Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:46:22Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:46
Linje 46:		Linje 46:

	{{DEFAULTSORT:Foss, Anders}}		{{DEFAULTSORT:Foss, Anders}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[~~kategori~~:Bjørgvin bispedømme]]		[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
	[[~~kategori~~:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[~~kategori~~:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[~~kategori~~:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1543]]		[[Kategori:Fødsler i 1543]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1607]]		[[Kategori:Dødsfall i 1607]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. feb. 2018 kl. 13:17

2018-02-19T13:17:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2018 kl. 13:17
Linje 49:		Linje 49:
	[[kategori:Biskoper]]		[[kategori:Biskoper]]
	[[kategori:Bjørgvin bispedømme]]		[[kategori:Bjørgvin bispedømme]]
			[[kategori:Historikere]]
	[[kategori:Bergen kommune]]		[[kategori:Bergen kommune]]
	[[kategori:Danmark]]		[[kategori:Danmark]]

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2018-02-19T13:16:15Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2018 kl. 13:16
Linje 5:		Linje 5:
	Det er ukjent hvem hans foreldre er. Han er i slektshistorisk sammenheng omtalt både som Mikkelsen og Hansen, uten at man har kommet fram til noe sikkert opphav.		Det er ukjent hvem hans foreldre er. Han er i slektshistorisk sammenheng omtalt både som Mikkelsen og Hansen, uten at man har kommet fram til noe sikkert opphav.

	Han ble gift med [[Maren Robertsdatter Foss\|Maren Robertsdatter]]. Hun var muligens datter av Robert Geiszpuscher (n. 1555–1559), som var [[Christian III]]s livkirurg. Paret fikk flere barn, og ~~Ander~~ Foss ble svigerfar til [[Henrik Høyer]], [[Villads Nielssøn Adamssøn]] og [[Jon ~~Mogenssø~~ Skanke]].		Han ble gift med [[Maren Robertsdatter Foss\|Maren Robertsdatter]]. Hun var muligens datter av Robert Geiszpuscher (n. 1555–1559), som var [[Christian III]]s livkirurg. Paret fikk flere barn, og Anders Foss ble svigerfar til [[Henrik Høyer]], [[Villads Nielssøn Adamssøn]] og [[Jon Mogenssøn Skanke]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg på 19. feb. 2018 kl. 13:15

2018-02-19T13:15:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2018 kl. 13:15
Linje 30:		Linje 30:

	Den 22. april 1604 starta Foss forhandlinger i Bergen om en egen norsk kirkeordinans. Den ble godkjent av kongen i 1607, kort tid etter at Foss døde.		Den 22. april 1604 starta Foss forhandlinger i Bergen om en egen norsk kirkeordinans. Den ble godkjent av kongen i 1607, kort tid etter at Foss døde.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Anders Foss (1543–1607)|''' (født 1543 i Danmark, død 25. januar 1607) var superintendent (biskop) av Bjørgvin fra 1583 til sin...

2018-02-19T13:15:29Z

Ny side: '''Anders Foss (1543–1607)''' (født 1543 i Danmark, død 25. januar 1607) var superintendent (biskop) av Bjørgvin fra 1583 til sin...

Ny side

'''[[Anders Foss (1543–1607)|Anders Foss]]''' (født [[1543]] i [[Danmark]], død [[25. januar]] [[1607]]) var [[superintendent]] (biskop) av [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] fra 1583 til sin død. Gjennom sin embetstid ble han den som fullførte [[reformasjonen]] i Bergen. Han var også historiker, og skrev en kritisk analyse av [[Saxo Grammaticus]]' tidlige Norgeshistorie. Som superintendent var han kongelig embetsmann, og han engasjerte seg i politiske spørsmål i [[Bergen]], og særlig i forholdet til [[hansaen]].

==Slekt og familie==

Det er ukjent hvem hans foreldre er. Han er i slektshistorisk sammenheng omtalt både som Mikkelsen og Hansen, uten at man har kommet fram til noe sikkert opphav.

Han ble gift med [[Maren Robertsdatter Foss|Maren Robertsdatter]]. Hun var muligens datter av Robert Geiszpuscher (n. 1555–1559), som var [[Christian III]]s livkirurg. Paret fikk flere barn, og Ander Foss ble svigerfar til [[Henrik Høyer]], [[Villads Nielssøn Adamssøn]] og [[Jon Mogenssø Skanke]].

