		Linje 37:
	Pettersen var godt kjent i grenseområdet, og hadde på egen hånd ført enkeltpersoner fram til grensen ved flere anledninger. Det var inngått avtaler som innebar at Pettersen selv, og bare han, skulle lede transportene. På hver eneste tur satt han i passasjersetet på den forreste av de to lastebilene, som alltid kjørte i følge. Han hadde hele tiden et skarpladd våpen parat. Lastebilene kjørte så langt som vei og føre tillot, og Pettersen fulgte flyktningene det siste stykket til grensen. Flyktningtransporten foregikk de første fem dagene i uken. Helgene brukte Pettersen til informasjonsinnhenting for svensk etterretning. I dette arbeidet fikk han hjelp fra kollegaer i politiet og flere andre. Informasjonen ble overlevert ved svenskegrensen ukentlig.		Pettersen var godt kjent i grenseområdet, og hadde på egen hånd ført enkeltpersoner fram til grensen ved flere anledninger. Det var inngått avtaler som innebar at Pettersen selv, og bare han, skulle lede transportene. På hver eneste tur satt han i passasjersetet på den forreste av de to lastebilene, som alltid kjørte i følge. Han hadde hele tiden et skarpladd våpen parat. Lastebilene kjørte så langt som vei og føre tillot, og Pettersen fulgte flyktningene det siste stykket til grensen. Flyktningtransporten foregikk de første fem dagene i uken. Helgene brukte Pettersen til informasjonsinnhenting for svensk etterretning. I dette arbeidet fikk han hjelp fra kollegaer i politiet og flere andre. Informasjonen ble overlevert ved svenskegrensen ukentlig.

	Gerd Pettersen, Alfs kone, ble sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert. Hun var sekretæren som samkjørte listene over flyktninger og via telefon betjente et sinnrikt varslingssystem. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Det var også hun som utferdiget falske transportpapirer og signerte dem "Carl Fredriksen". Dette var et fiktivt navn som Reidar Larsen hadde funnet opp - en kode for selveste [[Kong Haakon VII]]! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: [[Carl Fredriksens Transport]], og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen».		[[Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)\|Gerd Pettersen]], Alfs kone, ble sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert. Hun var sekretæren som samkjørte listene over flyktninger og via telefon betjente et sinnrikt varslingssystem. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Det var også hun som utferdiget falske transportpapirer og signerte dem "Carl Fredriksen". Dette var et fiktivt navn som Reidar Larsen hadde funnet opp - en kode for selveste [[Kong Haakon VII]]! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: [[Carl Fredriksens Transport]], og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen».

	=== Flere dramatiske episoder===		=== Flere dramatiske episoder===

Marianne Wiig: just. bilder

2023-02-07T14:02:26Z

just. bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Alf T. Pettersen som ung politimann..jpg\|Alf Tollef Pettersen var leder av Carl Fredriksens Transport. Foto i privat eie.}}		{{thumb\|Alf T. Pettersen som ung politimann..jpg\|Alf Tollef Pettersen var leder av Carl Fredriksens Transport. Foto i privat eie.\|\|twidth=\|width=400\|bredde=400}}
	{{thumb\|Treplanting ved Holocaustmuseet.jpg\|Treplanting 1978. Fra venstre Gerd Pettersen, Sigrid Helliesen Lund (bak) og Alf T. Pettersen. De planter et tre i «De rettferdiges allé» ved Yad Vashem, holocaustmuseet i Jerusalem. De tre var invitert av Det Mosaiske Trossamfund og den israelske stat og representerte hele den norske motstandsbevegelsen, som her ble hedret for innsatsen med å redde norske jøder under [[andre verdenskrig]]. Foto i privat eie.}}		{{thumb\|Treplanting ved Holocaustmuseet.jpg\|Treplanting 1978. Fra venstre Gerd Pettersen, Sigrid Helliesen Lund (bak) og Alf T. Pettersen. De planter et tre i «De rettferdiges allé» ved Yad Vashem, holocaustmuseet i Jerusalem. De tre var invitert av Det Mosaiske Trossamfund og den israelske stat og representerte hele den norske motstandsbevegelsen, som her ble hedret for innsatsen med å redde norske jøder under [[andre verdenskrig]]. Foto i privat eie.}}
	~~{{thumb\|Kongens diplom.jpg\|Diplom med Kong Olavs signatur fra Grenselosers og Kurerers Forening.}}~~
	{{thumb\|CFT kjørerute kart 31.10.12.jpg\|Carl Fredriksens Transport kjørerute fra Oslo via Kjeller, Fetsund, Skulerud stasjon på Aurskog-Hølandsbanen, deretter til Kroksund og inn til svenskegrensen. Kart: Romerikes Blad.}}		{{thumb\|CFT kjørerute kart 31.10.12.jpg\|Carl Fredriksens Transport kjørerute fra Oslo via Kjeller, Fetsund, Skulerud stasjon på Aurskog-Hølandsbanen, deretter til Kroksund og inn til svenskegrensen. Kart: Romerikes Blad.}}
	{{thumb\|Gerd Julie Pettersen.jpg\|Gerd Julie Bergljot Pettersen fylte en viktig rolle som gruppens sekretær og kontaktkoordinator. Foto i privat eie.}}		{{thumb\|Gerd Julie Pettersen.jpg\|Gerd Julie Bergljot Pettersen fylte en viktig rolle som gruppens sekretær og kontaktkoordinator. Foto i privat eie.}}
			{{thumb\|Kongens diplom.jpg\|Diplom med Kong Olavs signatur fra Grenselosers og Kurerers Forening.}}

