Ambrosius Augustinussen (ca 1575-1623) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. aug. 2023 kl. 12:24

2023-08-31T12:24:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 12:24
Linje 10:		Linje 10:

	== Navnebrødre ==		== Navnebrødre ==
	''Ambrosius'' er et mildt sagt sjeldent navn i norsk sammenheng, og viser sannsynligvis til sokneprestens italienske opphav. Derfor er det påfallende at det rundt manntallet 1666 dukker opp en gardbruker på garden [[Vesle Jødal]] i nabobygda [[Blaker]] som heter Ambrosius Nilsen (ca. 1630-1670). Noen direkte etterkommer etter Herr Ambrosius er dette neppe - om han fikk en sønn ved navn Nils er dette ikke kjent. Slektsgranskeren [[Ragnar Mørk]] skriver i slektsheftet ''Slekten Mørk'' at det er mest sannsynlig at [[Syprian Augustinussen]], broren til Herr Ambrosius, hadde en sønn som het Nils, som så kalte opp sin egen sønn etter soknepresten. Iallfall ble to barnebarn av Ambrosius Nilsen oppkalt etter ham, men etter det ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig i Blaker.		''Ambrosius'' er et mildt sagt sjeldent navn i norsk sammenheng, og viser sannsynligvis til sokneprestens italienske opphav. Derfor er det påfallende at det rundt manntallet 1666 dukker opp en gardbruker på garden [[Vesle Jødal]] i nabobygda [[Blaker]] som heter Ambrosius Nilsen (ca. 1630-1670). Noen direkte etterkommer etter Herr Ambrosius er dette neppe - om han fikk en sønn ved navn Nils er dette ikke kjent. Slektsgranskeren Ragnar Mørk skriver i slektsheftet ''Slekten Mørk'' at det er mest sannsynlig at [[Syprian Augustinussen]], broren til Herr Ambrosius, hadde en sønn som het Nils, som så kalte opp sin egen sønn etter soknepresten. Iallfall ble to barnebarn av Ambrosius Nilsen oppkalt etter ham, men etter det ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig i Blaker.

	En direkte etterkommer var derimot [[Ambrosius Augustinussen (1639-1683)\|Ambrosius Augustinussen]] (1639-1683), som ble sokneprest i Våle etter faren sin. Imidlertid ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig der heller.		En direkte etterkommer var derimot [[Ambrosius Augustinussen (1639-1683)\|Ambrosius Augustinussen]] (1639-1683), som ble sokneprest i Våle etter faren sin. Imidlertid ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig der heller.

Nils Steinar Våge: mal, lenke

2021-05-10T07:26:44Z

mal, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2021 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ambrosius Augustinussen (ca 1575-1623)\|Ambrosius Augustinussen]]''' (født rundt [[1575]], død [[1623]]), i blant kalt '''Ambrosius Augustinussen Flor''', var [[sokneprest i Fet]] i åra 1603-1623.		'''[[Ambrosius Augustinussen (ca 1575-1623)\|Ambrosius Augustinussen]]''' (født rundt [[1575]], død [[1623]]), i blant kalt '''Ambrosius Augustinussen Flor''', var [[Fet prestegjeld\|sokneprest i Fet]] i åra 1603-1623.

	== Virke ==		== Virke ==
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]
			{{bm}}

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 15:40

2020-01-02T15:40:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 15:40
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Høland]]		[[Kategori:Høland]]
	[[Kategori:Fet ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Fet]]

Aslak Kittelsen: /* Virke */

2015-10-02T10:19:58Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2015 kl. 10:19
Linje 3:		Linje 3:
	== Virke ==		== Virke ==
	Ambrosius ble født i [[Høland]], og var sønn av derværende sokneprest [[Augustinus Frantsen]] (død 1604). Farfaren var [[Frants Frantsen Italiener\|Frants Frantsen]], som ble kalt ''Frants Frantsen Italiener'' eller ''Flor'', fordi han skal ha kommet fra [[Firenze]] i [[Italia]]. Ambrosius ble gift med Anne Kristensdatter, og de fikk ett kjent barn:<ref>Horgen, side 685.</ref>		Ambrosius ble født i [[Høland]], og var sønn av derværende sokneprest [[Augustinus Frantsen]] (død 1604). Farfaren var [[Frants Frantsen Italiener\|Frants Frantsen]], som ble kalt ''Frants Frantsen Italiener'' eller ''Flor'', fordi han skal ha kommet fra [[Firenze]] i [[Italia]]. Ambrosius ble gift med Anne Kristensdatter, og de fikk ett kjent barn:<ref>Horgen, side 685.</ref>
	# Augustinus, født ca. 1607, død 1668, [[sokneprester i Våle\|sokneprest]] i [[Våle]] i [[Vestfold]] 1635-1668. Gift første gang med Ursula, andre gang med Maren Olsd Schjerven (ca 1640-1684).		# [[Augustinus Ambrosiussen\|Augustinus]], født ca. 1607, død 1668, [[sokneprester i Våle\|sokneprest]] i [[Våle]] i [[Vestfold]] 1635-1668. Gift første gang med Ursula, andre gang med Maren Olsd Schjerven (ca 1640-1684).

