Alunverket - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. mai 2023 kl. 07:27

2023-05-26T07:27:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:27
Linje 45:		Linje 45:
	{{aktuell historie}}		{{aktuell historie}}

	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]		[[Kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Etableringer i 1737]]		[[Kategori:Etableringer i 1737]]
	~~[[Kategori:Bergverk]]~~
	{{artikkelkoord\|59.901806\|N\|10.768076\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.901806\|N\|10.768076\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}

Hans P. Hosar: Korr

2020-04-08T06:14:35Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 06:14
Linje 26:		Linje 26:

	== Bemanning og verkssamfunn ==		== Bemanning og verkssamfunn ==
	I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I Jacob Rosteds beskrivelse av verket fra ~~1792~~ heter det at røyken som folket var innhyllet i, beskyttet dem mot all slags sykdom som raserte i byen. I ettertid mener en at den gode helsen skyltes at en levde i et lite, isolert samfunn med ordnede forhold. I dag må vi si at de var en utsatt yrkesgruppe, påvirket av røyk og radioaktiv stråling.		I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I Jacob Rosteds beskrivelse av verket fra 1793 heter det at røyken som folket var innhyllet i, beskyttet dem mot all slags sykdom som raserte i byen. I ettertid mener en at den gode helsen skyltes at en levde i et lite, isolert samfunn med ordnede forhold. I dag må vi si at de var en utsatt yrkesgruppe, påvirket av røyk og radioaktiv stråling.

	Driften var ledet av en "mester". I tidsrommet 1792-1812 var mesteren en svenske ved navn [[Hans Heljeson]], som hadde erfaring fra alunverk i hjemlandet. Hans familie bodde i det såkalte [[Dyvekes hus]] i det som nå er Konowsgate 7.		Driften var ledet av en "mester". I tidsrommet 1792-1812 var mesteren en svenske ved navn [[Hans Heljeson]], som hadde erfaring fra alunverk i hjemlandet. Hans familie bodde i det såkalte [[Dyvekes hus]] i det som nå er Konowsgate 7.
Linje 41:		Linje 41:
	*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.		*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.
	*Mordt, Gerd: "Oslo - en forstad til Christiania. Et tidsbilde omkring år 1800", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.		*Mordt, Gerd: "Oslo - en forstad til Christiania. Et tidsbilde omkring år 1800", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.
	*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}.		*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792-93. Hefte 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}.

	{{aktuell historie}}		{{aktuell historie}}

Hans P. Hosar: Korr

2020-04-08T06:11:43Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 06:11
Linje 40:		Linje 40:
	:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980».		:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980».
	*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.		*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.
	*Mordt, Gerd: "Oslo - en forstad til Christiania. Et tidsbilde omkring år 1800", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag ~~1996. ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen''. Utg. Gamlebyen historielag.~~ 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.		*Mordt, Gerd: "Oslo - en forstad til Christiania. Et tidsbilde omkring år 1800", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.
	*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}.		*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}.

Hans P. Hosar: Litteratur, tilleggsopl., redigering

2020-04-08T05:12:21Z

Litteratur, tilleggsopl., redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 05:12
Linje 25:		Linje 25:
	I 1770-årene dukket det opp en engelskmann med navnet Colbrue. Hans idé var å kjøpe opp all alun som ble produsert i Europa, sørge for at kundene ble sultefôret på alun og deretter kontrollere prisene og sørge for at de ga en kjempefortjeneste. Colbrue mislykkedes og gikk dundrende konkurs. For Collett & Leuch ble disse årene en gullalder. Christianiakjøpmennene hadde nemlig sikret seg gode kausjonister for sine leveranser. De fikk betalt etter hvert som de leverte varen.		I 1770-årene dukket det opp en engelskmann med navnet Colbrue. Hans idé var å kjøpe opp all alun som ble produsert i Europa, sørge for at kundene ble sultefôret på alun og deretter kontrollere prisene og sørge for at de ga en kjempefortjeneste. Colbrue mislykkedes og gikk dundrende konkurs. For Collett & Leuch ble disse årene en gullalder. Christianiakjøpmennene hadde nemlig sikret seg gode kausjonister for sine leveranser. De fikk betalt etter hvert som de leverte varen.