	'''[[Alf T. Pettersen\|Alf Tollef Pettersen]]''' (født i [[Mysen kommune\|Mysen]] [[6. desember]] [[1911]], død i Oslo [[23. mars]] [[1986]]) var politimann. Hans navn er sterkt forbundet med [[Carl Fredriksens Transport]] – en aksjon som vinteren 1942–43 klarte å bringe rundt 1000 personer ut av landet. Pettersen hadde både slekt og venner i grensetraktene i [[Indre Østfold]] og [[Akershus Amt\|Akershus]] ([[Viken (fylke)\|Viken]]), noe som skulle komme til god nytte under etableringen av flyktningeruten.		'''[[Alf T. Pettersen\|Alf Tollef Pettersen]]''' (født i [[Mysen kommune\|Mysen]] [[6. desember]] [[1911]], død i Oslo [[23. mars]] [[1986]]) var politimann. Hans navn er sterkt forbundet med [[Carl Fredriksens Transport]] – en aksjon som vinteren 1942–43 klarte å bringe rundt 1000 personer ut av landet. Pettersen hadde både slekt og venner i grensetraktene i [[Indre Østfold]] og [[Akershus Amt\|Akershus]] ([[Viken (fylke)\|Viken]]), noe som skulle komme til god nytte under etableringen av flyktningeruten.
Linje 53:		Linje 53:
	Rolf Syversen valgte dessverre å bli igjen i Norge fordi også hans kone nå var høygravid. Han ble arrestert noen måneder senere på grunn av annet motstandsarbeid, og skutt i [[Trandumskogen]] i 1944.		Rolf Syversen valgte dessverre å bli igjen i Norge fordi også hans kone nå var høygravid. Han ble arrestert noen måneder senere på grunn av annet motstandsarbeid, og skutt i [[Trandumskogen]] i 1944.
	{{thumb\|Ankomst til Sverige 15.01.1943.jpg\|Registrering av de fem som ankom til Sverige i Reidar Larsens bil 15.01.1943. Foto i privat eie.}}		{{thumb\|Ankomst til Sverige 15.01.1943.jpg\|Registrering av de fem som ankom til Sverige i Reidar Larsens bil 15.01.1943. Foto i privat eie.}}

	~~{{thumb\|Gråbo i Sverige 1945.jpg\|Alf og Gerd Pettersen i Gråbo i Sverige. Jon Elling ble født 15. mars 1943, to måneder etter flukten. Foto i privat eie.}}~~

	==Mer enn to års Sverigeopphold==		==Mer enn to års Sverigeopphold==
Linje 60:		Linje 58:

	Alf hadde det heller ikke enkelt. Han klarte ikke å skaffe seg arbeid, og de fikk ikke engang utbetalt flyktningelønn før han hadde tatt flere turer til legasjonen i [[Stockholm]].		Alf hadde det heller ikke enkelt. Han klarte ikke å skaffe seg arbeid, og de fikk ikke engang utbetalt flyktningelønn før han hadde tatt flere turer til legasjonen i [[Stockholm]].

			{{thumb\|Gråbo i Sverige 1945.jpg\|Alf og Gerd Pettersen i Gråbo i Sverige. Jon Elling ble født 15. mars 1943, to måneder etter flukten. Foto i privat eie.}}

	3. juli 1943 kom familien seg til Stockholm der de delte leilighet med familien Larsen. Her ble det arrangert mang en hyggekveld med gode venner. Alf tok i denne perioden et kurs på Kriminaltekniska Högskolan. Ellers ble det på mange måter også en problemfylt tid for dem alle med flere ubehageligheter etter flyktningeaksjonen, men også dette kom de seg gjennom.		3. juli 1943 kom familien seg til Stockholm der de delte leilighet med familien Larsen. Her ble det arrangert mang en hyggekveld med gode venner. Alf tok i denne perioden et kurs på Kriminaltekniska Högskolan. Ellers ble det på mange måter også en problemfylt tid for dem alle med flere ubehageligheter etter flyktningeaksjonen, men også dette kom de seg gjennom.

Marianne Wiig: Justering av mellomtitler og ingress. Litt omrokkering i enkelte avsnitt. Flyttet info om Gerd lenger fram + opprettet egen artikkel om henne. La inn thumb-mal på bilder.

2023-02-07T13:58:46Z

Justering av mellomtitler og ingress. Litt omrokkering i enkelte avsnitt. Flyttet info om Gerd lenger fram + opprettet egen artikkel om henne. La inn thumb-mal på bilder.

Vis endringer

Nils Steinar Våge: Lenke

2021-08-30T08:59:01Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 08:59
Linje 53:		Linje 53:

	[[Bilde:Gerd Julie Pettersen.jpg\|thumb\|200px\|Gerd Julie Bergljot Pettersen fylte en viktig rolle som gruppens sekretær og kontaktkoordinator. Foto i privat eie.]]		[[Bilde:Gerd Julie Pettersen.jpg\|thumb\|200px\|Gerd Julie Bergljot Pettersen fylte en viktig rolle som gruppens sekretær og kontaktkoordinator. Foto i privat eie.]]
	== Gerd Julie Bergljot Pettersen ==		== [[Gerd Julie Bergljot Pettersen]] ==
	Gerds bistand var uløselig knyttet til Alfs virksomhet, og hennes innsats fortjener avgjort sin egen omtale. Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.		Gerds bistand var uløselig knyttet til Alfs virksomhet, og hennes innsats fortjener avgjort sin egen omtale. Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-04-29T07:45:41Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 07:45
Linje 15:		Linje 15:
	Høsten 1942 fikk han problemer i tjenesten fordi han ikke ville innordne seg «den nye tid». Det kom inn flere anmerkninger på ham. En dag da han uventet traff på en tysk offiser i byen, hadde han benyttet vanlig politihilsen med hånden til lua – i stedet for den pålagte [[NS]]-hilsenen med utstrakt arm og: «Heil og sæl!». Videre hadde han ved flere anledninger gitt klart uttrykk for anti-nazistiske holdninger i Politiforeningen. I tillegg hadde han lenge vært engasjert i ulike former for motstandsarbeid utenom arbeidstiden og hadde loset en rekke politikollegaer over grensen til Sverige.		Høsten 1942 fikk han problemer i tjenesten fordi han ikke ville innordne seg «den nye tid». Det kom inn flere anmerkninger på ham. En dag da han uventet traff på en tysk offiser i byen, hadde han benyttet vanlig politihilsen med hånden til lua – i stedet for den pålagte [[NS]]-hilsenen med utstrakt arm og: «Heil og sæl!». Videre hadde han ved flere anledninger gitt klart uttrykk for anti-nazistiske holdninger i Politiforeningen. I tillegg hadde han lenge vært engasjert i ulike former for motstandsarbeid utenom arbeidstiden og hadde loset en rekke politikollegaer over grensen til Sverige.

