Alma Braathen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 07:53

2023-09-01T07:53:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:53
Linje 224:		Linje 224:
	*Telefonsamtale med Terje Nilssen – om stifteren av Samvirkelaget på Setermoen. 19/11 2009.		*Telefonsamtale med Terje Nilssen – om stifteren av Samvirkelaget på Setermoen. 19/11 2009.

	{{DEFAULTSORT: ~~BRAATHEN~~; ALMA}}		{{DEFAULTSORT: BRÅTHEN; ALMA}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

PaulVIF på 23. aug. 2023 kl. 19:34

2023-08-23T19:34:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 19:34
Linje 38:		Linje 38:

	== Felttoget i Nord-Norge ==		== Felttoget i Nord-Norge ==
	Den hvilen Brodjaga bevilget seg fra omkring 23. april hadde hun brukt godt. For onsdag 1. mai fikk hun en sjuspalters overskrift i ''Dagens Nyheter'' som fortalte at tyskerne var drevet ut av [[Gratangen]]. I ingressen får vi vite at frøken Alma Braathen var kommet hjem til Sverige på tirsdags kveld, etter å ha besøkt det norske hovedkvarteret nord for Narvik. Sammen med idrettsmannen [[Georg Høili]], som hadde fungert som kjentmann og kartleser, hadde hun tilbakelagt drygt 100 km på ski inn i Norge.		Den hvilen Brodjaga bevilget seg fra omkring 23. april hadde hun brukt godt. For onsdag 1. mai fikk hun en sjuspalters overskrift i ''Dagens Nyheter'' som fortalte at tyskerne var drevet ut av [[Gratangen kommune\|Gratangen]]. I ingressen får vi vite at frøken Alma Braathen var kommet hjem til Sverige på tirsdags kveld, etter å ha besøkt det norske hovedkvarteret nord for Narvik. Sammen med idrettsmannen [[Georg Høili]], som hadde fungert som kjentmann og kartleser, hadde hun tilbakelagt drygt 100 km på ski inn i Norge.
	{{thumb\|Georg Høili.jpg\|Georg Høili, merittert skiløper, medlem av [[Håkvik idrettslag]] i det som da var [[Ankenes kommune]]. Han oppholdt seg i den svenske samebyen Nihkkáluokta (Nikkaluokta) da krigen startet.}}		{{thumb\|Georg Høili.jpg\|Georg Høili, merittert skiløper, medlem av [[Håkvik idrettslag]] i det som da var [[Ankenes kommune]]. Han oppholdt seg i den svenske samebyen Nihkkáluokta (Nikkaluokta) da krigen startet.}}
	Hun tok saken på kornet ganske med en gang gjennom en innledende bemerkning om at [[6. Divisjon]], som nær ingen hadde hørt om før, hadde hatt store framganger. Små skrivefeil på norske fjellandskap gjør slett ikke framstillingen dårligere, selv om vi smiler litt av at [[Lapphaugen]] er blitt til Lanthaugen, og at hun skrev Graatangen i stedet for Gratangen. Men her fikk svenske lesere vite at da nordmennene fikk has på tyskernes ammunisjonslager i [[Gratangsbotn]], så «skakade marken milvis omkring». Ødeleggelsene av tyskernes fly på [[Hartvikvatn]] var en annen norsk triumf som leserne av ''Dagens Nyheter'' fikk servert 1. mai 1940. Hovedsaken var likevel at Alma Braathen hadde fått et eksklusivt intervju med general «[[Carl Gustav Fleischer\|Karl Fleischer]]», kommanderende general på fronten. Fleischer fortalte at Gratangen var befridd, skjønt ennå ikke besatt av norske styrker. De engelske styrkene hadde bombardert tyske stillinger i Narvik. Og til tross for store militærstrategiske mangler, rådet en god stemning blant troppene. Generalen berømmet de britiske sjøstridskreftene som hadde senket alle tyske fartøyer som fantes i området. Norske flystridskrefter ble også framhevet – skjønt generalen gjerne skulle hatt noen jagere.		Hun tok saken på kornet ganske med en gang gjennom en innledende bemerkning om at [[6. Divisjon]], som nær ingen hadde hørt om før, hadde hatt store framganger. Små skrivefeil på norske fjellandskap gjør slett ikke framstillingen dårligere, selv om vi smiler litt av at [[Lapphaugen]] er blitt til Lanthaugen, og at hun skrev Graatangen i stedet for Gratangen. Men her fikk svenske lesere vite at da nordmennene fikk has på tyskernes ammunisjonslager i [[Gratangsbotn]], så «skakade marken milvis omkring». Ødeleggelsene av tyskernes fly på [[Hartvikvatn]] var en annen norsk triumf som leserne av ''Dagens Nyheter'' fikk servert 1. mai 1940. Hovedsaken var likevel at Alma Braathen hadde fått et eksklusivt intervju med general «[[Carl Gustav Fleischer\|Karl Fleischer]]», kommanderende general på fronten. Fleischer fortalte at Gratangen var befridd, skjønt ennå ikke besatt av norske styrker. De engelske styrkene hadde bombardert tyske stillinger i Narvik. Og til tross for store militærstrategiske mangler, rådet en god stemning blant troppene. Generalen berømmet de britiske sjøstridskreftene som hadde senket alle tyske fartøyer som fantes i området. Norske flystridskrefter ble også framhevet – skjønt generalen gjerne skulle hatt noen jagere.

PaulVIF på 23. aug. 2023 kl. 19:33

2023-08-23T19:33:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 19:33
Linje 31:		Linje 31:
	På samme side så man et manende sitat fra [[Nord-Norge]]: [[Otto Ruge\|General Ruges]] oppfordring om å stå sammen formelig slo i mot leserne. Det fortsatte i en ingress der appellen som også beskrev de harde tørn man hittil hadde gjenomgått nok ville føre enda flere med seg.		På samme side så man et manende sitat fra [[Nord-Norge]]: [[Otto Ruge\|General Ruges]] oppfordring om å stå sammen formelig slo i mot leserne. Det fortsatte i en ingress der appellen som også beskrev de harde tørn man hittil hadde gjenomgått nok ville føre enda flere med seg.

