Amund Tollefsen Smeby - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-02-16T08:37:00Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 08:37
Linje 8:		Linje 8:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.		*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt'', s. 144 -178.
	*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007.]

	{{DEFAULTSORT:SMEBY; AMUND TOLLEFSEN}}		{{DEFAULTSORT:SMEBY; AMUND TOLLEFSEN}}

Inger-Marit på 1. feb. 2016 kl. 23:31

2016-02-01T23:31:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2016 kl. 23:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Amund Tollefsen Smeby]]''' (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på [[Toten]] og gardbruker på [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]].		'''[[Amund Tollefsen Smeby]]''' (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på [[Toten]] og gardbruker på [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]].

	I 1734 ble Amund Smeby søkt fri fra militærtjenesten av urmaker [[Peder Nøttestad]], for å gå i urmakerlæra hos ham i [[Christiania]]. Etter læretida hos Nøttestad reiste Smeby til [[London]] for videre utdanning i urmakerfaget. Etter endte studier flyttet Amund Smeby hjem til Toten, startet klokkemakerverksted ~~og kjøpte gard~~.		I 1734 ble Amund Smeby søkt fri fra militærtjenesten av urmaker [[Peder Nøttestad]], for å gå i urmakerlæra hos ham i [[Christiania]]. Etter læretida hos Nøttestad reiste Smeby til [[London]] for videre utdanning i urmakerfaget. Etter endte studier flyttet Amund Smeby hjem til Toten og startet klokkemakerverksted på Hallingstad.

	Smebys produksjon av klokker har vært betydelig. Av hans arbeider kjenner man til blant annet to kirkeur, flere gulvur, derav en del med klokkespill, enkelte veggur og noen taffelur. Kirkeurene ble laget til Elverum kirke og Vår Frue kirke i Trondheim. Hans hovedfokus var å lage vakre, eksklusive klokker, med kostbare materialer. På garden Bagn i Etnedal står et av hans mange musikkur. Om morgenen spilte det "Vaagn op og slaa paa dine strenge", rundt middagstid spilte det "Et høstdagspræludium" og om kvelden "Den lyse dag forgangen er".		Smebys produksjon av klokker har vært betydelig. Av hans arbeider kjenner man til blant annet to kirkeur, flere gulvur, derav en del med klokkespill, enkelte veggur og noen taffelur. Kirkeurene ble laget til Elverum kirke og Vår Frue kirke i Trondheim. Hans hovedfokus var å lage vakre, eksklusive klokker, med kostbare materialer. På garden Bagn i Etnedal står et av hans mange musikkur. Om morgenen spilte det "Vaagn op og slaa paa dine strenge", rundt middagstid spilte det "Et høstdagspræludium" og om kvelden "Den lyse dag forgangen er".

Kallrustad på 12. jan. 2016 kl. 07:59

2016-01-12T07:59:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 07:59
Linje 10:		Linje 10:
	*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.		*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.
	*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf		*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf

			{{DEFAULTSORT:SMEBY; AMUND TOLLEFSEN}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Urmakere]]		[[Kategori:Urmakere]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i ~~1700~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1711]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1771]]		[[Kategori:Dødsfall i 1771]]

Kallrustad: kategorier

2016-01-12T07:58:59Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 07:58
Linje 10:		Linje 10:
	*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.		*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.
	*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf		*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Urmakere]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1700]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1771]]

Kallrustad: korr., mangler kategorier

2016-01-11T12:36:03Z

korr., mangler kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Amund Tollefsen Smeby''' (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på Toten og gardbruker på ~~garden~~ [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Østre Toten]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]].		'''[[Amund Tollefsen Smeby]]''' (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på [[Toten]] og gardbruker på [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]].

