Alfsplassen under Tråstad søndre - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. apr. 2023 kl. 16:45

2023-04-12T16:45:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 16:45
Linje 58:		Linje 58:
	*{{Folketelling\|pf01038039005834\|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039005834\|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|bf01038039005842\|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|bf01038039005842\|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=333807.13&lat=6676989.54&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677048.631666452&markerLon=333802.50341796875&p=searchOptionsPanel&sok=Presteg%C3%A5rdsvegen Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=333807.13&lat=6676989.54&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677048.631666452&markerLon=333802.50341796875&p=searchOptionsPanel&sok=Presteg%C3%A5rdsvegen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 5. jan. 2023 kl. 11:16

2023-01-05T11:16:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2023 kl. 11:16
Linje 58:		Linje 58:
	*{{Folketelling\|pf01038039005834\|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039005834\|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|bf01038039005842\|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|bf01038039005842\|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=333807.13&lat=6676989.54&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677048.631666452&markerLon=333802.50341796875&p=searchOptionsPanel&sok=Presteg%C3%A5rdsvegen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 17. des. 2022 kl. 09:51

2022-12-17T09:51:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2022 kl. 09:51
Linje 45:		Linje 45:
	Det som var igjen av det opprinnelige Rolighet, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.		Det som var igjen av det opprinnelige Rolighet, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.

	~~Det opprinnelige~~ Rolighet ~~som Sigvard Rynning bygde,~~ var en ~~ganske~~ betydelig eiendom~~. I~~ 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell ~~som~~ var eier hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.		Rolighet var en betydelig eiendom, og 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.

	Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.		Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

Per tore på 12. okt. 2022 kl. 08:50

2022-10-12T08:50:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Alfsplassen		\| navn = Alfsplassen
			\| altnavn = Alvspladsen
	\| førstnevnt = 1770		\| førstnevnt = 1770
	\| sted =		\| sted =
Linje 49:		Linje 50:

	I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet oppførte Kongsvinger og omegn boligbyggelag (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.		I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet oppførte Kongsvinger og omegn boligbyggelag (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.

			''Oppgitte koordinater viser til Alfsplassen vestre.''

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 58:		Linje 61:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
			{{Artikkelkoord\|60.19650\|N\|12.00152\|Ø}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

Per tore på 12. okt. 2022 kl. 08:18

2022-10-12T08:18:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 08:18
Linje 48:		Linje 48:
	Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.		Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

	I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet ~~ble det bygget~~ boligblokker på Winsnesløkka.		I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet oppførte Kongsvinger og omegn boligbyggelag (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 12. okt. 2022 kl. 08:06

2022-10-12T08:06:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2022 kl. 08:06
Linje 28:		Linje 28:
	Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfspladsen til svogeren Anders Olsen.		Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfspladsen til svogeren Anders Olsen.

	Senere eiere av Alfplassen var høker i [[Vinger leir\|Leiren]], Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kaptein Albert Jacobsen på Langeland		Senere eiere av Alfplassen var [[Leksikon:Høker\|høker]] i [[Vinger leir\|Leiren]], Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kaptein Albert Jacobsen på Langeland

	Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen, men det var alltid [[Innerst\|innerster]] her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.		Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen, men det var alltid [[Innerst\|innerster]] her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.

Per tore på 11. okt. 2022 kl. 20:11

2022-10-11T20:11:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 20:11
Linje 48:		Linje 48:
	Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.		Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

	I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet ble de bygget boligblokker på Winsnesløkka.		I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet ble det bygget boligblokker på Winsnesløkka.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 11. okt. 2022 kl. 20:10

2022-10-11T20:10:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 20:10
Linje 48:		Linje 48:
	Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.		Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

	I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. ~~Tidlig på 1960~~-tallet ble de bygget boligblokker på Winsnesløkka.		I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet ble de bygget boligblokker på Winsnesløkka.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 11. okt. 2022 kl. 20:04

2022-10-11T20:04:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 20:04
Linje 48:		Linje 48:
	Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.		Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

	I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. Tidlig på ~~1950~~-tallet ble de bygget boligblokker på Winsnesløkka.		I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. Tidlig på 1960-tallet ble de bygget boligblokker på Winsnesløkka.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 11. okt. 2022 kl. 20:00

2022-10-11T20:00:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 20:00
Linje 20:		Linje 20:
	Det usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]".		Det usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]".

	== Alfsplassen vestre ==		<big>'''Alfsplassen vestre'''</big>

	Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad.		Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad.
Linje 36:		Linje 36:
	Det er siden utparsellert og solgt mange byggetomter av løkka, som en gang kunne ha vært på omkring 25 dekar.		Det er siden utparsellert og solgt mange byggetomter av løkka, som en gang kunne ha vært på omkring 25 dekar.

	== Alfsplassen østre med Winsnesløkka~~. ==~~		<big>'''Alfsplassen østre med Winsnesløkka'''</big>

	Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble [[Pedell\|universitetspedell]]. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalvskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.		Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble [[Pedell\|universitetspedell]]. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalvskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.

Linje 49:		Linje 50:
	I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. Tidlig på 1950-tallet ble de bygget boligblokker på Winsnesløkka.		I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. Tidlig på 1950-tallet ble de bygget boligblokker på Winsnesløkka.

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 395. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=398}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 395. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=398}}
	* {{Folketelling\|pf01058240001721\|Inger Maria Hersetter, Traastad Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001721\|Inger Maria Hersetter, Traastad Syndre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling\|pf01038039005834\|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039005834\|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling\|bf01038039005842\|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|bf01038039005842\|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
	{{Bm}}		{{Bm}}