Anders Hatlo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. feb. 2023 kl. 07:54

2023-02-23T07:54:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2023 kl. 07:54
Linje 129:		Linje 129:
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a0398308bbaa9cb5e0663fa7d74fc2fe?page=1&searchText=%22Anders%20Hatlo%22 \|tittel=''Fram-jubileet ble den rene 17. mai'' \|etternavn=Mürer \|fornavn=Janke \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=26. oktober 1992}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a0398308bbaa9cb5e0663fa7d74fc2fe?page=1&searchText=%22Anders%20Hatlo%22 \|tittel=''Fram-jubileet ble den rene 17. mai'' \|etternavn=Mürer \|fornavn=Janke \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=26. oktober 1992}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/f600d794c750ca00a1e92a9187ee577b?page=15&searchText=%22Anders%20Hatlo%22 \|tittel=''Annonse'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=12. juni 1993}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/f600d794c750ca00a1e92a9187ee577b?page=15&searchText=%22Anders%20Hatlo%22 \|tittel=''Annonse'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=12. juni 1993}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1947]]		[[Kategori:Fødsler i 1947]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Hatlo, Anders}}

Mbakkel2 på 24. mar. 2021 kl. 11:00

2021-03-24T11:00:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 11:00
Linje 3:		Linje 3:
	Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten [[Eva Aaserud]], som stod på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave 1. desember 1984: ''«Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»''		Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten [[Eva Aaserud]], som stod på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave 1. desember 1984: ''«Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»''

	Barndomshjemmet var [[Skiringsalsgata]]. Han ble gift i 1996 med May-Lis Hatlo (1946–), som han hadde vært samboer med siden 1975.		Barndomshjemmet var [[Skiringsalsgata]] 54. Han ble gift i 1996 med May-Lis Hatlo (1946–), som han hadde vært samboer med siden 1975.

	== Som idrettsutøver ==		== Som idrettsutøver ==

Mbakkel2 på 24. mar. 2021 kl. 11:00

2021-03-24T11:00:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 11:00
Linje 3:		Linje 3:
	Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten [[Eva Aaserud]], som stod på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave 1. desember 1984: ''«Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»''		Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten [[Eva Aaserud]], som stod på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave 1. desember 1984: ''«Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»''

	Han ble gift i 1996 med May-Lis Hatlo (1946–), som han hadde vært samboer med siden 1975.		Barndomshjemmet var [[Skiringsalsgata]]. Han ble gift i 1996 med May-Lis Hatlo (1946–), som han hadde vært samboer med siden 1975.

	== Som idrettsutøver ==		== Som idrettsutøver ==

Kallrustad på 23. mar. 2021 kl. 12:19

2021-03-23T12:19:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 12:19
Linje 129:		Linje 129:
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a0398308bbaa9cb5e0663fa7d74fc2fe?page=1&searchText=%22Anders%20Hatlo%22 \|tittel=''Fram-jubileet ble den rene 17. mai'' \|etternavn=Mürer \|fornavn=Janke \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=26. oktober 1992}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a0398308bbaa9cb5e0663fa7d74fc2fe?page=1&searchText=%22Anders%20Hatlo%22 \|tittel=''Fram-jubileet ble den rene 17. mai'' \|etternavn=Mürer \|fornavn=Janke \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=26. oktober 1992}}
	*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/f600d794c750ca00a1e92a9187ee577b?page=15&searchText=%22Anders%20Hatlo%22 \|tittel=''Annonse'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=12. juni 1993}}		*{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/f600d794c750ca00a1e92a9187ee577b?page=15&searchText=%22Anders%20Hatlo%22 \|tittel=''Annonse'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=12. juni 1993}}

			[[Kategori:Skuespillere]]
			[[Kategori:Larvik kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1947]]
			{{bm}}

