Ambjørg Tufto (1889–1969) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Familiebakgrunn */ just

2023-07-07T06:46:17Z

Familiebakgrunn: just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 06:46
Linje 8:		Linje 8:
	Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar.		Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar.

	Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var alle ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke. I 1920-tellinga ~~står~~ Ambjørg med ~~virke~~ "husstel og budeie".		Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var alle ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke. I 1920-tellinga er systera død og Ambjørg er oppført med både "husstel og budeie" som virke.

	Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.<ref>''Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960) 1956.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19560221_125_44_1\|side=7}}.</ref> Hennar eigen dødsannonse er underskrive av syskena Asbjørn og Anne.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1967.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbus_null_null_19670203_135_29_1\|side=13}}.</ref>		Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.<ref>''Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960) 1956.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19560221_125_44_1\|side=7}}.</ref> Hennar eigen dødsannonse er underskrive av syskena Asbjørn og Anne.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1967.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbus_null_null_19670203_135_29_1\|side=13}}.</ref>

Marianne Wiig: /* Kjelder og litteratur */ hbr

2023-07-07T06:42:54Z

Kjelder og litteratur: hbr

Marianne Wiig: just

2023-07-07T06:39:04Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 06:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|HBA.H8914-0148.jpg\|Ambjørg Tufto og broren Olav på gardstunet, truleg i Søre Juvsjorde. Ukjent kvinne i bakgrunnen.\|Ukjent, Hol bygdearkiv.\|1918}}		{{Thumb\|HBA.H8914-0148.jpg\|Ambjørg Tufto og broren Olav på gardstunet, truleg i Søre Juvsjorde. Ukjent kvinne i bakgrunnen.\|Ukjent, Hol bygdearkiv.\|1918}}

	'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.		'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) arbeidde på garden til foreldra og seinare til broren Olav. Ho var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==

Marianne Wiig: just

2023-05-16T09:48:27Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 09:48
Linje 6:		Linje 6:
	Ambjørg vart fødd på [[Tufto (Hol gnr 48 bnr 1)\|Tufto]] i [[Kvisla]], som var farsgarden til mora, Mari Ellingsdotter (1847-1937). Mora gifte seg i 1871 med Tolleiv Knutson (1846-1931) frå [[Verpe (Hol gnr 68 bnr 1)\|Verpe]] i [[Ustedalen]] (ved [[Geilo]]). Gjennom mellom anna skreppehandel hadde han tent gode pengar. I 1871 kjøpte han Tufto og i 1896 også grannegarden [[Søre Juvsjordet (Hol gnr 47 bnr 1)\|Søre Juvsjordet]].		Ambjørg vart fødd på [[Tufto (Hol gnr 48 bnr 1)\|Tufto]] i [[Kvisla]], som var farsgarden til mora, Mari Ellingsdotter (1847-1937). Mora gifte seg i 1871 med Tolleiv Knutson (1846-1931) frå [[Verpe (Hol gnr 68 bnr 1)\|Verpe]] i [[Ustedalen]] (ved [[Geilo]]). Gjennom mellom anna skreppehandel hadde han tent gode pengar. I 1871 kjøpte han Tufto og i 1896 også grannegarden [[Søre Juvsjordet (Hol gnr 47 bnr 1)\|Søre Juvsjordet]].

	Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar. Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke. Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.		Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar.

			Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var alle ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke.

			Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.<ref>''Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960) 1956.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19560221_125_44_1\|side=7}}.</ref> Hennar eigen dødsannonse er underskrive av syskena Asbjørn og Anne.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1967.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbus_null_null_19670203_135_29_1\|side=13}}.</ref>

	== Fråhaldssak ==		== Fråhaldssak ==

Marianne Wiig: just

2023-05-15T20:41:14Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 20:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|HBA.H8914-0148.jpg\|Ambjørg Tufto og broren Olav på gardstunet, truleg i Søre Juvsjorde. ~~Moglegvis mora~~ i bakgrunnen.\|Ukjent, Hol bygdearkiv.\|1918}}		{{Thumb\|HBA.H8914-0148.jpg\|Ambjørg Tufto og broren Olav på gardstunet, truleg i Søre Juvsjorde. Ukjent kvinne i bakgrunnen.\|Ukjent, Hol bygdearkiv.\|1918}}

	'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.		'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.

