Amund Johannesen Hole. Landhandel (Lillestrøm) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:43:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:43
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Landhandel]]		[[Kategori:Landhandel]]
	[[Kategori:Etableringer i 1863]]		[[Kategori:Etableringer i 1863]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:27:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:27
Linje 13:		Linje 13:
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:50:30Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:50
Linje 13:		Linje 13:
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Landhandel]]		[[Kategori:Landhandel]]
	[[Kategori:Etableringer i 1863]]		[[Kategori:Etableringer i 1863]]

Nils Steinar Våge: Lenkeendring

2019-07-23T07:48:11Z

Lenkeendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2019 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Amund Johannesen Hole. Landhandel (Lillestrøm)\|Amund Johannesen Holes landhandel]]''' ble opprettet i [[Lillestrøm]] i 1863 (?). Hole var fram til 1867 den eneste landhandleren på stedet, men den sterke folkeveksten førte til at stadig flere handelsmenn slo seg ned her. I 1867 fikk Hole to konkurrenter: [[Karen Marthine Thrane\|Madam Thranes handel]] og [[Christian Tærud. Landhandel (Lillestrøm)\|Christian Tærud. Landhandel]].		'''[[Amund Johannesen Hole. Landhandel (Lillestrøm)\|Amund Johannesen Holes landhandel]]''' ble opprettet i [[Lillestrøm]] i 1863 (?). Hole var fram til 1867 den eneste landhandleren på stedet, men den sterke folkeveksten førte til at stadig flere handelsmenn slo seg ned her. I 1867 fikk Hole to konkurrenter: [[Karen Marthine Thrane\|Madam Thranes handel]] og [[Christian Tærud. Landhandel (Lillestrøm)\|Christian Tærud. Landhandel]].

	Amund Hole var født i Gausdal i 1837. I folketellingen 1865 er han oppført som forpakter og frihandler (handelsmann). Han bodde på husmannsplassen [[Over (Skedsmo)\|Over]] som lå under [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum ~~gård~~]].		Amund Hole var født i Gausdal i 1837. I folketellingen 1865 er han oppført som forpakter og frihandler (handelsmann). Han bodde på husmannsplassen [[Over (Skedsmo)\|Over]] som lå under [[Østre Sørum (Skedsmo)\|Østre Sørum]].

	Det var lite lønnsomt å være handelsmann i Lillestrøm fordi sagbrukseierne sjøl drev handel med arbeiderne sine. Sagbrukseierne løste handelsbrev fordi de periodevis ikke greide å skaffe så mye kontanter at de kunne lønne arbeiderne. I stedet fikk arbeiderne såkalte «anvisningssedler» på de varene de hadde mest bruk for. Denne måten å drive handel på hindret vekst i handelsnæringen. Sagbrukseierne gav i slutten av 1860-årene opp denne arbeidskrevende ordningen og overlot «anvisningssedlene» til Hole som førte ordningen videre. På denne måten sikret han seg en fast kundekrets. Da sagbrukseierne slapp taket i handelsvirksomheten, tok handelsnæringen seg opp.		Det var lite lønnsomt å være handelsmann i Lillestrøm fordi sagbrukseierne sjøl drev handel med arbeiderne sine. Sagbrukseierne løste handelsbrev fordi de periodevis ikke greide å skaffe så mye kontanter at de kunne lønne arbeiderne. I stedet fikk arbeiderne såkalte «anvisningssedler» på de varene de hadde mest bruk for. Denne måten å drive handel på hindret vekst i handelsnæringen. Sagbrukseierne gav i slutten av 1860-årene opp denne arbeidskrevende ordningen og overlot «anvisningssedlene» til Hole som førte ordningen videre. På denne måten sikret han seg en fast kundekrets. Da sagbrukseierne slapp taket i handelsvirksomheten, tok handelsnæringen seg opp.

