Anders Eriksson Lysgaard - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:37:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:37
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Eidsvollsmenn]]		[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]
	[[~~kategori~~:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1756]]		[[Kategori:Fødsler i 1756]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1827]]		[[Kategori:Dødsfall i 1827]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-08T16:51:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2016 kl. 16:51
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Fødsler i 1756]]		[[Kategori:Fødsler i 1756]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1827]]		[[Kategori:Dødsfall i 1827]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-01-27T12:35:33Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 12:35
Linje 34:		Linje 34:
	* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.		* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/103/ Sølvskatten i 1816]		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/103/ Sølvskatten i 1816]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pg00000001327336\|Anders Erikson Lysgaard}}.

	{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}		{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}

Kallrustad: om vegen

2016-01-18T10:02:36Z

om vegen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2016 kl. 10:02
Linje 15:		Linje 15:

	Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]] i Bergen), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.		Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]] i Bergen), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.

			[[Anders Lysgårds veg]] er oppkalt etter han.

	==Galleri==		==Galleri==

Kallrustad: Sølvskatten

2015-11-13T12:15:09Z

Sølvskatten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2015 kl. 12:15
Linje 11:		Linje 11:

	Høsten 1814 ble Anders Lysgaard valgt til det overordentlige Storting. Han ble også valgt inn for perioden 1815–1816, men måtte da melde forfall på grunn av sykdom. I 1818 var han første varamann på tinget.		Høsten 1814 ble Anders Lysgaard valgt til det overordentlige Storting. Han ble også valgt inn for perioden 1815–1816, men måtte da melde forfall på grunn av sykdom. I 1818 var han første varamann på tinget.

			I 1816 ble han utlikna for 168 [[Speciedaler]] i [[sølvskatt]]; Lysgaard og landhandler Haagen Berg på [[Kårstad]] var de største skatteyterne i bygda.

	Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]] i Bergen), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.		Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]] i Bergen), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.
Linje 23:		Linje 25:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://nbl.snl.no/Anders_Lysgaard/utdypning Anders Lysgaard] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://nbl.snl.no/Anders_Lysgaard/utdypning Anders Lysgaard] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Anders Lysgaard\|no}}		* {{WP-lenke\|Anders Lysgaard\|no}}
	* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I49932&tree=Eidsvollsmenn Anders Lysgaard] på Eidsvollsmennenes etterkommere		* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I49932&tree=Eidsvollsmenn Anders Lysgaard] på Eidsvollsmennenes etterkommere
Linje 29:		Linje 31:
	* Silhuett: ''Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. Bd. 6 : Norges Konstitutions Historie'', Kristiania : Huseby, 1897 s. 292.		* Silhuett: ''Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. Bd. 6 : Norges Konstitutions Historie'', Kristiania : Huseby, 1897 s. 292.
	* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.		* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.
			* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/103/ Sølvskatten i 1816]

	{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}		{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}

Aslak Kittelsen: bidrag til universitet

2015-03-04T17:26:38Z

bidrag til universitet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 17:26
Linje 3:		Linje 3:

	Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)\|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)\|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[Dannebrogsordenen\|Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.		Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)\|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)\|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[Dannebrogsordenen\|Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.

			I 1812 ga han også 2000 riksdaler til opprettelsen av et norsk universitet, og ble telt i ''[[Budstikken]]'' som bidragsyter nummer 2396.

