Anatomigården - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:30:46Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:30
Linje 21:		Linje 21:

	{{artikkelkoord\|59.910398\|N\|10.739972\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.910398\|N\|10.739972\|Ø}}
	[[~~kategori~~:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[~~kategori~~:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 07:54

2023-05-30T07:54:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:54
Linje 21:		Linje 21:

	{{artikkelkoord\|59.910398\|N\|10.739972\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.910398\|N\|10.739972\|Ø}}
	[[~~Kategori~~:Bygninger]]		[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]~~
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[kategori:Universitetet i Oslo]]		[[kategori:Universitetet i Oslo]]

PaulVIF på 3. sep. 2021 kl. 16:58

2021-09-03T16:58:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 16:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Christiania torv Anatomigården.JPG\|{{byline\|Chris Nyborg (2013)}}}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania torv Anatomigården.JPG\|{{byline\|Chris Nyborg (2013)}}}}</onlyinclude>
	{{thumb ~~høyre~~\|Christiania torv Anatomigården blå plakett.JPG\|Blå plakett på bygningen\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Christiania torv Anatomigården blå plakett.JPG\|Blå plakett på bygningen\|Chris Nyborg (2013)}}
	<onlyinclude>'''[[Anatomigården]]''', også kjent som ''Mestermandens Hus'', er en bygning ved [[Christiania torv]] i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den ble oppført i [[1640-åra]], og er byens eldste [[bindingsverk]]shus.		<onlyinclude>'''[[Anatomigården]]''', også kjent som ''Mestermandens Hus'', er en bygning ved [[Christiania torv]] i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den ble oppført i [[1640-åra]], og er byens eldste [[bindingsverk]]shus.

PaulVIF på 3. sep. 2021 kl. 16:08

2021-09-03T16:08:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 16:08
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Anatomigården]]''', også kjent som ''Mestermandens Hus'', er en bygning ved [[Christiania torv]] i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den ble oppført i [[1640-åra]], og er byens eldste [[bindingsverk]]shus.		<onlyinclude>'''[[Anatomigården]]''', også kjent som ''Mestermandens Hus'', er en bygning ved [[Christiania torv]] i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den ble oppført i [[1640-åra]], og er byens eldste [[bindingsverk]]shus.

	Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]],eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>		Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]], eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] rundt 1750. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>

	Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Hansen Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.		Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Hansen Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.

PaulVIF på 3. sep. 2021 kl. 07:42

2021-09-03T07:42:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 07:42
Linje 5:		Linje 5:
	Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]],eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>		Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]],eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>

	Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.		Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Hansen Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.

	Fra omkring [[1860]] hadde billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] atelier i bygningen. Han skapte her flere kjente statuer for bybildet i Oslo: [[Karl III Johan\|Karl Johan]] på [[Slottplassen]], [[Henrik Wergeland]] på [[Eidsvolls plass]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] og [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]].		Fra omkring [[1860]] hadde billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] atelier i bygningen. Han skapte her flere kjente statuer for bybildet i Oslo: [[Karl III Johan\|Karl Johan]] på [[Slottplassen]], [[Henrik Wergeland]] på [[Eidsvolls plass]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] og [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]].

Cnyborg på 14. jun. 2017 kl. 08:24

2017-06-14T08:24:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 08:24
Linje 5:		Linje 5:
	Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]],eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>		Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]],eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>

	Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.		Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.

	Fra omkring [[1860]] hadde billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] atelier i bygningen. Han skapte her flere kjente statuer for bybildet i Oslo: [[Karl III Johan\|Karl Johan]] på [[Slottplassen]], [[Henrik Wergeland]] på [[Eidsvolls plass]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] og [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]].		Fra omkring [[1860]] hadde billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] atelier i bygningen. Han skapte her flere kjente statuer for bybildet i Oslo: [[Karl III Johan\|Karl Johan]] på [[Slottplassen]], [[Henrik Wergeland]] på [[Eidsvolls plass]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] og [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]].