Marianne Wiig: bilde

2023-05-15T20:30:13Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 20:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|HBA.H8914-0148.jpg\|Ambjørg Tufto og broren Olav på gardstunet, truleg i Søre Juvsjorde. Moglegvis mora i bakgrunnen.\|Ukjent, Hol bygdearkiv.\|1918}}

	'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.		'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.

Marianne Wiig: par ekstra avsnitt

2023-05-15T20:25:04Z

par ekstra avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 20:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.		'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==
	Ho vart fødd på [[Tufto (Hol gnr 48 bnr 1)\|Tufto]] i [[Kvisla]], som var farsgarden til mora, Mari Ellingsdotter (1847-1937). Mora gifte seg i 1871 med Tolleiv Knutson (1846-1931) frå [[Verpe (Hol gnr 68 bnr 1)\|Verpe]] i [[Ustedalen]] (ved [[Geilo]]). Gjennom mellom anna skreppehandel hadde han tent gode pengar. I 1871 kjøpte han Tufto og i 1896 også grannegarden [[Søre Juvsjordet (Hol gnr 47 bnr 1)\|Søre Juvsjordet]].		Ambjørg vart fødd på [[Tufto (Hol gnr 48 bnr 1)\|Tufto]] i [[Kvisla]], som var farsgarden til mora, Mari Ellingsdotter (1847-1937). Mora gifte seg i 1871 med Tolleiv Knutson (1846-1931) frå [[Verpe (Hol gnr 68 bnr 1)\|Verpe]] i [[Ustedalen]] (ved [[Geilo]]). Gjennom mellom anna skreppehandel hadde han tent gode pengar. I 1871 kjøpte han Tufto og i 1896 også grannegarden [[Søre Juvsjordet (Hol gnr 47 bnr 1)\|Søre Juvsjordet]].

	Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar. Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke. Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.		Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar. Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke. Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.

	== Fråhaldssak ==		== Fråhaldssak ==
	Ambjørg markerte seg særleg i fråhaldsrørsla, slik også fleire av søskena gjorde. I mange år var ho med i styret for [[Kvisla fråhaldslag]], som leiar frå 1929 til 1931, da ho sa frå seg attval. Laget, som vart stifta i 1914, var organisert i [[DNT - Edru Livsstil\|D.N.T.]] Mellom arrangementa i tida ho var formann, er ein minnekveld for salmediktaren [[Elias Blix]] på forsamlingshuset Fredheim i 1931. I tillegg til Ambjørg si velkomsttale var det taler av Elen Nyeggen-Jensen og Ivar Slettemoen, medan Gudrun Trageton las høgt frå bladet til fråhaldslaget, Lukkesmeden. Og sjølvsagt song dei salmar av Blix.<ref>''Kongsberg Dagblad 1931.02.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19310225_45_47_1\|side=5}}.</ref>		Ambjørg Tufto markerte seg særleg i fråhaldsrørsla, slik også fleire av søskena gjorde. I mange år var ho med i styret for [[Kvisla fråhaldslag]], som leiar frå 1929 til 1931, da ho sa frå seg attval. Laget, som vart stifta i 1914, var organisert i [[DNT - Edru Livsstil\|D.N.T.]] Mellom arrangementa i tida ho var formann, er ein minnekveld for salmediktaren [[Elias Blix]] på forsamlingshuset Fredheim i 1931. I tillegg til Ambjørg si velkomsttale var det taler av Elen Nyeggen-Jensen og Ivar Slettemoen, medan Gudrun Trageton las høgt frå bladet til fråhaldslaget, Lukkesmeden. Og sjølvsagt song dei salmar av Blix.<ref>''Kongsberg Dagblad 1931.02.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19310225_45_47_1\|side=5}}.</ref>

	I 1921 vart det skipa eit eige barnelag, Kvisla barneavhaldslag, med 43 medlemar. Tufto var fyrste formann i laget, som ho leia i fire år.		I 1921 vart det skipa eit eige barnelag, Kvisla barneavhaldslag, med 43 medlemar. Tufto var fyrste formann i laget, som ho leia i fire år.
Linje 18:		Linje 16:

	== Helse- og sosialsak ==		== Helse- og sosialsak ==
	Tufto engasjerte seg også i helse- og sosialspørsmål. Ho kom med i styret for Gamleheimen i 1927.<ref>''Fremtiden 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19270105_23_3_1\|side=1}}</ref> I 1930 var ho framleis styremedlem, og i 1941 vara.<ref>''Buskeruds Blad 1930.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19300103_48_2_1\|side=1}}</ref><ref>''Buskeruds Blad 1941.04.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19410424_60_94_1\|side=1}}</ref> Da Hol helselag vart stifta (som Hol sjukepleierforening) 9. mars 1924, var ho med i det fyrste styret.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740315_142_63_1\|side=7}}</ref> Laget var medlem av [[Nasjonalforeningen for folkehelsen\|Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen]]. Også broren, Asbjørn, var med i styret som nestformann og kasserar. Båe tok attval i 1927.<ref>''Kongsberg Dagblad 1927.02.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19270205_41_30_1\|side=1}}</ref> Ambjørg sat som styremedlem i Kvisla Vanførelag i 1947.<ref>''Hallingdølen 1947.04.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19470410_9_14_1\|side=1}}</ref> I 1956 var ho sekretær for laget, som da hadde 45 medlemar.<ref>''Hallingdølen 1956.03.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19560301_18_26_1\|side=1}}</ref> Ho sat framleis i styret i 1962.<ref>''Hallingdølen 1962.04.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19620412_24_43_1\|side=1}}</ref>		Tufto engasjerte seg også i helse- og sosialspørsmål. Ho kom med i styret for Gamleheimen i 1927.<ref>''Fremtiden 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19270105_23_3_1\|side=1}}</ref> I 1930 var ho framleis styremedlem, og i 1941 vara.<ref>''Buskeruds Blad 1930.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19300103_48_2_1\|side=1}}</ref><ref>''Buskeruds Blad 1941.04.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19410424_60_94_1\|side=1}}</ref>

			Da [[Hol helselag]] vart stifta (som Hol sjukepleierforening) 9. mars 1924, var ho med i det fyrste styret.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740315_142_63_1\|side=7}}</ref> Laget var medlem av [[Nasjonalforeningen for folkehelsen\|Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen]]. Også broren, Asbjørn, var med i styret som nestformann og kasserar. Båe tok attval i 1927.<ref>''Kongsberg Dagblad 1927.02.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19270205_41_30_1\|side=1}}</ref>

			Ambjørg sat som styremedlem i Kvisla Vanførelag i 1947.<ref>''Hallingdølen 1947.04.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19470410_9_14_1\|side=1}}</ref> I 1956 var ho sekretær for laget, som da hadde 45 medlemar.<ref>''Hallingdølen 1956.03.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19560301_18_26_1\|side=1}}</ref> Ho sat framleis i styret i 1962.<ref>''Hallingdølen 1962.04.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19620412_24_43_1\|side=1}}</ref>

	== Målsak ==		== Målsak ==
	I 1927 arrangerte Hol mållag kurs i landsmål, både munnleg og skriftleg, for elevar frå konfirmasjonsalderen til opp i 40-åra. Dette var ein periode da mållagsarbeidet møtte sterk motstand i Hol. I Kvisla hadde ungdomslaget i 1914 meldt seg ut av Hallingdal fylkeslag i protest mot deira standpunkt i målsaka. Men Ambjørg vart ein av forkjemparane for nynorsken. Ho var blant dei eldste deltakarane på kurset, og på avslutningsfesten las ho stilen ho hadde skrive høgt for forsamlinga.<ref>''Fremtiden 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19270203_23_28_1\|side=3}}.</ref> I 1930 fekk ho eit dikt på nynorsk ~~på trykk~~ i Buskerud Dagblad. Det hadde tittelen "Attersyn med jubileumsåret" og ~~handla~~ mellom anna om "ædrugskap" og visdom frå "livsens bok".<ref>''Buskerud Dagblad 1930.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19301227_7_297_1\|side=3}}.</ref>		I 1927 arrangerte Hol mållag kurs i landsmål, både munnleg og skriftleg, for elevar frå konfirmasjonsalderen til opp i 40-åra. Dette var ein periode da mållagsarbeidet møtte sterk motstand i Hol. I Kvisla hadde ungdomslaget i 1914 meldt seg ut av Hallingdal fylkeslag i protest mot deira standpunkt i målsaka. Men Ambjørg vart ein av forkjemparane for nynorsken. Ho var blant dei eldste deltakarane på kurset, og på avslutningsfesten las ho stilen ho hadde skrive høgt for forsamlinga.<ref>''Fremtiden 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19270203_23_28_1\|side=3}}.</ref> I 1930 fekk ho på trykk eit dikt på nynorsk i Buskerud Dagblad. Det hadde tittelen "Attersyn med jubileumsåret" og tok mellom anna opp "ædrugskap" og visdom frå "livsens bok".<ref>''Buskerud Dagblad 1930.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19301227_7_297_1\|side=3}}.</ref>

