Andre slag om Moss - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Etterspillet */

2023-05-09T13:33:26Z

Etterspillet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 13:33
Linje 24:		Linje 24:
	Da den norske erobringen av svenskenes stilling i Moss var fullført, ble 800 infanterister, støttet av 300 til 400 legdesoldater fra øvre [[Telemark]], utplassert i Moss som ble omgjort til et viktig støttepunkt for avskjæringen av Karl 12. og hans tropper. Et svensk utbrudd kunne ikke komme sydover i nærheten av Moss. Flere dager senere var tre dragonkompanier sendt dit. Seieren over de svenske troppene i Moss var ikke bare viktig for den norske planleggingen mot den svenske hæren, men også av stor psykologisk verdi, siden det var det første større sammenstøtet mellom regulære styrker det året. Nordmennene, oppmuntret av seieren, fikk god kampmoral. Det ville ha vært til stor nytte, om det hadde oppstått et hovedslag under [[Onstadsund-affæren]] fra 2. til 5. mai 1716.		Da den norske erobringen av svenskenes stilling i Moss var fullført, ble 800 infanterister, støttet av 300 til 400 legdesoldater fra øvre [[Telemark]], utplassert i Moss som ble omgjort til et viktig støttepunkt for avskjæringen av Karl 12. og hans tropper. Et svensk utbrudd kunne ikke komme sydover i nærheten av Moss. Flere dager senere var tre dragonkompanier sendt dit. Seieren over de svenske troppene i Moss var ikke bare viktig for den norske planleggingen mot den svenske hæren, men også av stor psykologisk verdi, siden det var det første større sammenstøtet mellom regulære styrker det året. Nordmennene, oppmuntret av seieren, fikk god kampmoral. Det ville ha vært til stor nytte, om det hadde oppstått et hovedslag under [[Onstadsund-affæren]] fra 2. til 5. mai 1716.

	<onlyinclude>Tapet av Moss kom som et sjokk på de etter hvert		<onlyinclude>Tapet av Moss kom som et sjokk på de etter hvert demoraliserte svenske troppene i Christiania, som fikk oppleve et nytt nederlag under [[trefningen ved Nordkleiva]], og som så krigsskip som flagget [[Dannebrog]] på Oslofjorden. Det var blitt lite proviant for de innestengte svenskene etter hvert. Karl 12. måtte, da nyheten om nederlaget i Moss kom, konkludere med at det bare var en siste utvei for ham: retrett. Under retretten fikk svenskene et ublidt møte med den norske helten [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] i [[Slaget i Dynekilen\|Dynekilen]].</onlyinclude>
	demoraliserte svenske troppene i Christiania, som fikk oppleve et nytt nederlag under [[trefningen ved Nordkleiva]], og som så krigsskip som flagget [[Dannebrog]] på Oslofjorden. Det var blitt lite proviant for de innestengte svenskene etter hvert
	. Karl 12. måtte, da nyheten om nederlaget i Moss kom, konkludere med at det bare var en siste utvei for ham: ~~Retrett~~. Under retretten fikk svenskene et ublidt møte med den norske helten [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] i [[Slaget i Dynekilen\|Dynekilen]].</onlyinclude>

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:42:55Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:42
Linje 24:		Linje 24:
	Da den norske erobringen av svenskenes stilling i Moss var fullført, ble 800 infanterister, støttet av 300 til 400 legdesoldater fra øvre [[Telemark]], utplassert i Moss som ble omgjort til et viktig støttepunkt for avskjæringen av Karl 12. og hans tropper. Et svensk utbrudd kunne ikke komme sydover i nærheten av Moss. Flere dager senere var tre dragonkompanier sendt dit. Seieren over de svenske troppene i Moss var ikke bare viktig for den norske planleggingen mot den svenske hæren, men også av stor psykologisk verdi, siden det var det første større sammenstøtet mellom regulære styrker det året. Nordmennene, oppmuntret av seieren, fikk god kampmoral. Det ville ha vært til stor nytte, om det hadde oppstått et hovedslag under [[Onstadsund-affæren]] fra 2. til 5. mai 1716.		Da den norske erobringen av svenskenes stilling i Moss var fullført, ble 800 infanterister, støttet av 300 til 400 legdesoldater fra øvre [[Telemark]], utplassert i Moss som ble omgjort til et viktig støttepunkt for avskjæringen av Karl 12. og hans tropper. Et svensk utbrudd kunne ikke komme sydover i nærheten av Moss. Flere dager senere var tre dragonkompanier sendt dit. Seieren over de svenske troppene i Moss var ikke bare viktig for den norske planleggingen mot den svenske hæren, men også av stor psykologisk verdi, siden det var det første større sammenstøtet mellom regulære styrker det året. Nordmennene, oppmuntret av seieren, fikk god kampmoral. Det ville ha vært til stor nytte, om det hadde oppstått et hovedslag under [[Onstadsund-affæren]] fra 2. til 5. mai 1716.

