Alv Kjøs - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T13:30:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 13:30
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
			{{bm}}

PaulVIF på 28. des. 2022 kl. 16:28

2022-12-28T16:28:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 16:28
Linje 93:		Linje 93:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[Kategori:Krigsmedaljen]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Løten kommune]]		[[Kategori:Løten kommune]]

Siri J: lenker til konsernet

2016-08-07T15:07:45Z

lenker til konsernet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 15:07
Linje 20:		Linje 20:
	[[Carl Joachim Hambro\|C.J. Hambro]] varslet i 1954 at han ikke tok gjenvalg som partiformann. [[Sjur Lindebrække]] var Høyre-ledelsens foretrukne kandidat til å overta vervet, men da han ikke ønsket å stille gikk tilbudet til Kjøs, etter at han ble overtalt av [[Bernt Ingvaldsen]] til å stille. Som formann fortsatte han Høyres landbrukspolitiske engasjement, og Kjøs satset på å bygge opp partiorganisasjonen i distriktene etter det svake [[Kommunevalget i 1955\|kommunevalgresultatet i 1955]].		[[Carl Joachim Hambro\|C.J. Hambro]] varslet i 1954 at han ikke tok gjenvalg som partiformann. [[Sjur Lindebrække]] var Høyre-ledelsens foretrukne kandidat til å overta vervet, men da han ikke ønsket å stille gikk tilbudet til Kjøs, etter at han ble overtalt av [[Bernt Ingvaldsen]] til å stille. Som formann fortsatte han Høyres landbrukspolitiske engasjement, og Kjøs satset på å bygge opp partiorganisasjonen i distriktene etter det svake [[Kommunevalget i 1955\|kommunevalgresultatet i 1955]].

	Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig» Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)\|Holger Ursin]] «hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre». Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen».		Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard (konsern)\|Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig» Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)\|Holger Ursin]] «hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre». Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen».

	Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg. Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordet alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom formannskandidatene gikk så Kjøs til side som paralamentarisk leder til fordel for Lyng.		Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg. Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordet alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom formannskandidatene gikk så Kjøs til side som paralamentarisk leder til fordel for Lyng.

MortenHV: +FT

2016-03-05T18:37:05Z

+FT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2016 kl. 18:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn og yrkeskarriere ==		== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
			Alv Kjøs var sønn av gårdbruker og bankkasserer Andreas Kjøs (1855–1946) og Dina f. Krogstie (1858–1920). Familien bodde på garden [[Dyri]] i Løten. Alv Kjøs gikk først [[middelskole]]n, tok [[Krigsskolen]] i 1917, og landbruksskole i 1925. Året etter gifta han seg med [[Signe Johanne Kjøs\|Signe Johanne Røste]]. De fikk en datter i 1927 og en sønn i 1929.

	Alv Kjøs var sønn av gårdbruker og bankkasserer Andreas Kjøs (1855-1946) og Dina Krogstie (1858-1920). Familien bodde på garden [[Dyri]] i Løten. Alv Kjøs gikk først [[middelskolen]], tok [[krigsskolen]] i 1917, og landbruksskole i 1925. Året etter gifta han seg med [[Signe Johanne Kjøs\|Signe Johanne Røste]]. De fikk en datter i 1927 og en sønn i 1929.		Kjøs drev gården [[Finstad (Løten)\|Finstad i Løten]] fra 1926 til 1956. Ved siden av virket som gårdbruker gjorde han karriere i det militære, og ble kaptein og kompanisjef i 1934. Han ble major i 1940. I 1946 fikk han obersts grad, og var sjef for [[Øst-Oppland Infanteriregiment nr. 5]] frem til 1954.

	Kjøs drev gården [[Finstad (Løten)\|Finstad i Løten]] 1926-1956. Ved siden av virket som gårdbruker gjorde han karriere i det militære, og ble kaptein og kompanisjef i 1934. Han ble major i 1940. I 1946 fikk han obersts grad, og var sjef for [[Øst-Oppland Infanteriregiment nr. 5]] frem til 1954.

	Under [[angrepet på Norge i 1940]] deltok han [[slaget ved Dombås]], der han ble tatt til fange etter å ha kjørt inn i et tysk bakholdsangrep. Forsvarsminister [[Birger Ljungberg]] og flere andre regjeringsmedlemmer var i området og vurderte å forflytte seg nordover, og Kjøs ble sendt i forveien i bil for å rekognosere. Da han kjørte rett inn i en tysk stilling hadde han små sjanser til å gjøre motstand, og ble omgående avvæpnet.		Under [[angrepet på Norge i 1940]] deltok han [[slaget ved Dombås]], der han ble tatt til fange etter å ha kjørt inn i et tysk bakholdsangrep. Forsvarsminister [[Birger Ljungberg]] og flere andre regjeringsmedlemmer var i området og vurderte å forflytte seg nordover, og Kjøs ble sendt i forveien i bil for å rekognosere. Da han kjørte rett inn i en tysk stilling hadde han små sjanser til å gjøre motstand, og ble omgående avvæpnet.
Linje 13:		Linje 12:

