Anders Rambech - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2023-05-31T06:30:04Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 06:30
Linje 38:		Linje 38:

	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	Dødsfall i 1836]]		[[kategori:Dødsfall i 1836]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:48:04Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:48
Linje 38:		Linje 38:

	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	~~[[kategori:~~Dødsfall i 1836]]		Dødsfall i 1836]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */

2022-04-06T08:36:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 08:36
Linje 22:		Linje 22:
	* {{folketelling\|pf01058442001892\|Anders Rambech\|1801\|Meldal prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058442001892\|Anders Rambech\|1801\|Meldal prestegjeld}}
	* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere		* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere
	* Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech]] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech] i ''Norsk biografisk leksikon''

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Meldal kommune» til «Kategori:Meldal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T11:33:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Meldal kommune» til «Kategori:Meldal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 11:33
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Tynset kommune]]		[[Kategori:Tynset kommune]]
	[[Kategori:Meldal kommune]]		[[Kategori:Meldal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	[[kategori:Dødsfall i 1836]]		[[kategori:Dødsfall i 1836]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-04T01:13:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 01:13
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	[[kategori:Dødsfall i 1836]]		[[kategori:Dødsfall i 1836]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Kilder */

2015-11-26T12:20:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2015 kl. 12:20
Linje 23:		Linje 23:
	* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere		* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere
	* Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech]] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech]] i ''Norsk biografisk leksikon''

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058442001892\|Anders Rambech}}.

	{{DEFAULTSORT:Rambech, Anders}}		{{DEFAULTSORT:Rambech, Anders}}

Cnyborg: korr

2014-04-22T10:36:38Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2014 kl. 10:36
Linje 14:		Linje 14:
	Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)\|Jonas Collett]].		Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)\|Jonas Collett]].

	Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal		Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 24. mar. 2014 kl. 14:42

2014-03-24T14:42:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2014 kl. 14:42
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av husmann og pliktsfut ved [[Røros kobberverk]] Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdotter Bubakken. Soknepresten i Kvikne, som også het [[Anders Rambech (prest)\|Anders Rambech]], tok seg av ham fra tidlig alder. Presten var barnløs, og lot gutten ta Rambech-navnet. Unge Anders ble satt i arbeid hos sorenskriver [[Nicolai Christian Krog]] i [[Orkdal]]. Krog leste jus med ham, og sørga etter hvert for at han kunne studere ved [[Københavns universitet]] der han i 1793 avla juridisk embetseksamen. Samme år ble han ansatt som fullmektig hos sorenskriver Krog.		Han var sønn av husmann og pliktsfut ved [[Røros kobberverk]] Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdotter Bubakken. Soknepresten i Kvikne, som også het [[Anders Rambech (prest)\|Anders Rambech]], tok seg av ham fra tidlig alder. Presten var barnløs, og lot gutten ta Rambech-navnet. Unge Anders ble satt i arbeid hos sorenskriver [[Nicolai Christian Krog]] i [[Orkdal]]. Krog leste jus med ham, og sørga etter hvert for at han kunne studere ved [[Københavns universitet]] der han i 1793 avla juridisk embetseksamen. Samme år ble han ansatt som fullmektig hos sorenskriver Krog.

	I 1800 gifta Anders Rambech seg med sorenskriverens datter, Frederikke Dorothea Krog (1774–1801). Hennes mor var Anne Johanne Kierulf. Samme år ble Anders Rambech ny sorenskriver i Orkdal da Krog gikk av. Ved [[~~folketelling~~ 1801]] bodde paret på [[Syrstad (Meldal)\|Syrstad]] i Meldal, samme sted som pensjonert sorenskriver Nicolai Krog. Frederikke Dorothea døde i september 1801, mindre enn et år etter at de hadde gifta seg. Hun etterlot seg ingen barn. I 1803 gifta så Anders Rambech seg med Johanne Drejer Nissen (1783–1863), som var datter av rådmann [[Martinus Lind Nissen]] og Maren Laumann Krog. De fikk fem barn sammen, og har etterslekt i Norge og Canada.		I 1800 gifta Anders Rambech seg med sorenskriverens datter, Frederikke Dorothea Krog (1774–1801). Hennes mor var Anne Johanne Kierulf. Samme år ble Anders Rambech ny sorenskriver i Orkdal da Krog gikk av. Ved [[folketellinga 1801]] bodde paret på [[Syrstad (Meldal)\|Syrstad]] i Meldal, samme sted som pensjonert sorenskriver Nicolai Krog. Frederikke Dorothea døde i september 1801, mindre enn et år etter at de hadde gifta seg. Hun etterlot seg ingen barn. I 1803 gifta så Anders Rambech seg med Johanne Drejer Nissen (1783–1863), som var datter av rådmann [[Martinus Lind Nissen]] og Maren Laumann Krog. De fikk fem barn sammen, og har etterslekt i Norge og Canada.