	Herr Ambrosius var den første av flere prester i [[Fet]] som begynte med sagbruksdrift, og han bygde og drev sager ved [[By (Rælingen)\|By]] i [[Rælingen]]. I likhet med flere av forgjengerne, var Ambrosius også involvert i flere prosesser om eiendomsrett til garder og gardparter, der den mest langdryge var en prosess om [[Bjørkeflåtten (Fet)\|Bjørkeflåtten]]: Saka hadde gått siden den tida [[Rasmus Hansen (sokneprest i Fet)\|Rasmus Hansen]] (sokneprest ca 1570-1589) var sokneprest i Fet, og ble omsider avgjort i favør av prestebolet i 1620. Ei anna sak Ambrosius kom opp i, var at han ble dømt til å betale ei bot på 70 riksdaler i åra 1605/1606 for å ha «beligget» tjenestejenta si, Ragnhild Olsdatter.		Herr Ambrosius var den første av flere prester i [[Fet]] som begynte med sagbruksdrift, og han bygde og drev sager ved [[By (Rælingen)\|By]] i [[Rælingen]]. I likhet med flere av forgjengerne, var Ambrosius også involvert i flere prosesser om eiendomsrett til garder og gardparter, der den mest langdryge var en prosess om [[Bjørkeflåtten (Fet)\|Bjørkeflåtten]]: Saka hadde gått siden den tida [[Rasmus Hansen (sokneprest i Fet)\|Rasmus Hansen]] (sokneprest ca 1570-1589) var sokneprest i Fet, og ble omsider avgjort i favør av prestebolet i 1620. Ei anna sak Ambrosius kom opp i, var at han ble dømt til å betale ei bot på 70 riksdaler i åra 1605/1606 for å ha «beligget» tjenestejenta si, Ragnhild Olsdatter.

Aslak Kittelsen: korr.

2015-10-02T10:04:16Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2015 kl. 10:04
Linje 12:		Linje 12:
	''Ambrosius'' er et mildt sagt sjeldent navn i norsk sammenheng, og viser sannsynligvis til sokneprestens italienske opphav. Derfor er det påfallende at det rundt manntallet 1666 dukker opp en gardbruker på garden [[Vesle Jødal]] i nabobygda [[Blaker]] som heter Ambrosius Nilsen (ca. 1630-1670). Noen direkte etterkommer etter Herr Ambrosius er dette neppe - om han fikk en sønn ved navn Nils er dette ikke kjent. Slektsgranskeren [[Ragnar Mørk]] skriver i slektsheftet ''Slekten Mørk'' at det er mest sannsynlig at [[Syprian Augustinussen]], broren til Herr Ambrosius, hadde en sønn som het Nils, som så kalte opp sin egen sønn etter soknepresten. Iallfall ble to barnebarn av Ambrosius Nilsen oppkalt etter ham, men etter det ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig i Blaker.		''Ambrosius'' er et mildt sagt sjeldent navn i norsk sammenheng, og viser sannsynligvis til sokneprestens italienske opphav. Derfor er det påfallende at det rundt manntallet 1666 dukker opp en gardbruker på garden [[Vesle Jødal]] i nabobygda [[Blaker]] som heter Ambrosius Nilsen (ca. 1630-1670). Noen direkte etterkommer etter Herr Ambrosius er dette neppe - om han fikk en sønn ved navn Nils er dette ikke kjent. Slektsgranskeren [[Ragnar Mørk]] skriver i slektsheftet ''Slekten Mørk'' at det er mest sannsynlig at [[Syprian Augustinussen]], broren til Herr Ambrosius, hadde en sønn som het Nils, som så kalte opp sin egen sønn etter soknepresten. Iallfall ble to barnebarn av Ambrosius Nilsen oppkalt etter ham, men etter det ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig i Blaker.

