Amalie Skram - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korr., just.

2023-07-26T07:49:32Z

korr., just.

Stigrp: /* Slekt og familie */

2023-05-14T10:35:10Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 10:35
Linje 8:		Linje 8:
	Den 3. oktober 1864 ble hun gift for første gang med skipskaptein og senere mølleeier [[Bernt Ulrik August Müller (1837–1898)\|Bernt Ulrik August Müller]] (1837–1898), som var sønn av brigadelege [[Jacob Worm Schjelderup Müller (1793–1863)\|Jacob Worm Schjelderup Müller]] og [[Birgitte Ulrica Augusta Stenersen (1799–1860)\|Birgitte Ulrica Augusta Stenersen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1882.		Den 3. oktober 1864 ble hun gift for første gang med skipskaptein og senere mølleeier [[Bernt Ulrik August Müller (1837–1898)\|Bernt Ulrik August Müller]] (1837–1898), som var sønn av brigadelege [[Jacob Worm Schjelderup Müller (1793–1863)\|Jacob Worm Schjelderup Müller]] og [[Birgitte Ulrica Augusta Stenersen (1799–1860)\|Birgitte Ulrica Augusta Stenersen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1882.

	Hun ~~gift~~ seg så for andre gang den 3. april 1884 med forfatter og journalist Asbjørn Oluf Erik Skram (1847–1923), sønn av jernbanedirektør Johan Christian Gustav Schram og Ida Johanne Hoë. Også dette ekteskapet endte i brudd, da paret ble separert i 1900.		Hun giftet seg så for andre gang den 3. april 1884 med forfatter og journalist Asbjørn Oluf Erik Skram (1847–1923), sønn av jernbanedirektør Johan Christian Gustav Schram og Ida Johanne Hoë. Også dette ekteskapet endte i brudd, da paret ble separert i 1900.

	==Liv==		==Liv==

Stigrp: /* Slekt og familie */

2023-05-14T10:34:49Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 10:34
Linje 8:		Linje 8:
	Den 3. oktober 1864 ble hun gift for første gang med skipskaptein og senere mølleeier [[Bernt Ulrik August Müller (1837–1898)\|Bernt Ulrik August Müller]] (1837–1898), som var sønn av brigadelege [[Jacob Worm Schjelderup Müller (1793–1863)\|Jacob Worm Schjelderup Müller]] og [[Birgitte Ulrica Augusta Stenersen (1799–1860)\|Birgitte Ulrica Augusta Stenersen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1882.		Den 3. oktober 1864 ble hun gift for første gang med skipskaptein og senere mølleeier [[Bernt Ulrik August Müller (1837–1898)\|Bernt Ulrik August Müller]] (1837–1898), som var sønn av brigadelege [[Jacob Worm Schjelderup Müller (1793–1863)\|Jacob Worm Schjelderup Müller]] og [[Birgitte Ulrica Augusta Stenersen (1799–1860)\|Birgitte Ulrica Augusta Stenersen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1882.

	Hun gift seg så for andre gang den 3. april 1884 med forfatter og journalist Oluf Erik Skram (1847–1923), sønn av jernbanedirektør Johan Christian Gustav Schram og Ida Johanne Hoë. Også dette ekteskapet endte i brudd, da paret ble separert i 1900.		Hun gift seg så for andre gang den 3. april 1884 med forfatter og journalist Asbjørn Oluf Erik Skram (1847–1923), sønn av jernbanedirektør Johan Christian Gustav Schram og Ida Johanne Hoë. Også dette ekteskapet endte i brudd, da paret ble separert i 1900.

	==Liv==		==Liv==

Stigrp: /* Slekt og familie */

2023-05-14T10:34:08Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 10:34
Linje 8:		Linje 8:
	Den 3. oktober 1864 ble hun gift for første gang med skipskaptein og senere mølleeier [[Bernt Ulrik August Müller (1837–1898)\|Bernt Ulrik August Müller]] (1837–1898), som var sønn av brigadelege [[Jacob Worm Schjelderup Müller (1793–1863)\|Jacob Worm Schjelderup Müller]] og [[Birgitte Ulrica Augusta Stenersen (1799–1860)\|Birgitte Ulrica Augusta Stenersen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1882.		Den 3. oktober 1864 ble hun gift for første gang med skipskaptein og senere mølleeier [[Bernt Ulrik August Müller (1837–1898)\|Bernt Ulrik August Müller]] (1837–1898), som var sønn av brigadelege [[Jacob Worm Schjelderup Müller (1793–1863)\|Jacob Worm Schjelderup Müller]] og [[Birgitte Ulrica Augusta Stenersen (1799–1860)\|Birgitte Ulrica Augusta Stenersen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1882.