	I 1814 ble Anders Rambech ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Meldal\|valget i Meldal]] valgt som en av prestegjeldets valgmenn. Han ble så på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndre Trondhjems amt\|amtsvalget]] valgt som andre deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Lars Forseth]] og [[Jacob Hersleb Darre]]. Rambech stemte med [[selvstendighetspartiet]] under forhandlingene. Han stemte mot [[Christian Magnus Falsen]]s forslag om en lovkommisjon, og for å oppløse forsamlinga når [[Grunnloven]] var vedtatt og kongevalget gjennomført. Den 17. mai tok han ordet og holdt et kraftfullt innlegg der han gikk inn for å gjennomføre kongevalget den dagen. Ellers tok han sjelden ordet under forhandlingene.		I 1814 ble Anders Rambech ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Meldal\|valget i Meldal]] valgt som en av prestegjeldets valgmenn. Han ble så på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndre Trondhjems amt\|amtsvalget]] valgt som andre deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Lars Forseth]] og [[Jacob Hersleb Darre]]. Rambech stemte med [[selvstendighetspartiet]] under forhandlingene. Han stemte mot [[Christian Magnus Falsen]]s forslag om en lovkommisjon, og for å oppløse forsamlinga når [[Grunnloven]] var vedtatt og kongevalget gjennomført. Den 17. mai tok han ordet og holdt et kraftfullt innlegg der han gikk inn for å gjennomføre kongevalget den dagen. Ellers tok han sjelden ordet under forhandlingene.

Cnyborg på 24. mar. 2014 kl. 14:42

2014-03-24T14:42:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2014 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Anders Rambech 491867.jpg\|Anders Rambech malt av Jacob Munch\|Eidsvoll 1814}}
	'''[[Anders Rambech\|Anders Olsson Rambech]]''' (født [[2. september]] [[1767]] i [[Kvikne]], død [[14. september]] [[1836]] i [[Meldal]]) var [[sorenskriver]], [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]]. Han kom fra [[husmann]]skår, og klarte å stige i gradene slik at han til slutt ble [[Odelstinget\|odelstingspresident]].		'''[[Anders Rambech\|Anders Olsson Rambech]]''' (født [[2. september]] [[1767]] i [[Kvikne]], død [[14. september]] [[1836]] i [[Meldal]]) var [[sorenskriver]], [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]]. Han kom fra [[husmann]]skår, og klarte å stige i gradene slik at han til slutt ble [[Odelstinget\|odelstingspresident]].

Cnyborg: Ny side: '''Anders Olsson Rambech''' (født 2. september 1767 i Kvikne, død 14. september 1836 i Meldal) var sorenskriver, eidsvollsmann og [[S...

2014-03-24T14:41:38Z

Ny side: '''Anders Olsson Rambech''' (født 2. september 1767 i Kvikne, død 14. september 1836 i Meldal) var sorenskriver, eidsvollsmann og [[S...

Ny side

'''[[Anders Rambech|Anders Olsson Rambech]]''' (født [[2. september]] [[1767]] i [[Kvikne]], død [[14. september]] [[1836]] i [[Meldal]]) var [[sorenskriver]], [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget|stortingsrepresentant]]. Han kom fra [[husmann]]skår, og klarte å stige i gradene slik at han til slutt ble [[Odelstinget|odelstingspresident]].