Mbakkel2 på 22. mar. 2021 kl. 14:23

2021-03-22T14:23:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 14:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Anders Hatlo\|Anders Christian Hatlo]]''' (født [[17. august]] [[1947]] i [[Larvik]]) er skuespiller. Foreldrene var sivilingeniør Einar Hatlo og Martha, f. Fehn. Anders Hatlo ble kanskje inspirert til en karriere på «de skrå bredder» av sine foreldre. Både moren og faren var med i [[Larvik Dramatiske Selskap]]. Einar Hatlo var direksjonsmedlem 1946–1948 og senere revisor. ~~Hatlo~~ ble for sin innsats hedret med selskapets orden «De gylne masker». ~~Han~~ var en tid også medlem av Larvik kommunale teaternemnd.		'''[[Anders Hatlo\|Anders Christian Hatlo]]''' (født [[17. august]] [[1947]] i [[Larvik]]) er skuespiller. Foreldrene var sivilingeniør Einar Hatlo og Martha, f. Fehn. Anders Hatlo ble kanskje inspirert til en karriere på «de skrå bredder» av sine foreldre. Både moren og faren var med i [[Larvik Dramatiske Selskap]]. Einar Hatlo var direksjonsmedlem 1946–1948 og senere revisor. Han ble for sin innsats hedret med selskapets orden «De gylne masker». Hatlo var en tid også medlem av Larvik kommunale teaternemnd.

	Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten [[Eva Aaserud]], som stod på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave 1. desember 1984: ''«Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»''		Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten [[Eva Aaserud]], som stod på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave 1. desember 1984: ''«Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»''

Mbakkel2 på 22. mar. 2021 kl. 14:22

2021-03-22T14:22:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Anders Hatlo\|Anders Christian Hatlo]]''' (født [[17. august]] [[1947]] i [[Larvik]]) er skuespiller. Foreldrene var sivilingeniør Einar Hatlo og Martha, f. Fehn. Anders Hatlo ble kanskje inspirert til en karriere på «de skrå bredder» av ~~sin far~~. ~~Einar Hatlo~~ var med i [[Larvik Dramatiske Selskap]]. ~~Han~~ var direksjonsmedlem 1946–1948 og senere revisor. Hatlo ble for sin innsats hedret med selskapets orden «De gylne masker». Han var en tid også medlem av Larvik kommunale teaternemnd.		'''[[Anders Hatlo\|Anders Christian Hatlo]]''' (født [[17. august]] [[1947]] i [[Larvik]]) er skuespiller. Foreldrene var sivilingeniør Einar Hatlo og Martha, f. Fehn. Anders Hatlo ble kanskje inspirert til en karriere på «de skrå bredder» av sine foreldre. Både moren og faren var med i [[Larvik Dramatiske Selskap]]. Einar Hatlo var direksjonsmedlem 1946–1948 og senere revisor. Hatlo ble for sin innsats hedret med selskapets orden «De gylne masker». Han var en tid også medlem av Larvik kommunale teaternemnd.

	Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten [[Eva Aaserud]], som stod på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave 1. desember 1984: ''«Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»''		Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten [[Eva Aaserud]], som stod på trykk i ''Østlands-Postens'' utgave 1. desember 1984: ''«Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»''

Mbakkel2: /* Som skuespiller */

2021-03-22T14:17:39Z

Som skuespiller

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 14:17
Linje 31:		Linje 31:
	Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.		Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.

	Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret\|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy end'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill. I 1981 spilte han rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert. Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.		Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret\|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy end'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill. I 1981 spilte han rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert.

			Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.

	Under åpningsdagen av ''Kulturaden'' i Larvik 26. august 1985 ble ''Storbycabaret'' framført på Munken kino med dansere fra Studio Nille, musikere fra Larvik Storband og sangere fra Tjølling Sangforening. Kabareten var også blitt framført tidligere, men denne versjonen var forsterket med Larvik-skuespillerne Anders Hatlo og Lieselotte Holmene. De bidro med aktuelle tekster. ''Østlands-Postens'' anmelder [[Dag Gjærum]] skrev i avisas utgave av 27. august 1985 at Hatlo – som var konferansier og solist i åpningsnummeret «Cabaret» – virket noe uforberedt, men at han riktignok klarte å få fart på aktørene, slik at stykket gled prikkfritt i et skikkelig amerikansk tempo.		Under åpningsdagen av ''Kulturaden'' i Larvik 26. august 1985 ble ''Storbycabaret'' framført på Munken kino med dansere fra Studio Nille, musikere fra Larvik Storband og sangere fra Tjølling Sangforening. Kabareten var også blitt framført tidligere, men denne versjonen var forsterket med Larvik-skuespillerne Anders Hatlo og Lieselotte Holmene. De bidro med aktuelle tekster. ''Østlands-Postens'' anmelder [[Dag Gjærum]] skrev i avisas utgave av 27. august 1985 at Hatlo – som var konferansier og solist i åpningsnummeret «Cabaret» – virket noe uforberedt, men at han riktignok klarte å få fart på aktørene, slik at stykket gled prikkfritt i et skikkelig amerikansk tempo.