	Det endte med at han ble innkalt til avhør. Det var ingen overraskelse at etaten hadde mottatt klager, men hvor mye de hadde på ham av alvorlig karakter, var høyst usikkert, og han valgte derfor å gå i dekning. Fra dekkstedet fortsatte han med grenselosing, mens gode kollegaer, via hans kone, sørget for å holde ham løpende orientert om hvor saken hans sto. Han hadde flere grunner til å være bekymret. Ikke minst hadde han samme vår, etter forespørsel fra en illegal gruppe, utarbeidet en transportrute fra svenskegrensen og inn til Oslo. Gjennom slekt og venner hadde han også sørget for etablering av vakthold langs ruten fram til Fetsund; derfra tok gruppen selv over. Dette dreide seg om en høyst hemmelig varetransport! Da oppsigelsen kom, var han først og fremst lettet over ikke straks å ha blitt arrestert. Han kunne imidlertid ikke bli gående arbeidsledig lenge uten å vekke ~~Statspolitiets~~ mistanke. Igjen trådte en kollega til og skaffet ham stilling som kontrollør ved Transportformidlingens avdeling 1 i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 10. Her var inspektør Reidar Larsen hans sjef. Larsen hadde kontrollen med rundt 180 lastebiler og dermed også god oversikt over sjåførene.		Det endte med at han ble innkalt til avhør. Det var ingen overraskelse at etaten hadde mottatt klager, men hvor mye de hadde på ham av alvorlig karakter, var høyst usikkert, og han valgte derfor å gå i dekning. Fra dekkstedet fortsatte han med grenselosing, mens gode kollegaer, via hans kone, sørget for å holde ham løpende orientert om hvor saken hans sto. Han hadde flere grunner til å være bekymret. Ikke minst hadde han samme vår, etter forespørsel fra en illegal gruppe, utarbeidet en transportrute fra svenskegrensen og inn til Oslo. Gjennom slekt og venner hadde han også sørget for etablering av vakthold langs ruten fram til [[Fetsund]]; derfra tok gruppen selv over. Dette dreide seg om en høyst hemmelig varetransport! Da oppsigelsen kom, var han først og fremst lettet over ikke straks å ha blitt arrestert. Han kunne imidlertid ikke bli gående arbeidsledig lenge uten å vekke [[Statspolitiet]]s mistanke. Igjen trådte en kollega til og skaffet ham stilling som kontrollør ved Transportformidlingens avdeling 1 i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 10. Her var inspektør Reidar Larsen hans sjef. Larsen hadde kontrollen med rundt 180 lastebiler og dermed også god oversikt over sjåførene.

	== Carl Fredriksens Transport ==		== Carl Fredriksens Transport ==
Linje 54:		Linje 54:
	[[Bilde:Gerd Julie Pettersen.jpg\|thumb\|200px\|Gerd Julie Bergljot Pettersen fylte en viktig rolle som gruppens sekretær og kontaktkoordinator. Foto i privat eie.]]		[[Bilde:Gerd Julie Pettersen.jpg\|thumb\|200px\|Gerd Julie Bergljot Pettersen fylte en viktig rolle som gruppens sekretær og kontaktkoordinator. Foto i privat eie.]]
	== Gerd Julie Bergljot Pettersen ==		== Gerd Julie Bergljot Pettersen ==
	Gerds bistand var uløselig knyttet til Alfs virksomhet, og hennes innsats fortjener avgjort sin egen omtale. Hennes motstandsarbeid startet med illegale aviser i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.		Gerds bistand var uløselig knyttet til Alfs virksomhet, og hennes innsats fortjener avgjort sin egen omtale. Hennes motstandsarbeid startet med [[illegale aviser]] i en tidlig fase av krigen da hun var ansatt ved [[Telegrafbygningen (Oslo)\|Telegrafen]] i Oslo. Senere skulle hun komme til å påta seg større oppgaver. Da Milorglederen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] ba Alf om å kjøre flyktninger, var Gerd gravid og ved dårlig helse. Alf overlot derfor til sin kone å ta beslutningen, og på tross av sin situasjon hadde hun ikke samvittighet til å svare nei.