	Hun gift seg så for andre gang den 3. april 1884 med forfatter og journalist ~~sbjørn~~ Oluf Erik Skram (1847–1923), sønn av jernbanedirektør Johan Christian Gustav Schram og Ida Johanne Hoë. Også dette ekteskapet endte i brudd, da paret ble separert i 1900.		Hun gift seg så for andre gang den 3. april 1884 med forfatter og journalist Oluf Erik Skram (1847–1923), sønn av jernbanedirektør Johan Christian Gustav Schram og Ida Johanne Hoë. Også dette ekteskapet endte i brudd, da paret ble separert i 1900.

	==Liv==		==Liv==

Stigrp: /* Liv */ setter inn bilde av statuen i Bergen av henne

2023-05-14T10:32:56Z

Liv: setter inn bilde av statuen i Bergen av henne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 10:32
Linje 11:		Linje 11:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Amalie Skram statue Bergen.jpg\|Bronsestatue av Amalie Skram, laget av [[Maja Refsum]], i Klosterhagen på Nordnes i Bergen, avduket i 1949\|Elin Olsen (2023).}}
	Hun vokste opp i en søskenflokk på fem i Bergen. Foreldrene fikk i alt ni barn, men fire døde som små. De som overlevde barndommen skulle også gå tidlig bort; mora overlevde alle sine barn. Faren hadde sin bakgrunn på en liten gård i [[Alversund]], mens mora var datter av en skomaker i Bergen. Faren drev en kjellerhandel, og klarte etter hvert å få seg et forretningslokale i [[Strandgaten (Bergen)\|Strandgaten]].		Hun vokste opp i en søskenflokk på fem i Bergen. Foreldrene fikk i alt ni barn, men fire døde som små. De som overlevde barndommen skulle også gå tidlig bort; mora overlevde alle sine barn. Faren hadde sin bakgrunn på en liten gård i [[Alversund]], mens mora var datter av en skomaker i Bergen. Faren drev en kjellerhandel, og klarte etter hvert å få seg et forretningslokale i [[Strandgaten (Bergen)\|Strandgaten]].

Stigrp: statue i bergen

2023-05-14T10:25:59Z

statue i bergen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2023 kl. 10:25
Linje 35:		Linje 35:

	På hennes urne skal det ha etter hennes eget ønske ha stått «dansk borger, dansk undersaat, dansk forfatter». Denne bitterheten mot Norge til tross; det er i Norge hun har blitt framheva som en stor forfatter, mens hun i Danmark har en langt mer beskjeden posisjon.		På hennes urne skal det ha etter hennes eget ønske ha stått «dansk borger, dansk undersaat, dansk forfatter». Denne bitterheten mot Norge til tross; det er i Norge hun har blitt framheva som en stor forfatter, mens hun i Danmark har en langt mer beskjeden posisjon.

			I 1949 ble det avduket en bronsestatue av Amalie Skram, laget av [[Maja Refsum]], i Klosterhagen på Nordnes i Bergen.

	[[Amalie Skrams gate (Stavanger)\|Amalie Skrams gate]] i [[Stavanger]] er oppkalt etter henne.		[[Amalie Skrams gate (Stavanger)\|Amalie Skrams gate]] i [[Stavanger]] er oppkalt etter henne.

Kallrustad: /* Liv */ gatenavn

2023-05-04T12:22:00Z

Liv: gatenavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2023 kl. 12:22
Linje 35:		Linje 35:

	På hennes urne skal det ha etter hennes eget ønske ha stått «dansk borger, dansk undersaat, dansk forfatter». Denne bitterheten mot Norge til tross; det er i Norge hun har blitt framheva som en stor forfatter, mens hun i Danmark har en langt mer beskjeden posisjon.		På hennes urne skal det ha etter hennes eget ønske ha stått «dansk borger, dansk undersaat, dansk forfatter». Denne bitterheten mot Norge til tross; det er i Norge hun har blitt framheva som en stor forfatter, mens hun i Danmark har en langt mer beskjeden posisjon.