	== Politisk virke ==		== Politisk virke ==

	Kjøs ble valgt inn i styret i Løiten Høyre i 1927, og var formann 1930-1934. Han satt i kommunestyret fra 1932 til 1945 og i formannskapet i 1935-1940, og var også aktiv på lokalt og regionalt nivå i [[Norsk Landmandsforbund]] og [[Norges Bondelag]].		Kjøs ble valgt inn i styret i Løiten Høyre i 1927, og var formann 1930-1934. Han satt i kommunestyret fra 1932 til 1945 og i formannskapet i 1935-1940, og var også aktiv på lokalt og regionalt nivå i [[Norsk Landmandsforbund]] og [[Norges Bondelag]].

	Kjøs ble for første gang valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Hedmark]] i 1937. Under nominasjonskampen i 1945 var det store utskiftninger på gang i Høyres stortingsgruppe, da Høyres arbeidsutvalg anbefalte at de åtte stortingsrepresentantene som hadde stemt for suspensjon av kongen under [[Riksrådsforhandlingene]] ikke burde renomineres. Av denne gruppen var det kun Kjøs som slapp igjennom nåløyet, mye på grunn av hans sterke posisjon i Hedmark og detagelsen på norsk side under kampene i 1940. Kjøs ble med det én av kun åtte fra den gamle Høyre-gruppen som fikk en ny stortingsperiode i 1945.		Kjøs ble for første gang valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Hedmark]] i 1937. Under nominasjonskampen i 1945 var det store utskiftninger på gang i Høyres stortingsgruppe, da Høyres arbeidsutvalg anbefalte at de åtte stortingsrepresentantene som hadde stemt for suspensjon av kongen under [[Riksrådsforhandlingene]] ikke burde renomineres. Av denne gruppen var det kun Kjøs som slapp igjennom nåløyet, mye på grunn av hans sterke posisjon i Hedmark og detagelsen på norsk side under [[felttoget i Norge 1940\|kampene i 1940]]. Kjøs ble med det én av kun åtte fra den gamle Høyre-gruppen som fikk en ny stortingsperiode i 1945.

	Kjøs tilhørte agrarfløyen i Høyre, og fikk i stor grad gjennomslag for landbrukspolitikken sin innad i partiet på begynnelsen av 1950-tallet. Kjøs la her Høyre nært opp imot [[Arbeiderpartiet]]. Han støttet blant annet Arbeiderparti-initiativet for en omstrukturering og regulering av fiskerinæringen i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]], der staten tok en aktiv rolle i foredlingsindustrien. Kjøs støttet også «forhandlingsøkonomien» i jordbruket, der priser og regler for omsetning av jordbruksprodukter skulle fastsettes i forhandlinger med landsbruksorganisasjonene.		Kjøs tilhørte agrarfløyen i Høyre, og fikk i stor grad gjennomslag for landbrukspolitikken sin innad i partiet på begynnelsen av 1950-tallet. Kjøs la her Høyre nært opp imot [[Arbeiderpartiet]]. Han støttet blant annet Arbeiderparti-initiativet for en omstrukturering og regulering av fiskerinæringen i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]], der staten tok en aktiv rolle i foredlingsindustrien. Kjøs støttet også «forhandlingsøkonomien» i jordbruket, der priser og regler for omsetning av jordbruksprodukter skulle fastsettes i forhandlinger med landsbruksorganisasjonene.
Linje 31:		Linje 29:

	== Utmerkelser ==		== Utmerkelser ==
			Kjøs ble i 1953 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1964 forfremmet til kommandør med stjerne. Han mottok [[Krigsmedaljen]] og [[Deltagermedaljen]].
	Kjøs ble i 1953 utnevnt til ridder av 1. klasse [[St. Olavs Orden]] og ble i 1964 forfremmet til kommandør med stjerne. Han mottok [[Krigsmedaljen]] og [[Deltagermedaljen]].

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==
			*{{folketelling\|pf01037052004030\|Alf A. Kjøs\|1900\|Løten herred}}
	*{{folketelling\|pf01036399004789\|Alv Kjøs\|1910\|Løten herred}}		*{{folketelling\|pf01036399004789\|Alv Kjøs\|1910\|Løten herred}}
	*Wikipedia på bokmål, som igjen er basert på:		*Wikipedia på bokmål, som igjen er basert på:
Linje 84:		Linje 82:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01036399004789\|Alv Kjøs}}.		* {{hbr1-1\|pf01036399004789\|Alv Kjøs}}.