Mbakkel2: /* Som skuespiller */

2021-03-22T14:17:01Z

Som skuespiller

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 14:17
Linje 31:		Linje 31:
	Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.		Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.

	Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret\|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy end'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill. I 1981 spilte ~~Hatlo~~ rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert. Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.		Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret\|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy end'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill. I 1981 spilte han rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert. Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.

	Under åpningsdagen av ''Kulturaden'' i Larvik 26. august 1985 ble ''Storbycabaret'' framført på Munken kino med dansere fra Studio Nille, musikere fra Larvik Storband og sangere fra Tjølling Sangforening. Kabareten var også blitt framført tidligere, men denne versjonen var forsterket med Larvik-skuespillerne Anders Hatlo og Lieselotte Holmene. De bidro med aktuelle tekster. ''Østlands-Postens'' anmelder [[Dag Gjærum]] skrev i avisas utgave av 27. august 1985 at Hatlo – som var konferansier og solist i åpningsnummeret «Cabaret» – virket noe uforberedt, men at han riktignok klarte å få fart på aktørene, slik at stykket gled prikkfritt i et skikkelig amerikansk tempo.		Under åpningsdagen av ''Kulturaden'' i Larvik 26. august 1985 ble ''Storbycabaret'' framført på Munken kino med dansere fra Studio Nille, musikere fra Larvik Storband og sangere fra Tjølling Sangforening. Kabareten var også blitt framført tidligere, men denne versjonen var forsterket med Larvik-skuespillerne Anders Hatlo og Lieselotte Holmene. De bidro med aktuelle tekster. ''Østlands-Postens'' anmelder [[Dag Gjærum]] skrev i avisas utgave av 27. august 1985 at Hatlo – som var konferansier og solist i åpningsnummeret «Cabaret» – virket noe uforberedt, men at han riktignok klarte å få fart på aktørene, slik at stykket gled prikkfritt i et skikkelig amerikansk tempo.

Mbakkel2: /* Som skuespiller */

2021-03-22T14:16:01Z

Som skuespiller

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 14:16
Linje 31:		Linje 31:
	Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.		Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.

	Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret\|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy end'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill.		Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret\|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy end'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill. I 1981 spilte Hatlo rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert. Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.

	I 1981 spilte Hatlo rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert. Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.

	Under åpningsdagen av ''Kulturaden'' i Larvik 26. august 1985 ble ''Storbycabaret'' framført på Munken kino med dansere fra Studio Nille, musikere fra Larvik Storband og sangere fra Tjølling Sangforening. Kabareten var også blitt framført tidligere, men denne versjonen var forsterket med Larvik-skuespillerne Anders Hatlo og Lieselotte Holmene. De bidro med aktuelle tekster. ''Østlands-Postens'' anmelder [[Dag Gjærum]] skrev i avisas utgave av 27. august 1985 at Hatlo – som var konferansier og solist i åpningsnummeret «Cabaret» – virket noe uforberedt, men at han riktignok klarte å få fart på aktørene, slik at stykket gled prikkfritt i et skikkelig amerikansk tempo.		Under åpningsdagen av ''Kulturaden'' i Larvik 26. august 1985 ble ''Storbycabaret'' framført på Munken kino med dansere fra Studio Nille, musikere fra Larvik Storband og sangere fra Tjølling Sangforening. Kabareten var også blitt framført tidligere, men denne versjonen var forsterket med Larvik-skuespillerne Anders Hatlo og Lieselotte Holmene. De bidro med aktuelle tekster. ''Østlands-Postens'' anmelder [[Dag Gjærum]] skrev i avisas utgave av 27. august 1985 at Hatlo – som var konferansier og solist i åpningsnummeret «Cabaret» – virket noe uforberedt, men at han riktignok klarte å få fart på aktørene, slik at stykket gled prikkfritt i et skikkelig amerikansk tempo.