	Gerd ble sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert. Hun var sekretæren som samkjørte listene over flyktninger og via telefon betjente et sinnrikt varslingssystem. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Det var også hun som utferdiget falske transportpapirer og signerte dem "Carl Fredriksen". Dette var et fiktivt navn som Reidar Larsen hadde funnet opp - en kode for selveste [[Kong Haakon VII]]! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: [[Carl Fredriksens Transport]], og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen».		Gerd ble sentral i den lille, men meget effektive organisasjonen som ble etablert. Hun var sekretæren som samkjørte listene over flyktninger og via telefon betjente et sinnrikt varslingssystem. Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Det var også hun som utferdiget falske transportpapirer og signerte dem "Carl Fredriksen". Dette var et fiktivt navn som Reidar Larsen hadde funnet opp - en kode for selveste [[Kong Haakon VII]]! Kongens opprinnelige navn var jo Prins Carl, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. Dermed hadde organisasjonen fått sitt navn: [[Carl Fredriksens Transport]], og derfor kunne de med rette si «Vi kjører for kongen».
Linje 76:		Linje 76:

	== Æresbevisning ved det israelske holocaustmuseet ==		== Æresbevisning ved det israelske holocaustmuseet ==
	I 1978 var Alf og Gerd Pettersen, sammen med Sigrid Helliesen Lund, invitert til Israel av den israelske stat og Det Mosaiske Trossamfund i Oslo med initiativtager Oskar Mendelsohn. På vegne av hele den norske motstandsbevegelsen, mottok disse tre den jødiske æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene» (Righteous Among the Nations). Tildelingen fant sted den 20. mars i Yad Vashem, [[Holocaust\|holocaust]]museet i Jerusalem. Etter seremonien utførte de en symbolsk handling ved å plante et tre i «De rettferdiges allé» (Avenue of the Righteous Among the Nations). Blant de som var til stede, var Oskar Mendelsohn ved Det Mosaiske Trossamfund; den norske ambassadør i Israel, Odd Gerhard Jacobsen; [https://no.wikipedia.org/wiki/Magne_Skodvin professor Magne Skodvin]; samt formannen i [[Hjemmefrontmuseet]]s styre, høyesterettsadvokat Ole Borge.		I 1978 var Alf og Gerd Pettersen, sammen med Sigrid Helliesen Lund, invitert til Israel av den israelske stat og [[Det Mosaiske Trossamfund]] i Oslo med initiativtager [[Oskar Mendelsohn]]. På vegne av hele den norske motstandsbevegelsen, mottok disse tre den jødiske æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene» (Righteous Among the Nations). Tildelingen fant sted den 20. mars i Yad Vashem, [[Holocaust\|holocaust]]museet i Jerusalem. Etter seremonien utførte de en symbolsk handling ved å plante et tre i «De rettferdiges allé» (Avenue of the Righteous Among the Nations). Blant de som var til stede, var Oskar Mendelsohn ved Det Mosaiske Trossamfund; den norske ambassadør i Israel, Odd Gerhard Jacobsen; [https://no.wikipedia.org/wiki/Magne_Skodvin professor Magne Skodvin]; samt formannen i [[Hjemmefrontmuseet]]s styre, høyesterettsadvokat Ole Borge.

	== Andre minner og utmerkelser ==		== Andre minner og utmerkelser ==
	I senere år har det kommet flere anerkjennelser av krigsinnsatsen.		I senere år har det kommet flere anerkjennelser av krigsinnsatsen.
	I [[2009]] ble det avduket et minnesmerke i [[Marker kommune\|Marker]] i Østfold. Dette er plassert i skogsområdet ved Hølvannet, på veien inn til Orderudseter og det stedet der Alf Pettersen hver natt loset flyktninger over grensen til Sverige og friheten. Bak minnesmerket sto Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Jødisk ~~museum~~ og Marker kommune. Initiativtaker var Leif Arne Mendelsohn.		I [[2009]] ble det avduket et minnesmerke i [[Marker kommune\|Marker]] i Østfold. Dette er plassert i skogsområdet ved Hølvannet, på veien inn til Orderudseter og det stedet der Alf Pettersen hver natt loset flyktninger over grensen til Sverige og friheten. Bak minnesmerket sto Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, [[Jødisk Museum (Oslo)\|Jødisk Museum]] og [[Marker kommune]]. Initiativtaker var Leif Arne Mendelsohn.
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Kart Orderudseter.PNG\|Kart over Marker der skogsbilveien tar av fra Rømskogveien ved Hølvannet og passerer Ulvevannet på vei mot grensen der Orderudseter ligger tett inntil på norsk side.		Kart Orderudseter.PNG\|Kart over Marker der skogsbilveien tar av fra Rømskogveien ved Hølvannet og passerer Ulvevannet på vei mot grensen der Orderudseter ligger tett inntil på norsk side.
Linje 129:		Linje 129:
	* I 1986 ble Carl Fredriksens Transport omtalt i 2. bind av Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år.		* I 1986 ble Carl Fredriksens Transport omtalt i 2. bind av Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år.

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur==
	* [[Ragnar Ulstein]]. Jødar på flukt. Det Norske Samlaget 1995.		* [[Ragnar Ulstein]]: ''Jødar på flukt''. Det Norske Samlaget 1995.
	* An-Magritt Munkeby, datter av Gerd og Alf T. Pettersen.
	* Jon Elling Whist, sønn av Gerd og Alf T. Pettersen.
	* Flyktningeruta kart 31.10.2012		* Flyktningeruta kart 31.10.2012
	* Invitasjon til 70-årsmarkering Carl Fredriksens Transport – Sykkeltur Fetsund-grensen 2012.		* Invitasjon til 70-årsmarkering Carl Fredriksens Transport – Sykkeltur Fetsund-grensen 2012.
	* Takkeord til Alf T. Pettersen i politiets internblad OP-nytt, bind 11, hefte 1 februar 1972.		* Takkeord til Alf T. Pettersen i politiets internblad ''OP-nytt'', bind 11, hefte 1 februar 1972.
	* Minneord for Gerd Pettersen i Aftenposten 28.05.2008		* Minneord for Gerd Pettersen i Aftenposten 28.05.2008

			Muntlige kilder:
			* An-Magritt Munkeby, datter av Gerd og Alf T. Pettersen.
			* Jon Elling Whist, sønn av Gerd og Alf T. Pettersen.

	{{Kjellerhistorien}}		{{Kjellerhistorien}}

Nils Steinar Våge: Mal

2021-03-03T06:24:41Z

Mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 06:24
Linje 139:		Linje 139:


			{{Kjellerhistorien}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}

2021-02-19T10:42:41Z

Fjernet {{Under arbeid}}

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2021-02-18T19:23:48Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 19:23
Linje 34:		Linje 34:

	Rolf Syversen valgte dessverre å bli igjen i Norge fordi også hans kone nå var høygravid. Han ble arrestert noen måneder senere på grunn av annet motstandsarbeid, og skutt i [[Trandumskogen]] i 1944.		Rolf Syversen valgte dessverre å bli igjen i Norge fordi også hans kone nå var høygravid. Han ble arrestert noen måneder senere på grunn av annet motstandsarbeid, og skutt i [[Trandumskogen]] i 1944.
			[[Bilde:Ankomst til Sverige 15.01.1943.jpg\|thumb\|200px\|Registrering av de fem som ankom til Sverige i Reidar Larsens bil 15.01.1943. Foto i privat eie.]]

	[[Bilde:Gråbo i Sverige 1945.jpg\|thumb\|200px\|Alf og Gerd Pettersen i Gråbo i Sverige. Jon Elling ble født 15. mars 1943, to måneder etter flukten. Foto i privat eie.]]		[[Bilde:Gråbo i Sverige 1945.jpg\|thumb\|200px\|Alf og Gerd Pettersen i Gråbo i Sverige. Jon Elling ble født 15. mars 1943, to måneder etter flukten. Foto i privat eie.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Bilde:Treplanting ved Holocaustmuseet.jpg\|thumb\|300px\|Treplanting 1978. Fra venstre Gerd Pettersen, Sigrid Helliesen Lund (bak) og Alf T. Pettersen. De planter et tre i «De rettferdiges allé» ved Yad Vashem, holocaustmuseet i Jerusalem. De tre var invitert av Det Mosaiske Trossamfund og den israelske stat og representerte hele den norske motstandsbevegelsen, som her ble hedret for innsatsen med å redde norske jøder under [[andre verdenskrig]]. Foto i privat eie.]]		[[Bilde:Treplanting ved Holocaustmuseet.jpg\|thumb\|300px\|Treplanting 1978. Fra venstre Gerd Pettersen, Sigrid Helliesen Lund (bak) og Alf T. Pettersen. De planter et tre i «De rettferdiges allé» ved Yad Vashem, holocaustmuseet i Jerusalem. De tre var invitert av Det Mosaiske Trossamfund og den israelske stat og representerte hele den norske motstandsbevegelsen, som her ble hedret for innsatsen med å redde norske jøder under [[andre verdenskrig]]. Foto i privat eie.]]
	[[Bilde:Kongens diplom.jpg\|thumb\|300px\|Diplom med Kong Olavs signatur fra Grenselosers og Kurerers Forening.]]		[[Bilde:Kongens diplom.jpg\|thumb\|300px\|Diplom med Kong Olavs signatur fra Grenselosers og Kurerers Forening.]]
	[[Bilde:Alf T. Pettersen som ung politimann..jpg\|thumb\|300px\|Alf Tollef Pettersen var leder av Carl Fredriksens Transport. Foto i privat eie.]]		[[Bilde:Alf T. Pettersen som ung politimann..jpg\|thumb\|300px\|Alf Tollef Pettersen var leder av Carl Fredriksens Transport. Foto i privat eie.]]
	[[Bilde:CFT kjørerute kart 31.10.12.jpg\|thumb\|300px\|Carl Fredriksens Transport kjørerute fra Oslo via Kjeller, Fetsund, Skulerud stasjon på Aurskog-Hølandsbanen, deretter til ~~Kriksund~~ og inn til svenskegrensen. Kart: Romerikes Blad.]]		[[Bilde:CFT kjørerute kart 31.10.12.jpg\|thumb\|300px\|Carl Fredriksens Transport kjørerute fra Oslo via Kjeller, Fetsund, Skulerud stasjon på Aurskog-Hølandsbanen, deretter til Kroksund og inn til svenskegrensen. Kart: Romerikes Blad.]]

	'''Alf Tollef Pettersen''' var født i [[Mysen kommune\|Mysen]] [[6. desember]] [[1911]] som yngstemann i en søskenflokk på 12. Han døde i Oslo [[23. mars]] [[1986]]. Hans navn er sterkt forbundet med [[Carl Fredriksens Transport]] – en aksjon som vinteren [[1942]]-43 klarte å bringe rundt 1000 personer ut av landet. Pettersen hadde både slekt og venner i grensetraktene i [[Indre Østfold]] og [[Akershus Amt\|Akershus]] ([[Viken (fylke)\|Viken]]), noe som skulle komme til god nytte under etableringen av flyktningeruten.		'''Alf Tollef Pettersen''' var født i [[Mysen kommune\|Mysen]] [[6. desember]] [[1911]] som yngstemann i en søskenflokk på 12. Han døde i Oslo [[23. mars]] [[1986]]. Hans navn er sterkt forbundet med [[Carl Fredriksens Transport]] – en aksjon som vinteren [[1942]]-43 klarte å bringe rundt 1000 personer ut av landet. Pettersen hadde både slekt og venner i grensetraktene i [[Indre Østfold]] og [[Akershus Amt\|Akershus]] ([[Viken (fylke)\|Viken]]), noe som skulle komme til god nytte under etableringen av flyktningeruten.
Linje 10:		Linje 9:
	Pettersen begynte i [[1935]] som politikonstabel ved Oslo Politikammer. I [[1940]] ble han beordret til Trafikkavdelingen, og fra [[1941]] videre til «Schnellkommando» der han virket som tolk. Han hadde artium fra latinlinjen og hadde allerede fått praktisert sine tyskkunnskaper gjennom sykkelturer til [[Tyskland]] i sommerferien. Før krigen var han i gang med jusstudier ved siden av politijobben.		Pettersen begynte i [[1935]] som politikonstabel ved Oslo Politikammer. I [[1940]] ble han beordret til Trafikkavdelingen, og fra [[1941]] videre til «Schnellkommando» der han virket som tolk. Han hadde artium fra latinlinjen og hadde allerede fått praktisert sine tyskkunnskaper gjennom sykkelturer til [[Tyskland]] i sommerferien. Før krigen var han i gang med jusstudier ved siden av politijobben.

	[[Bilde:Fossum_bro,_Askim_-_no-nb_digifoto_20150219_00127_NB_MIT_FNR_16426.jpg\|thumb\|200px\|Fossum bru mellom Askim og Spydeberg.]]		[[Bilde:Fossum_bro,_Askim_-_no-nb_digifoto_20150219_00127_NB_MIT_FNR_16426.jpg\|thumb\|200px\|Fossum bru (mellom Askim og Spydeberg).]]
	[[Bilde:Grenseboerbevis Alf T. Pettersen.jpg\|thumb\|200px\|Alf T. Pettersens grenseboerbevis for grensesone Øst. Foto i privat eie.]]		[[Bilde:Grenseboerbevis Alf T. Pettersen.jpg\|thumb\|200px\|Alf T. Pettersens grenseboerbevis for grensesone Øst. Foto i privat eie.]]
	Da krigen brøt ut [[9. april]] 1940, meldte han seg straks til tjeneste og deltok i kampene ved Fossum bru mellom [[Askim]] og [[Spydeberg]]. Sammen med andre norske soldater, ble han internert i [[Sverige]], men var av dem som greide å rømme fra leiren. Alf var aktiv idrettsmann og hadde en svært god stedsans. Han kom seg opp i [[Østerdalen]] og videre nordover til [[Finnmark]], der han fungerte som grensepoliti ved Svanvik grensestasjon i [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]] så lenge kampene i nord varte. Deretter returnerte han til polititjenesten i [[Oslo]].		Da krigen brøt ut [[9. april]] 1940, meldte han seg straks til tjeneste og deltok i kampene ved Fossum bru mellom [[Askim]] og [[Spydeberg]]. Sammen med andre norske soldater, ble han internert i [[Sverige]], men var av dem som greide å rømme fra leiren. Alf var aktiv idrettsmann og hadde en svært god stedsans. Han kom seg opp i [[Østerdalen]] og videre nordover til [[Finnmark]], der han fungerte som grensepoliti ved Svanvik grensestasjon i [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]] så lenge kampene i nord varte. Deretter returnerte han til polititjenesten i [[Oslo]].
Linje 19:		Linje 18:

	== Carl Fredriksens Transport ==		== Carl Fredriksens Transport ==
	Larsen og Pettersen var begge i opposisjon til [[Okkupasjonen 1940–45\|okkupasjon]]smyndighetene og fant raskt tonen seg imellom. 1942 hadde vært et kritisk år for den norske [[Motstandsbevegelsen]]. Blant annet gikk en rekke [[Milorg]]-grupper i oppløsning, og medlemmene måtte i dekning. Ikke minst i Oslo og omkringliggende distrikter var presset massivt på de «eksportgrupper» som etter beste evne organiserte flyktningtransporter ut av landet. På toppen av det hele kom [[Jødedeportasjonen\|jødeforfølgelse]]ne i oktober og november. Den 26. november la frakteskipet «Donau» fra kai med 532 jøder om bord, på vei mot tyske [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleir]]er. Flere hundre jøder kom seg imidlertid i dekning. Men presset på dekkstedene hadde nå nådd et kritisk nivå. Noe måtte gjøres. Og det måtte skje raskt. Initiativet kom fra oberstløytnant [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] – direktør i Kommunikasjonsdirektoratet og samtidig «tilbaketrukket leder» av Milorg. Han hadde fått nyss om Pettersens raske og effektive rute der man kunne komme nesten helt inn til grensen med lastebil. Nå kunne denne ruten snus i motsatt retning og frakte kvinner, barn, eldre og syke til Sverige uten at de fysiske belastningene ble altfor store. Vaktholdet langs ruten ble reaktivert. På bare et par dager, klarte Pettersen og Larsen å få i gang en massetransport som i løpet av seks uker maktet å frakte et tusentalls flyktninger over grensen. De første halvannen ukene ble flyktningene, før avreise, samlet på Rolf Syversens gartneri, som lå et stykke ovenfor [[Carl Berners plass]]. Deretter ble Vollebekk gård i [[Brobekkveien (Oslo)\|Brobekkveien]] ([[Bydel Bjerke\|bydel Bjerke]]) deres faste oppsamlingsplass. Hit kom Pettersen hver kveld med to lastebiler og hentet de som da sto for tur. Den første transporten gikk, så vidt man vet, mandag [[30. november]]. På dette tidspunktet var det innført dødsstraff for å hjelpe folk å flykte fra landet og for å skjule jøder.		Larsen og Pettersen var begge i opposisjon til [[Okkupasjonen 1940–45\|okkupasjon]]smyndighetene og fant raskt tonen seg imellom. 1942 hadde vært et kritisk år for den norske [[Motstandsbevegelsen]]. Blant annet gikk en rekke [[Milorg]]-grupper i oppløsning, og medlemmene måtte i dekning. Ikke minst i Oslo og omkringliggende distrikter var presset massivt på de «eksportgrupper» som etter beste evne organiserte flyktningtransporter ut av landet. På toppen av det hele kom [[Jødedeportasjonen\|jødeforfølgelse]]ne i oktober og november. Den 26. november la frakteskipet «Donau» fra kai med 532 jøder om bord, på vei mot tyske [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleir]]er. Flere hundre jøder kom seg imidlertid i dekning. Men presset på dekkstedene hadde nå nådd et kritisk nivå. Noe måtte gjøres. Og det måtte skje raskt. Initiativet kom fra oberstløytnant [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] – direktør i Kommunikasjonsdirektoratet og samtidig «tilbaketrukket leder» av Milorg. Han hadde fått nyss om Pettersens raske og effektive rute der man kunne komme nesten helt inn til grensen med lastebil. Nå kunne denne ruten snus i motsatt retning og frakte kvinner, barn, eldre og syke til Sverige uten at de fysiske belastningene ble altfor store. Vaktholdet langs ruten ble reaktivert. På bare et par dager klarte Pettersen og Larsen å få i gang en massetransport som i løpet av seks uker maktet å frakte et tusentalls flyktninger over grensen. De første halvannen ukene ble flyktningene, før avreise, samlet på Rolf Syversens gartneri, som lå et stykke ovenfor [[Carl Berners plass]]. Deretter ble Vollebekk gård i [[Brobekkveien (Oslo)\|Brobekkveien]] ([[Bydel Bjerke\|bydel Bjerke]]) deres faste oppsamlingsplass. Hit kom Pettersen hver kveld med to lastebiler og hentet de som da sto for tur. Den første transporten gikk, så vidt man vet, mandag [[30. november]]. På dette tidspunktet var det innført dødsstraff for å hjelpe folk å flykte fra landet og for å skjule jøder.

