Amund Rydland (1888–1967) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-25T14:20:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 14:20
Linje 14:		Linje 14:
	Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.		Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.

	I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)\|Himmeluret]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]]. Han ~~såilte~~ også i ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'' fra 1926, basert på [[Vilhelm Krag]]s ~~roman~~ ''Baldevins bryllup'' fra 1910.		I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)\|Himmeluret]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]]. Han spilte også i ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'' fra 1926, basert på [[Vilhelm Krag]]s skuespill ''Baldevins bryllup'' fra 1910.

	I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.		I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-25T14:15:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 14:15
Linje 14:		Linje 14:
	Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.		Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.

	I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)\|Himmeluret]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]].		I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)\|Himmeluret]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]]. Han såilte også i ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'' fra 1926, basert på [[Vilhelm Krag]]s roman ''Baldevins bryllup'' fra 1910.

	I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.		I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T13:55:14Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 13:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Amund Rydland faksimile Aftenposten 1967.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 17. februar 1967: Utsnitt av nekrolog over Amund Rydland.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Amund Rydland faksimile Aftenposten 1967.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 17. februar 1967: Utsnitt av nekrolog over Amund Rydland.}}
	'''[[Amund Rydland (~~1888-1967~~)\|Amund Olson Rydland]]''' (født 25. november 1888 i Alversund i dagens [[Lindås kommune]], død 16. februar 1967) var skuespiller og teatersjef, tilknyttet [[Det Norske Teatret]] fra starten i 1912. Han var teatersjef der 1916-1922, siden var han ved andre teatre, før han vendte tilbake til Det Norske Teatret mot slutten av karrieren. Da han gikk av i 1960, var det som den siste av de faste skuespillerne som hadde vært med siden teateret ble etablert. </onlyinclude>		'''[[Amund Rydland (1888–1967)\|Amund Olson Rydland]]''' (født 25. november 1888 i Alversund i dagens [[Lindås kommune]], død 16. februar 1967) var skuespiller og teatersjef, tilknyttet [[Det Norske Teatret]] fra starten i 1912. Han var teatersjef der 1916-1922, siden var han ved andre teatre, før han vendte tilbake til Det Norske Teatret mot slutten av karrieren. Da han gikk av i 1960, var det som den siste av de faste skuespillerne som hadde vært med siden teateret ble etablert. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 10:		Linje 10:
	Rydland vokste opp i Alversund nord for Bergen. Han utdannet seg til underoffiser, men interessen gikk i retning av en skuespillerkarriere. Etter elevtid hos teaterpedagogen [[Thora Lundh Hirsch]] i Kristiania ble han i 1912 del av teaterensemblet ved det som skulle bli [[Det Norske Teatret]], og han var året etter med på teatrets åpning.		Rydland vokste opp i Alversund nord for Bergen. Han utdannet seg til underoffiser, men interessen gikk i retning av en skuespillerkarriere. Etter elevtid hos teaterpedagogen [[Thora Lundh Hirsch]] i Kristiania ble han i 1912 del av teaterensemblet ved det som skulle bli [[Det Norske Teatret]], og han var året etter med på teatrets åpning.

	I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske Teatret etter [[Edvard Drabløs]], som hadde hatt stillingen en kortere periode etter [[Rasmus Rasmussen (~~1862-1932~~)\|Rasmus Rasmussen]]. Rydland innehadde denne sjefstillingen til 1922, dels i samarbeid med [[Anton Heiberg]] og [[Sigurd Eldegard]], samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet ''Aasmund'' i ''Uår'' av Olaf Benneche (1916) og ''Paulus Hove'' i Garborgs ''Læraren'' (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.		I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske Teatret etter [[Edvard Drabløs]], som hadde hatt stillingen en kortere periode etter [[Rasmus Rasmussen (1862–1932)\|Rasmus Rasmussen]]. Rydland innehadde denne sjefstillingen til 1922, dels i samarbeid med [[Anton Heiberg]] og [[Sigurd Eldegard]], samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet ''Aasmund'' i ''Uår'' av Olaf Benneche (1916) og ''Paulus Hove'' i Garborgs ''Læraren'' (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.
	{{thumb\|Himmeluret stillbilder fra stumfilm 1925.JPG\|Stillbilder fra ''Himmeluret''.\|Ukjent}}		{{thumb\|Himmeluret stillbilder fra stumfilm 1925.JPG\|Stillbilder fra ''Himmeluret''.\|Ukjent}}
	Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.		Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.