	== Bemanning ==		== Bemanning og verkssamfunn ==
	I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I ~~en redegjørelse~~ heter det at røyken som folket var innhyllet i, beskyttet dem mot all slags sykdom som raserte i byen. I ettertid mener en at den gode helsen skyltes at en levde i et lite, isolert samfunn med ordnede forhold. I dag må vi si at de var en utsatt yrkesgruppe, påvirket av røyk og radioaktiv stråling.		I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I Jacob Rosteds beskrivelse av verket fra 1792 heter det at røyken som folket var innhyllet i, beskyttet dem mot all slags sykdom som raserte i byen. I ettertid mener en at den gode helsen skyltes at en levde i et lite, isolert samfunn med ordnede forhold. I dag må vi si at de var en utsatt yrkesgruppe, påvirket av røyk og radioaktiv stråling.

			Driften var ledet av en "mester". I tidsrommet 1792-1812 var mesteren en svenske ved navn [[Hans Heljeson]], som hadde erfaring fra alunverk i hjemlandet. Hans familie bodde i det såkalte [[Dyvekes hus]] i det som nå er Konowsgate 7.

	Alunverket hadde et eget fattigvesen som tok seg av arbeidsudyktige arbeidere. Eieren viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet tilbake, «paternalisme». På grunn av [[dyrtid]] på begynnelsen av 1800-tallet ble lønningene økt og «hver familie skjænkes i indeværende aar 2 favne ved» og videre heter det: <blockquote>		Alunverket hadde et eget fattigvesen som tok seg av arbeidsudyktige arbeidere. Eieren viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet tilbake, «paternalisme». På grunn av [[dyrtid]] på begynnelsen av 1800-tallet ble lønningene økt og «hver familie skjænkes i indeværende aar 2 favne ved» og videre heter det: <blockquote>
Linje 32:		Linje 34:
	</blockquote>		</blockquote>

	~~== Skole ==~~		I 1806 fikk daværende eier [[John Collett (1758-1810)\|John Collett]] etablert en egen skole for barna ved Alunverket. Den lå like ved Loelvens utløp.
	Alunverket ~~fikk sin første verkskole~~ like ved Loelvens utløp ~~i 1806~~.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 39:		Linje 40:
	:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980».		:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980».
	*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.		*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.
			*Mordt, Gerd: "Oslo - en forstad til Christiania. Et tidsbilde omkring år 1800", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen''. Utg. Gamlebyen historielag. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.
	*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}.		*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}.

Hans P. Hosar: Sette inn bilete

2020-04-08T04:43:01Z

Sette inn bilete

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 04:43
Linje 14:		Linje 14:
	== Produksjonsprosessen ==		== Produksjonsprosessen ==
	{{thumb\|Alunbrudd i Ekebergskrenten (2).JPG\|Spor i fjellet etter Alunverket. Informasjonstavla forteller om virksomheten her.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Alunbrudd i Ekebergskrenten (2).JPG\|Spor i fjellet etter Alunverket. Informasjonstavla forteller om virksomheten her.\|Chris Nyborg (2013)}}
			{{thumb\|Alunverket ca 1900.jpg\|En av fabrikkbygningene fra Alunverket stod ennå ca. 1900\|Fotograf ukjent. Digitalt museum/Oslo museum.}}
	Alunskiferen ble brutt i Ekebergåsen, en ser fremdeles tydelig bruddområdet i fjellet fra aller nederst i Kongsveien. Bryting av malm foregikk vinterstid, mens resten av produksjonen foregikk om sommeren. Tonnevis av skifer ble årlig kjørt i kjerrer ned til selve verket som lå utover mot Grønlia. Malmen ble slått i stykker og lagt opp på åpen mark sammen med bakhonved til store bål som lå og glødet i flere uker. Den videre foredlingen foregikk i 18 - 20 bygninger.		Alunskiferen ble brutt i Ekebergåsen, en ser fremdeles tydelig bruddområdet i fjellet fra aller nederst i Kongsveien. Bryting av malm foregikk vinterstid, mens resten av produksjonen foregikk om sommeren. Tonnevis av skifer ble årlig kjørt i kjerrer ned til selve verket som lå utover mot Grønlia. Malmen ble slått i stykker og lagt opp på åpen mark sammen med bakhonved til store bål som lå og glødet i flere uker. Den videre foredlingen foregikk i 18 - 20 bygninger.

