Anders Nielsen Wiborg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:16:09Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:16
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1718]]		[[Kategori:Dødsfall i 1718]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-30T12:40:17Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:40
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	Dødsfall i 1718]]		[[kategori:Dødsfall i 1718]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:39:26Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:39
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	~~[[kategori:~~Dødsfall i 1718]]		Dødsfall i 1718]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Militær karriere */

2022-01-08T16:35:21Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 16:35
Linje 9:		Linje 9:
	Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref> Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.<ref>Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt. </ref>		Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref> Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.<ref>Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt. </ref>

	I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[Terningåa]] ~~nær~~ dagens Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til [[Terningen skanse]]. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>		I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[Terningåa]] rett vest for dagens Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til [[Terningen skanse]]. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Militær karriere */

2022-01-08T16:27:44Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 16:27
Linje 9:		Linje 9:
	Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref> Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.<ref>Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt. </ref>		Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref> Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.<ref>Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt. </ref>

	I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[~~Terning~~]] ~~elv~~ nær ~~moderne~~ Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til [[Terningen skanse]]. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>		I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[Terningåa]] nær dagens Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til [[Terningen skanse]]. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Militær karriere */

2022-01-08T16:23:52Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 16:23
Linje 9:		Linje 9:
	Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref> Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.<ref>Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt. </ref>		Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn\|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref> Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.<ref>Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt. </ref>

	I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[Terning]] elv nær moderne Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til ~~Terningskansen~~. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>		I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve\|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[Terning]] elv nær moderne Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til [[Terningen skanse]]. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-08T16:32:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2016 kl. 16:32
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall i 1718]]		[[kategori:Dødsfall i 1718]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenker

2014-05-13T06:49:28Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2014 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Anders Nielsen Wiborg''' (~ 1655-1718) var den fjerde sjefen for [[Christianfjeld festning]] i [[Elverum kommune\|Elverum]] under den [[store nordiske krig]]. Han overtok kommandoen 15. januar 1717 og hadde den frem til sin død. Han døde på Kongsvinger 10. oktober 1718.		'''Anders Nielsen Wiborg''' (~ 1655-1718) var den fjerde sjefen for [[Christianfjeld festning]] i [[Elverum kommune\|Elverum]] under den [[store nordiske krig]]. Han overtok kommandoen 15. januar 1717 og hadde den frem til sin død. Han døde på [[Kongsvinger]] 10. oktober 1718.

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==

	I Olai ~~Ovenstads~~ bok ''"Den norske haers officerer 1618-1814"'' finnes følgende om Anders Nielsen Wiborg:		I [[Olai Ovenstad]]s bok ''"Den norske haers officerer 1618-1814"'' finnes følgende om Anders Nielsen Wiborg:
	:"Wiborg (Wiburg) Anders Nielsen. [[Fenrik]] ved [[Oplandske Regiment\|Opl. inf. regim.]] 1/1-1678. [[Sekondløytnant\|Sek. ltn.]] ved samme reg. S. Fåbergske komp. 1/1 1682 [[Premierløytnant\|Pr. ltn.]] ved samme komp. 17/9-1698. Var chef for det komp. av Opl.nasj. inf. reg. som i henhold til kongl. ordre av 2/12-1714 blev sendt til [[Danmark]] for å feire unionen mellom Norge og Danmark. Major og kommandant på Kristianfjeld, et fort langs Svenskegrensen 15/1-1717. Død av sykdom 10/10-1718 på [[Kongsvinger]]."<ref name=O1>[[Olai Ovenstad\|Ovenstad, Olai]]: Den norske Hærs Officerer, 1628- 1814; bind 2, Oslo 1949</ref>		:"Wiborg (Wiburg) Anders Nielsen. [[Fenrik]] ved [[Oplandske Regiment\|Opl. inf. regim.]] 1/1-1678. [[Sekondløytnant\|Sek. ltn.]] ved samme reg. S. Fåbergske komp. 1/1 1682 [[Premierløytnant\|Pr. ltn.]] ved samme komp. 17/9-1698. Var chef for det komp. av Opl.nasj. inf. reg. som i henhold til kongl. ordre av 2/12-1714 blev sendt til [[Danmark]] for å feire unionen mellom Norge og Danmark. Major og kommandant på Kristianfjeld, et fort langs Svenskegrensen 15/1-1717. Død av sykdom 10/10-1718 på [[Kongsvinger]]."<ref name=O1>[[Olai Ovenstad\|Ovenstad, Olai]]: Den norske Hærs Officerer, 1628- 1814; bind 2, Oslo 1949</ref>
	Anders Nielsen Wiborg var "Fenrik" i [[Oplandske Regiment]] i 1678. Under [[Den skånske krigen]] [[1675]] - [[1679]] deltok Oplandske Regiment i hver kampanje, og ble ofte brukt som flyr korps henhold streiftog i Sverige.<ref name=O2>Ovenstad, Olai: Denmarke Hær Officerer, 1628- 1814</ref>		Anders Nielsen Wiborg var "Fenrik" i [[Oplandske Regiment]] i 1678. Under [[Den skånske krigen]] [[1675]] - [[1679]] deltok Oplandske Regiment i hver kampanje, og ble ofte brukt som flyr korps henhold streiftog i Sverige.<ref name=O2>Ovenstad, Olai: Denmarke Hær Officerer, 1628- 1814</ref>

Cnyborg: /* Gårder */

2014-04-15T06:56:11Z

Gårder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2014 kl. 06:56
Linje 43:		Linje 43:

	== Gårder ==		== Gårder ==
	Anders Nilson ~~Wiborg~~ første kjente ~~gården~~ var Farberg. Morthoff skrev: "Kaptein Wiborgs første hustru, Margrethe Pedersdatter Skredshol, hadde vært av rike folk, og kapteinen hadde vært velstandsmann da han var på Farberg." og videre "Han hadde vært gift med Margrethe Pedersdatter Skredshol, som var død på Farberg, Ringsaker i 1699." Kaptein Wiborg plassert Farberg som pant mot et boliglån på 23 februar 1714.<ref> Statsarkivet i Hamar, Hedmark boliglån bok nummer 2 (1713-1723) folio 423a </ref> Farberg ble pantsatt i for 1100 riksdaler. Boliglån ble holdt av, Lars Fredriksen, frem til begynnelsen av 1720-tallet. Kaptein-løytnant Nils Andersen Wiborg, som den eldste av farens 15 barn fortsatt lever etter sin fars død i 1718, solgte gården sammen med Lille Snilsberg for 1400 riksdaler i 1722.<ref> Statsarkivet På Hamar, Hedmark rettsboken bok nummer 50B (1764-1768) folio 526b og 527a (odels Sak 18 november 1766). </ref><ref name=W> Wiborg, Geir Steinar: Wiborg. En slektsgren Med bakgrunn i Det Gamle norske bondesamfunnet, Gjøvik 1995</ref>		Anders Nilson Wiborgs første kjente gård var Farberg. Morthoff skrev: "Kaptein Wiborgs første hustru, Margrethe Pedersdatter Skredshol, hadde vært av rike folk, og kapteinen hadde vært velstandsmann da han var på Farberg." og videre "Han hadde vært gift med Margrethe Pedersdatter Skredshol, som var død på Farberg, Ringsaker i 1699." Kaptein Wiborg plassert Farberg som pant mot et boliglån på 23 februar 1714.<ref> Statsarkivet i Hamar, Hedmark boliglån bok nummer 2 (1713-1723) folio 423a </ref> Farberg ble pantsatt i for 1100 riksdaler. Boliglån ble holdt av, Lars Fredriksen, frem til begynnelsen av 1720-tallet. Kaptein-løytnant Nils Andersen Wiborg, som den eldste av farens 15 barn fortsatt lever etter sin fars død i 1718, solgte gården sammen med Lille Snilsberg for 1400 riksdaler i 1722.<ref> Statsarkivet På Hamar, Hedmark rettsboken bok nummer 50B (1764-1768) folio 526b og 527a (odels Sak 18 november 1766). </ref><ref name=W> Wiborg, Geir Steinar: Wiborg. En slektsgren Med bakgrunn i Det Gamle norske bondesamfunnet, Gjøvik 1995</ref>

	Kaptein Anders Nilsen Wiborg kjøpte Ommang (Omang) i Løten 30 mars 1699 fra Dorthe Olsdatter, som var datter av den avdøde Ole Torgeirsen Ommang.<ref> Statsarkivet på Hamar, Hedmark ting bok nummer 44 (1735-1739), folio 91b </ref><ref name=W/> Kaptein Wiborgs datter Mette Margrethe Wiborg ble registrert som døpt i Løten kirkebøkene 6/9-1700.<ref>6 Sept 1700: döbt Capt. Wiborgs barn mote Mette Margarete/ Hedmark fylke, Løten, Ministerialbok nr. 1 (1694-1711), Kronologisk liste 1701, side 18. : [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9092&idx_id=9092&uid=ny&idx_side=-12 Permanent sidelenke] / [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040807030012.jpg Permanent bildelenke] </ref>		Kaptein Anders Nilsen Wiborg kjøpte Ommang (Omang) i Løten 30 mars 1699 fra Dorthe Olsdatter, som var datter av den avdøde Ole Torgeirsen Ommang.<ref> Statsarkivet på Hamar, Hedmark ting bok nummer 44 (1735-1739), folio 91b </ref><ref name=W/> Kaptein Wiborgs datter Mette Margrethe Wiborg ble registrert som døpt i Løten kirkebøkene 6/9-1700.<ref>6 Sept 1700: döbt Capt. Wiborgs barn mote Mette Margarete/ Hedmark fylke, Løten, Ministerialbok nr. 1 (1694-1711), Kronologisk liste 1701, side 18. : [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9092&idx_id=9092&uid=ny&idx_side=-12 Permanent sidelenke] / [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040807030012.jpg Permanent bildelenke] </ref>

Cnyborg: /* Familie */ lenke

2014-04-14T13:38:16Z

Familie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2014 kl. 13:38
Linje 28:		Linje 28:
	::#. "Margrethe Wiborg, umyndig. På hennes vegne var Hans Pedersen Skredshol, some var hennes morbrur, til stede. Likeså møtte sistnevntes sønn Peder Hansen."		::#. "Margrethe Wiborg, umyndig. På hennes vegne var Hans Pedersen Skredshol, some var hennes morbrur, til stede. Likeså møtte sistnevntes sønn Peder Hansen."

	Hans andre kone var Margrethe Madfeldt, en datter av sognepresten i Romedal. Paret fikk syv barn. Deres yngste sønn var [[Fredrik Nikolai Andersson Wiborg]]. Hun solgte Anders Wiborgs gård Hørsund til sin slektning Frantz Cold i 1732.<ref name=FG/>		Hans andre kone var Margrethe Madfeldt, en datter av sognepresten i Romedal [[Johan Buchardsen Madfeldt]]. Paret fikk syv barn. Deres yngste sønn var [[Fredrik Nikolai Andersson Wiborg]]. Hun solgte Anders Wiborgs gård Hørsund til sin slektning Frantz Cold i 1732.<ref name=FG/>

	Bjarne Morthoff gir ytterligere detaljer om familien<ref name=M/>:		Bjarne Morthoff gir ytterligere detaljer om familien<ref name=M/>: