Alfred Andersen (1851–1923) - Sideversjonshistorikk

Rool på 14. jun. 2022 kl. 19:27

2022-06-14T19:27:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 19:27
Linje 5:		Linje 5:
	I 1893 ervervet Andersen ei tomt på Østre Halsen, hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		I 1893 ervervet Andersen ei tomt på Østre Halsen, hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et større område, ~~[[Furuholt (Larvik)\|~~«Furuholt»]] (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe ~~i 1902~~ og flyttet virksomheten til Torstrandsmoen. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.		Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et større område, «Furuholt» (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten til Torstrandsmoen. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.

	I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.		I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.

Rool på 14. jun. 2022 kl. 19:21

2022-06-14T19:21:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]].		'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]].

	Som ganske ung ~~var~~ han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen på [[Østre Halsen]].		Som ganske ung gikk han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen på [[Østre Halsen]].

	I 1893 ervervet Andersen ei tomt på Østre Halsen, hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		I 1893 ervervet Andersen ei tomt på Østre Halsen, hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

Rool: Redigert teksten.

2022-06-14T19:20:32Z

Redigert teksten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]].		'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]].

	~~== Liv ==~~		Som ganske ung var han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen på [[Østre Halsen]].
	Som ganske ung var han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen.

	I 1893 ervervet Andersen ei tomt på [[Østre Halsen]], hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		I 1893 ervervet Andersen ei tomt på Østre Halsen, hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	~~Da anlegget~~ på Østre Halsen ble for lite, kjøpte Andersen ~~i 1902~~ et ~~stort~~ område (~~Furuholt~~) ~~på Furumoa på Torstrand~~ av Treschow-Fritzøe og oppførte sitt store ~~fabrikkanlegg~~ med seks avdelinger ~~der~~: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.		Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et større område, [[Furuholt (Larvik)\|«Furuholt»]] (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe i 1902 og flyttet virksomheten til Torstrandsmoen. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.

	I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.		I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.

	~~Andersen kjøpte tomta til sitt industriområde, [[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]] (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe i 1902.~~

	I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] - det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).		I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] - det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).

Rool på 26. apr. 2022 kl. 08:25

2022-04-26T08:25:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 08:25
Linje 2:		Linje 2:

	== Liv ==		== Liv ==
	Som ganske ung var han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på Torstrand. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på [[Mississippi]]. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen.		Som ganske ung var han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen.

	I 1893 ervervet Andersen ei tomt på [[Østre Halsen]], hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		I 1893 ervervet Andersen ei tomt på [[Østre Halsen]], hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	Da anlegget på Østre Halsen ble for lite, kjøpte Andersen i 1902 et stort område (Furuholt) på Furumoa på [[Torstrand]] av Treschow-Fritzøe og oppførte sitt store fabrikkanlegg med seks avdelinger der: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.		Da anlegget på Østre Halsen ble for lite, kjøpte Andersen i 1902 et stort område (Furuholt) på Furumoa på Torstrand av Treschow-Fritzøe og oppførte sitt store fabrikkanlegg med seks avdelinger der: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.

	I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.		I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.

Cnyborg på 26. apr. 2022 kl. 06:45

2022-04-26T06:45:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 06:45
Linje 12:		Linje 12:
	Andersen kjøpte tomta til sitt industriområde, [[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]] (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe i 1902.		Andersen kjøpte tomta til sitt industriområde, [[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]] (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe i 1902.

	I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]].		I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] - det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).

	[[Alfr Andersens gate]] på [[Torstrand]] er oppkalt etter ham.		[[Alfr Andersens gate]] på [[Torstrand]] er oppkalt etter ham.

Rool på 2. sep. 2021 kl. 23:40

2021-09-02T23:40:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 23:40
Linje 4:		Linje 4:
	Som ganske ung var han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på Torstrand. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på [[Mississippi]]. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen.		Som ganske ung var han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på Torstrand. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på [[Mississippi]]. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen.

	I 1893 ervervet Andersen ei tomt på [[Østre Halsen]], hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og ~~telegrafaverket~~ samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		I 1893 ervervet Andersen ei tomt på [[Østre Halsen]], hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	Da anlegget på Østre Halsen ble for lite, kjøpte Andersen i 1902 et stort område (Furuholt) på Furumoa på [[Torstrand]] av Treschow-Fritzøe og oppførte sitt store fabrikkanlegg med seks avdelinger der: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.		Da anlegget på Østre Halsen ble for lite, kjøpte Andersen i 1902 et stort område (Furuholt) på Furumoa på [[Torstrand]] av Treschow-Fritzøe og oppførte sitt store fabrikkanlegg med seks avdelinger der: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.

Rool på 2. sep. 2021 kl. 23:39

2021-09-02T23:39:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 23:39
Linje 6:		Linje 6:
	I 1893 ervervet Andersen ei tomt på [[Østre Halsen]], hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafaverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		I 1893 ervervet Andersen ei tomt på [[Østre Halsen]], hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafaverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	Da anlegget på Østre Halsen ble for lite, kjøpte Andersen i 1902 et stort område på Furumoa på [[Torstrand]] av Treschow-Fritzøe og oppførte sitt store fabrikkanlegg med seks avdelinger der: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.		Da anlegget på Østre Halsen ble for lite, kjøpte Andersen i 1902 et stort område (Furuholt) på Furumoa på [[Torstrand]] av Treschow-Fritzøe og oppførte sitt store fabrikkanlegg med seks avdelinger der: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.

	I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.		I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.

	Andersen kjøpte tomta til sitt industriområde, [[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]], av Treschow-Fritzøe i 1902.		Andersen kjøpte tomta til sitt industriområde, [[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]] (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe i 1902.

	I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]].		I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]].

Mbakkel2 på 13. aug. 2020 kl. 11:21

2020-08-13T11:21:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2020 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]].		'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]].

	== Liv ==		== Liv ==

Rool: Rool flyttet siden Alfred Andersen (1851-1923) til Alfred Andersen (1851–1923) uten å etterlate en omdirigering

2017-05-01T01:09:50Z

Rool flyttet siden Alfred Andersen (1851-1923) til Alfred Andersen (1851–1923) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. mai 2017 kl. 01:09
(Ingen forskjell)

Rool på 1. mai 2017 kl. 01:09

2017-05-01T01:09:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2017 kl. 01:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]]~~. [[Alfr Andersens gate]] på [[Torstrand]] er oppkalt etter han~~.		'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]].

	== Liv ==		== Liv ==
Linje 12:		Linje 12:
	Andersen kjøpte tomta til sitt industriområde, [[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]], av Treschow-Fritzøe i 1902.		Andersen kjøpte tomta til sitt industriområde, [[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]], av Treschow-Fritzøe i 1902.

	I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]].		I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]].

			[[Alfr Andersens gate]] på [[Torstrand]] er oppkalt etter ham.

	== Kilder ==		== Kilder ==