Hans P. Hosar: Litt omredigering

2020-04-08T04:07:49Z

Litt omredigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 04:07
Linje 7:		Linje 7:
	== Hva er alun? ==		== Hva er alun? ==
	Opprinnelig er alunskifer et råttent, illeluktende slam på dårlig ventilert sjøbunn for ca. 500 millioner år siden. Under den store forkastningen, da fjorden sank i forhold til Ekeberg og Østmarka, fungerte alunskiferen som et slags glidemiddel.		Opprinnelig er alunskifer et råttent, illeluktende slam på dårlig ventilert sjøbunn for ca. 500 millioner år siden. Under den store forkastningen, da fjorden sank i forhold til Ekeberg og Østmarka, fungerte alunskiferen som et slags glidemiddel.

	Det er problematisk å bygge der det er alunskifer i grunnen, som flere steder i Oslo. Skiferen kan løfte grunnmurer, få alminnelig betong til å råtne opp og jernrør vil raskt ruste i filler. Uranmineralene i skiferen gir radioaktivitet og det blir dannet radongass, som kjent gir gassen fare for kreft.		Det er problematisk å bygge der det er alunskifer i grunnen, som flere steder i Oslo. Skiferen kan løfte grunnmurer, få alminnelig betong til å råtne opp og jernrør vil raskt ruste i filler. Uranmineralene i skiferen gir radioaktivitet og det blir dannet radongass, som kjent gir gassen fare for kreft.

			Ved siden av at en fikk fargestoff fra produksjonen, ble alunen brukt som beisemiddel ved farging av stoffer, det ble brukt ved garving og i produksjonen av fint papir. Alun stopper blødning, og er således brukt i medisinsk sammenheng.

	== Produksjonsprosessen ==		== Produksjonsprosessen ==
Linje 27:		Linje 30:
	Enhver familie forbindes til, ved hver lønning, at erlægge 32 skilling, hvilke penge nedlægdes i en kasse som er i forvaring hos mesteren og hvortil han har en nøgle, og tvende af arbeiderne, som dertil bliver udnævnte, hver sin. For dette sammenskud af penge, kiøbes ved, om noen skulde tiltrænge mer end den dem skjænkede.		Enhver familie forbindes til, ved hver lønning, at erlægge 32 skilling, hvilke penge nedlægdes i en kasse som er i forvaring hos mesteren og hvortil han har en nøgle, og tvende af arbeiderne, som dertil bliver udnævnte, hver sin. For dette sammenskud af penge, kiøbes ved, om noen skulde tiltrænge mer end den dem skjænkede.
	</blockquote>		</blockquote>

	~~== Anvendelse ==~~
	Ved siden av at en fikk fargestoff fra produksjonen, ble alunen brukt som beisemiddel ved farging av stoffer, det ble brukt ved garving og i produksjonen av fint papir. Alun stopper blødning, og er således brukt i medisinsk sammenheng.

	== Skole ==		== Skole ==

Hans P. Hosar: Litteratur

2020-04-07T18:54:20Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 18:54
Linje 38:		Linje 38:
	:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980».		:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980».
	*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.		*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.
	{{aktuell historie}}		*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}.