Nils Steinar Våge på 18. okt. 2016 kl. 13:07

2016-10-18T13:07:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2016 kl. 13:07
Linje 10:		Linje 10:
	*{{folketelling\|pf01038019002397\|Amund Hole\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038019002397\|Amund Hole\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01052047000712\|Amund Hole\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052047000712\|Amund Hole\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Korr

2015-05-15T05:17:32Z

Kilder og litteratur: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 05:17
Linje 8:		Linje 8:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{folketelling\|pf01038019002397\|Amund Hole\|\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038019002397\|Amund Hole\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01052047000712\|Amund Hole\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052047000712\|Amund Hole\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978.

Nils Steinar Våge: Korr

2015-04-30T12:49:49Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2015 kl. 12:49
Linje 8:		Linje 8:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{folketelling\|~~pf01038019002397Amund~~ Hole\|\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038019002397\|Amund Hole\|\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01052047000712\|Amund Hole\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052047000712\|Amund Hole\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978.

Nils Steinar Våge: Korr lenke

2015-04-30T09:30:04Z

Korr lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2015 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Amund Johannesen Hole. Landhandel (Lillestrøm)\|Amund Johannesen Holes landhandel]]''' ble opprettet i [[Lillestrøm]] i 1863 (?). Hole var fram til 1867 den eneste landhandleren på stedet, men den sterke folkeveksten førte til at stadig flere handelsmenn slo seg ned her. I 1867 fikk Hole to konkurrenter: [[~~Jernbanerestauranten på Lillestrøm~~\|Madam ~~Thrane~~]] og [[Christian Tærud. Landhandel (Lillestrøm)\|Christian Tærud. Landhandel]].		'''[[Amund Johannesen Hole. Landhandel (Lillestrøm)\|Amund Johannesen Holes landhandel]]''' ble opprettet i [[Lillestrøm]] i 1863 (?). Hole var fram til 1867 den eneste landhandleren på stedet, men den sterke folkeveksten førte til at stadig flere handelsmenn slo seg ned her. I 1867 fikk Hole to konkurrenter: [[Karen Marthine Thrane\|Madam Thranes handel]] og [[Christian Tærud. Landhandel (Lillestrøm)\|Christian Tærud. Landhandel]].

	Amund Hole var født i Gausdal i 1837. I folketellingen 1865 er han oppført som forpakter og frihandler (handelsmann). Han bodde på husmannsplassen [[Over (Skedsmo)\|Over]] som lå under [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]].		Amund Hole var født i Gausdal i 1837. I folketellingen 1865 er han oppført som forpakter og frihandler (handelsmann). Han bodde på husmannsplassen [[Over (Skedsmo)\|Over]] som lå under [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]].

Nils Steinar Våge: Korr

2015-04-30T09:26:10Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2015 kl. 09:26
Linje 5:		Linje 5:
	Det var lite lønnsomt å være handelsmann i Lillestrøm fordi sagbrukseierne sjøl drev handel med arbeiderne sine. Sagbrukseierne løste handelsbrev fordi de periodevis ikke greide å skaffe så mye kontanter at de kunne lønne arbeiderne. I stedet fikk arbeiderne såkalte «anvisningssedler» på de varene de hadde mest bruk for. Denne måten å drive handel på hindret vekst i handelsnæringen. Sagbrukseierne gav i slutten av 1860-årene opp denne arbeidskrevende ordningen og overlot «anvisningssedlene» til Hole som førte ordningen videre. På denne måten sikret han seg en fast kundekrets. Da sagbrukseierne slapp taket i handelsvirksomheten, tok handelsnæringen seg opp.		Det var lite lønnsomt å være handelsmann i Lillestrøm fordi sagbrukseierne sjøl drev handel med arbeiderne sine. Sagbrukseierne løste handelsbrev fordi de periodevis ikke greide å skaffe så mye kontanter at de kunne lønne arbeiderne. I stedet fikk arbeiderne såkalte «anvisningssedler» på de varene de hadde mest bruk for. Denne måten å drive handel på hindret vekst i handelsnæringen. Sagbrukseierne gav i slutten av 1860-årene opp denne arbeidskrevende ordningen og overlot «anvisningssedlene» til Hole som førte ordningen videre. På denne måten sikret han seg en fast kundekrets. Da sagbrukseierne slapp taket i handelsvirksomheten, tok handelsnæringen seg opp.

