Amt - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:42:11Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:42
Linje 7:		Linje 7:
	==Fra len til amt==		==Fra len til amt==

	Etter innføringen av eneveldet i [[Danmark-Norge]] i [[1660]] falt lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel - som lensherrene ble rekruttert fra - på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark- Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved amtsforordningen av 8. februar [[1661]] - bare ett år etter innføringen av eneveldet - ble lenene fra 1. februar [[1662]] avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt. Stiftamtenes overordnede status forsvant ~~etterhvert~~, og betegnelsen stiftamt forsvant stort sett mot slutten av 1800-tallet.		Etter innføringen av eneveldet i [[Danmark-Norge]] i [[1660]] falt lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel - som lensherrene ble rekruttert fra - på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark- Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved amtsforordningen av 8. februar [[1661]] - bare ett år etter innføringen av eneveldet - ble lenene fra 1. februar [[1662]] avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt. Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert
			, og betegnelsen stiftamt forsvant stort sett mot slutten av 1800-tallet.

	Den opprinnelige inndelingen fra [[1662]] i fire stiftamt med tilsammen åtte underamt (''nåværende fylker''):		Den opprinnelige inndelingen fra [[1662]] i fire stiftamt med tilsammen åtte underamt (''nåværende fylker''):
Linje 50:		Linje 51:
	* [[1804]]: Trondhjems stiftamt ble delt i [[Nordre Trondhjems amt\|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]].		* [[1804]]: Trondhjems stiftamt ble delt i [[Nordre Trondhjems amt\|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]].

	Stiftamtenes overordnede status forsvant ~~etterhvert~~, men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte ([[Eligerte menn\|eligerede]]) rådmenn, men også med en [[magistrat]] eller borgermester som var underordnet amtmannen.		Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert
			, men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte ([[Eligerte menn\|eligerede]]) rådmenn, men også med en [[magistrat]] eller borgermester som var underordnet amtmannen.

	Amts- og fogderiinndeling i Sør-Norge 1785 etter [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart:		Amts- og fogderiinndeling i Sør-Norge 1785 etter [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart:

PaulVIF: /* Endringer 1662 - 1814 */

2021-05-09T06:43:35Z

Endringer 1662 - 1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:43
Linje 50:		Linje 50:
	* [[1804]]: Trondhjems stiftamt ble delt i [[Nordre Trondhjems amt\|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]].		* [[1804]]: Trondhjems stiftamt ble delt i [[Nordre Trondhjems amt\|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]].

	Stiftamtenes overordnede status forsvant etterhvert, men betegnelsen ~~"stiftamt"~~ ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte ("eligerede") rådmenn, men også med en magistrat eller borgermester som var underordnet amtmannen.		Stiftamtenes overordnede status forsvant etterhvert, men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte ([[Eligerte menn\|eligerede]]) rådmenn, men også med en [[magistrat]] eller borgermester som var underordnet amtmannen.

	Amts- og fogderiinndeling i Sør-Norge 1785 etter [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart:		Amts- og fogderiinndeling i Sør-Norge 1785 etter [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart:

Marthe Glad på 1. apr. 2020 kl. 15:21

2020-04-01T15:21:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 15:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{leksikon\|Amt}}~~
	{{thumb\|Amtgrensene anno 1866.jpg\|Amtsgrensene i 1866.}}		{{thumb\|Amtgrensene anno 1866.jpg\|Amtsgrensene i 1866.}}
	'''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel\|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt'''). Øverste embetsmann i amtene var [[amtmann]]en.		'''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel\|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt'''). Øverste embetsmann i amtene var [[amtmann]]en.
Linje 110:		Linje 110:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. [http://www.xmission.com/~jsvare/genealogy/inddeling.html Nettversjon]		*Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. [http://www.xmission.com/~jsvare/genealogy/inddeling.html Nettversjon]

			==Se også==
			* {{leksikon\|Amt}}

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}
	[[Kategori:Amt]]		[[Kategori:Amt]]

Hans P. Hosar på 18. mar. 2020 kl. 07:44

2020-03-18T07:44:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 07:44
Linje 112:		Linje 112:

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}
			{{Klasserommet}}
	[[Kategori:Amt]]		[[Kategori:Amt]]

Cnyborg på 19. mai 2014 kl. 12:37

2014-05-19T12:37:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2014 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Amt}}		{{leksikon\|Amt}}
			{{thumb\|Amtgrensene anno 1866.jpg\|Amtsgrensene i 1866.}}
	'''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel\|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt'''). Øverste embetsmann i amtene var [[amtmann]]en.		'''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel\|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt'''). Øverste embetsmann i amtene var [[amtmann]]en.