==Liv og virke==

Ut over at han var født i Danmark vet vi ingenting om hans tidlige liv og hans familie. Det første vi kjenner til er at han studerte ved [[Københavns Universitet]], og at han så studerte videre i Rostock og Leiden. Han var også en tid i Frankrike. I 1566 var han tilbake i København og tok [[magistergrad]]en der. Han ble rundt samme tid, muligens i 1565, rektor ved klosterskolen i Antvorskov. En onkel av ham, Niels Andersen Foss, skal ha vært prior der. En gang etter 1570 ble han sokneprest til Stege på Møn.

Da det skulle utnevnes ny superintendent til [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] i 1578 var Foss en av tre kandidater, men han ble ikke valgt. Men fem år senere ble han utnevnt til superintendent i Bergen, etter anbefaling fra biskop Povel Madssøn på Sjælland.

Han var iherdig i sitt arbeid for å fjerne rester av det [[den katolske kirke|katolske]] i Bergen. Selv om Bergen, med sitt sterke innslag av tyskere, var et av svært få steder i Norge der det var luthersk agitasjon før reformasjonen, var det også mange som holdt på deler av den gamle trosretninga. Foss bygde ut kirkeorganisasjonen i bispedømmet. Hans forgjenger [[Jens Pedersen Skjelderup]] hadde innført stiftssynoder. På [[stiftssynoden i Bergen 1584|den første synoden i 1584]] ble det blant annet vedtatt at det skulle tilsettes en [[prost]] i hvert [[prosti]], og at det skulle holdes årlig [[prestekalent]], et gilde for prestene, i hvert prosti. Prestene ble pålagt å forberede prekener grundig og å unngå latinske ordspråk og annet som kunne minne om katolske skikker. Prekenen skulle ikke vare mer enn en time, og gjerne bare tre kvarter. Etter gudstjenestene skulle presten eller klokkeren overhøre ungdommen i kristendomslære. Her foregrep han den senere konfirmasjonsopplæringa. Foss' motiv for dette var trolig ikke først og fremst å drive undervisning, men å sikre at ungdommene lærte den lutherske tro hjemme. Det ble også bestemt at det skulle være årlige stiftssynoder, men det ble allikevel bare gjennomført én til, [[stiftssynoden i Bergen 1589|synoden i 1589]].

En katolsk levning Foss gikk løs på var [[helgen]]bildene. Det var en bildestrid i Bergen i 1560-åra, men i enkelte kirker hang helgenbildene fremdeles oppe i 1580-åra. Foss unngikk en ny strid ved å diskret erstatte dem med tavler med tekster fra katekismen.

I Bergen var det to soknekirker der tyskerne dominerte, [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]] og [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]]. Prestene der forholdt seg primært til superintendenten i Lübeck og til oldermannen ved [[Det tyske kontor]], mens de dansk-norske konger og biskoper ble satt i baksetet. Foss kjempa iherdig for å få kontroll over de tyske menighetene, men det var først under hans etterfølger [[Anders Mikkelsen Kolding]] at man kom fram til en avtale.

Da [[Peder Thott]] ble [[høvedsmann]] på [[Bergenhus festning]] i 1589 kom Anders Foss raskt i konflikt med ham. Slottsherren klaget ham inn for å legge seg opp i den verdslige forvaltninga gjennom vedtak på stiftssynodene. I 1590 ble forholdet mellom kirke og verdslige myndigheter vanskeligere under trolldomsprosessen mot [[Anne Pedersdotter (d. 1590)|Anne Pedersdotter]], der to prester åpent og tydelig tok hennes side. Vi vet ikke sikkert hva Foss mente om den saken, for da hun ble dømt og brent var han opptatt av en annen trolldomssak. I 1590 retta nemlig [[Oluf Gausdal]] anklager mot hans kone Maren Robertsdatter. I de neste to årene måtte han en rekke ganger forsvare henne overfor Peder Thott. Med et beskjermelsesbrev fra [[Christian IV]] og en forklaring under ed klarte han å få lagt anklagene mot henne til side, mens Oluf Gausdal ble dømt til døden i 1592. Peder Thott forlot Bergen i 1596, og etter dette er det bedre forhold mellom Foss og det verdslige embetsverket i byen.