	Fredag 19. april hadde ''Dagens Nyheter'' flere store og noen mindre artikler fra Norge på førstesiden, om sprengte tunneler som blokkerte malmbanen, og at tyskerne var herrer i Narvik. En litt merkelig overskrift om en kokk som ble forfulgt i seks mil, finner vi imidlertid å måtte se nærmere på. Artikkelen var fra Dagens Nyheters utsendte korrespondent ved [[Riksgrensen]]. Brodjaga hadde tatt seg fra det nordlige Finland til Riksgrensen mot Norge. Hun forteller om den norske kokken som klarte å ta seg over til Sverige, etter en dramatisk flukt fra tyske forfølgere. Der [[Ofotbanen]] går over [[~~Nordalsbrua~~]] ble han berget av et geværkompani som også var på rømmen, etter å ha kommet bort fra sine kamerater. Hele bølingen kom seg over til Lapplandia turiststasjon hvor de ble tatt hånd om av en svensk patrulje. Seinere tok hun seg tilbake til [[Kiruna]] hvor det ble intervju med flere sårede norske soldater som var forlagt på en skolestue. Som en konklusjon på reportasjen forsikret den svenske sykepleieren Brodjaga om at viljen til å forsvare seg brant hett hos nordmennene, de ville tilbake og slåss.		Fredag 19. april hadde ''Dagens Nyheter'' flere store og noen mindre artikler fra Norge på førstesiden, om sprengte tunneler som blokkerte malmbanen, og at tyskerne var herrer i Narvik. En litt merkelig overskrift om en kokk som ble forfulgt i seks mil, finner vi imidlertid å måtte se nærmere på. Artikkelen var fra Dagens Nyheters utsendte korrespondent ved [[Riksgrensen]]. Brodjaga hadde tatt seg fra det nordlige Finland til Riksgrensen mot Norge. Hun forteller om den norske kokken som klarte å ta seg over til Sverige, etter en dramatisk flukt fra tyske forfølgere. Der [[Ofotbanen]] går over [[Norddalsbrua]] ble han berget av et geværkompani som også var på rømmen, etter å ha kommet bort fra sine kamerater. Hele bølingen kom seg over til Lapplandia turiststasjon hvor de ble tatt hånd om av en svensk patrulje. Seinere tok hun seg tilbake til [[Kiruna]] hvor det ble intervju med flere sårede norske soldater som var forlagt på en skolestue. Som en konklusjon på reportasjen forsikret den svenske sykepleieren Brodjaga om at viljen til å forsvare seg brant hett hos nordmennene, de ville tilbake og slåss.

	Så ble ''Dagens Nyheter'' preget av reportasjene om gravferden til seks norske soldater som var falt i kampene på [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]]. Så godt som hele Kiruna kranset vegen fra jernbanestasjonen til kirka, der svenske soldater sto æresvakt. Kistene var prydet med flagg, og sledene var dekorert med granbar, fortalte Brodjaga før hun ga en detaljert beskrivelse av en rørende vakker jordfestelse.		Så ble ''Dagens Nyheter'' preget av reportasjene om gravferden til seks norske soldater som var falt i kampene på [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]]. Så godt som hele Kiruna kranset vegen fra jernbanestasjonen til kirka, der svenske soldater sto æresvakt. Kistene var prydet med flagg, og sledene var dekorert med granbar, fortalte Brodjaga før hun ga en detaljert beskrivelse av en rørende vakker jordfestelse.

PaulVIF: /* Overgang */

2023-08-23T19:31:07Z

Overgang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 19:31
Linje 33:		Linje 33:
	Fredag 19. april hadde ''Dagens Nyheter'' flere store og noen mindre artikler fra Norge på førstesiden, om sprengte tunneler som blokkerte malmbanen, og at tyskerne var herrer i Narvik. En litt merkelig overskrift om en kokk som ble forfulgt i seks mil, finner vi imidlertid å måtte se nærmere på. Artikkelen var fra Dagens Nyheters utsendte korrespondent ved [[Riksgrensen]]. Brodjaga hadde tatt seg fra det nordlige Finland til Riksgrensen mot Norge. Hun forteller om den norske kokken som klarte å ta seg over til Sverige, etter en dramatisk flukt fra tyske forfølgere. Der [[Ofotbanen]] går over [[Nordalsbrua]] ble han berget av et geværkompani som også var på rømmen, etter å ha kommet bort fra sine kamerater. Hele bølingen kom seg over til Lapplandia turiststasjon hvor de ble tatt hånd om av en svensk patrulje. Seinere tok hun seg tilbake til [[Kiruna]] hvor det ble intervju med flere sårede norske soldater som var forlagt på en skolestue. Som en konklusjon på reportasjen forsikret den svenske sykepleieren Brodjaga om at viljen til å forsvare seg brant hett hos nordmennene, de ville tilbake og slåss.		Fredag 19. april hadde ''Dagens Nyheter'' flere store og noen mindre artikler fra Norge på førstesiden, om sprengte tunneler som blokkerte malmbanen, og at tyskerne var herrer i Narvik. En litt merkelig overskrift om en kokk som ble forfulgt i seks mil, finner vi imidlertid å måtte se nærmere på. Artikkelen var fra Dagens Nyheters utsendte korrespondent ved [[Riksgrensen]]. Brodjaga hadde tatt seg fra det nordlige Finland til Riksgrensen mot Norge. Hun forteller om den norske kokken som klarte å ta seg over til Sverige, etter en dramatisk flukt fra tyske forfølgere. Der [[Ofotbanen]] går over [[Nordalsbrua]] ble han berget av et geværkompani som også var på rømmen, etter å ha kommet bort fra sine kamerater. Hele bølingen kom seg over til Lapplandia turiststasjon hvor de ble tatt hånd om av en svensk patrulje. Seinere tok hun seg tilbake til [[Kiruna]] hvor det ble intervju med flere sårede norske soldater som var forlagt på en skolestue. Som en konklusjon på reportasjen forsikret den svenske sykepleieren Brodjaga om at viljen til å forsvare seg brant hett hos nordmennene, de ville tilbake og slåss.