			{{aktuell historie}}

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Hans P. Hosar: Litteratur

2020-04-07T04:18:55Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 04:18
Linje 37:		Linje 37:
	*Pedersen, Gunnar: B.4: ''Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2011. 163 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 40: ''Alunverket''.		*Pedersen, Gunnar: B.4: ''Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2011. 163 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 40: ''Alunverket''.
	:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980».		:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980».
			*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.
	{{aktuell historie}}		{{aktuell historie}}

PaulVIF: /* Bemanning */

2019-03-21T07:35:04Z

Bemanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 07:35
Linje 24:		Linje 24:
	I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I en redegjørelse heter det at røyken som folket var innhyllet i, beskyttet dem mot all slags sykdom som raserte i byen. I ettertid mener en at den gode helsen skyltes at en levde i et lite, isolert samfunn med ordnede forhold. I dag må vi si at de var en utsatt yrkesgruppe, påvirket av røyk og radioaktiv stråling.		I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I en redegjørelse heter det at røyken som folket var innhyllet i, beskyttet dem mot all slags sykdom som raserte i byen. I ettertid mener en at den gode helsen skyltes at en levde i et lite, isolert samfunn med ordnede forhold. I dag må vi si at de var en utsatt yrkesgruppe, påvirket av røyk og radioaktiv stråling.

	Alunverket hadde et eget fattigvesen som tok seg av arbeidsudyktige arbeidere. Eieren viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet tilbake, ~~”paternalisme”~~. På grunn av dyrtid på begynnelsen av 1800-tallet ble lønningene økt og ~~“hver~~ familie skjænkes i indeværende aar 2 favne ~~ved”~~ og videre heter det: <blockquote>		Alunverket hadde et eget fattigvesen som tok seg av arbeidsudyktige arbeidere. Eieren viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet tilbake, «paternalisme». På grunn av [[dyrtid]] på begynnelsen av 1800-tallet ble lønningene økt og «hver familie skjænkes i indeværende aar 2 favne ved» og videre heter det: <blockquote>
	Enhver familie forbindes til, ved hver lønning, at erlægge 32 skilling, hvilke penge nedlægdes i en kasse som er i forvaring hos mesteren og hvortil han har en nøgle, og tvende af arbeiderne, som dertil bliver udnævnte, hver sin. For dette sammenskud af penge, kiøbes ved, om noen skulde tiltrænge mer end den dem skjænkede.		Enhver familie forbindes til, ved hver lønning, at erlægge 32 skilling, hvilke penge nedlægdes i en kasse som er i forvaring hos mesteren og hvortil han har en nøgle, og tvende af arbeiderne, som dertil bliver udnævnte, hver sin. For dette sammenskud af penge, kiøbes ved, om noen skulde tiltrænge mer end den dem skjænkede.
	</blockquote>		</blockquote>

PaulVIF: /* En spekulant */

2019-02-04T20:17:37Z

En spekulant

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 20:17
Linje 19:		Linje 19:

	== En spekulant ==		== En spekulant ==
	I 1770-årene dukket det opp en engelskmann med navnet Colbrue. Hans idé var å kjøpe opp all alun som ble produsert i Europa, sørge for at kundene ble sultefôret på alun og deretter kontrollere prisene og sørge for at de ga en kjempefortjeneste. Colbrue mislykkedes og gikk dundrende konkurs. For Collett & Leuch ble disse årene en gullalder. ~~Christianiskjøpmennene~~ hadde nemlig sikret seg gode kausjonister for sine leveranser. De fikk betalt etter hvert som de leverte varen.		I 1770-årene dukket det opp en engelskmann med navnet Colbrue. Hans idé var å kjøpe opp all alun som ble produsert i Europa, sørge for at kundene ble sultefôret på alun og deretter kontrollere prisene og sørge for at de ga en kjempefortjeneste. Colbrue mislykkedes og gikk dundrende konkurs. For Collett & Leuch ble disse årene en gullalder. Christianiakjøpmennene hadde nemlig sikret seg gode kausjonister for sine leveranser. De fikk betalt etter hvert som de leverte varen.

	== Bemanning ==		== Bemanning ==