	I 1734 ble Amund Smeby søkt fri fra militærtjenesten av urmaker [[Peder Nøttestad]], for å gå i urmakerlæra hos ham i Christiania. Etter læretida hos Nøttestad, reiste Smeby til London for videre utdanning i urmakerfaget. Etter endte studier flyttet Amund Smeby hjem til Toten, startet klokkemakerverksted og kjøpte gard.		I 1734 ble Amund Smeby søkt fri fra militærtjenesten av urmaker [[Peder Nøttestad]], for å gå i urmakerlæra hos ham i [[Christiania]]. Etter læretida hos Nøttestad reiste Smeby til [[London]] for videre utdanning i urmakerfaget. Etter endte studier flyttet Amund Smeby hjem til Toten, startet klokkemakerverksted og kjøpte gard.

	Smebys produksjon av klokker har vært betydelig. Av hans arbeider kjenner man til blant annet to kirkeur, flere gulvur, derav en del med klokkespill, enkelte veggur og noen taffelur. Kirkeurene ble laget til Elverum kirke og Vår Frue kirke i Trondheim. Hans hovedfokus var å lage vakre, eksklusive klokker, med kostbare materialer. På garden Bagn i Etnedal står et av hans mange musikkur. Om morgenen spilte det "Vaagn op og slaa paa dine strenge", rundt middagstid spilte det "Et høstdagspræludium" og om kvelden "Den lyse dag forgangen er".		Smebys produksjon av klokker har vært betydelig. Av hans arbeider kjenner man til blant annet to kirkeur, flere gulvur, derav en del med klokkespill, enkelte veggur og noen taffelur. Kirkeurene ble laget til Elverum kirke og Vår Frue kirke i Trondheim. Hans hovedfokus var å lage vakre, eksklusive klokker, med kostbare materialer. På garden Bagn i Etnedal står et av hans mange musikkur. Om morgenen spilte det "Vaagn op og slaa paa dine strenge", rundt middagstid spilte det "Et høstdagspræludium" og om kvelden "Den lyse dag forgangen er".

	I 1754 giftet Smeby seg med Kristine Marie Korndrup. Den eldste sønnen Theodorius overtok senere Hallingstad, og var vaktmester i Dragonkompaniet. Den yngste av Smebys sønner, Paul Andreas (1758-1800) gikk i farens fotspor og ble urmaker i Christiania. Også Amund Smebys eldre bror, Haagen Smeby (1704-~~0761~~) laget noen få ur.		I 1754 giftet Smeby seg med Kristine Marie Korndrup. Den eldste sønnen Theodorius overtok senere Hallingstad, og var vaktmester i Dragonkompaniet. Den yngste av Smebys sønner, Paul Andreas (1758-1800) gikk i farens fotspor og ble urmaker i Christiania. Også Amund Smebys eldre bror, Haagen Smeby (1704-1761), laget noen få ur.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.		*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.
	*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf		*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf

Inger-Marit på 11. jan. 2016 kl. 12:04

2016-01-11T12:04:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	'''Amund Tollefsen Smeby''' (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på Toten og gardbruker på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Østre Toten]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]].		'''Amund Tollefsen Smeby''' (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på Toten og gardbruker på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Østre Toten]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]].

Inger-Marit på 11. jan. 2016 kl. 12:04

2016-01-11T12:04:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2016 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}

	Amund Tollefsen Smeby (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på Toten og gardbruker på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Østre Toten]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]].		'''Amund Tollefsen Smeby''' (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på Toten og gardbruker på garden [[Hallingstad (Østre Toten)\|Hallingstad]] i [[Østre Toten]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)\|Smeby]].

	I 1734 ble Amund Smeby søkt fri fra militærtjenesten av urmaker Peder Nøttestad, for å gå i urmakerlæra hos ham i Christiania. Etter læretida hos Nøttestad, reiste Smeby til London for videre utdanning i urmakerfaget. Etter endte studier flyttet Amund Smeby hjem til Toten, startet klokkemakerverksted og kjøpte gard.		I 1734 ble Amund Smeby søkt fri fra militærtjenesten av urmaker [[Peder Nøttestad]], for å gå i urmakerlæra hos ham i Christiania. Etter læretida hos Nøttestad, reiste Smeby til London for videre utdanning i urmakerfaget. Etter endte studier flyttet Amund Smeby hjem til Toten, startet klokkemakerverksted og kjøpte gard.