	Så ble ''Dagens Nyheter'' preget av reportasjene om gravferden til seks norske soldater som var falt i kampene på [[Bjørnfjell]]. Så godt som hele Kiruna kranset vegen fra jernbanestasjonen til kirka, der svenske soldater sto æresvakt. Kistene var prydet med flagg, og sledene var dekorert med granbar, fortalte Brodjaga før hun ga en detaljert beskrivelse av en rørende vakker jordfestelse.		Så ble ''Dagens Nyheter'' preget av reportasjene om gravferden til seks norske soldater som var falt i kampene på [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]]. Så godt som hele Kiruna kranset vegen fra jernbanestasjonen til kirka, der svenske soldater sto æresvakt. Kistene var prydet med flagg, og sledene var dekorert med granbar, fortalte Brodjaga før hun ga en detaljert beskrivelse av en rørende vakker jordfestelse.
	{{thumb\|Fra Kiruna kirke.jpg\|De seks soldatene fra major Omdals styrker som falt på Bjørnfjell ble begravet fra kirka i Kiruna 20. april 1940.}}		{{thumb\|Fra Kiruna kirke.jpg\|De seks soldatene fra major Omdals styrker som falt på Bjørnfjell ble begravet fra kirka i Kiruna 20. april 1940.}}
	Mandag 22. april var det kommet mer enn 200 norske flyktninger til Kiruna – og man ventet en invasjon fra Narvik med det første. De ansvarlige ba om hjelp fra Sør-Sverige: Klær, ski, sko og matvarer var det stort behov for. Om det kom i gang en ny innsamlingsaksjon i regi av [[Dagens Nyheter]], se det vet vi ikke. Det ble stille fra Alma Braathen i noen dager. Hun har kanskje hatt behov for litt hvile. Men hva vi vet litt om, er at den svenske professor [[Vivi Täckholm]] hadde dratt i gang og organisert «[[Tysta hjälpen]]». Først var dette en sak som minner om den ''Dagens Nyheter'' sto for og som Brodjaga rapporterte fra i Haparanda. Men da [[Adolf Hitler\|Hitler]] angrep Norge, ble fokus rettet særlig mot Nord-Norge. Denne organisasjonen skulle også Alma Braathjen komme til å nyte godt av gjennom en aktiv skiløper som var knyttet opp mot professorens bistandsarbeider.		Mandag 22. april var det kommet mer enn 200 norske flyktninger til Kiruna – og man ventet en invasjon fra Narvik med det første. De ansvarlige ba om hjelp fra Sør-Sverige: Klær, ski, sko og matvarer var det stort behov for. Om det kom i gang en ny innsamlingsaksjon i regi av [[Dagens Nyheter]], se det vet vi ikke. Det ble stille fra Alma Braathen i noen dager. Hun har kanskje hatt behov for litt hvile. Men hva vi vet litt om, er at den svenske professor [[Vivi Täckholm]] hadde dratt i gang og organisert «[[Tysta hjälpen]]». Først var dette en sak som minner om den ''Dagens Nyheter'' sto for og som Brodjaga rapporterte fra i Haparanda. Men da [[Adolf Hitler\|Hitler]] angrep Norge, ble fokus rettet særlig mot Nord-Norge. Denne organisasjonen skulle også Alma Braathjen komme til å nyte godt av gjennom en aktiv skiløper som var knyttet opp mot professorens bistandsarbeider.

PaulVIF: /* «Porten til det etterlengtede Sverige åpnet» */

2023-08-23T19:28:50Z

«Porten til det etterlengtede Sverige åpnet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 19:28
Linje 119:		Linje 119:
	Tirsdag 28. mai ble førstesida av [[Dagens Nyheter]] preget av et fotografi fra [[Bones]] i [[Bardu kommune]] i [[Troms fylke]]. Motivet var en kvinne med skaut, kledd i en kortermet bredstripet kjole. Kvinnen bøyer seg og plukker opp det hun fant av det som en gang hadde vært hennes hjem: En bunt med nøster av mattefiller beregnet til å lage ei rye. Alt annet var ødelagt, knust til pinneved. Man ser også at husets grunnmur var blitt sprengt itu.		Tirsdag 28. mai ble førstesida av [[Dagens Nyheter]] preget av et fotografi fra [[Bones]] i [[Bardu kommune]] i [[Troms fylke]]. Motivet var en kvinne med skaut, kledd i en kortermet bredstripet kjole. Kvinnen bøyer seg og plukker opp det hun fant av det som en gang hadde vært hennes hjem: En bunt med nøster av mattefiller beregnet til å lage ei rye. Alt annet var ødelagt, knust til pinneved. Man ser også at husets grunnmur var blitt sprengt itu.