			[[Amalie Skrams gate (Stavanger)\|Amalie Skrams gate]] i [[Stavanger]] er oppkalt etter henne.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 17. nov. 2022 kl. 14:00

2022-11-17T14:00:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Amalie Skram 1885.jpg\|Amalie ~~Kram~~ i 1885.\|Peter Raun Fristrup}}		{{thumb\|Amalie Skram 1885.jpg\|Amalie Skram i 1885.\|Peter Raun Fristrup}}
	'''[[Amalie Skram\|Berthe Amalie Alver Skram]]''' f. Alver (født [[22. august]] [[1846]] i [[Bergen]], død [[13. mars]] [[1905]] i [[København]]) var en av de fremste forfatterne i det som kalles «det moderne gjennombrudd». Hun står sammen med [[Alexander Kielland]] og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] som en av de som skapte en ny romanform i norsk litteratur. Hun ga ut omkring 20 verk, de fleste av dem romaner. Som hennes hovedverk regnes ''Hellemyrsfolket'' (1887–1898).		'''[[Amalie Skram\|Berthe Amalie Alver Skram]]''' f. Alver (født [[22. august]] [[1846]] i [[Bergen]], død [[13. mars]] [[1905]] i [[København]]) var en av de fremste forfatterne i det som kalles «det moderne gjennombrudd». Hun står sammen med [[Alexander Kielland]] og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] som en av de som skapte en ny romanform i norsk litteratur. Hun ga ut omkring 20 verk, de fleste av dem romaner. Som hennes hovedverk regnes ''Hellemyrsfolket'' (1887–1898).

PaulVIF: /* Liv */ korr

2020-08-25T13:52:50Z

Liv: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 13:52
Linje 18:		Linje 18:
	Hennes første ekteskap ble inngått kort tid etter at faren hadde stukket av. August Müller var ni år eldre enn den attenårige Amalie, og var skipsfører da de gifta seg. Hennes bror [[Johan Ludvig Alver (1848-1897)\|Johan Ludvig]] (1848-1897) skrev i dagboka si at det var mora som pressa fram ekteskapet av økonomiske grunner. Müller var nemlig ikke bare etablert som skipsfører, han kom fra en svært velstående familie.		Hennes første ekteskap ble inngått kort tid etter at faren hadde stukket av. August Müller var ni år eldre enn den attenårige Amalie, og var skipsfører da de gifta seg. Hennes bror [[Johan Ludvig Alver (1848-1897)\|Johan Ludvig]] (1848-1897) skrev i dagboka si at det var mora som pressa fram ekteskapet av økonomiske grunner. Müller var nemlig ikke bare etablert som skipsfører, han kom fra en svært velstående familie.

	I årene som fulgte var hun med på flere lange sjøreiser. De dro til Mellom-Amerika og Jamaica i 1864–1865, og på jordomseiling i et par år fra 1869. De fikk også to sønner, [[Jakob Worm Müller (f. 1866)\|Jakob]] (f. 1866) og [[Ludvig Müller (1868–1922)\|Ludvig Müller]] (1868–1922). I Norge bodde de på [[Ask (Bergen)\|Ask]] utafor Bergen. I denne tida begynte Amalie Müller å bli involvert i det radikale miljøet ved ''[[Bergens Tidende]]''. Samtidig ble ekteskapet vanskelig. I 1877 hadde hun et sammenbrudd, og ble innlagt på [[Gaustad asyl]]. Etter å ha hatt et par opphold der flytta hun til eldstebroren [[Wilhelm Alver]] i [[Kragerø]], og deretter til broren Ludvig i [[Halden\|Fredrikshald]]. Hun bosatte seg så i Kristiania hos sin brors ~~svingerfamilie~~ [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912) og [[Johanne Elisabeth Nicolaysen (1845-1917)\|Johanne Elisabeth Nicolaysen]] (1845-1917), og levde her av å skrive anmeldelser av ny litteratur. Hun støtte den naturlistiske diktninga, som blant annet dansken J.P. Jacobsen og [[Henrik Ibsen]] var sentrale i. I 1882 ble ekteskapet formelt oppløst.		I årene som fulgte var hun med på flere lange sjøreiser. De dro til Mellom-Amerika og Jamaica i 1864–1865, og på jordomseiling i et par år fra 1869. De fikk også to sønner, [[Jakob Worm Müller (f. 1866)\|Jakob]] (f. 1866) og [[Ludvig Müller (1868–1922)\|Ludvig Müller]] (1868–1922). I Norge bodde de på [[Ask (Bergen)\|Ask]] utafor Bergen. I denne tida begynte Amalie Müller å bli involvert i det radikale miljøet ved ''[[Bergens Tidende]]''. Samtidig ble ekteskapet vanskelig. I 1877 hadde hun et sammenbrudd, og ble innlagt på [[Gaustad asyl]]. Etter å ha hatt et par opphold der flytta hun til eldstebroren [[Wilhelm Alver]] i [[Kragerø]], og deretter til broren Ludvig i [[Halden\|Fredrikshald]]. Hun bosatte seg så i Kristiania hos sin brors svigerfamilie [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912) og [[Johanne Elisabeth Nicolaysen (1845-1917)\|Johanne Elisabeth Nicolaysen]] (1845-1917), og levde her av å skrive anmeldelser av ny litteratur. Hun støtte den naturlistiske diktninga, som blant annet dansken J.P. Jacobsen og [[Henrik Ibsen]] var sentrale i. I 1882 ble ekteskapet formelt oppløst.

	Hun gifta seg så på nytt i 1884, med den danske forfatteren Erik Skram. De flytta til København sammen. Året etter debuterte hun som romanforfatter med ''Constance Ring''. Boka var allerede antatt og trykt hos Gyldendal i København da forlegger Hegel fant ut at han ville at hun skulle stryke noen avsnitt som kunne vekke anstøt. Hun nekta å etterkomme dette kravet, og det endte med at boka ble utgitt i kommisjon hos Huseby & Co. i Kristiania. Amalie Skram måtte sjøl stå for trykkekostnadene, noe som var vanskelig for en forfatter i etableringsfasen. Først ti år senere, i 1895, fikk hun utgitt ''Professor Hieronymus'' på Gyldendal.		Hun gifta seg så på nytt i 1884, med den danske forfatteren Erik Skram. De flytta til København sammen. Året etter debuterte hun som romanforfatter med ''Constance Ring''. Boka var allerede antatt og trykt hos Gyldendal i København da forlegger Hegel fant ut at han ville at hun skulle stryke noen avsnitt som kunne vekke anstøt. Hun nekta å etterkomme dette kravet, og det endte med at boka ble utgitt i kommisjon hos Huseby & Co. i Kristiania. Amalie Skram måtte sjøl stå for trykkekostnadene, noe som var vanskelig for en forfatter i etableringsfasen. Først ti år senere, i 1895, fikk hun utgitt ''Professor Hieronymus'' på Gyldendal.

Cnyborg: bilde

2020-08-25T10:38:23Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Amalie Skram 1885.jpg\|Amalie Kram i 1885.\|Peter Raun Fristrup}}
	'''[[Amalie Skram\|Berthe Amalie Alver Skram]]''' f. Alver (født [[22. august]] [[1846]] i [[Bergen]], død [[13. mars]] [[1905]] i [[København]]) var en av de fremste forfatterne i det som kalles «det moderne gjennombrudd». Hun står sammen med [[Alexander Kielland]] og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] som en av de som skapte en ny romanform i norsk litteratur. Hun ga ut omkring 20 verk, de fleste av dem romaner. Som hennes hovedverk regnes ''Hellemyrsfolket'' (1887–1898).		'''[[Amalie Skram\|Berthe Amalie Alver Skram]]''' f. Alver (født [[22. august]] [[1846]] i [[Bergen]], død [[13. mars]] [[1905]] i [[København]]) var en av de fremste forfatterne i det som kalles «det moderne gjennombrudd». Hun står sammen med [[Alexander Kielland]] og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] som en av de som skapte en ny romanform i norsk litteratur. Hun ga ut omkring 20 verk, de fleste av dem romaner. Som hennes hovedverk regnes ''Hellemyrsfolket'' (1887–1898).