Cnyborg: hbr

2015-12-15T12:51:11Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2015 kl. 12:51
Linje 35:		Linje 35:

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036399004789\|Alv Kjøs\|1910\|Løten herred}}		*{{folketelling\|pf01036399004789\|Alv Kjøs\|1910\|Løten herred}}
	*Wikipedia på bokmål, som igjen er basert på:		*Wikipedia på bokmål, som igjen er basert på:
	:*[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ALKJ Biografi], fra Stortinget		:*[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ALKJ Biografi], fra Stortinget
Linje 82:		Linje 82:
	\| isbn = 8202049938		\| isbn = 8202049938
	}}		}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036399004789\|Alv Kjøs}}.

	{{Wikipedia\|no}}		{{Wikipedia\|no}}

Stigrp: /* Politisk virke */

2015-08-10T21:06:28Z

Politisk virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 21:06
Linje 20:		Linje 20:
	Kjøs tilhørte agrarfløyen i Høyre, og fikk i stor grad gjennomslag for landbrukspolitikken sin innad i partiet på begynnelsen av 1950-tallet. Kjøs la her Høyre nært opp imot [[Arbeiderpartiet]]. Han støttet blant annet Arbeiderparti-initiativet for en omstrukturering og regulering av fiskerinæringen i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]], der staten tok en aktiv rolle i foredlingsindustrien. Kjøs støttet også «forhandlingsøkonomien» i jordbruket, der priser og regler for omsetning av jordbruksprodukter skulle fastsettes i forhandlinger med landsbruksorganisasjonene.		Kjøs tilhørte agrarfløyen i Høyre, og fikk i stor grad gjennomslag for landbrukspolitikken sin innad i partiet på begynnelsen av 1950-tallet. Kjøs la her Høyre nært opp imot [[Arbeiderpartiet]]. Han støttet blant annet Arbeiderparti-initiativet for en omstrukturering og regulering av fiskerinæringen i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]], der staten tok en aktiv rolle i foredlingsindustrien. Kjøs støttet også «forhandlingsøkonomien» i jordbruket, der priser og regler for omsetning av jordbruksprodukter skulle fastsettes i forhandlinger med landsbruksorganisasjonene.

	[[C.J. Hambro]] varslet i 1954 at han ikke tok gjenvalg som partiformann. [[Sjur Lindebrække]] var Høyre-ledelsens foretrukne kandidat til å overta vervet, men da han ikke ønsket å stille gikk tilbudet til Kjøs, etter at han ble overtalt av [[Bernt Ingvaldsen]] til å stille. Som formann fortsatte han Høyres landbrukspolitiske engasjement, og Kjøs satset på å bygge opp partiorganisasjonen i distriktene etter det svake [[Kommunevalget i 1955\|kommunevalgresultatet i 1955]].		[[Carl Joachim Hambro\|C.J. Hambro]] varslet i 1954 at han ikke tok gjenvalg som partiformann. [[Sjur Lindebrække]] var Høyre-ledelsens foretrukne kandidat til å overta vervet, men da han ikke ønsket å stille gikk tilbudet til Kjøs, etter at han ble overtalt av [[Bernt Ingvaldsen]] til å stille. Som formann fortsatte han Høyres landbrukspolitiske engasjement, og Kjøs satset på å bygge opp partiorganisasjonen i distriktene etter det svake [[Kommunevalget i 1955\|kommunevalgresultatet i 1955]].

	Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig» Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)\|Holger Ursin]] «hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre». Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen».		Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig» Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)\|Holger Ursin]] «hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre». Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen».

Stigrp: setter inn bilde

2015-08-10T21:05:39Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 21:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Alv Kjøs''' (født 4. juni 1894 i [[Løten]], død 14. april 1990) var gårdbruker, politiker og oberst. Kjøs var formann for [[Høyre]] i perioden 1954–1962 og parlamentarisk leder i perioden 1956–1958.		{{thumb høyre\|Alv Kjøs foto.jpg\|Alv Kjøs\|Dagfinn Grønoset/Glåmdalsmuseet.}}
			'''[[Alv Kjøs]]''' (født 4. juni 1894 i [[Løten]], død 14. april 1990) var gårdbruker, politiker og oberst. Kjøs var formann for [[Høyre]] i perioden 1954–1962 og parlamentarisk leder i perioden 1956–1958.

	== Bakgrunn og yrkeskarriere ==		== Bakgrunn og yrkeskarriere ==

MortenHV: mer

2015-08-10T20:08:34Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 20:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Alv Kjøs''' (født 4. juni 1894 i [[Løten]], død 14. april 1990) var gårdbruker, politiker og oberst. Kjøs var formann for [[Høyre]] i perioden 1954–1962 og parlamentarisk leder i perioden 1956–1958.		'''Alv Kjøs''' (født 4. juni 1894 i [[Løten]], død 14. april 1990) var gårdbruker, politiker og oberst. Kjøs var formann for [[Høyre]] i perioden 1954–1962 og parlamentarisk leder i perioden 1956–1958.