	Hun fikk også en enspalters reportasje på første side om flyktninger med skrekkslagne barn som var kommet til Kiruna. To engelske jagere hadde skutt ned et firemotors tysk bombefly like utenfor [[Straumsnes]] (omtrent midt mellom Narvik og [[Rombaksbotn]]) søndag den 26. mai kl 1130. Det hadde vært en hard luftkamp, der den ene vingen på det tyske flyet til slutt ble skutt av, slik at det styrtet i [[Rombaksfjorden]]. Hele besetningen omkom. Disse opplysningene hadde Brodjaga fått blant de 31 flyktningene som ankom Kiruna mandag kveld, etter å ha gått langs jernbanen fra Straumsnes til Riksgrensen, en strekning på ca 4 mil. Småbarna ble surret fast på ei tralle. De hadde rastet i Hundalen, (~~seinere kalt~~ [[Katterat stasjon\|Katterat]]) og gått videre igjen mandags morgen. Fru [[Olivia Jonsen]] fortalte at hun sto med barnet i armene da en granat kløvde veggen og kastet den til høyre for henne, så suste en annen granat over hodet på dem der de sto. Tyskerne hadde også bombet [[Trældal kraftstasjon]] og to gårder på [[Hergot]], på andre siden av Rombaksfjorden.		Hun fikk også en enspalters reportasje på første side om flyktninger med skrekkslagne barn som var kommet til Kiruna. To engelske jagere hadde skutt ned et firemotors tysk bombefly like utenfor [[Straumsnes]] (omtrent midt mellom Narvik og [[Rombaksbotn]]) søndag den 26. mai kl 1130. Det hadde vært en hard luftkamp, der den ene vingen på det tyske flyet til slutt ble skutt av, slik at det styrtet i [[Rombaksfjorden]]. Hele besetningen omkom. Disse opplysningene hadde Brodjaga fått blant de 31 flyktningene som ankom Kiruna mandag kveld, etter å ha gått langs jernbanen fra Straumsnes til Riksgrensen, en strekning på ca 4 mil. Småbarna ble surret fast på ei tralle. De hadde rastet i Hundalen, (fra 1951 [[Katterat stasjon\|Katterat]]) og gått videre igjen mandags morgen. Fru [[Olivia Jonsen]] fortalte at hun sto med barnet i armene da en granat kløvde veggen og kastet den til høyre for henne, så suste en annen granat over hodet på dem der de sto. Tyskerne hadde også bombet [[Trældal kraftstasjon]] og to gårder på [[Hergot]], på andre siden av Rombaksfjorden.
	Fru [[Hilda Schancke\|Helga Schancke]] sto og vugget en seks uker gammel baby i favnen med en fireårs gråtende gutt ved siden av seg. (Da vi fikk tak i [[Helge Schancke]], kunne han fortelle at Brodjaga har skrevet feil navn på hans mor, som het Hilda). Fru Schancke fortalte Brodjaga at pikebarnet var født dagen før krigsutbruddet. Ett og et halvt døgn seinere ble hun fraktet unna kuleregnet i Narvik; de ble evakuert til Straumsnes. Det var gått bra hele tiden, tross bomberegn og beskytning, «(…) og nu har endelig portene til det etterlengtede Sverige blitt åpna», fortalte en sliten Hilda Schancke .		Fru [[Hilda Schancke\|Helga Schancke]] sto og vugget en seks uker gammel baby i favnen med en fireårs gråtende gutt ved siden av seg. (Da vi fikk tak i [[Helge Schancke]], kunne han fortelle at Brodjaga har skrevet feil navn på hans mor, som het Hilda). Fru Schancke fortalte Brodjaga at pikebarnet var født dagen før krigsutbruddet. Ett og et halvt døgn seinere ble hun fraktet unna kuleregnet i Narvik; de ble evakuert til Straumsnes. Det var gått bra hele tiden, tross bomberegn og beskytning, «(…) og nu har endelig portene til det etterlengtede Sverige blitt åpna», fortalte en sliten Hilda Schancke .
	Den da fire år gamle Helge Schancke fortalte oss at han har skrevet ned denne episoden i heftet ''Jul i Straumsnes''. Selv husket han ikke så mye fra dramatikken omkring flukten til Sverige, det var det mor Hilda som fortalte ham, lang tid etter krigen. Men da «engelskmannen jaga tyske krigsskip på fjorden, satt Helge på bestefars fang – og hadde full oversikt over at slagbjørnene ble slått ned», så det husket han.		Den da fire år gamle Helge Schancke fortalte oss at han har skrevet ned denne episoden i heftet ''Jul i Straumsnes''. Selv husket han ikke så mye fra dramatikken omkring flukten til Sverige, det var det mor Hilda som fortalte ham, lang tid etter krigen. Men da «engelskmannen jaga tyske krigsskip på fjorden, satt Helge på bestefars fang – og hadde full oversikt over at slagbjørnene ble slått ned», så det husket han.

PaulVIF: /* «Porten til det etterlengtede Sverige åpnet» */

2023-08-23T19:27:54Z

«Porten til det etterlengtede Sverige åpnet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 19:27
Linje 119:		Linje 119:
	Tirsdag 28. mai ble førstesida av [[Dagens Nyheter]] preget av et fotografi fra [[Bones]] i [[Bardu kommune]] i [[Troms fylke]]. Motivet var en kvinne med skaut, kledd i en kortermet bredstripet kjole. Kvinnen bøyer seg og plukker opp det hun fant av det som en gang hadde vært hennes hjem: En bunt med nøster av mattefiller beregnet til å lage ei rye. Alt annet var ødelagt, knust til pinneved. Man ser også at husets grunnmur var blitt sprengt itu.		Tirsdag 28. mai ble førstesida av [[Dagens Nyheter]] preget av et fotografi fra [[Bones]] i [[Bardu kommune]] i [[Troms fylke]]. Motivet var en kvinne med skaut, kledd i en kortermet bredstripet kjole. Kvinnen bøyer seg og plukker opp det hun fant av det som en gang hadde vært hennes hjem: En bunt med nøster av mattefiller beregnet til å lage ei rye. Alt annet var ødelagt, knust til pinneved. Man ser også at husets grunnmur var blitt sprengt itu.

	Hun fikk også en enspalters reportasje på første side om flyktninger med skrekkslagne barn som var kommet til Kiruna. To engelske jagere hadde skutt ned et firemotors tysk bombefly like utenfor [[Straumsnes]] (omtrent midt mellom Narvik og [[Rombaksbotn]]) søndag den 26. mai kl 1130. Det hadde vært en hard luftkamp, der den ene vingen på det tyske flyet til slutt ble skutt av, slik at det styrtet i [[Rombaksfjorden]]. Hele besetningen omkom. Disse opplysningene hadde Brodjaga fått blant de 31 flyktningene som ankom Kiruna mandag kveld, etter å ha gått langs jernbanen fra Straumsnes til Riksgrensen, en strekning på ca 4 mil. Småbarna ble surret fast på ei tralle. De hadde rastet i ~~[[Hunndalen]]~~, (seinere kalt [[Katterat]]) og gått videre igjen mandags morgen. Fru [[Olivia Jonsen]] fortalte at hun sto med barnet i armene da en granat kløvde veggen og kastet den til høyre for henne, så suste en annen granat over hodet på dem der de sto. Tyskerne hadde også bombet [[Trældal kraftstasjon]] og to gårder på [[Hergot]], på andre siden av Rombaksfjorden.		Hun fikk også en enspalters reportasje på første side om flyktninger med skrekkslagne barn som var kommet til Kiruna. To engelske jagere hadde skutt ned et firemotors tysk bombefly like utenfor [[Straumsnes]] (omtrent midt mellom Narvik og [[Rombaksbotn]]) søndag den 26. mai kl 1130. Det hadde vært en hard luftkamp, der den ene vingen på det tyske flyet til slutt ble skutt av, slik at det styrtet i [[Rombaksfjorden]]. Hele besetningen omkom. Disse opplysningene hadde Brodjaga fått blant de 31 flyktningene som ankom Kiruna mandag kveld, etter å ha gått langs jernbanen fra Straumsnes til Riksgrensen, en strekning på ca 4 mil. Småbarna ble surret fast på ei tralle. De hadde rastet i Hundalen, (seinere kalt [[Katterat stasjon\|Katterat]]) og gått videre igjen mandags morgen. Fru [[Olivia Jonsen]] fortalte at hun sto med barnet i armene da en granat kløvde veggen og kastet den til høyre for henne, så suste en annen granat over hodet på dem der de sto. Tyskerne hadde også bombet [[Trældal kraftstasjon]] og to gårder på [[Hergot]], på andre siden av Rombaksfjorden.
	Fru [[Hilda Schancke\|Helga Schancke]] sto og vugget en seks uker gammel baby i favnen med en fireårs gråtende gutt ved siden av seg. (Da vi fikk tak i [[Helge Schancke]], kunne han fortelle at Brodjaga har skrevet feil navn på hans mor, som het Hilda). Fru Schancke fortalte Brodjaga at pikebarnet var født dagen før krigsutbruddet. Ett og et halvt døgn seinere ble hun fraktet unna kuleregnet i Narvik; de ble evakuert til Straumsnes. Det var gått bra hele tiden, tross bomberegn og beskytning, «(…) og nu har endelig portene til det etterlengtede Sverige blitt åpna», fortalte en sliten Hilda Schancke .		Fru [[Hilda Schancke\|Helga Schancke]] sto og vugget en seks uker gammel baby i favnen med en fireårs gråtende gutt ved siden av seg. (Da vi fikk tak i [[Helge Schancke]], kunne han fortelle at Brodjaga har skrevet feil navn på hans mor, som het Hilda). Fru Schancke fortalte Brodjaga at pikebarnet var født dagen før krigsutbruddet. Ett og et halvt døgn seinere ble hun fraktet unna kuleregnet i Narvik; de ble evakuert til Straumsnes. Det var gått bra hele tiden, tross bomberegn og beskytning, «(…) og nu har endelig portene til det etterlengtede Sverige blitt åpna», fortalte en sliten Hilda Schancke .
	Den da fire år gamle Helge Schancke fortalte oss at han har skrevet ned denne episoden i heftet ''Jul i Straumsnes''. Selv husket han ikke så mye fra dramatikken omkring flukten til Sverige, det var det mor Hilda som fortalte ham, lang tid etter krigen. Men da «engelskmannen jaga tyske krigsskip på fjorden, satt Helge på bestefars fang – og hadde full oversikt over at slagbjørnene ble slått ned», så det husket han.		Den da fire år gamle Helge Schancke fortalte oss at han har skrevet ned denne episoden i heftet ''Jul i Straumsnes''. Selv husket han ikke så mye fra dramatikken omkring flukten til Sverige, det var det mor Hilda som fortalte ham, lang tid etter krigen. Men da «engelskmannen jaga tyske krigsskip på fjorden, satt Helge på bestefars fang – og hadde full oversikt over at slagbjørnene ble slått ned», så det husket han.

	Denne historien er ellers et godt eksempel på hva litt enkel dramaturgi kan gjøre med fakta. Av Helge Schanckes artikkel i ''Jul i Straumsnes'', går det fram at flyktningene ikke gikk hele strekningen til Riksgrensen. Riktignok var togene innstilt den dagen, men de fikk sitte på med en dresin til Hunndalen, den ble skjøvet av en tysker og Helges far, [[Martin Schancke\|Martin]]. Her kom de under stasjonsmester [[Ottar Dahl]]s beskyttelse, før de tok toget fram til grensen. Pappa Martin returnerte imidlertid til [[Skjomen]]. Flyktningene fikk servert sviskegrøt og pølser på Riksgrensen før turen gikk videre med nedtrukne blendingsgardiner til Kiruna, husket mor Hilda. Helge forteller ellers at de reiste videre til Ånäset i Umeå hvor de ble værende ei stund før de kom seg tilbake til Norge.		Denne historien er ellers et godt eksempel på hva litt enkel dramaturgi kan gjøre med fakta. Av Helge Schanckes artikkel i ''Jul i Straumsnes'', går det fram at flyktningene ikke gikk hele strekningen til Riksgrensen. Riktignok var togene innstilt den dagen, men de fikk sitte på med en dresin til Hunndalen, den ble skjøvet av en tysker og Helges far, [[Martin Schancke\|Martin]]. Her kom de under stasjonsmester [[Ottar Dahl]]s beskyttelse, før de tok toget fram til grensen. Pappa Martin returnerte imidlertid til [[Skjomen]]. Flyktningene fikk servert sviskegrøt og pølser på Riksgrensen før turen gikk videre med nedtrukne blendingsgardiner til Kiruna, husket mor Hilda. Helge forteller ellers at de reiste videre til Ånäset i Umeå hvor de ble værende ei stund før de kom seg tilbake til Norge.

	== Kampen om Narvik ==		== Kampen om Narvik ==

PaulVIF: /* 17. mai 1940 */

2023-08-23T18:56:00Z

17. mai 1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 18:56
Linje 92:		Linje 92:
	== 17. mai 1940 ==		== 17. mai 1940 ==
	{{thumb\|17. mai 1940. i Nordlys 17.05. 1940.jpg\|Faksimile av [[Nordlys]]` førsteside 17. mai 1940.}}		{{thumb\|17. mai 1940. i Nordlys 17.05. 1940.jpg\|Faksimile av [[Nordlys]]` førsteside 17. mai 1940.}}
	Lørdag 18. mai 1940 publiserte ''Dagens Nyheter'' et trespalters foto fra Gratangsfjellet på første side. Bildet var tatt av Alma Braathen og illustrerte på en fin måte hvordan sør og nord var forent: En same i pesk og lue står foran et muldyr lastet med vin(?)-kagger og foran dyret står en fransk alpejeger. Under bildet får vi en reportasje fra nordnorsk radios markering av nasjonaldagen med sitater av [[Haakon VII\|Kong Haakon]], [[kronprins Olav]], [[Johan ~~Nygaardsvoll~~\|statsminister Nygaardsvold]] og general Fleischer, som ga uttrykk for gleden over å ha gjenerobret Gratangen, og kastet de tyske styrkene inn over [[Gratangseidet]] og fortsette angrepsoperasjonene. Slik hadde det – nærmest ved et kupp, lyktes å få kontroll med Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Samtidig benyttet generalen anledningen til å takke de allierte stridskreftene for sin uselviske innsats. Måten striden for friheten var ført på viste med all tydelighet at man hadde både vilje og mulighet til å slåss. Han ga også tilkjenne at det nok lå et ganske tungt arbeid foran – «men vi har rett til å håpe og tro».		Lørdag 18. mai 1940 publiserte ''Dagens Nyheter'' et trespalters foto fra Gratangsfjellet på første side. Bildet var tatt av Alma Braathen og illustrerte på en fin måte hvordan sør og nord var forent: En same i pesk og lue står foran et muldyr lastet med vin(?)-kagger og foran dyret står en fransk alpejeger. Under bildet får vi en reportasje fra nordnorsk radios markering av nasjonaldagen med sitater av [[Haakon VII\|Kong Haakon]], [[kronprins Olav]], [[Johan Nygaardsvold\|statsminister Nygaardsvold]] og general Fleischer, som ga uttrykk for gleden over å ha gjenerobret Gratangen, og kastet de tyske styrkene inn over [[Gratangseidet]] og fortsette angrepsoperasjonene. Slik hadde det – nærmest ved et kupp, lyktes å få kontroll med Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Samtidig benyttet generalen anledningen til å takke de allierte stridskreftene for sin uselviske innsats. Måten striden for friheten var ført på viste med all tydelighet at man hadde både vilje og mulighet til å slåss. Han ga også tilkjenne at det nok lå et ganske tungt arbeid foran – «men vi har rett til å håpe og tro».

	== Hverdagskrig i bilder ==		== Hverdagskrig i bilder ==

PaulVIF: /* Felttoget i Nord-Norge */

2023-08-23T18:51:46Z

Felttoget i Nord-Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 18:51
Linje 40:		Linje 40:
	Den hvilen Brodjaga bevilget seg fra omkring 23. april hadde hun brukt godt. For onsdag 1. mai fikk hun en sjuspalters overskrift i ''Dagens Nyheter'' som fortalte at tyskerne var drevet ut av [[Gratangen]]. I ingressen får vi vite at frøken Alma Braathen var kommet hjem til Sverige på tirsdags kveld, etter å ha besøkt det norske hovedkvarteret nord for Narvik. Sammen med idrettsmannen [[Georg Høili]], som hadde fungert som kjentmann og kartleser, hadde hun tilbakelagt drygt 100 km på ski inn i Norge.		Den hvilen Brodjaga bevilget seg fra omkring 23. april hadde hun brukt godt. For onsdag 1. mai fikk hun en sjuspalters overskrift i ''Dagens Nyheter'' som fortalte at tyskerne var drevet ut av [[Gratangen]]. I ingressen får vi vite at frøken Alma Braathen var kommet hjem til Sverige på tirsdags kveld, etter å ha besøkt det norske hovedkvarteret nord for Narvik. Sammen med idrettsmannen [[Georg Høili]], som hadde fungert som kjentmann og kartleser, hadde hun tilbakelagt drygt 100 km på ski inn i Norge.
	{{thumb\|Georg Høili.jpg\|Georg Høili, merittert skiløper, medlem av [[Håkvik idrettslag]] i det som da var [[Ankenes kommune]]. Han oppholdt seg i den svenske samebyen Nihkkáluokta (Nikkaluokta) da krigen startet.}}		{{thumb\|Georg Høili.jpg\|Georg Høili, merittert skiløper, medlem av [[Håkvik idrettslag]] i det som da var [[Ankenes kommune]]. Han oppholdt seg i den svenske samebyen Nihkkáluokta (Nikkaluokta) da krigen startet.}}
	Hun tok saken på kornet ganske med en gang gjennom en innledende bemerkning om at [[6. Divisjon]], som nær ingen hadde hørt om før, hadde hatt store framganger. Små skrivefeil på norske fjellandskap gjør slett ikke framstillingen dårligere, selv om vi smiler litt av at [[Lapphaugen]] er blitt til Lanthaugen, og at hun skrev Graatangen i stedet for Gratangen. Men her fikk svenske lesere vite at da nordmennene fikk has på tyskernes ammunisjonslager i [[Gratangsbotn]], så «skakade marken milvis omkring». Ødeleggelsene av tyskernes fly på [[Hartvikvatn]] var en annen norsk triumf som leserne av ''Dagens Nyheter'' fikk servert 1. mai 1940. Hovedsaken var likevel at Alma Braathen hadde fått et eksklusivt intervju med general ~~«Karl Fleischer»~~, kommanderende general på fronten. Fleischer fortalte at Gratangen var befridd, skjønt ennå ikke besatt av norske styrker. De engelske styrkene hadde bombardert tyske stillinger i Narvik. Og til tross for store militærstrategiske mangler, rådet en god stemning blant troppene. Generalen berømmet de britiske sjøstridskreftene som hadde senket alle tyske fartøyer som fantes i området. Norske flystridskrefter ble også framhevet – skjønt generalen gjerne skulle hatt noen jagere.		Hun tok saken på kornet ganske med en gang gjennom en innledende bemerkning om at [[6. Divisjon]], som nær ingen hadde hørt om før, hadde hatt store framganger. Små skrivefeil på norske fjellandskap gjør slett ikke framstillingen dårligere, selv om vi smiler litt av at [[Lapphaugen]] er blitt til Lanthaugen, og at hun skrev Graatangen i stedet for Gratangen. Men her fikk svenske lesere vite at da nordmennene fikk has på tyskernes ammunisjonslager i [[Gratangsbotn]], så «skakade marken milvis omkring». Ødeleggelsene av tyskernes fly på [[Hartvikvatn]] var en annen norsk triumf som leserne av ''Dagens Nyheter'' fikk servert 1. mai 1940. Hovedsaken var likevel at Alma Braathen hadde fått et eksklusivt intervju med general «[[Carl Gustav Fleischer\|Karl Fleischer]]», kommanderende general på fronten. Fleischer fortalte at Gratangen var befridd, skjønt ennå ikke besatt av norske styrker. De engelske styrkene hadde bombardert tyske stillinger i Narvik. Og til tross for store militærstrategiske mangler, rådet en god stemning blant troppene. Generalen berømmet de britiske sjøstridskreftene som hadde senket alle tyske fartøyer som fantes i området. Norske flystridskrefter ble også framhevet – skjønt generalen gjerne skulle hatt noen jagere.
	{{thumb\|Automatisk luftvernkanon.jpg\|Britisk 40 mm. automatisk luftvernkanon på Narvikfronten. Foto fra Lindbäck-Larsen, Odd: 6.''Divisjon'', 1946.}}		{{thumb\|Automatisk luftvernkanon.jpg\|Britisk 40 mm. automatisk luftvernkanon på Narvikfronten. Foto fra Lindbäck-Larsen, Odd: 6.''Divisjon'', 1946.}}
	De som hadde sviktet – forræderne – var veldig få, og måtte ikke forveksles med de som ikke maktet å oppfatte alvoret i situasjonen med overmakten som kom veltende inn over seg. Generalens sluttord var stilet som en appell, og var kan hende også akkurat det: «Nord-Norge står i dag samlet som én mann og én vilje i kampen for Norges frihet.» Dette var den første – korte, og litt hastige rapporten svenskene fikk fra Felttoget i Nord-Norge. At Alma Braathen ble vel ansett for denne og de følgende reportasjene, er det liten tvil om. I «Rapport om 6. Divisjonskommandos virksomhet under nøytralitetsvakten 1939-40 og felttoget 1940», sa major [[Odd Lindbäck-Larsen]] at «Alma Bråten antagelig var den som leverte det beste materialet fra felttoget og det kun over den svenske presse». (Lindbäck-Larsen 2009:227)		De som hadde sviktet – forræderne – var veldig få, og måtte ikke forveksles med de som ikke maktet å oppfatte alvoret i situasjonen med overmakten som kom veltende inn over seg. Generalens sluttord var stilet som en appell, og var kan hende også akkurat det: «Nord-Norge står i dag samlet som én mann og én vilje i kampen for Norges frihet.» Dette var den første – korte, og litt hastige rapporten svenskene fikk fra Felttoget i Nord-Norge. At Alma Braathen ble vel ansett for denne og de følgende reportasjene, er det liten tvil om. I «Rapport om 6. Divisjonskommandos virksomhet under nøytralitetsvakten 1939-40 og felttoget 1940», sa major [[Odd Lindbäck-Larsen]] at «Alma Bråten antagelig var den som leverte det beste materialet fra felttoget og det kun over den svenske presse». (Lindbäck-Larsen 2009:227)

PaulVIF på 23. aug. 2023 kl. 18:43

2023-08-23T18:43:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 18:43
Linje 13:		Linje 13:
	Høsten [[1939]] var Alma Braathen på oppdrag for ''Dagens Nyheter'' i svensk Lappland. 30. november fikk hun ordre fra redaksjonen om å ta første tog til finskegrensen. Sovjetunionen hadde angrepet Finland. Reportasjen fra Haparanda som sto på trykk i ''Dagens Nyheter'' 8. desember 1939, bar signaturen Brodjaga. Tilsynelatende er det en triviell beretning om gavmilde svenskers overskuddslager, innsamlet og sendt til den finske landsbygda av et velorganisert avishus i [[Stockholm]]. Avisens reporter virker å fungere som julenisse. Men idyllen brytes i det hun får se den andre virkeligheten på jernbanestasjonen i Haparanda:		Høsten [[1939]] var Alma Braathen på oppdrag for ''Dagens Nyheter'' i svensk Lappland. 30. november fikk hun ordre fra redaksjonen om å ta første tog til finskegrensen. Sovjetunionen hadde angrepet Finland. Reportasjen fra Haparanda som sto på trykk i ''Dagens Nyheter'' 8. desember 1939, bar signaturen Brodjaga. Tilsynelatende er det en triviell beretning om gavmilde svenskers overskuddslager, innsamlet og sendt til den finske landsbygda av et velorganisert avishus i [[Stockholm]]. Avisens reporter virker å fungere som julenisse. Men idyllen brytes i det hun får se den andre virkeligheten på jernbanestasjonen i Haparanda:

	Flyktningetogene fra Finland ankom til alle døgnets tider. Barn, unge, kvinner og gamle gubber som hadde gjennomgått mer enn godt var, skulle skaffes husvære. Med god hjelp av stedets speidere som sprang rundt og var organisasjonsmedhjelpere, fikk alle tak over hodet. Også moren med den lille gutten som undret seg over om det ikke ble jul. Han fikk sine bange anelser bekreftet av en utslitt mor som arbeidet for hjelpen de fikk, med å sy hestedekker av gamle klær. Og – fra Torneå meldte man at det finske barnet som var født i en godsvogn, nå var døpt i evakueringsleiren i Raumo. Det kom tog fra [[Narvik]] med finske flyktninger som hadde reist den lange vegen fra Petsamo og Salmijärvi. De hadde rømt over [[Pasvikelva]], tatt seg til [[Kirkenes]] og derfra med D/S «Kronprins Olav» til [[Vardø]]. Videre med fiskeskøyter til Narvik. Det var folk i alle aldrer – inklusive et 80-talls barn. Fra Haparanda ble de spredt over hele [[Sverige]].		Flyktningetogene fra Finland ankom til alle døgnets tider. Barn, unge, kvinner og gamle gubber som hadde gjennomgått mer enn godt var, skulle skaffes husvære. Med god hjelp av stedets speidere som sprang rundt og var organisasjonsmedhjelpere, fikk alle tak over hodet. Også moren med den lille gutten som undret seg over om det ikke ble jul. Han fikk sine bange anelser bekreftet av en utslitt mor som arbeidet for hjelpen de fikk, med å sy hestedekker av gamle klær. Og – fra Torneå meldte man at det finske barnet som var født i en godsvogn, nå var døpt i evakueringsleiren i Raumo. Det kom tog fra [[Narvik]] med finske flyktninger som hadde reist den lange vegen fra [[Petsjenga\|Petsamo]] og Salmijärvi. De hadde rømt over [[Pasvikelva]], tatt seg til [[Kirkenes]] og derfra med D/S «Kronprins Olav» til [[Vardø]]. Videre med fiskeskøyter til Narvik. Det var folk i alle aldrer – inklusive et 80-talls barn. Fra Haparanda ble de spredt over hele [[Sverige]].
	Lørdag 9. desember 1939 fikk Brodjaga også plass på førstesiden med fortsettelsen av den gledesbetonte fortellingen hun startet dagen før. Her er den ekte menneskekjærligheten som kvinnen med den gode penn hadde enda bedre synliggjort.		Lørdag 9. desember 1939 fikk Brodjaga også plass på førstesiden med fortsettelsen av den gledesbetonte fortellingen hun startet dagen før. Her er den ekte menneskekjærligheten som kvinnen med den gode penn hadde enda bedre synliggjort.
	Hun får fram menneskets storhet, både hos den pensjonerte overlegen så vel som hos kvinnen med gulhvit hud, som kun hadde fått med seg en liten bylt fra hjemmet hun måtte se brenne bak seg i det hun rømte fra overmakten.		Hun får fram menneskets storhet, både hos den pensjonerte overlegen så vel som hos kvinnen med gulhvit hud, som kun hadde fått med seg en liten bylt fra hjemmet hun måtte se brenne bak seg i det hun rømte fra overmakten.