	Pettersen var godt kjent i grenseområdet, og hadde på egen hånd ført enkeltpersoner fram til grensen ved flere anledninger. Det var inngått avtaler som innebar at Pettersen selv, og bare han, skulle lede transportene. På hver eneste tur satt han i passasjersetet på den forreste av de to lastebilene, som alltid kjørte i følge. Han hadde hele tiden et skarpladd våpen parat. Lastebilene kjørte så langt som vei og føre tillot, og Pettersen fulgte flyktningene det siste stykket til grensen. Flyktningtransporten foregikk de første fem dagene i uken. Helgene brukte Pettersen til informasjonsinnhenting for svensk etterretning. I dette arbeidet fikk han hjelp fra kollegaer i politiet og flere andre. Informasjonen ble overlevert ved svenskegrensen ukentlig. Selve flyktningeaksjonen er utførlig beskrevet i [[Carl Fredriksens Transport]].		Pettersen var godt kjent i grenseområdet, og hadde på egen hånd ført enkeltpersoner fram til grensen ved flere anledninger. Det var inngått avtaler som innebar at Pettersen selv, og bare han, skulle lede transportene. På hver eneste tur satt han i passasjersetet på den forreste av de to lastebilene, som alltid kjørte i følge. Han hadde hele tiden et skarpladd våpen parat. Lastebilene kjørte så langt som vei og føre tillot, og Pettersen fulgte flyktningene det siste stykket til grensen. Flyktningtransporten foregikk de første fem dagene i uken. Helgene brukte Pettersen til informasjonsinnhenting for svensk etterretning. I dette arbeidet fikk han hjelp fra kollegaer i politiet og flere andre. Informasjonen ble overlevert ved svenskegrensen ukentlig. Selve flyktningeaksjonen er utførlig beskrevet i [[Carl Fredriksens Transport]].
Linje 70:		Linje 69:
	Garden of the righteous.PNG\|Stein ved inngangen til De rettferdiges allé (Avenue of the Righteous Among the Nations) ved Yad Vashem, Holocaustmuseet.		Garden of the righteous.PNG\|Stein ved inngangen til De rettferdiges allé (Avenue of the Righteous Among the Nations) ved Yad Vashem, Holocaustmuseet.
	Holocaustmuseet minnehall.PNG\|Holocaustmuseet bildehall.		Holocaustmuseet minnehall.PNG\|Holocaustmuseet bildehall.
	The righteous among nations.PNG\|"~~The righteous~~ Among the Nations". Den jødiske æresbevisningen ~~«De rettferdige~~ blant nasjonene».		The righteous among nations.PNG\|"Righteous Among the Nations". Den jødiske æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene».
	Fangeleirene.PNG\|Fangeleirenes minnehall i Yad Vashem, Holocaustmuseet i Jerusalem.		Fangeleirene.PNG\|Fangeleirenes minnehall i Yad Vashem, Holocaustmuseet i Jerusalem.
	Gruppe i Holocaustmuseet.jpg\|Fra seremonien i Fangeleirenes hall i Yad Vashem, Holocaustmuseet i Jerusalem 1978. Fra venstre Oskar Mendelsohn, Sigrid Helliesen Lund, Gerd Pettersen, Alf T. Pettersen. Foto i privat eie.		Gruppe i Holocaustmuseet.jpg\|Fra seremonien i Fangeleirenes hall i Yad Vashem, Holocaustmuseet i Jerusalem 1978. Fra venstre Oskar Mendelsohn, Sigrid Helliesen Lund, Gerd Pettersen, Alf T. Pettersen. Foto i privat eie.
	Yad Vashem medalje Holocaust.jpg\|Yad Vashems medalje ~~tildelt~~ tildelt Carl Fredriksens Transport-deltakerne Alf Tollef & Gerd Julie Bergljot Pettersen posthumt i 2017.		Yad Vashem medalje Holocaust.jpg\|Yad Vashems medalje tildelt Carl Fredriksens Transport-deltakerne Alf Tollef & Gerd Julie Bergljot Pettersen posthumt i 2017.
	</gallery>		</gallery>