Linje 51:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1846]]		[[Kategori:Fødsler i 1846]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1905]]		[[Kategori:Dødsfall i 1905]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Amalie Skram 1885.jpg\|Amalie Skram i 1885.\|Peter Raun Fristrup}}		{{thumb\|Amalie Skram 1885.jpg\|Amalie Skram i 1885.\|Peter Raun Fristrup}}
	'''[[Amalie Skram\|Berthe Amalie ~~Alver~~ Skram]]''' f. Alver (født [[22. august]] [[1846]] i [[Bergen]], død [[13. mars]] [[1905]] i [[København]]) var en av de fremste forfatterne i det som kalles «det moderne gjennombrudd». Hun står sammen med [[Alexander Kielland]] og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] som en av de som skapte en ny romanform i norsk litteratur. Hun ga ut omkring 20 verk, de fleste av dem romaner. Som hennes hovedverk regnes ''Hellemyrsfolket'' (1887–1898).		'''[[Amalie Skram\|Berthe Amalie Skram]]''' f. Alver (født [[22. august]] [[1846]] i [[Bergen]], død [[13. mars]] [[1905]] i [[København]]) var en av de fremste forfatterne i det som kalles «det moderne gjennombrudd». Hun står sammen med [[Alexander Kielland]] og [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] som en av de som skapte en ny romanform i norsk litteratur. Hun ga ut omkring 20 verk, de fleste av dem romaner. Som hennes hovedverk regnes ''Hellemyrsfolket'' (1887–1898).

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 18:		Linje 18:
	Hennes første ekteskap ble inngått kort tid etter at faren hadde stukket av. August Müller var ni år eldre enn den attenårige Amalie, og var skipsfører da de gifta seg. Hennes bror [[Johan Ludvig Alver (1848-1897)\|Johan Ludvig]] (1848-1897) skrev i dagboka si at det var mora som pressa fram ekteskapet av økonomiske grunner. Müller var nemlig ikke bare etablert som skipsfører, han kom fra en svært velstående familie.		Hennes første ekteskap ble inngått kort tid etter at faren hadde stukket av. August Müller var ni år eldre enn den attenårige Amalie, og var skipsfører da de gifta seg. Hennes bror [[Johan Ludvig Alver (1848-1897)\|Johan Ludvig]] (1848-1897) skrev i dagboka si at det var mora som pressa fram ekteskapet av økonomiske grunner. Müller var nemlig ikke bare etablert som skipsfører, han kom fra en svært velstående familie.

	I årene som fulgte var hun med på flere lange sjøreiser. De dro til Mellom-Amerika og Jamaica i 1864–1865, og på jordomseiling i et par år fra 1869. De fikk også to sønner, [[Jakob Worm Müller (f. 1866)\|Jakob]] (f. 1866) og [[Ludvig Müller (1868–1922)\|Ludvig Müller]] (1868–1922). I Norge bodde de på [[Ask (Bergen)\|Ask]] utafor Bergen. I denne tida begynte Amalie Müller å bli involvert i det radikale miljøet ved ''[[Bergens Tidende]]''. Samtidig ble ekteskapet vanskelig. I 1877 hadde hun et sammenbrudd, og ble innlagt på [[Gaustad asyl]]. Etter å ha hatt et par opphold der flytta hun til eldstebroren [[Wilhelm Alver]] i [[Kragerø]], og deretter til broren Ludvig i [[Halden\|Fredrikshald]]. Hun bosatte seg så i Kristiania hos sin brors svigerfamilie [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912) og [[Johanne Elisabeth Nicolaysen (1845-1917)\|Johanne Elisabeth Nicolaysen]] (1845-1917), og levde her av å skrive anmeldelser av ny litteratur. Hun ~~støtte~~ den naturlistiske diktninga, som blant annet dansken J.P. Jacobsen og [[Henrik Ibsen]] var sentrale i. I 1882 ble ekteskapet formelt oppløst.		I årene som fulgte var hun med på flere lange sjøreiser. De dro til Mellom-Amerika og Jamaica i 1864–1865, og på jordomseiling i et par år fra 1869. De fikk også to sønner, [[Jakob Worm Müller (f. 1866)\|Jakob]] (f. 1866) og [[Ludvig Müller (1868–1922)\|Ludvig Müller]] (1868–1922). I Norge bodde de på [[Ask (Bergen)\|Ask]] utafor Bergen. I denne tida begynte Amalie Müller å bli involvert i det radikale miljøet ved ''[[Bergens Tidende]]''. Samtidig ble ekteskapet vanskelig. I 1877 hadde hun et sammenbrudd, og ble innlagt på [[Gaustad asyl]]. Etter å ha hatt et par opphold der flytta hun til eldstebroren [[Wilhelm Alver]] i [[Kragerø]], og deretter til broren Ludvig i [[Halden\|Fredrikshald]]. Hun bosatte seg så i Kristiania hos sin brors svigerfamilie [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)\|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912) og [[Johanne Elisabeth Nicolaysen (1845-1917)\|Johanne Elisabeth Nicolaysen]] (1845-1917), og levde her av å skrive anmeldelser av ny litteratur. Hun støtta den naturlistiske diktninga, som blant annet dansken J.P. Jacobsen og [[Henrik Ibsen]] var sentrale i. I 1882 ble ekteskapet formelt oppløst.