Cnyborg på 30. aug. 2013 kl. 08:05

2013-08-30T08:05:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2013 kl. 08:05
Linje 20:		Linje 20:
	* {{kulturminne\|86162}}		* {{kulturminne\|86162}}

			{{artikkelkoord\|59.910398\|N\|10.739972\|Ø}}
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg på 24. jul. 2013 kl. 12:23

2013-07-24T12:23:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2013 kl. 12:23
Linje 15:		Linje 15:
	* ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974		* ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

			==Eksterne lenker==

			* {{kulturminne\|86162}}

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T08:43:25Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 08:43
Linje 16:		Linje 16:
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

	[[Kategori:Bygninger i Oslo kommune]]		[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[kategori:Universitetet i Oslo]]		[[kategori:Universitetet i Oslo]]

Vidariv: korr

2013-02-27T12:07:16Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2013 kl. 12:07
Linje 7:		Linje 7:
	Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.		Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.

	Fra omkring [[1860]] hadde billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] atelier i bygningen. Han skapte her flere kjente statuer for bybildet i Oslo: [[Karl III Johan\|Karl Johan]] på [[Slottplassen]], [[Henrik Wergeland]] på [[Eidsvolls plass]], [[~~Per Chr.~~ Asbjørnsen]] på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] og [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]].		Fra omkring [[1860]] hadde billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] atelier i bygningen. Han skapte her flere kjente statuer for bybildet i Oslo: [[Karl III Johan\|Karl Johan]] på [[Slottplassen]], [[Henrik Wergeland]] på [[Eidsvolls plass]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] og [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]].

	[[Unge Kunstneres Samfund]] holdt til i Anatomigården fra [[1938]] til [[2003]].		[[Unge Kunstneres Samfund]] holdt til i Anatomigården fra [[1938]] til [[2003]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 16:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Christiania torv Anatomigården.JPG\|{{byline\|Chris Nyborg (2013)}}}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania torv Anatomigården.JPG\|{{byline\|Chris Nyborg (2013)}}}}</onlyinclude>
	{{thumb ~~høyre~~\|Christiania torv Anatomigården blå plakett.JPG\|Blå plakett på bygningen\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Christiania torv Anatomigården blå plakett.JPG\|Blå plakett på bygningen\|Chris Nyborg (2013)}}
	<onlyinclude>'''[[Anatomigården]]''', også kjent som ''Mestermandens Hus'', er en bygning ved [[Christiania torv]] i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den ble oppført i [[1640-åra]], og er byens eldste [[bindingsverk]]shus.		<onlyinclude>'''[[Anatomigården]]''', også kjent som ''Mestermandens Hus'', er en bygning ved [[Christiania torv]] i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den ble oppført i [[1640-åra]], og er byens eldste [[bindingsverk]]shus.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 16:08
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Anatomigården]]''', også kjent som ''Mestermandens Hus'', er en bygning ved [[Christiania torv]] i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den ble oppført i [[1640-åra]], og er byens eldste [[bindingsverk]]shus.		<onlyinclude>'''[[Anatomigården]]''', også kjent som ''Mestermandens Hus'', er en bygning ved [[Christiania torv]] i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Den ble oppført i [[1640-åra]], og er byens eldste [[bindingsverk]]shus.

	Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]],eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>		Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]], eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] rundt 1750. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>

	Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Hansen Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.		Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Hansen Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 07:42
Linje 5:		Linje 5:
	Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]],eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>		Gården har sitt navn fra perioden [[1815]]–[[1852]], da Det medisinske fakultet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] holdt til her. Det alternative navnet, Mestermandens hus, kommer av at det er grunn til å anta at det var her [[skarpretteren]],eller mestermannen, bodde før Christianias rettersted ble flytta til [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Henrettelser ble fram til dette ofte foretatt på Christiania torv, rett utenfor bygningen. Skarpretteren hadde antagelig fri bolig her, for det var først da han flyttet til Galgeberg at han fikk godtgjørelse for bolig.</onlyinclude>

	Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.		Etter at mestermannen flytta ut kommer den første eieren man kjenner navnet på, [[Mathias Hansen Stub]]. Han var Christianias første politimester. På [[1800-tallet]] var professor [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] eier inntil Universitet tok over.

	Fra omkring [[1860]] hadde billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] atelier i bygningen. Han skapte her flere kjente statuer for bybildet i Oslo: [[Karl III Johan\|Karl Johan]] på [[Slottplassen]], [[Henrik Wergeland]] på [[Eidsvolls plass]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] og [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]].		Fra omkring [[1860]] hadde billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] atelier i bygningen. Han skapte her flere kjente statuer for bybildet i Oslo: [[Karl III Johan\|Karl Johan]] på [[Slottplassen]], [[Henrik Wergeland]] på [[Eidsvolls plass]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] og [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]].