	Smebys produksjon av klokker har vært betydelig. Av hans arbeider kjenner man til blant annet to kirkeur, flere gulvur, derav en del med klokkespill, enkelte veggur og noen taffelur. Kirkeurene ble laget til Elverum kirke og Vår Frue kirke i Trondheim. Hans hovedfokus var å lage vakre, eksklusive klokker, med kostbare materialer. På garden Bagn i Etnedal står et av hans mange musikkur. Om morgenen spilte det "Vaagn op og slaa paa dine strenge", rundt middagstid spilte det "Et høstdagspræludium" og om kvelden "Den lyse dag forgangen er".		Smebys produksjon av klokker har vært betydelig. Av hans arbeider kjenner man til blant annet to kirkeur, flere gulvur, derav en del med klokkespill, enkelte veggur og noen taffelur. Kirkeurene ble laget til Elverum kirke og Vår Frue kirke i Trondheim. Hans hovedfokus var å lage vakre, eksklusive klokker, med kostbare materialer. På garden Bagn i Etnedal står et av hans mange musikkur. Om morgenen spilte det "Vaagn op og slaa paa dine strenge", rundt middagstid spilte det "Et høstdagspræludium" og om kvelden "Den lyse dag forgangen er".

	I 1754 giftet Smeby seg med Kristine Marie Korndrup.		I 1754 giftet Smeby seg med Kristine Marie Korndrup. Den eldste sønnen Theodorius overtok senere Hallingstad, og var vaktmester i Dragonkompaniet. Den yngste av Smebys sønner, Paul Andreas (1758-1800) gikk i farens fotspor og ble urmaker i Christiania. Også Amund Smebys eldre bror, Haagen Smeby (1704-0761) laget noen få ur.

			== Kilder og litteratur ==
			*Ingstad, Olav (1980), ''Urmakerkunst i Norge - Fra midten av 1500-årene til laugtidens slutt''. S 144 - 178.
			*http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf

Inger-Marit: Ny side: {{under arbeid}} Amund Tollefsen Smeby (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på Toten og gardbruker på garden Hallingstad i Østre Tot...

2016-01-11T11:41:29Z

Ny side: {{under arbeid}} Amund Tollefsen Smeby (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på Toten og gardbruker på garden Hallingstad i Østre Tot...

Ny side

{{under arbeid}}

Amund Tollefsen Smeby (født 1711, død 1771) var den første klokkemakeren på Toten og gardbruker på garden [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] i [[Østre Toten]]. Han var sønn av gardbruker Tollef Haagensen, og vokste opp på garden [[Smeby (Østre Toten)|Smeby]].

I 1734 ble Amund Smeby søkt fri fra militærtjenesten av urmaker Peder Nøttestad, for å gå i urmakerlæra hos ham i Christiania. Etter læretida hos Nøttestad, reiste Smeby til London for videre utdanning i urmakerfaget. Etter endte studier flyttet Amund Smeby hjem til Toten, startet klokkemakerverksted og kjøpte gard.

Smebys produksjon av klokker har vært betydelig. Av hans arbeider kjenner man til blant annet to kirkeur, flere gulvur, derav en del med klokkespill, enkelte veggur og noen taffelur. Kirkeurene ble laget til Elverum kirke og Vår Frue kirke i Trondheim. Hans hovedfokus var å lage vakre, eksklusive klokker, med kostbare materialer. På garden Bagn i Etnedal står et av hans mange musikkur. Om morgenen spilte det "Vaagn op og slaa paa dine strenge", rundt middagstid spilte det "Et høstdagspræludium" og om kvelden "Den lyse dag forgangen er".

I 1754 giftet Smeby seg med Kristine Marie Korndrup.