	Hun gifta seg så på nytt i 1884, med den danske forfatteren Erik Skram. De flytta til København sammen. Året etter debuterte hun som romanforfatter med ''Constance Ring''. Boka var allerede antatt og trykt hos Gyldendal i København da forlegger Hegel fant ut at han ville at hun skulle stryke noen avsnitt som kunne vekke anstøt. Hun nekta å etterkomme dette kravet, og det endte med at boka ble utgitt i kommisjon hos Huseby & Co. i Kristiania. Amalie Skram måtte sjøl stå for trykkekostnadene, noe som var vanskelig for en forfatter i etableringsfasen. Først ti år senere, i 1895, fikk hun utgitt ''Professor Hieronymus'' på Gyldendal.		Hun gifta seg så på nytt i 1884, med den danske forfatteren Erik Skram. De flytta til København sammen. Året etter debuterte hun som romanforfatter med ''Constance Ring''. Boka var allerede antatt og trykt hos Gyldendal i København da forlegger Hegel fant ut at han ville at hun skulle stryke noen avsnitt som kunne vekke anstøt. Hun nekta å etterkomme dette kravet, og det endte med at boka ble utgitt i kommisjon hos Huseby & Co. i Kristiania. Amalie Skram måtte sjøl stå for trykkekostnadene, noe som var vanskelig for en forfatter i etableringsfasen. Først ti år senere, i 1895, fikk hun utgitt ''Professor Hieronymus'' på Gyldendal.

	''Constance Ring'' innleda den første av tre hovedgrupper i hennes forfatterskap, ekteskapsromanene som kom mellom 1885 og 1892. Det kom tre til i denne gruppa: ''Lucie'' ''Fru Inés'' og ''Forraadt''. Her er temaet det moderne kvinneliv, og Amalie Skram utforska blant annet forholdene som legger rammer for kvinners liv. At Hegel hadde et poeng med sin frykt for at de kunne vekke anstøt er forståelig; Skram brøt mange grenser i disse bøkene. Constance Ring ~~innleda forhold til tre menn~~, ~~for så opp finne ut at de alle hadde forhold på si~~ til ~~tjenestepiker~~. Lucie var erotisk erfaren, og gifta seg med enkemannen advokat Gerner som ikke klarte å leve med hennes erfaring og ville gjøre henne til ei borgerlig frue. Romanen tar for seg menns vold mot kvinner, både i psykologisk og fysisk forstand. ''Fru Inés'' ble ikke via så mye oppmerksomhet i samtida, men senere har den blitt framheva som spesielt interessant. I romanen er Inés gift med en svensk konsul i Konstantinopel. Som svar på hans utsvevende liv tar hun en yngre elsker, men skuffes og opplever at han tar sitt eget liv etter at hun bryter forholdet. Gjennom romanen brukes byen Konstantinopel ikke bare som kulisse, men for å formidle motsetningene i Inés' liv. Den siste av ekteskapsromanene, ''Forraadt'', regnes av mange som hennes beste. I denne blir den 17 år gamle Ory (Aurora) gift med en 32 år gammel skipskaptein. Mye av handlingen er lagt ombord på et skip. Spenningene mellom de to blir stadig mer intense, og ender med at kaptein Riber kaster seg på sjøen med manualer bundet om halsen.		''Constance Ring'' innleda den første av tre hovedgrupper i hennes forfatterskap, ekteskapsromanene som kom mellom 1885 og 1892. Det kom tre til i denne gruppa: ''Lucie'' ''Fru Inés'' og ''Forraadt''. Her er temaet det moderne kvinneliv, og Amalie Skram utforska blant annet forholdene som legger rammer for kvinners liv. At Hegel hadde et poeng med sin frykt for at de kunne vekke anstøt er forståelig; Skram brøt mange grenser i disse bøkene. Gjennom skildringene av Constance Rings erfaringer med seksualitet og erotikk i og utenfor ekteskapet, løftet hun borgerskapets tabuer ut av privatsfæren. Ring erfarte ekteskapet som en tvangstrøye for kvinner, mens mennene fritt kunne "følge sin natur" gjennom utenomekteskapelige forbindelser, ofte til kvinner under deres stand. Lucie var erotisk erfaren, og gifta seg med enkemannen advokat Gerner, som ikke klarte å leve med hennes erfaring og ville gjøre henne til ei borgerlig frue. Romanen tar for seg menns vold mot kvinner, både i psykologisk og fysisk forstand. ''Fru Inés'' ble ikke via så mye oppmerksomhet i samtida, men senere har den blitt framheva som spesielt interessant. I romanen er Inés gift med en svensk konsul i Konstantinopel. Som svar på hans utsvevende liv tar hun en yngre elsker, men skuffes og opplever at han tar sitt eget liv etter at hun bryter forholdet. Gjennom romanen brukes byen Konstantinopel ikke bare som kulisse, men for å formidle motsetningene i Inés' liv. Den siste av ekteskapsromanene, ''Forraadt'', regnes av mange som hennes beste. I denne blir den 17 år gamle Ory (Aurora) gift med en 32 år gammel skipskaptein. Mye av handlingen er lagt ombord på et skip. Spenningene mellom de to blir stadig mer intense, og ender med at kaptein Riber kaster seg på sjøen med manualer bundet om halsen.