PaulVIF: /* Finsk tragedie */

2023-08-23T18:42:33Z

Finsk tragedie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 18:42
Linje 13:		Linje 13:
	Høsten [[1939]] var Alma Braathen på oppdrag for ''Dagens Nyheter'' i svensk Lappland. 30. november fikk hun ordre fra redaksjonen om å ta første tog til finskegrensen. Sovjetunionen hadde angrepet Finland. Reportasjen fra Haparanda som sto på trykk i ''Dagens Nyheter'' 8. desember 1939, bar signaturen Brodjaga. Tilsynelatende er det en triviell beretning om gavmilde svenskers overskuddslager, innsamlet og sendt til den finske landsbygda av et velorganisert avishus i [[Stockholm]]. Avisens reporter virker å fungere som julenisse. Men idyllen brytes i det hun får se den andre virkeligheten på jernbanestasjonen i Haparanda:		Høsten [[1939]] var Alma Braathen på oppdrag for ''Dagens Nyheter'' i svensk Lappland. 30. november fikk hun ordre fra redaksjonen om å ta første tog til finskegrensen. Sovjetunionen hadde angrepet Finland. Reportasjen fra Haparanda som sto på trykk i ''Dagens Nyheter'' 8. desember 1939, bar signaturen Brodjaga. Tilsynelatende er det en triviell beretning om gavmilde svenskers overskuddslager, innsamlet og sendt til den finske landsbygda av et velorganisert avishus i [[Stockholm]]. Avisens reporter virker å fungere som julenisse. Men idyllen brytes i det hun får se den andre virkeligheten på jernbanestasjonen i Haparanda:

	Flyktningetogene fra Finland ankom til alle døgnets tider. Barn, unge, kvinner og gamle gubber som hadde gjennomgått mer enn godt var, skulle skaffes husvære. Med god hjelp av stedets speidere som sprang rundt og var organisasjonsmedhjelpere, fikk alle tak over hodet. Også moren med den lille gutten som undret seg over om det ikke ble jul. Han fikk sine bange anelser bekreftet av en utslitt mor som arbeidet for hjelpen de fikk, med å sy hestedekker av gamle klær. Og – fra Torneå meldte man at det finske barnet som var født i en godsvogn, nå var døpt i evakueringsleiren i Raumo. Det kom tog fra [[Narvik]] med finske flyktninger som hadde reist den lange vegen fra Petsamo og Salmijärvi. De hadde rømt over [[~~Pasvikelven~~]], tatt seg til [[Kirkenes]] og derfra med D/S «Kronprins Olav» til [[Vardø]]. Videre med fiskeskøyter til Narvik. Det var folk i alle aldrer – inklusive et 80-talls barn. Fra Haparanda ble de spredt over hele [[Sverige]].		Flyktningetogene fra Finland ankom til alle døgnets tider. Barn, unge, kvinner og gamle gubber som hadde gjennomgått mer enn godt var, skulle skaffes husvære. Med god hjelp av stedets speidere som sprang rundt og var organisasjonsmedhjelpere, fikk alle tak over hodet. Også moren med den lille gutten som undret seg over om det ikke ble jul. Han fikk sine bange anelser bekreftet av en utslitt mor som arbeidet for hjelpen de fikk, med å sy hestedekker av gamle klær. Og – fra Torneå meldte man at det finske barnet som var født i en godsvogn, nå var døpt i evakueringsleiren i Raumo. Det kom tog fra [[Narvik]] med finske flyktninger som hadde reist den lange vegen fra Petsamo og Salmijärvi. De hadde rømt over [[Pasvikelva]], tatt seg til [[Kirkenes]] og derfra med D/S «Kronprins Olav» til [[Vardø]]. Videre med fiskeskøyter til Narvik. Det var folk i alle aldrer – inklusive et 80-talls barn. Fra Haparanda ble de spredt over hele [[Sverige]].
	Lørdag 9. desember 1939 fikk Brodjaga også plass på førstesiden med fortsettelsen av den gledesbetonte fortellingen hun startet dagen før. Her er den ekte menneskekjærligheten som kvinnen med den gode penn hadde enda bedre synliggjort.		Lørdag 9. desember 1939 fikk Brodjaga også plass på førstesiden med fortsettelsen av den gledesbetonte fortellingen hun startet dagen før. Her er den ekte menneskekjærligheten som kvinnen med den gode penn hadde enda bedre synliggjort.
	Hun får fram menneskets storhet, både hos den pensjonerte overlegen så vel som hos kvinnen med gulhvit hud, som kun hadde fått med seg en liten bylt fra hjemmet hun måtte se brenne bak seg i det hun rømte fra overmakten.		Hun får fram menneskets storhet, både hos den pensjonerte overlegen så vel som hos kvinnen med gulhvit hud, som kun hadde fått med seg en liten bylt fra hjemmet hun måtte se brenne bak seg i det hun rømte fra overmakten.