JhsBot: JhsBot flyttet siden Amund Rydland (1888-1967) til Amund Rydland (1888–1967): Robot: Flyttet side

2020-11-30T11:21:34Z

JhsBot flyttet siden Amund Rydland (1888-1967) til Amund Rydland (1888–1967): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 11:21
(Ingen forskjell)

PaulVIF: /* Familie */

2020-05-13T19:12:49Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 19:12
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	<onlyinclude>Amund Rydland var sønn av gårdbruker og ordfører Ola Nilsson Rydland (1850-1938) og Brita Knutsdotter Skår (1853-1917). Han ble gift i 1919 med skuespiller Helga Balle Lund (1896-1979), ekteskapet oppløst, deretter i 1930 med skuespiller Elly Ekensteen (1904-1980).</onlyinclude>		<onlyinclude>Amund Rydland var sønn av gårdbruker og ordfører Ola Nilsson Rydland (1850-1938) og Brita Knutsdotter Skår (1853-1917). Han ble gift i 1919 med skuespiller [[Helga Balle Lund]] (1896-1979), ekteskapet oppløst, deretter i 1930 med skuespiller Elly Ekensteen (1904-1980).</onlyinclude>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF på 8. mai 2020 kl. 08:41

2020-05-08T08:41:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2020 kl. 08:41
Linje 20:		Linje 20:
	I 1938 kom Rydland tilbake til Det Norske teatret, først som gjest, men fra 1946 som fast ansatt skuespiller. Han holdt til her til han gikk av i 1960, og var da den siste av de faste skuespillerne som hadde vært med siden teateret startet 1913. Han spilte også forestillinger her etter at han gikk av. Ved teaterets 50-årsjubileum i 1963 medvirket han både i ''Medmenneske'' av [[Olav Duun]] og i ''Korset'' av [[Sigrid Undset]], og i 1965 spilte han pensjonisten i ''Eit Draumspel'' av August Strindberg.		I 1938 kom Rydland tilbake til Det Norske teatret, først som gjest, men fra 1946 som fast ansatt skuespiller. Han holdt til her til han gikk av i 1960, og var da den siste av de faste skuespillerne som hadde vært med siden teateret startet 1913. Han spilte også forestillinger her etter at han gikk av. Ved teaterets 50-årsjubileum i 1963 medvirket han både i ''Medmenneske'' av [[Olav Duun]] og i ''Korset'' av [[Sigrid Undset]], og i 1965 spilte han pensjonisten i ''Eit Draumspel'' av August Strindberg.

	Amund Rydland spilte også i flere filmer, etter debuten i tittelrollen i Gustav Adolf Olsens ''Kaksen på Øverland'' (1920). Hans siste filmrolle var som ''kaptein Haldorsen'' i [[Ivo Caprino]]s ''Ugler i mosen'' i 1959.		Amund Rydland spilte også i flere filmer, etter debuten i tittelrollen i Gustav Adolf Olsens ''[[Kaksen paa Øverland]]'' (1920). Hans siste filmrolle var som ''kaptein Haldorsen'' i [[Ivo Caprino]]s ''Ugler i mosen'' i 1959.

	== Bosteder==		== Bosteder==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-05-02T06:32:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2020 kl. 06:32
Linje 10:		Linje 10:
	Rydland vokste opp i Alversund nord for Bergen. Han utdannet seg til underoffiser, men interessen gikk i retning av en skuespillerkarriere. Etter elevtid hos teaterpedagogen [[Thora Lundh Hirsch]] i Kristiania ble han i 1912 del av teaterensemblet ved det som skulle bli [[Det Norske Teatret]], og han var året etter med på teatrets åpning.		Rydland vokste opp i Alversund nord for Bergen. Han utdannet seg til underoffiser, men interessen gikk i retning av en skuespillerkarriere. Etter elevtid hos teaterpedagogen [[Thora Lundh Hirsch]] i Kristiania ble han i 1912 del av teaterensemblet ved det som skulle bli [[Det Norske Teatret]], og han var året etter med på teatrets åpning.

	I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske ~~Teater~~ etter [[Edvard Drabløs]], som hadde hatt stillingen en kortere periode etter [[Rasmus Rasmussen (1862-1932)\|Rasmus Rasmussen]]. Rydland innehadde denne sjefstillingen til 1922, dels i samarbeid med [[Anton Heiberg]] og [[Sigurd Eldegard]], samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet ''Aasmund'' i ''Uår'' av Olaf Benneche (1916) og ''Paulus Hove'' i Garborgs ''Læraren'' (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.		I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske Teatret etter [[Edvard Drabløs]], som hadde hatt stillingen en kortere periode etter [[Rasmus Rasmussen (1862-1932)\|Rasmus Rasmussen]]. Rydland innehadde denne sjefstillingen til 1922, dels i samarbeid med [[Anton Heiberg]] og [[Sigurd Eldegard]], samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet ''Aasmund'' i ''Uår'' av Olaf Benneche (1916) og ''Paulus Hove'' i Garborgs ''Læraren'' (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.
	{{thumb\|Himmeluret stillbilder fra stumfilm 1925.JPG\|Stillbilder fra ''Himmeluret''.\|Ukjent}}		{{thumb\|Himmeluret stillbilder fra stumfilm 1925.JPG\|Stillbilder fra ''Himmeluret''.\|Ukjent}}
	Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.		Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.

	I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)\|~~HImmeluret~~]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]].		I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)\|Himmeluret]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]].

	I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.		I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-05-02T06:28:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2020 kl. 06:28
Linje 11:		Linje 11:

	I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske Teater etter [[Edvard Drabløs]], som hadde hatt stillingen en kortere periode etter [[Rasmus Rasmussen (1862-1932)\|Rasmus Rasmussen]]. Rydland innehadde denne sjefstillingen til 1922, dels i samarbeid med [[Anton Heiberg]] og [[Sigurd Eldegard]], samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet ''Aasmund'' i ''Uår'' av Olaf Benneche (1916) og ''Paulus Hove'' i Garborgs ''Læraren'' (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.		I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske Teater etter [[Edvard Drabløs]], som hadde hatt stillingen en kortere periode etter [[Rasmus Rasmussen (1862-1932)\|Rasmus Rasmussen]]. Rydland innehadde denne sjefstillingen til 1922, dels i samarbeid med [[Anton Heiberg]] og [[Sigurd Eldegard]], samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet ''Aasmund'' i ''Uår'' av Olaf Benneche (1916) og ''Paulus Hove'' i Garborgs ''Læraren'' (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.
			{{thumb\|Himmeluret stillbilder fra stumfilm 1925.JPG\|Stillbilder fra ''Himmeluret''.\|Ukjent}}
	Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.		Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.

	I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''Himmeluret'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]].		I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)\|HImmeluret]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]].

	I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.		I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-30T09:08:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2020 kl. 09:08
Linje 13:		Linje 13:

	Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.		Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.

			I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''Himmeluret'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]].

	I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.		I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Lindås kommune» til «[[Kategori:Alver kommune [[Kategori:Lindås»

2020-01-03T10:43:31Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Lindås kommune» til «Kategori:Alver kommune [[Kategori:Lindås»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:43
Linje 51:		Linje 51:
	{{DEFAULTSORT:Rydland,Amund}}		{{DEFAULTSORT:Rydland,Amund}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lindås ~~kommune~~]]		[[Kategori:Alver kommune]]
			[[Kategori:Lindås]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]