			== Anna samfunnsengasjement ==
			I 1947 var Tufto ei av tre kvinner på lista til Venstre i øystre Hol. Dei to andre var Helene Veslegard og Gurid Sundre.<ref>''Hallingdølen 1947.10.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19471002_9_39_1\|side=2}}. </ref>

			Avisene refererer elles til ulike høve der Ambjørg las sjølvskrivne dikt og prologar, som syner engasjement også på andre enn dei nemnde felta. Mellom anna skreiv ho prologar til 17. mai.<ref>''Hallingdølen 1947.05.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19470522_9_20_1\|side=1}}.</ref><ref>''Hallingdølen 1950.05.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19500523_12_39_1\|side=0}}.</ref> Ho engasjerte seg også i kristeleg arbeid. Ho bidrog både med prologar både på morsfesten til Kvisla sjømannsmisjon i 1946<ref>''Hallingdølen 1946.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19460221_8_8_1\|side=1}}.</ref> og på eit stemne i same foreining i 1956.<ref>''Hallingdølen 1956.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19560614_18_64_1\|side=0}}.</ref> Da sognepresten, Paul Skiaker, slutta i Hol, skreiv ho dikt til han, som ho las ved kirkekaffen.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds blad 1964.07.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19640702_132_151_1\|side=4}}.</ref>

	=~~= Anna samfunnsengasjement ==~~		Også i husmorlaget ser ho ut til å ha vore aktiv. I 1952 var det mønstring av husmødre fra hele øvre Buskeruds krets av [[Norges Kvinne- og familieforbund\|Norges Husmorforbund]] i regi av Hol og Kvisla husmorlag. Her deklamerte ho ifølgje Hallingdølen "ein svært god prolog".<ref>''Hallingdølen 1952.06.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19520620_14_47_1\|side=1}}. </ref>
	~~Ved ulike høve las Ambjørg sjølvskrivne dikt og prologar~~.

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==

Marianne Wiig: kat, maler

2023-04-28T07:49:42Z

kat, maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 07:49
Linje 35:		Linje 35:
	** Band 6, 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016102448006\|side=87}}.		** Band 6, 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016102448006\|side=87}}.
	* Steinsland, Bernh. ''Buskerud fylke av D.N.T. gjenom 50 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548604}}.		* Steinsland, Bernh. ''Buskerud fylke av D.N.T. gjenom 50 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548604}}.
			{{DEFAULTSORT:Tufto, Ambjørg}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
			[[Kategori:Hol kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1889]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
			{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

Marianne Wiig: litt mer

2023-04-18T16:11:05Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 16:11
Linje 8:		Linje 8:
	Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar. Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke. Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.		Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar. Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke. Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.

	== ~~Fråhaldssaka~~ ==		== Fråhaldssak ==
	Ambjørg markerte seg særleg i fråhaldsrørsla. I mange år var ho med i styret for [[Kvisla fråhaldslag]], som leiar frå 1929 til 1931, da ho sa frå seg attval. ~~Ho var også med~~ i ~~[[Holet avholdslag]]. Begge laga~~ var organisert i [[DNT - Edru Livsstil\|D.N.T.]]		Ambjørg markerte seg særleg i fråhaldsrørsla, slik også fleire av søskena gjorde. I mange år var ho med i styret for [[Kvisla fråhaldslag]], som leiar frå 1929 til 1931, da ho sa frå seg attval. Laget, som vart stifta i 1914, var organisert i [[DNT - Edru Livsstil\|D.N.T.]] Mellom arrangementa i tida ho var formann, er ein minnekveld for salmediktaren [[Elias Blix]] på forsamlingshuset Fredheim i 1931. I tillegg til Ambjørg si velkomsttale var det taler av Elen Nyeggen-Jensen og Ivar Slettemoen, medan Gudrun Trageton las høgt frå bladet til fråhaldslaget, Lukkesmeden. Og sjølvsagt song dei salmar av Blix.<ref>''Kongsberg Dagblad 1931.02.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19310225_45_47_1\|side=5}}.</ref>