	En direkte etterkommer var derimot [[Ambrosius Augustinussen (~~1643~~-1683)\|Ambrosius Augustinussen]] (~~1643~~-1683), som ble sokneprest i Våle etter faren sin. Imidlertid ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig der heller.		En direkte etterkommer var derimot [[Ambrosius Augustinussen (1639-1683)\|Ambrosius Augustinussen]] (1639-1683), som ble sokneprest i Våle etter faren sin. Imidlertid ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig der heller.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen på 2. okt. 2015 kl. 09:13

2015-10-02T09:13:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2015 kl. 09:13
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Sokneprester~~]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Fødsler i 1575]]		[[Kategori:Fødsler i 1575]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1623]]		[[Kategori:Dødsfall i 1623]]

Aslak Kittelsen: sokneprest i Fet med (sannsynligvis) italienske røtter!

2015-10-02T09:13:39Z

sokneprest i Fet med (sannsynligvis) italienske røtter!

Ny side

'''[[Ambrosius Augustinussen (ca 1575-1623)|Ambrosius Augustinussen]]''' (født rundt [[1575]], død [[1623]]), i blant kalt '''Ambrosius Augustinussen Flor''', var [[sokneprest i Fet]] i åra 1603-1623.

== Virke ==
Ambrosius ble født i [[Høland]], og var sønn av derværende sokneprest [[Augustinus Frantsen]] (død 1604). Farfaren var [[Frants Frantsen Italiener|Frants Frantsen]], som ble kalt ''Frants Frantsen Italiener'' eller ''Flor'', fordi han skal ha kommet fra [[Firenze]] i [[Italia]]. Ambrosius ble gift med Anne Kristensdatter, og de fikk ett kjent barn:<ref>Horgen, side 685.</ref>
# Augustinus, født ca. 1607, død 1668, [[sokneprester i Våle|sokneprest]] i [[Våle]] i [[Vestfold]] 1635-1668. Gift første gang med Ursula, andre gang med Maren Olsd Schjerven (ca 1640-1684).

Herr Ambrosius var den første av flere prester i [[Fet]] som begynte med sagbruksdrift, og han bygde og drev sager ved [[By (Rælingen)|By]] i [[Rælingen]]. I likhet med flere av forgjengerne, var Ambrosius også involvert i flere prosesser om eiendomsrett til garder og gardparter, der den mest langdryge var en prosess om [[Bjørkeflåtten (Fet)|Bjørkeflåtten]]: Saka hadde gått siden den tida [[Rasmus Hansen (sokneprest i Fet)|Rasmus Hansen]] (sokneprest ca 1570-1589) var sokneprest i Fet, og ble omsider avgjort i favør av prestebolet i 1620. Ei anna sak Ambrosius kom opp i, var at han ble dømt til å betale ei bot på 70 riksdaler i åra 1605/1606 for å ha «beligget» tjenestejenta si, Ragnhild Olsdatter.

Herr Ambrosius døde i 1623, og enka Anne Kristensdatter ble gift om att med den neste soknepresten i Fet, [[Kristen Kristensen (sokneprest i Fet)|Kristen Kristensen]] (død 1649).

== Navnebrødre ==
''Ambrosius'' er et mildt sagt sjeldent navn i norsk sammenheng, og viser sannsynligvis til sokneprestens italienske opphav. Derfor er det påfallende at det rundt manntallet 1666 dukker opp en gardbruker på garden [[Vesle Jødal]] i nabobygda [[Blaker]] som heter Ambrosius Nilsen (ca. 1630-1670). Noen direkte etterkommer etter Herr Ambrosius er dette neppe - om han fikk en sønn ved navn Nils er dette ikke kjent. Slektsgranskeren [[Ragnar Mørk]] skriver i slektsheftet ''Slekten Mørk'' at det er mest sannsynlig at [[Syprian Augustinussen]], broren til Herr Ambrosius, hadde en sønn som het Nils, som så kalte opp sin egen sønn etter soknepresten. Iallfall ble to barnebarn av Ambrosius Nilsen oppkalt etter ham, men etter det ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig i Blaker.

En direkte etterkommer var derimot [[Ambrosius Augustinussen (1643-1683)|Ambrosius Augustinussen]] (1643-1683), som ble sokneprest i Våle etter faren sin. Imidlertid ser ikke navnet ut til å ha spredt seg noe særlig der heller.

== Fotnoter ==
{{reflist}}

== Litteratur ==
* Jan Erik Horgen. ''Bosteds- og slektshistorie for Roven, nordre del av Jaren'', bind 3 av ''Bygdehistorie for Fet''. Holtedahl, 1988. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}.
* Ragnar Mørk. ''Slekten Mørk'', upublisert slektshefte.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sokneprester]]
[[Kategori:Fødsler i 1575]]
[[Kategori:Dødsfall i 1623]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Høland]]
[[Kategori:Fet kommune]]