	Da valget av bonderepresentant ble gjennomført våren 1814, var det mer eller mindre gitt at Anders Lysgaard skulle bli valgt. Han stilte med et politisk program inspirert av [[Lauritz Weidemann]], som den gang var sorenskriver i området. Anders Lysgaard ble en av de mest aktive av bonderepresentantene i forsamlinga. Han markerte seg ikke som spesielt radikal i konstitusjonelle spørsmål i forsamlinga. Han ønska en rådgivende forsamling til støtte for kongen, ikke en lovgivende nasjonalforsamling. Videre var han mot allmenn verneplikt, og når dette allikevel ble innført ville han ha fritak for embetsmenn og akademikere, og mulighet for at gårdbrukere kunne leie andre til å utføre plikta. Sosial- og økonomipolitisk var han mer radikal, og her presenterte han et bondeprogram. Blant sentrale punkter i dette var at embetsverket skulle innskrenkes, prestene skulle ha fast lønn, frislipp for sagbruk og brennevinsproduksjon, mindre skatt for gårdsbrukere, forbud mot å eie flere gårder enn man kunne drive med hjelp av tjenere og husmenn og bedre skoler på landet. Han forsvarte [[odel]]sretten, og han var tilhenger av stemmerett for [[Leksikon:Føderåd\|føderådsfolk]]. Han stilte også med to viktige lokale krav: En [[kjøpstad]] på Opplanda og kanal fra [[Mjøsa]] til havet. I fløyinndelinga som oppsto sto han sammen med [[Selvstendighetspartiet]], men det var først og fremst bøndenes saker som opptok ham, og ikke de nasjonale spørsmålene. Andre overordna prinsipper han sto for var begrensning av byenes makt og innflytelse, og at man gjennom den såkalte [[bondeparagrafen]] skulle ha to representanter fra landsbygd for hver fra en by på [[Stortinget]].		Da valget av bonderepresentant ble gjennomført våren 1814, var det mer eller mindre gitt at Anders Lysgaard skulle bli valgt. Han stilte med et politisk program inspirert av [[Lauritz Weidemann]], som den gang var sorenskriver i området. Anders Lysgaard ble en av de mest aktive av bonderepresentantene i forsamlinga. Han markerte seg ikke som spesielt radikal i konstitusjonelle spørsmål i forsamlinga. Han ønska en rådgivende forsamling til støtte for kongen, ikke en lovgivende nasjonalforsamling. Videre var han mot allmenn verneplikt, og når dette allikevel ble innført ville han ha fritak for embetsmenn og akademikere, og mulighet for at gårdbrukere kunne leie andre til å utføre plikta. Sosial- og økonomipolitisk var han mer radikal, og her presenterte han et bondeprogram. Blant sentrale punkter i dette var at embetsverket skulle innskrenkes, prestene skulle ha fast lønn, frislipp for sagbruk og brennevinsproduksjon, mindre skatt for gårdsbrukere, forbud mot å eie flere gårder enn man kunne drive med hjelp av tjenere og husmenn og bedre skoler på landet. Han forsvarte [[odel]]sretten, og han var tilhenger av stemmerett for [[Leksikon:Føderåd\|føderådsfolk]]. Han stilte også med to viktige lokale krav: En [[kjøpstad]] på Opplanda og kanal fra [[Mjøsa]] til havet. I fløyinndelinga som oppsto sto han sammen med [[Selvstendighetspartiet]], men det var først og fremst bøndenes saker som opptok ham, og ikke de nasjonale spørsmålene. Andre overordna prinsipper han sto for var begrensning av byenes makt og innflytelse, og at man gjennom den såkalte [[bondeparagrafen]] skulle ha to representanter fra landsbygd for hver fra en by på [[Stortinget]].
Linje 26:		Linje 28:
	* ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bd. 2. Gjøvik. 1953		* ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bd. 2. Gjøvik. 1953
	* Silhuett: ''Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. Bd. 6 : Norges Konstitutions Historie'', Kristiania : Huseby, 1897 s. 292.		* Silhuett: ''Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. Bd. 6 : Norges Konstitutions Historie'', Kristiania : Huseby, 1897 s. 292.
			* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.

	{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}		{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}

Gthorud: Kilde for silhuett - 1897

2014-05-13T23:04:34Z

Kilde for silhuett - 1897

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2014 kl. 23:04
Linje 25:		Linje 25:
	* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I49932&tree=Eidsvollsmenn Anders Lysgaard] på Eidsvollsmennenes etterkommere		* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I49932&tree=Eidsvollsmenn Anders Lysgaard] på Eidsvollsmennenes etterkommere
	* ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bd. 2. Gjøvik. 1953		* ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bd. 2. Gjøvik. 1953
			* Silhuett: ''Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. Bd. 6 : Norges Konstitutions Historie'', Kristiania : Huseby, 1897 s. 292.

	{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}		{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}

Gthorud på 22. mar. 2014 kl. 23:18

2014-03-22T23:18:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2014 kl. 23:18
Linje 10:		Linje 10:
	Høsten 1814 ble Anders Lysgaard valgt til det overordentlige Storting. Han ble også valgt inn for perioden 1815–1816, men måtte da melde forfall på grunn av sykdom. I 1818 var han første varamann på tinget.		Høsten 1814 ble Anders Lysgaard valgt til det overordentlige Storting. Han ble også valgt inn for perioden 1815–1816, men måtte da melde forfall på grunn av sykdom. I 1818 var han første varamann på tinget.

	Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]]), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.		Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]] i Bergen), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.

	==Galleri==		==Galleri==

Gthorud: Om Anders Lysgaard d.y.

2014-03-22T23:16:25Z

Om Anders Lysgaard d.y.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2014 kl. 23:16
Linje 10:		Linje 10:
	Høsten 1814 ble Anders Lysgaard valgt til det overordentlige Storting. Han ble også valgt inn for perioden 1815–1816, men måtte da melde forfall på grunn av sykdom. I 1818 var han første varamann på tinget.		Høsten 1814 ble Anders Lysgaard valgt til det overordentlige Storting. Han ble også valgt inn for perioden 1815–1816, men måtte da melde forfall på grunn av sykdom. I 1818 var han første varamann på tinget.

	Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]], som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.		Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]]), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborg: /* Galleri */

2014-03-07T09:58:17Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2014 kl. 09:58
Linje 16:		Linje 16:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Anders Eriksson Lysgaard.jpg\|Posthumt portrett malt av Ragna Hennig-Larsen omkring 1900-1910, basert på en [[silhuett]] av Lysgaard. Det er ikke funnet noe autentisk portrett av ham, og med unntak av profilen er dette kunstnerens gjetninger om hvordan han så ut. Maleriet henger i Wergelands Hus ved Eidsvollsbygningen.		Fil:Anders Eriksson Lysgaard.jpg\|Posthumt portrett malt av Ragna Hennig-Larsen omkring 1900-1910, basert på en [[silhuett]] av Lysgaard. Det er ikke funnet noe autentisk portrett av ham, og med unntak av profilen er dette kunstnerens gjetninger om hvordan han så ut. Maleriet henger i Wergelands Hus ved Eidsvollsbygningen.
			Fil:Lysgård, Oppland - Riksantikvaren-T132 01 0022.jpg\|Lysgård, nå i Lillehammer kommune. {{byline\|Halvor Vreim (1941)}}
	</gallery>		</gallery>