	Ved siden av landhandelen drev Hole en [[Amund Johannesen Hole. ~~Vin~~- og ~~ølstue~~ (Lillestrøm)\|skjenkestue]]. Skedsmo kommunestyre nektet Hole å drive skjenkestua. Kommunestyret ønsket å holde kontroll med øl- og vinskjenkingen på stedet fordi den hadde fått så mange negative følger. Hole ga opp øl- og vinstua og handelen, også pga. konkurransen fra nye handelsmenn, og ifølge folketellingen i 1875 ble han og hans familie forsørget av svigerfaren, gårdbruker Otto Laache på Sørum gård.		Ved siden av landhandelen drev Hole en [[Amund Johannesen Hole. Øl- og vinstue (Lillestrøm)\|skjenkestue]]. Skedsmo kommunestyre nektet Hole å drive skjenkestua. Kommunestyret ønsket å holde kontroll med øl- og vinskjenkingen på stedet fordi den hadde fått så mange negative følger. Hole ga opp øl- og vinstua og handelen, også pga. konkurransen fra nye handelsmenn, og ifølge folketellingen i 1875 ble han og hans familie forsørget av svigerfaren, gårdbruker Otto Laache på Sørum gård.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Amund Johannesen Holes landhandel''' ble opprettet i Lillestrøm i 1863 (?). Hole var fram til 1867 den eneste landhandleren p...

2015-04-30T09:22:27Z

Ny side: '''Amund Johannesen Holes landhandel''' ble opprettet i Lillestrøm i 1863 (?). Hole var fram til 1867 den eneste landhandleren p...

Ny side

'''[[Amund Johannesen Hole. Landhandel (Lillestrøm)|Amund Johannesen Holes landhandel]]''' ble opprettet i [[Lillestrøm]] i 1863 (?). Hole var fram til 1867 den eneste landhandleren på stedet, men den sterke folkeveksten førte til at stadig flere handelsmenn slo seg ned her. I 1867 fikk Hole to konkurrenter: [[Jernbanerestauranten på Lillestrøm|Madam Thrane]] og [[Christian Tærud. Landhandel (Lillestrøm)|Christian Tærud. Landhandel]].

Amund Hole var født i Gausdal i 1837. I folketellingen 1865 er han oppført som forpakter og frihandler (handelsmann). Han bodde på husmannsplassen [[Over (Skedsmo)|Over]] som lå under [[Sørum (Skedsmo)|Sørum gård]].

Det var lite lønnsomt å være handelsmann i Lillestrøm fordi sagbrukseierne sjøl drev handel med arbeiderne sine. Sagbrukseierne løste handelsbrev fordi de periodevis ikke greide å skaffe så mye kontanter at de kunne lønne arbeiderne. I stedet fikk arbeiderne såkalte «anvisningssedler» på de varene de hadde mest bruk for. Denne måten å drive handel på hindret vekst i handelsnæringen. Sagbrukseierne gav i slutten av 1860-årene opp denne arbeidskrevende ordningen og overlot «anvisningssedlene» til Hole som førte ordningen videre. På denne måten sikret han seg en fast kundekrets. Da sagbrukseierne slapp taket i handelsvirksomheten, tok handelsnæringen seg opp.

Ved siden av landhandelen drev Hole en [[Amund Johannesen Hole. Vin- og ølstue (Lillestrøm)|skjenkestue]]. Skedsmo kommunestyre nektet Hole å drive skjenkestua. Kommunestyret ønsket å holde kontroll med øl- og vinskjenkingen på stedet fordi den hadde fått så mange negative følger. Hole ga opp øl- og vinstua og handelen, også pga. konkurransen fra nye handelsmenn, og ifølge folketellingen i 1875 ble han og hans familie forsørget av svigerfaren, gårdbruker Otto Laache på Sørum gård.

==Kilder og litteratur==
*{{folketelling|pf01038019002397Amund Hole||1865|Skedsmo prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052047000712|Amund Hole|1875|Skedsmo prestegjeld}}
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I''. Lillestrøm 1978.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Landhandel]]
[[Kategori:Etableringer i 1863]]