Som historiker var han opptatt av en kritisk innstilling til kildene, og han ble en av de fremste i Norden i sin samtid på dette feltet. Han samarbeida med svigersønnnene [[Henrik Høyer]] og [[Villads Nielssøn Adamssøn]] i sin historikervirksomhet. Den tredje svigersønnen som er nevnt her, Jon Mogenssøn Skanke, var det mer bekymringer med; han var brutal mot sin kone og svigermor, altså Anders Foss' datter og kone, og dermed havna de to i konflikt. Henrik Høyer, som var lege, hadde blant annet kontakt med den danske historikeren [[Arild Huitfeldt]], og han hadde en boksamling med blant annet Bergen bispestols kopibok, en håndskrevet versjon av ''[[Fagrskinna]]'' og flere andre håndskrifter. Dessverre gikk dissse tapt da Universitetsbiblioteket i København brant i 1728.

Spesielt viktig blant Foss' historiske arbeider var den nevnte analysen av Saxo Grammaticus' tekst, og spesielt hans utlegning om kongene før [[Harald Hårfagre]]. Trolig skrev Foss sin ''Censura de Saxone'' i Bergen, og det er grunn til å tro at han fikk sitt kildemateriale fra [[bergenshumanistene]]. Et annet verk som har fått stor betydning er hans kongestamtavle, som trolig ble skrevet i Danmark omkring 1577. Her siterer han kilder som senere har gått tapt, og han er dermed vårt eneste virkelig kritiske bindeledd til disse kildene.

Rundt 1590 tegna han muligens det som regnes som det eldste kjente kartet over [[Vestlandet]]. Kartet er anonymt, men det er sterke indikasjoner på at det var Foss som sto bak.

Etter reformasjonen hadde [[Geble Pederssøn]] tatt bolig i [[Gråbrødreklosteret (Bergen)|Gråbrødreklosteret]], men dette var for stort til at superintendenten kunne vedlikeholde det. Det kom krav om at han måtte sette i stand bygningen, men i stedet bygde han et eget hus. Det ser ut til at han brukte penger som egentlig var ment for bispeboligen i det tidligere klosteret til dette. Enka overtok det etter hans død, og en tanke om at kirken skulle ta det over som fast superintendentbolig ble det ikke noe av.<ref>Imsen 1982: 44.</ref>

Den 22. april 1604 starta Foss forhandlinger i Bergen om en egen norsk kirkeordinans. Den ble godkjent av kongen i 1607, kort tid etter at Foss døde.

==Litteratur og kilder==

* Brohed, Ingmar: ''Reformationens konsolidering i de nordiska länderna 1540-1610''. Utg. Universitetsforlaget. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007110801039}}.
* Fossen, Anders Bjarne: [https://nbl.snl.no/Anders_Foss Anders Foss] i ''Norsk biografiske leksikon''.
* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=669a Faksimile av prosessen mot Maren Robertsdatter], [[Norsk folkeminnesamling]].
* Heffermehl, A.V.: ''Geistlige Møder i Norge : et Bidrag til den norske Kirkes Historie efter Reformationen til 1814''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1890. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008040204042}}.
* Holm-Olsen, Ludvig: ''Lys over norrøn kultur : norrøne studier i Norge''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1991. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070904052}}.
* Imsen, Steinar: ''Superintendenten : en studie i kirkepolitikk, kirkeadministrasjon og statsutvikling mellom reformasjonen og eneveldet''. Utg. Universitetsforlaget. 1982. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010808118}}.
* Nissen, Kristian: ''Det eldste Vestlandskart : foredrag i Selskapet til vitenskapens fremme 14. oktober 1960''. Oslo. 1961. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017011248172}}.

{{DEFAULTSORT:Foss, Anders}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Biskoper]]
[[kategori:Bjørgvin bispedømme]]
[[kategori:Bergen kommune]]
[[kategori:Danmark]]
[[kategori:Fødsler i 1543]]
[[kategori:Dødsfall i 1607]]
{{bm}}

Anders Foss (1543–1607) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

Cnyborg på 19. feb. 2018 kl. 13:17

Cnyborg: /* Slekt og familie */

Cnyborg på 19. feb. 2018 kl. 13:15

Cnyborg: Ny side: '''Anders Foss (1543–1607)|''' (født 1543 i Danmark, død 25. januar 1607) var superintendent (biskop) av Bjørgvin fra 1583 til sin...