	== Bakgrunn og yrkeskarriere ==		== Bakgrunn og yrkeskarriere ==

	Alv Kjøs var sønn av gårdbruker og bankkasserer Andreas Kjøs (1855-1946) og Dina Krogstie (1858-1920). Familien bodde på garden [[Dyri]] i Løten. Alv Kjøs gikk først [[middelskolen]], tok [[krigsskolen]] i 1917, og landbruksskole i 1925.		Alv Kjøs var sønn av gårdbruker og bankkasserer Andreas Kjøs (1855-1946) og Dina Krogstie (1858-1920). Familien bodde på garden [[Dyri]] i Løten. Alv Kjøs gikk først [[middelskolen]], tok [[krigsskolen]] i 1917, og landbruksskole i 1925. Året etter gifta han seg med [[Signe Johanne Kjøs\|Signe Johanne Røste]]. De fikk en datter i 1927 og en sønn i 1929.

	Kjøs drev gården [[Finstad (Løten)\|Finstad i Løten]] 1926-1956. Ved siden av virket som gårdbruker gjorde han karriere i det militære, og ble kaptein og kompanisjef i 1934. Han ble major i 1940. I 1946 fikk han obersts grad, og var sjef for [[Øst-Oppland Infanteriregiment nr. 5]] frem til 1954.		Kjøs drev gården [[Finstad (Løten)\|Finstad i Løten]] 1926-1956. Ved siden av virket som gårdbruker gjorde han karriere i det militære, og ble kaptein og kompanisjef i 1934. Han ble major i 1940. I 1946 fikk han obersts grad, og var sjef for [[Øst-Oppland Infanteriregiment nr. 5]] frem til 1954.
Linje 94:		Linje 94:
	[[Kategori:Fødsler i 1894]]		[[Kategori:Fødsler i 1894]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1990]]		[[Kategori:Dødsfall i 1990]]
			[[Kategori:Grinifanger]]
			[[Kategori:Tysklandsfanger]]

Cnyborg: kategorirydding

2015-02-18T11:43:15Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2015 kl. 11:43
Linje 88:		Linje 88:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:~~Oberster~~]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Cnyborg: korr

2014-09-30T08:33:37Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 08:33
Linje 23:		Linje 23:
	Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig» Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)\|Holger Ursin]] «hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre». Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen».		Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig» Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)\|Holger Ursin]] «hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre». Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen».

	Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg. Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordet alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom ~~formannkandidatene~~ gikk så Kjøs til side som paralamentarisk leder til fordel for Lyng.		Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg. Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordet alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom formannskandidatene gikk så Kjøs til side som paralamentarisk leder til fordel for Lyng.

	~~Generasjonskiftet~~ i Høyre kom i 1962. Det var flere tydelige opposisjonsgrupper inndad i partiet gjennom ''[[Minerva (tidsskrift)\|Minerva]]''- og [[Libertas (stiftelse)\|Libertas]]-kretsene, og motsetningene mellom sentralstyret og Kjøs på den ene siden og stortingsgruppen og Lyng på den andre siden hadde ikke stilnet. Med en partiprofil i endring valgte Kjøs ikke å stille til gjenvalg, og ble erstattet av Lindebrække.		Generasjonsskiftet i Høyre kom i 1962. Det var flere tydelige opposisjonsgrupper inndad i partiet gjennom ''[[Minerva (tidsskrift)\|Minerva]]''- og [[Libertas (stiftelse)\|Libertas]]-kretsene, og motsetningene mellom sentralstyret og Kjøs på den ene siden og stortingsgruppen og Lyng på den andre siden hadde ikke stilnet. Med en partiprofil i endring valgte Kjøs ikke å stille til gjenvalg, og ble erstattet av Lindebrække.

	Kjøs fortsatte i Høyres gruppestyre frem til han ikke tok gjenvalg til Stortinget i 1965. Ved siden av vervene i utenrikskomiteen og miltærkomiteen var han Stortingets visepresident 1961-1965. Han var også odelstingspresident i stortingsperioden 1958-1961 samt midlertidig president i to kortere perioder i 1954 og 1955.		Kjøs fortsatte i Høyres gruppestyre frem til han ikke tok gjenvalg til Stortinget i 1965. Ved siden av vervene i utenrikskomiteen og miltærkomiteen var han Stortingets visepresident 1961-1965. Han var også odelstingspresident i stortingsperioden 1958-1961 samt midlertidig president i to kortere perioder i 1954 og 1955.