	~~Mellom arrangementa i tida ho var formann, er ein minnekveld for salmediktaren [[Elias Blix]] på forsamlingshuset Fredheim.~~ I ~~tillegg til Ambjørg si velkomsttale var~~ det ~~taler av Elen Nyeggen-Jensen og Ivar Slettemoen~~, ~~medan Gudrun Trageton las høgt frå bladet til fråhaldslaget~~, ~~Lukkesmeden~~. ~~Og sjølvsagt sang dei salmar av Blix.<ref>''Kongsberg Dagblad 1931.02.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19310225_45_47_1\|side=5}}~~.~~</ref>~~		I 1921 vart det skipa eit eige barnelag, Kvisla barneavhaldslag, med 43 medlemar. Tufto var fyrste formann i laget, som ho leia i fire år.

	På D.N.T. ~~Buskeruds~~ 43. årsmøte i Mjøndalen vart Ambjørg vald inn i budsjettnemnda.<ref>''Fremtiden 1931.04.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19310409_27_89_1\|side=5}}.</ref> Da fylkesformannen i 1934 var på reise i Hallingdal, deltok han mellom anna på festen som Kvisla fråhaldslag heldt på ungdomshuset Fredheim. I reisebrevet sitt skriv han: "Jeg hadde en hyggelig samtale med lagets tidligere formann Ambjørg Tufto som er den samme interesserte dame som før og jeg bringer hermed en hilsen fra henne til avholdsvenner i Buskerud."<ref>''Kongsberg Dagblad 1934.02.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19340228_48_50_1\|side=3}}.</ref>		På D.N.T. Buskerud sitt 43. årsmøte i Mjøndalen vart Ambjørg vald inn i budsjettnemnda.<ref>''Fremtiden 1931.04.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19310409_27_89_1\|side=5}}.</ref> Da fylkesformannen i 1934 var på reise i Hallingdal, deltok han mellom anna på festen som Kvisla fråhaldslag heldt på ungdomshuset Fredheim. I reisebrevet sitt skriv han: "Jeg hadde en hyggelig samtale med lagets tidligere formann Ambjørg Tufto som er den samme interesserte dame som før og jeg bringer hermed en hilsen fra henne til avholdsvenner i Buskerud." Han noterte seg også at Ambjørg sin bror "Asbjørn Tufto hadde gått over til journalistikken og leverte et utmerket nummer av lagets håndskrevne blad."<ref>''Kongsberg Dagblad 1934.02.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19340228_48_50_1\|side=3}}.</ref> Både Asbjørn og Olav hadde, som søstera, vore formenn i Kvisla fråhaldslag. Også broren Knut var med i styret. Asbjørn hadde dessutan vore formann i det samanslåtte Holet og Hovet fråhaldslag og kasserar i Buskerud D.N.T.

	I 1935 oppretta Hol herredsstyre ei edruskapsnemnd, der Ambjørg var varamedlem.<ref>''Fremtiden 1935.12.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19351211_31_288_1\|side=3}}.</ref>		I 1935 oppretta Hol herredsstyre ei edruskapsnemnd, der Ambjørg var varamedlem.<ref>''Fremtiden 1935.12.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19351211_31_288_1\|side=3}}.</ref>

	== Helse- og ~~sosialorganisasjonar~~ ==		== Helse- og sosialsak ==
	Tufto engasjerte seg også i helse- og sosialspørsmål. Ho kom med i styret for Gamleheimen i 1927.<ref>''Fremtiden 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19270105_23_3_1\|side=1}}</ref> I 1930 var ho framleis styremedlem, og i 1941 vara.<ref>''Buskeruds Blad 1930.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19300103_48_2_1\|side=1}}</ref><ref>''Buskeruds Blad 1941.04.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19410424_60_94_1\|side=1}}</ref> Da Hol helselag vart stifta (som Hol sjukepleierforening) 9. mars 1924, var ho med i det fyrste styret.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740315_142_63_1\|side=7}}</ref> Laget var medlem av [[Nasjonalforeningen for folkehelsen\|Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen]]. Også broren, Asbjørn, var med i styret som nestformann og kasserar. Båe tok attval i 1927.<ref>''Kongsberg Dagblad 1927.02.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19270205_41_30_1\|side=1}}</ref> Ambjørg ~~var også~~ styremedlem i Kvisla Vanførelag~~, seinast frå~~ 1947.<ref>''Hallingdølen 1947.04.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19470410_9_14_1\|side=1}}</ref> I 1956 var ho sekretær for laget, som da hadde 45 medlemar.<ref>''Hallingdølen 1956.03.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19560301_18_26_1\|side=1}}</ref> Ho sat framleis i styret i 1962.<ref>''Hallingdølen 1962.04.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19620412_24_43_1\|side=1}}</ref>		Tufto engasjerte seg også i helse- og sosialspørsmål. Ho kom med i styret for Gamleheimen i 1927.<ref>''Fremtiden 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19270105_23_3_1\|side=1}}</ref> I 1930 var ho framleis styremedlem, og i 1941 vara.<ref>''Buskeruds Blad 1930.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19300103_48_2_1\|side=1}}</ref><ref>''Buskeruds Blad 1941.04.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19410424_60_94_1\|side=1}}</ref> Da Hol helselag vart stifta (som Hol sjukepleierforening) 9. mars 1924, var ho med i det fyrste styret.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740315_142_63_1\|side=7}}</ref> Laget var medlem av [[Nasjonalforeningen for folkehelsen\|Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen]]. Også broren, Asbjørn, var med i styret som nestformann og kasserar. Båe tok attval i 1927.<ref>''Kongsberg Dagblad 1927.02.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19270205_41_30_1\|side=1}}</ref> Ambjørg sat som styremedlem i Kvisla Vanførelag i 1947.<ref>''Hallingdølen 1947.04.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19470410_9_14_1\|side=1}}</ref> I 1956 var ho sekretær for laget, som da hadde 45 medlemar.<ref>''Hallingdølen 1956.03.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19560301_18_26_1\|side=1}}</ref> Ho sat framleis i styret i 1962.<ref>''Hallingdølen 1962.04.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19620412_24_43_1\|side=1}}</ref>

			== Målsak ==
			I 1927 arrangerte Hol mållag kurs i landsmål, både munnleg og skriftleg, for elevar frå konfirmasjonsalderen til opp i 40-åra. Dette var ein periode da mållagsarbeidet møtte sterk motstand i Hol. I Kvisla hadde ungdomslaget i 1914 meldt seg ut av Hallingdal fylkeslag i protest mot deira standpunkt i målsaka. Men Ambjørg vart ein av forkjemparane for nynorsken. Ho var blant dei eldste deltakarane på kurset, og på avslutningsfesten las ho stilen ho hadde skrive høgt for forsamlinga.<ref>''Fremtiden 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19270203_23_28_1\|side=3}}.</ref> I 1930 fekk ho eit dikt på nynorsk på trykk i Buskerud Dagblad. Det hadde tittelen "Attersyn med jubileumsåret" og handla mellom anna om "ædrugskap" og visdom frå "livsens bok".<ref>''Buskerud Dagblad 1930.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19301227_7_297_1\|side=3}}.</ref>

			== Anna samfunnsengasjement ==
			Ved ulike høve las Ambjørg sjølvskrivne dikt og prologar.

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==

Marianne Wiig: utvidet

2023-04-18T15:01:34Z

utvidet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 15:01
Linje 13:		Linje 13:
	Mellom arrangementa i tida ho var formann, er ein minnekveld for salmediktaren [[Elias Blix]] på forsamlingshuset Fredheim. I tillegg til Ambjørg si velkomsttale var det taler av Elen Nyeggen-Jensen og Ivar Slettemoen, medan Gudrun Trageton las høgt frå bladet til fråhaldslaget, Lukkesmeden. Og sjølvsagt sang dei salmar av Blix.<ref>''Kongsberg Dagblad 1931.02.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19310225_45_47_1\|side=5}}.</ref>		Mellom arrangementa i tida ho var formann, er ein minnekveld for salmediktaren [[Elias Blix]] på forsamlingshuset Fredheim. I tillegg til Ambjørg si velkomsttale var det taler av Elen Nyeggen-Jensen og Ivar Slettemoen, medan Gudrun Trageton las høgt frå bladet til fråhaldslaget, Lukkesmeden. Og sjølvsagt sang dei salmar av Blix.<ref>''Kongsberg Dagblad 1931.02.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19310225_45_47_1\|side=5}}.</ref>

	På D.N.T. Buskeruds 43. årsmøte i Mjøndalen vart Ambjørg vald inn i budsjettnemnda.<ref>''Fremtiden 1931.04.09''~~. 19310409~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19310409_27_89_1\|side=5}}.</ref> Da fylkesformannen i 1934 var på reise i Hallingdal, deltok han mellom anna på festen som Kvisla fråhaldslag heldt på ungdomshuset Fredheim. I reisebrevet sitt skriv han: "Jeg hadde en hyggelig samtale med lagets tidligere formann Ambjørg Tufto som er den samme interesserte dame som før og jeg bringer hermed en hilsen fra henne til avholdsvenner i Buskerud."<ref>''Kongsberg Dagblad 1934.02.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19340228_48_50_1\|side=3}}.</ref>		På D.N.T. Buskeruds 43. årsmøte i Mjøndalen vart Ambjørg vald inn i budsjettnemnda.<ref>''Fremtiden 1931.04.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19310409_27_89_1\|side=5}}.</ref> Da fylkesformannen i 1934 var på reise i Hallingdal, deltok han mellom anna på festen som Kvisla fråhaldslag heldt på ungdomshuset Fredheim. I reisebrevet sitt skriv han: "Jeg hadde en hyggelig samtale med lagets tidligere formann Ambjørg Tufto som er den samme interesserte dame som før og jeg bringer hermed en hilsen fra henne til avholdsvenner i Buskerud."<ref>''Kongsberg Dagblad 1934.02.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19340228_48_50_1\|side=3}}.</ref>

	I 1935 oppretta Hol herredsstyre ei edruskapsnemnd, der Ambjørg var varamedlem.<ref>''Fremtiden 1935.12.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19351211_31_288_1\|side=3}}.</ref>		I 1935 oppretta Hol herredsstyre ei edruskapsnemnd, der Ambjørg var varamedlem.<ref>''Fremtiden 1935.12.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19351211_31_288_1\|side=3}}.</ref>

			== Helse- og sosialorganisasjonar ==
			Tufto engasjerte seg også i helse- og sosialspørsmål. Ho kom med i styret for Gamleheimen i 1927.<ref>''Fremtiden 1927.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19270105_23_3_1\|side=1}}</ref> I 1930 var ho framleis styremedlem, og i 1941 vara.<ref>''Buskeruds Blad 1930.01.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19300103_48_2_1\|side=1}}</ref><ref>''Buskeruds Blad 1941.04.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19410424_60_94_1\|side=1}}</ref> Da Hol helselag vart stifta (som Hol sjukepleierforening) 9. mars 1924, var ho med i det fyrste styret.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.03.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740315_142_63_1\|side=7}}</ref> Laget var medlem av [[Nasjonalforeningen for folkehelsen\|Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen]]. Også broren, Asbjørn, var med i styret som nestformann og kasserar. Båe tok attval i 1927.<ref>''Kongsberg Dagblad 1927.02.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19270205_41_30_1\|side=1}}</ref> Ambjørg var også styremedlem i Kvisla Vanførelag, seinast frå 1947.<ref>''Hallingdølen 1947.04.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19470410_9_14_1\|side=1}}</ref> I 1956 var ho sekretær for laget, som da hadde 45 medlemar.<ref>''Hallingdølen 1956.03.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19560301_18_26_1\|side=1}}</ref> Ho sat framleis i styret i 1962.<ref>''Hallingdølen 1962.04.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_19620412_24_43_1\|side=1}}</ref>

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	~~<references />~~
	<references />		<references />

	== Kjelder og litteratur ==		==Kjelder og litteratur==

	* Steinsland, Bernh.. ''Buskerud fylke av D.N.T. gjenom 50 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548604}}.		* [[Lars Reinton\|Reinton, Lars]]: ''[[Folk og fortid i Hol]]''. Utg. I kommisjon hos Grøndahl.
			** Band 2, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052108162\|side=675}}.
			** Band 6, 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016102448006\|side=87}}.
			* Steinsland, Bernh. ''Buskerud fylke av D.N.T. gjenom 50 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548604}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|HBA.H8914-0148.jpg\|Ambjørg Tufto og broren Olav på gardstunet, truleg i Søre Juvsjorde. Ukjent kvinne i bakgrunnen.\|Ukjent, Hol bygdearkiv.\|1918}}		{{Thumb\|HBA.H8914-0148.jpg\|Ambjørg Tufto og broren Olav på gardstunet, truleg i Søre Juvsjorde. Ukjent kvinne i bakgrunnen.\|Ukjent, Hol bygdearkiv.\|1918}}

	'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) arbeidde på garden til foreldra og seinare til broren Olav. Ho var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.		'''[[Ambjørg Tufto (1889–1969)\|Ambjørg Tufto]]''' (fødd i [[Hol kommune\|Hol]] 28. desember 1889, død same stad 31. januar 1967) arbeidde på garden til foreldra og seinare til broren Olav med husstell og som budeie. Ho var aktiv i organisasjonar knytt til fråhald, målsak, misjon, helse og sosialarbeid.

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==
	Ambjørg vart fødd på [[Tufto (Hol gnr 48 bnr 1)\|Tufto]] i [[Kvisla]], som var farsgarden til mora, Mari Ellingsdotter (1847-1937). Mora gifte seg i 1871 med Tolleiv Knutson (1846-1931) frå [[Verpe (Hol gnr 68 bnr 1)\|Verpe]] i [[Ustedalen]] (ved [[Geilo]]). Gjennom mellom anna skreppehandel hadde han tent gode pengar. I 1871 kjøpte han Tufto og i 1896 også grannegarden [[Søre Juvsjordet (Hol gnr 47 bnr 1)\|Søre Juvsjordet]].		Ambjørg vart fødd på [[Tufto (Hol gnr 48 bnr 1)\|Tufto]] i [[Kvisla]], som var farsgarden til mora, Mari Ellingsdotter (1847-1937). Mora gifte seg i 1871 med Tolleiv Knutson (1846-1931) frå [[Verpe (Hol gnr 68 bnr 1)\|Verpe]] i [[Ustedalen]] (ved [[Geilo]]). Gjennom mellom anna skreppehandel hadde han tent gode pengar. I 1871 kjøpte han Tufto og i 1896 også grannegarden [[Søre Juvsjordet (Hol gnr 47 bnr 1)\|Søre Juvsjordet]].

	Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar.		Mari og Tolleiv fekk ni ungar, fire jenter og fem gutar, med eit par års mellomrom. Ambjørg var yngst. Med unntak av Birgit (f. 1879), som utvandra til Amerika i 1904, vart syskena buande i heimbygda. Pål (1877-1893) døydde som 16-åring. Fire av syskena kjøpte eller gifte seg til gard: Elling (1873-1963) på Tufto, Knut (1875-1963) på [[Øvre Sand (Hol gnr 54 bnr 3)\|Øvre Sand]], Olav (1882-1956) i Søre Juvsjordet og [[Anne Vindegg (1884–1980)\|Anne]] (1884-1980) på Vindegg. Asbjørn (1887-1973) var mellom anna heradskasserar.

	Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var alle ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke.		Olav, Ragnhild (1871-1918) og Ambjørg var alle ugifte og budde og arbeidde på garden i Søre Juvsjordet. I folketellinga for 1910 er Ragnhild oppført som budeie, medan Ambjørg har husgjerning som virke. I 1920-tellinga står Ambjørg med virke "husstel og budeie".

	Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.<ref>''Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960) 1956.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19560221_125_44_1\|side=7}}.</ref> Hennar eigen dødsannonse er underskrive av syskena Asbjørn og Anne.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1967.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbus_null_null_19670203_135_29_1\|side=13}}.</ref>		Dødsannonsa etter Olav er underskrive av Ambjørg “for familien”.<ref>''Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960) 1956.02.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19560221_125_44_1\|side=7}}.</ref> Hennar eigen dødsannonse er underskrive av syskena Asbjørn og Anne.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1967.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbus_null_null_19670203_135_29_1\|side=13}}.</ref>
Linje 43:		Linje 43:
	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==

			* {{Hbr1-1\|pc00000001829903\|Ambjørg Tufto}}
	* [[Lars Reinton\|Reinton, Lars]]: ''[[Folk og fortid i Hol]]''. Utg. I kommisjon hos Grøndahl.		* [[Lars Reinton\|Reinton, Lars]]: ''[[Folk og fortid i Hol]]''. Utg. I kommisjon hos Grøndahl.
	** Band 2, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052108162\|side=675}}.		** Band 2, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052108162\|side=675}}.
	** Band 6, 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016102448006\|side=87}}.		** Band 6, 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016102448006\|side=87}}.
	* Steinsland, Bernh. ''Buskerud fylke av D.N.T. gjenom 50 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548604}}.		* Steinsland, Bernh. ''Buskerud fylke av D.N.T. gjenom 50 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548604}}.
	{{DEFAULTSORT:Tufto, Ambjørg}}		{{DEFAULTSORT:Tufto, Ambjørg}}