Linje 81:		Linje 80:
	== Andre minner og utmerkelser ==		== Andre minner og utmerkelser ==
	I senere år har det kommet flere anerkjennelser av krigsinnsatsen.		I senere år har det kommet flere anerkjennelser av krigsinnsatsen.
	I [[2009]] ble det avduket et minnesmerke i [[Marker kommune\|Marker]] i Østfold. Dette er plassert i skogsområdet ved Hølvannet, på veien inn til Orderudseter og det stedet der Alf Pettersen hver natt loset flyktninger over grensen til Sverige og friheten. Bak minnesmerket sto Det Mosaiske ~~trossamfund~~ i Oslo, Jødisk museum og Marker kommune. Initiativtaker var Leif Arne Mendelsohn.		I [[2009]] ble det avduket et minnesmerke i [[Marker kommune\|Marker]] i Østfold. Dette er plassert i skogsområdet ved Hølvannet, på veien inn til Orderudseter og det stedet der Alf Pettersen hver natt loset flyktninger over grensen til Sverige og friheten. Bak minnesmerket sto Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Jødisk museum og Marker kommune. Initiativtaker var Leif Arne Mendelsohn.
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Kart Orderudseter.PNG\|Kart over Marker der skogsbilveien tar av fra Rømskogveien ved Hølvannet og passerer Ulvevannet på vei mot grensen der Orderudseter ligger tett inntil på norsk side.		Kart Orderudseter.PNG\|Kart over Marker der skogsbilveien tar av fra Rømskogveien ved Hølvannet og passerer Ulvevannet på vei mot grensen der Orderudseter ligger tett inntil på norsk side.
Linje 90:		Linje 89:
	</gallery>		</gallery>

	* I 2010 arrangerte barnebarnet Ane Munkeby for første gang en sykkeltur til minne om sin morfars rute og massetransporten av flyktninger. Denne ble etterfulgt av et arrangement ved minnesmerket både for syklistene og andre oppmøtte, deriblant etterkommere og representanter for [[Det Mosaiske Trossamfund~~, Oslo\|Det mosaiske trossamfund~~]] og Jødisk museum, så vel som interesserte fra lokalmiljøet. Sykkelturen startet fra [[Fetsund]] og fulgte derfra i «lastebilenes hjulspor» helt fram til riksgrensen. Sykkelturen med påfølgende samling ved grensen ble gjentatt de to påfølgende årene. Høsten 2012 ble arrangementet også en 70-årsmarkering av Carl Fredriksens Transport med mange inviterte og ekstra stort oppmøte ved minnesmerket.		* I 2010 arrangerte barnebarnet Ane Munkeby for første gang en sykkeltur til minne om sin morfars rute og massetransporten av flyktninger. Denne ble etterfulgt av et arrangement ved minnesmerket både for syklistene og andre oppmøtte, deriblant etterkommere og representanter for [[Det Mosaiske Trossamfund]] og Jødisk museum, så vel som interesserte fra lokalmiljøet. Sykkelturen startet fra [[Fetsund]] og fulgte derfra i «lastebilenes hjulspor» helt fram til riksgrensen. Sykkelturen med påfølgende samling ved grensen ble gjentatt de to påfølgende årene. Høsten 2012 ble arrangementet også en 70-årsmarkering av Carl Fredriksens Transport med mange inviterte og ekstra stort oppmøte ved minnesmerket.

	* Videre har den jødiske religionsskolen i Oslo, kalt «cheider», i flere år arrangert egne turer til minnesmerket i skogen ved grensen, også da med bistand fra blant annet Pettersens familie og Jødisk museum.		* Videre har den jødiske religionsskolen i Oslo, kalt «cheider», i flere år arrangert egne turer til minnesmerket i skogen ved grensen, også da med bistand fra blant annet Pettersens familie og Jødisk museum.
Linje 109:		Linje 108:
	</gallery>		</gallery>

	* I [[2014]] ble gruppen hedret med en krigsminnemedalje i bronse, som inngikk i Samlerhusets serie "Kampen for frihet 1940-1945" og var designet av illustratøren Endre Skandfer. Samlerhuset har kalt massetransporten av de jødiske ~~flyktninger~~ «et lyspunkt i en mørk historie».		* I [[2014]] ble gruppen hedret med en krigsminnemedalje i bronse, som inngikk i Samlerhusets serie "Kampen for frihet 1940-1945" og var designet av illustratøren Endre Skandfer. Samlerhuset har kalt massetransporten av de jødiske flyktningene «et lyspunkt i en mørk historie».

	* I [[2019]] sørget [[Eidsberg kommune \|Eidsberg kommune]] for at ekteparet Pettersen fikk hver sin gate i [[Mysen \|Mysen]] oppkalt etter seg. I den forbindelse ble også huset der Alf Pettersen vokste opp, påført et av de blå skiltene som nå er satt opp landet rundt som et minne om betydningsfulle personer, bygninger og begivenheter i vår historie. Barndomshjemmet lå i Smedgata 26, på hjørnet av det som i dag heter Alf Pettersens gate.		* I [[2019]] sørget [[Eidsberg kommune \|Eidsberg kommune]] for at ekteparet Pettersen fikk hver sin gate i [[Mysen \|Mysen]] oppkalt etter seg. I den forbindelse ble også huset der Alf Pettersen vokste opp, påført et av de blå skiltene som nå er satt opp landet rundt som et minne om betydningsfulle personer, bygninger og begivenheter i vår historie. Barndomshjemmet lå i Smedgata 26, på hjørnet av det som i dag heter Alf Pettersens gate.