Hanne Lillevold på 24. feb. 2012 kl. 13:05

2012-02-24T13:05:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2012 kl. 13:05
Linje 112:		Linje 112:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:~~Verdslig inndeling~~]]		[[Kategori:Amt]]

Cnyborg: {{leksikon|Amt}}

2009-02-21T18:00:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2009 kl. 18:00
Linje 1:		Linje 1:
			{{leksikon\|Amt}}
	'''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel\|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt'''). Øverste embetsmann i amtene var [[amtmann]]en.		'''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel\|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt'''). Øverste embetsmann i amtene var [[amtmann]]en.

Cnyborg: /* Endringer 1815 - 1918 */

2008-03-30T22:26:02Z

Endringer 1815 - 1918

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2008 kl. 22:26
Linje 82:		Linje 82:
	* [[1867]]: Hedemarkens gjort til stiftamt (sete i Hamar).		* [[1867]]: Hedemarkens gjort til stiftamt (sete i Hamar).

	Opprettelse av kommunalordningen ved [[~~Formannskapsdistrikt\|~~formannskapslovene av 1837]] gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I [[1918]] kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.		Opprettelse av kommunalordningen ved [[formannskapslovene]] av 1837 gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I [[1918]] kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.

	Amtsinndeling i [[1905]] (fylkesnavn fra 1918):		Amtsinndeling i [[1905]] (fylkesnavn fra 1918):

Cnyborg: /* Endringer 1815 - 1918 */

2008-03-30T16:15:33Z

Endringer 1815 - 1918

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2008 kl. 16:15
Linje 78:		Linje 78:
	* [[1821]]: Jarlsberg og Laurvigs grevskaper oppløses og slås sammen til [[Jarlsberg og Larviks amt]] (Også kjent som ''Grevskabenes amt'')		* [[1821]]: Jarlsberg og Laurvigs grevskaper oppløses og slås sammen til [[Jarlsberg og Larviks amt]] (Også kjent som ''Grevskabenes amt'')
	* [[1831]]: [[Bergen amt]] skilles ut fra Søndre Bergenhus.		* [[1831]]: [[Bergen amt]] skilles ut fra Søndre Bergenhus.
	* [[1842]]: [[Kristiania amt]] skilles ut fra Akershus.		* [[1842]]: [[Kristiania amt\|Christiania amt]] skilles ut fra Akershus.
	* [[1866]]: [[Tromsø amt]] skilles ut fra Finmarkens.		* [[1866]]: [[Tromsø amt]] skilles ut fra Finmarkens.
	* [[1867]]: Hedemarkens gjort til stiftamt (sete i Hamar).		* [[1867]]: Hedemarkens gjort til stiftamt (sete i Hamar).

Cnyborg: /* Endringer 1662 - 1814 */

2008-03-24T22:52:01Z

Endringer 1662 - 1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2008 kl. 22:52
Linje 26:		Linje 26:
	== Endringer 1662 - 1814 ==		== Endringer 1662 - 1814 ==

	* [[1664]]: [[Halsnøy kloster]] og [[Hardanger amt]] ~~omgjøres~~ til [[Sunnhordland]] og [[Hardanger]] fogderi og ~~legges~~ under Bergenhus stiftamt.		* [[1664]]: [[Halsnøy kloster]] og [[Hardanger amt]] omgjort til [[Sunnhordland]] og [[Hardanger]] fogderi og lagt under Bergenhus stiftamt.
	* [[1671]]: [[Sunnmøre]] overført til [[Romsdals amt]].		* [[1671]]: [[Sunnmøre]] overført til [[Romsdals amt]].
	** [[1675]]: [[Nordfjord og Sunnmøre amt]] opprettet.		** [[1675]]: [[Nordfjord og Sunnmøre amt]] opprettet.