	Den andre hovedgruppa er sagaen om ''Hellemyrsfolket''. Dette firebindsverket er det som mest av alt ga Amalie Skram en så framtredende posisjon i norsk litteraturhistorie.Hun utforsker i bøkene det som former et menneskes liv, ved å følge ei slekt gjennom flere generasjoner. Hun går tett inn på menneskeskjebner. Etter at de første roman, ''Sjur Gabriel'' kom, ble det sagt at hun hadde «mannlig talent» - en fornærmelse i dag, men den gang var det ment som hedersord.		Den andre hovedgruppa er sagaen om ''Hellemyrsfolket''. Dette firebindsverket er det som mest av alt ga Amalie Skram en så framtredende posisjon i norsk litteraturhistorie. Hun utforsker i bøkene det som former et menneskes liv, ved å følge ei slekt gjennom flere generasjoner. Hun går tett inn på menneskeskjebner. Etter at første roman, ''Sjur Gabriel'' kom, ble det sagt at hun hadde «mannlig talent» - en fornærmelse i dag, men den gang var det ment som hedersord.

	I 1895 kom de to romanene som utgjør siste hovedgruppe, sinnssykehusromanene ''Professor Hiernonimus'' og ''På Sct. Jørgen''. Med disse nådde hun et stort publikum. Begge romaner handler om Elise Kant. Litteraturhistorisk kan de sees som kunstnerromaner og som et oppgjør med naturalismen. Innholdsmessig er det en kritikk av legenes maktmisbruk og autoritet. Professor Hieronymus var basert på overlege og dosent Pontoppidan, og det oppsto en voldsom debatt omkring ham etter utgivelsene.		I 1895 kom de to romanene som utgjør siste hovedgruppe, sinnssykehusromanene ''Professor Hiernonimus'' og ''På Sct. Jørgen''. Med disse nådde hun et stort publikum. Begge romaner handler om Elise Kant. Litteraturhistorisk kan de sees som kunstnerromaner og som et oppgjør med naturalismen. Innholdsmessig er det en kritikk av legenes maktmisbruk og autoritet. Professor Hieronymus var basert på overlege og dosent Pontoppidan, og det oppsto en voldsom debatt omkring ham etter utgivelsene.

	I privatlivet delte Amalie og Erik Skram økonomisk ansvar, og nok like ofte økonomiske bekymringer. De fikk ei datter, [[Johanne Skram\|Johanne]], i 1889. Erik Skram var hennes fremste kritiker, og leste og diskuterte alt hun skrev. I lange perioder ser ekteskapet ut til å ha vært godt, ikke minst fordi det ikke var til hinder for at hun kunne leve et moderne kvinneliv. Samtidig skapte hennes periodiske sykelige sjalusi, søvnløshet og mismot problemer. I 1894 ble hun frivillig innlagt på 6. avdeling på Kommunehospitalet i København; det var erfaringene fra dette oppholdet og en tid på Sct. Hans hospital i Roskilde ~~som førte til at~~ hun ~~skrev~~ sinnssykehusromanene.		I privatlivet delte Amalie og Erik Skram økonomisk ansvar, og nok like ofte økonomiske bekymringer. De fikk ei datter, [[Johanne Skram\|Johanne]], i 1889. Erik Skram var hennes fremste kritiker, og leste og diskuterte alt hun skrev. I lange perioder ser ekteskapet ut til å ha vært godt, ikke minst fordi det ikke var til hinder for at hun kunne leve et moderne kvinneliv. Samtidig skapte hennes periodiske sykelige sjalusi, søvnløshet og mismot problemer. I 1894 ble hun frivillig innlagt på 6. avdeling på Kommunehospitalet i København; det var erfaringene fra dette oppholdet og en tid på Sct. Hans hospital i Roskilde hun brukte i sinnssykehusromanene.

	Etter sykehusoppholdene ble ekteskapet vanskeligere, og i 1899 ble paret separert. Datteren ble boende hos Amalie. I 1901 fikk hun diktergasje fra Danmark, etter å ha fått avslag flere ganger fra den norske stat.		Etter sykehusoppholdene ble ekteskapet vanskeligere, og i 1899 ble paret separert. Datteren ble boende hos Amalie. I 1901 fikk hun diktergasje fra Danmark, etter å ha fått avslag flere ganger fra den norske stat.
Linje 34:		Linje 34:
	I 1905 døde hun etter kort tids sykdom.		I 1905 døde hun etter kort tids sykdom.

	På hennes urne skal det ha etter hennes eget ønske ha stått «dansk borger, dansk undersaat, dansk forfatter». Denne bitterheten mot Norge til tross; det er i Norge hun har blitt framheva som en stor forfatter, mens hun i Danmark har en langt mer beskjeden posisjon.		På hennes urne skal det etter hennes eget ønske ha stått «dansk borger, dansk undersaat, dansk forfatter». Denne bitterheten mot Norge til tross; det er i Norge hun har blitt framheva som en stor forfatter, mens hun i Danmark har en langt mer beskjeden posisjon.

	I 1949 ble det avduket en bronsestatue av Amalie Skram, laget av [[Maja Refsum]], i Klosterhagen på Nordnes i Bergen.		I 1949 ble det avduket en bronsestatue av Amalie Skram, laget av [[Maja Refsum]], i Klosterhagen på Nordnes i Bergen.
Linje 41:		Linje 41:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* Andersen, Merete Morken: Blodet i årene - ~~Amalise~~ Skram og hennes tid. Spartacus, 2018. https://amalieskraminfo.wordpress.com/		* Andersen, Merete Morken: Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid. Spartacus, 2018.
			* https://amalieskraminfo.wordpress.com/
	* Engelstad, Irene: [https://nbl.snl.no/Amalie_Skram Amalie Skram] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Engelstad, Irene: [https://nbl.snl.no/Amalie_Skram Amalie Skram] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pf01052295004134\|Amalie Skram}}		* {{hbr1-1\|pf01052295004134\|Amalie Skram}}
			* Engelstad, Irene: Etterord. I: Skram, Amalie: Constance Ring. Pax, 1989.

	== Nettsted ==		== Nettsted ==
	[https://tidsaand.no/ '''Tidssånd'''] er en ~~nettressursen~~ som er samlet av Merete Morken Andersen (forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge) i forbindelse med boken Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid (Spartacus, 2018). Her kan man søke på kryss og tvers i forhold til steder, personer og temaer. Hvem var hvor når, og traff de hverandre? For eksempel: Når bodde Amalie Skram i København, og hvem traff hun der? Kjente hun Oda Krogh og resten av Kristianiabohemen?		[https://tidsaand.no/ '''Tidssånd'''] er en nettressurs som er samlet av Merete Morken Andersen (forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge) i forbindelse med boken Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid (Spartacus, 2018). Her kan man søke på kryss og tvers i forhold til steder, personer og temaer. Hvem var hvor når, og traff de hverandre? For eksempel: Når bodde Amalie Skram i København, og hvem traff hun der? Kjente hun Oda Krogh og resten av Kristianiabohemen?