Mbakkel2: /* Som skuespiller */

2021-03-22T14:15:35Z

Som skuespiller

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 14:15
Linje 25:		Linje 25:

	Etter at Hatlo gikk ut av Statens Teaterskole i april 1972, ble han ansatt på [[Oslo Nye Teater]]. Fra 14. juli 1972 og 17 dager framover spilte han sammen med [[Rut Tellefsen]] og [[Sigve Bøe]] i ''Telemarksturnéen''. De		Etter at Hatlo gikk ut av Statens Teaterskole i april 1972, ble han ansatt på [[Oslo Nye Teater]]. Fra 14. juli 1972 og 17 dager framover spilte han sammen med [[Rut Tellefsen]] og [[Sigve Bøe]] i ''Telemarksturnéen''. De
	framførte ''Commedia dell'Arte'' under 20 gratisforestillinger på et lasteplan! Avisa ''[[Varden]]'' skrev at turnéen hadde spilt seg fram til stor applaus over hele fylket. Hatlo var ansatt ved Oslo Nye Teater fram til 1980 – med unntak av et engasjement ved Den Nationale Scene 1976–1977. Han spilte rollen som stjernereporter i Oslo Nye Teaters oppsetning av ''Stopp pressen'', som hadde premiere i november 1978. ~~Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret\|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy end'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill.~~		framførte ''Commedia dell'Arte'' under 20 gratisforestillinger på et lasteplan! Avisa ''[[Varden]]'' skrev at turnéen hadde spilt seg fram til stor applaus over hele fylket. Hatlo var ansatt ved Oslo Nye Teater fram til 1980 – med unntak av et engasjement ved Den Nationale Scene 1976–1977. Han spilte rollen som stjernereporter i Oslo Nye Teaters oppsetning av ''Stopp pressen'', som hadde premiere i november 1978.

	Under Larvik Gymnas' 150 års-jubileum fredag 11. oktober 1974 leste Hatlo tre dikt av [[Gunnar Reiss-Andersen]]. Han spilte samme år rollen som den 16-årige sønnen i TV-serien ''Novu'', som handlet om familien Tolnes. Det var et studietilbud, som tok opp forholdene mellom generasjonene. Det var imidlertid gjennom krimserien ''Nitimemordet'' – i rollen som politibetjent Sigurdsson – at Hatlo virkelig ble kjent for norske TV-seere. Den var i tre deler og ble sendt på NRK fjernsynet fra 21. mars 1976 til 4. april 1976. Han spilte samme rolle i de påfølgende fire seriene med tospannet Helmer og Sigurdson 1976–1981 samt i tre TV-filmer 1979–1981.		Under Larvik Gymnas' 150 års-jubileum fredag 11. oktober 1974 leste Hatlo tre dikt av [[Gunnar Reiss-Andersen]]. Han spilte samme år rollen som den 16-årige sønnen i TV-serien ''Novu'', som handlet om familien Tolnes. Det var et studietilbud, som tok opp forholdene mellom generasjonene. Det var imidlertid gjennom krimserien ''Nitimemordet'' – i rollen som politibetjent Sigurdsson – at Hatlo virkelig ble kjent for norske TV-seere. Den var i tre deler og ble sendt på NRK fjernsynet fra 21. mars 1976 til 4. april 1976. Han spilte samme rolle i de påfølgende fire seriene med tospannet Helmer og Sigurdson 1976–1981 samt i tre TV-filmer 1979–1981.

	Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.		Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.

			Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret\|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy end'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill.

	I 1981 spilte Hatlo rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert. Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.		I 1981 spilte Hatlo rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert. Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.