Han var sønn av husmann og pliktsfut ved [[Røros kobberverk]] Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdotter Bubakken. Soknepresten i Kvikne, som også het [[Anders Rambech (prest)|Anders Rambech]], tok seg av ham fra tidlig alder. Presten var barnløs, og lot gutten ta Rambech-navnet. Unge Anders ble satt i arbeid hos sorenskriver [[Nicolai Christian Krog]] i [[Orkdal]]. Krog leste jus med ham, og sørga etter hvert for at han kunne studere ved [[Københavns universitet]] der han i 1793 avla juridisk embetseksamen. Samme år ble han ansatt som fullmektig hos sorenskriver Krog.

I 1800 gifta Anders Rambech seg med sorenskriverens datter, Frederikke Dorothea Krog (1774–1801). Hennes mor var Anne Johanne Kierulf. Samme år ble Anders Rambech ny sorenskriver i Orkdal da Krog gikk av. Ved [[folketelling 1801]] bodde paret på [[Syrstad (Meldal)|Syrstad]] i Meldal, samme sted som pensjonert sorenskriver Nicolai Krog. Frederikke Dorothea døde i september 1801, mindre enn et år etter at de hadde gifta seg. Hun etterlot seg ingen barn. I 1803 gifta så Anders Rambech seg med Johanne Drejer Nissen (1783–1863), som var datter av rådmann [[Martinus Lind Nissen]] og Maren Laumann Krog. De fikk fem barn sammen, og har etterslekt i Norge og Canada.

I 1814 ble Anders Rambech ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Meldal|valget i Meldal]] valgt som en av prestegjeldets valgmenn. Han ble så på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndre Trondhjems amt|amtsvalget]] valgt som andre deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Lars Forseth]] og [[Jacob Hersleb Darre]]. Rambech stemte med [[selvstendighetspartiet]] under forhandlingene. Han stemte mot [[Christian Magnus Falsen]]s forslag om en lovkommisjon, og for å oppløse forsamlinga når [[Grunnloven]] var vedtatt og kongevalget gjennomført. Den 17. mai tok han ordet og holdt et kraftfullt innlegg der han gikk inn for å gjennomføre kongevalget den dagen. Ellers tok han sjelden ordet under forhandlingene.

Anders Rambech ble valgt inn på Stortinget i 1815. Han ry for å være nøyaktig og saklig førte til at han ble utnevnt til sekretær på Stortinget. I 1818 ble han så valg som president i Odelstinget, og samme år var han med i deputasjonen til [[Karl III Johan]]s kroning i Trondheim. I 1821 ble han vararepresentant på Stortinget, men i 1824 ble han så valgt inn igjen som fast representant. I 1827 ble han gjenvalgt, og i begge de to siste periodene var han odelstingspresident. Da han ble valgt inn igjen i 1830 sa han fra seg plassen, og i 1833 ble han vararepresentant. Han var også medlem av flere komiteer, og leder for enkelte av dem.

På Stortinget markerte Rambech seg som en av de ledende i den såkalte «embetsmannsopposisjonen». Han ville allikevel være uavhengig og representere også bønder og bergverksfolk - her spiller nok hans familiebakgrunn inn. Selv om han på det nærmeste var blitt adoptert av soknepresten, og gjennom både yrke og ekteskap var kommet inn i embetsmannsstanden, besøkte han ofte barndomshjemmet på Kvikne når han skulle gjennom området på vei mellom Meldal og [[Oslo|Christiania]]. Da kobbergruvene i hjembygda ble nedlagt i 1812 hjalp han fattige i Kvikne. Han var en inspirasjonskilde for bønder og husmenn, og også fra annet hold ble han karriereklatring anerkjent: Karl Johan ga ham i 1818 et gullur «som tegn på Erkjentlighed og Venskab».

Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]].

Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal

==Kilder==

* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9229&idx_id=9229&uid=ny&idx_side=-27 Kvikne, Ministerialbok nr. 2 (1764-1784), Fødte og døpte 1767, side 51-52] - «): Eidsvollsmann Anders Rambech» er tilføyd senere.
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2395&idx_id=2395&uid=ny&idx_side=-179 Meldal, Ministerialbok nr. 672A07 (1829-1860), Døde og begravede 1837, side 215]
* {{folketelling|pf01058442001892|Anders Rambech|1801|Meldal prestegjeld}}
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech]] i ''Norsk biografisk leksikon''

{{DEFAULTSORT:Rambech, Anders}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
[[Kategori:Meldal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1767]]
[[kategori:Dødsfall i 1836]]