Alvedans - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{nn}}

2020-05-12T22:38:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 22:38
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]		[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
	[[Kategori:Jæren]]		[[Kategori:Jæren]]
			{{nn}}

Cnyborg på 30. mai 2008 kl. 14:31

2008-05-30T14:31:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2008 kl. 14:31
Linje 6:		Linje 6:
	*Lillehammer, Grete og Lisbeth Prøsch-Danielsen: Konflikt som kontakt. Kulturminnet alvedans på Jæren. I: ''Kulturminner og miljø. Forskning i grenseland mellom natur og kultur''. Redigert av Birgitte Skar. Norsk institutt for kulturminneforskning, 2001		*Lillehammer, Grete og Lisbeth Prøsch-Danielsen: Konflikt som kontakt. Kulturminnet alvedans på Jæren. I: ''Kulturminner og miljø. Forskning i grenseland mellom natur og kultur''. Redigert av Birgitte Skar. Norsk institutt for kulturminneforskning, 2001
	*Lillehammer, Grete: ''Konflikter i landskapet. Kulturminner og kulturforståelse. Analyse av alvedans og utmarksmiljø i Hå kommune''. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen, 2004. Finst også som e-bok i AmS nettpublikasjoner		*Lillehammer, Grete: ''Konflikter i landskapet. Kulturminner og kulturforståelse. Analyse av alvedans og utmarksmiljø i Hå kommune''. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen, 2004. Finst også som e-bok i AmS nettpublikasjoner

			[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
			[[Kategori:Jæren]]

Frode på 30. mai 2008 kl. 10:16

2008-05-30T10:16:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2008 kl. 10:16
Linje 4:		Linje 4:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			*Lillehammer, Grete og Lisbeth Prøsch-Danielsen: Konflikt som kontakt. Kulturminnet alvedans på Jæren. I: ''Kulturminner og miljø. Forskning i grenseland mellom natur og kultur''. Redigert av Birgitte Skar. Norsk institutt for kulturminneforskning, 2001
	*Lillehammer, Grete: ''Konflikter i landskapet. Kulturminner og kulturforståelse. Analyse av alvedans og utmarksmiljø i Hå kommune''. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen, 2004. Finst også som e-bok i AmS nettpublikasjoner		*Lillehammer, Grete: ''Konflikter i landskapet. Kulturminner og kulturforståelse. Analyse av alvedans og utmarksmiljø i Hå kommune''. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen, 2004. Finst også som e-bok i AmS nettpublikasjoner

Frode på 30. mai 2008 kl. 09:18

2008-05-30T09:18:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2008 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Alvedans]]''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå [[Jæren]]. Det førekjem helst i utmark nytta ~~som~~ beite og slått. Alvedansar teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på inntil 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg [[Hå kommune]] har mange.		'''[[Alvedans]]''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå [[Jæren]]. Det førekjem helst i utmark nytta til beite og slått. Alvedansar teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på inntil 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg [[Hå kommune]] har mange.

	Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e.Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e.Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.		Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e.Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e.Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.

Frode på 30. mai 2008 kl. 09:15

2008-05-30T09:15:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2008 kl. 09:15
Linje 2:		Linje 2:

	Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e.Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e.Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.		Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e.Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e.Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.

			==Litteratur==
			*Lillehammer, Grete: ''Konflikter i landskapet. Kulturminner og kulturforståelse. Analyse av alvedans og utmarksmiljø i Hå kommune''. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen, 2004. Finst også som e-bok i AmS nettpublikasjoner

Olve Utne på 30. mai 2008 kl. 09:10

2008-05-30T09:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2008 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Alvedans]]''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå [[Jæren]]. Det førekjem helst i utmark nytta som beite og slått. Alvedansar teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på inntil 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg [[Hå kommune]] har mange.		'''[[Alvedans]]''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå [[Jæren]]. Det førekjem helst i utmark nytta som beite og slått. Alvedansar teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på inntil 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg [[Hå kommune]] har mange.

	Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e. Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e. Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.		Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e.Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e.Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.

Olve Utne på 30. mai 2008 kl. 09:09

2008-05-30T09:09:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2008 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Alvedans''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå [[Jæren]]. Det førekjem helst i utmark nytta som beite og slått. Alvedansar teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på inntil 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg [[Hå kommune]] har mange.		'''[[Alvedans]]''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå [[Jæren]]. Det førekjem helst i utmark nytta som beite og slått. Alvedansar teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på inntil 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg [[Hå kommune]] har mange.

	Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e. Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e. Kr. ~~Nenminga~~ alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa ~~natttestid~~. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.		Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e. Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e. Kr. Nemninga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa nattestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.

Frode på 30. mai 2008 kl. 08:59

2008-05-30T08:59:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2008 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Alvedans''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå Jæren. Det førekjem helst i utmark og ~~beitemark og~~ teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på ~~opptil~~ 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg Hå kommune har mange.		'''Alvedans''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå [[Jæren]]. Det førekjem helst i utmark nytta som beite og slått. Alvedansar teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på inntil 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg [[Hå kommune]] har mange.

	Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar ~~av desse anlegge~~ knyttar ~~dei~~ til kystlyngheia. Det dreier seg om ~~stakkeplasasar~~ der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at ~~høyet~~ skulle halda seg mest mogeleg ~~tørt ved lagring~~ i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til folkevandringstid (400-550 e. Kr.). ~~Bruken av~~ slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e. Kr. Nenminga alvedans kjem av at ~~slike~~ stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa natttestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.		Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar knyttar alvedansane til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplassar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høystakkane skulle halda seg mest mogeleg tørre i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til [[folkevandringstid]] (400-550 e. Kr.). Talet på slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e. Kr. Nenminga alvedans kjem av at stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa natttestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.

Frode: Ny side: '''Alvedans''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå Jæren. Det førekjem helst i utmark og beitemark og teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøging...

2008-05-30T08:47:59Z

Ny side: '''Alvedans''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå Jæren. Det førekjem helst i utmark og beitemark og teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøging...

Ny side

'''Alvedans''' er nemning på eit kulturminne som først og fremst er kjent frå Jæren. Det førekjem helst i utmark og beitemark og teiknar seg som regelmessige fordjupingar og forhøgingar i landskapet. Forma kan vera rund, oval, men også firsidig. Fordjupingane kjem av at terrenget er blitt grøfta. På eine eller begge sidene av grøfta er det danna vollar. Storleiken på desse anlegga kan variera frå 3 x 2,5 til opptil 12 x 19 meter. Dei kan finnast enkeltvis eller i grupper på opptil 12-13 stykke. Fleirparten av dei registrerte alvedansane ligg på Låg-Jæren. Særleg Hå kommune har mange.

Arkeologiske og naturvitskaplege granskingar av desse anlegge knyttar dei til kystlyngheia. Det dreier seg om stakkeplasasar der det er blitt lagra høy. Grøfting har skjedd for at høyet skulle halda seg mest mogeleg tørt ved lagring i vintermånadene. C-14 dateringar av alvedansar tyder på at dei kan gå tilbake til folkevandringstid (400-550 e. Kr.). Bruken av slike stakketufter auka i takt med intensivert bruk av utmarka frå ca. 900 e. Kr. Nenminga alvedans kjem av at slike stakketufter i folketrua er sett på som stader alvane dansa natttestid. Dei dansa ringdans og sette spor etter seg i landskapet.