	<onlyinclude>Tapet av Moss kom som et sjokk på de ~~etterhvert~~ demoraliserte svenske troppene i Christiania, som fikk oppleve et nytt nederlag under [[trefningen ved Nordkleiva]], og som så krigsskip som flagget [[Dannebrog]] på Oslofjorden. Det var blitt lite proviant for de innestengte svenskene ~~etterhvert~~. Karl 12. måtte, da nyheten om nederlaget i Moss kom, konkludere med at det bare var en siste utvei for ham: Retrett. Under retretten fikk svenskene et ublidt møte med den norske helten [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] i [[Slaget i Dynekilen\|Dynekilen]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Tapet av Moss kom som et sjokk på de etter hvert
			demoraliserte svenske troppene i Christiania, som fikk oppleve et nytt nederlag under [[trefningen ved Nordkleiva]], og som så krigsskip som flagget [[Dannebrog]] på Oslofjorden. Det var blitt lite proviant for de innestengte svenskene etter hvert
			. Karl 12. måtte, da nyheten om nederlaget i Moss kom, konkludere med at det bare var en siste utvei for ham: Retrett. Under retretten fikk svenskene et ublidt møte med den norske helten [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] i [[Slaget i Dynekilen\|Dynekilen]].</onlyinclude>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: fjerner f-merking, WP-artikkel

2023-02-28T08:11:07Z

fjerner f-merking, WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 08:11
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.4365265\|N\|10.6674181\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.4365265\|N\|10.6674181\|Ø}}
	~~{{f1}}~~

PaulVIF på 18. jan. 2022 kl. 15:04

2022-01-18T15:04:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 15:04
Linje 4:		Linje 4:

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde tsar Peter I av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt Bremen-Verden og prøvde å lokke Georg av Hannover og [[England]] inn i et forbund, videre rustet Fredrik Vilhelm I av Preussen opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl ~~12.~~ hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.		Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde tsar Peter I av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt Bremen-Verden og prøvde å lokke Georg av Hannover og [[England]] inn i et forbund, videre rustet Fredrik Vilhelm I av Preussen opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl XII hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.

	Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiring av Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.		Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiring av Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.

Cnyborg på 18. jan. 2022 kl. 12:44

2022-01-18T12:44:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 12:44
Linje 4:		Linje 4:

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde ~~[[Peter I av Russland\|~~tsar Peter I]] av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt [[Bremen-Verden]] og prøvde å lokke [[Georg av Hannover]] og [[England]] inn i et forbund, videre rustet [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl 12. hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.		Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde tsar Peter I av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt Bremen-Verden og prøvde å lokke Georg av Hannover og [[England]] inn i et forbund, videre rustet Fredrik Vilhelm I av Preussen opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl 12. hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.

	Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiring av Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.		Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiring av Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.

Cnyborg: koord (til minneplakett)

2021-06-30T07:46:18Z

koord (til minneplakett)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 07:46
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 2]]		[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 2]]
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.4365265\|N\|10.6674181\|Ø}}
	{{f1}}		{{f1}}

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-02-18T15:39:06Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 15:39
Linje 6:		Linje 6:
	Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde [[Peter I av Russland\|tsar Peter I]] av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt [[Bremen-Verden]] og prøvde å lokke [[Georg av Hannover]] og [[England]] inn i et forbund, videre rustet [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl 12. hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.		Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde [[Peter I av Russland\|tsar Peter I]] av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt [[Bremen-Verden]] og prøvde å lokke [[Georg av Hannover]] og [[England]] inn i et forbund, videre rustet [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl 12. hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort.

	Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs beleiring av [[Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.		Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiring av Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.

	Under det viktige krigsrådet på [[Gjellebekk skanse]] tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe på [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført.		Under det viktige krigsrådet på [[Gjellebekk skanse]] tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe på [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-02-18T11:13:13Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 11:13
Linje 8:		Linje 8:
	Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs beleiring av [[Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.		Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs beleiring av [[Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716.

	Under det viktige krigsrådet på Gjellebekk skanse tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført.		Under det viktige krigsrådet på [[Gjellebekk skanse]] tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe på [[Ravnsborg (Asker gnr 28)\|Ravnsborg]] i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført.

	Oppdraget, som ble beordret av oberst [[Vincents Budde]], som tidligere hadde vist seg som en skikket offiser, var ikke enkelt. En svensk bataljon var stasjonert i Moss under den dyktige og modige oberst Falkenberg. I likhet med soldatene sine, var han en sann [[Karolinerne\|karoliner]]. Oberst Falkenberg besluttet å forlate besittelsene på nordsiden av Moss, der [[Moss Jernverk]] (anlagt 1704) lå, og legge stillingene i byens sentrum. Slik ble sentrum omgjort til en festning, der husene rundt torget var befestet med skyteskår hugget i veggene og [[palisade]]r reist på hovedgatene. Med en sterk indre kjerne ville oberst Falkenberg ha et konsentrert forsvar mot ethvert angrep fra alle hold. Norske oberst Budde tok med seg 1 000 mann av Andre Trondhjemske, Bergenhusiske og Cicignons regimenter fra Fredrikstad, men bare som del av en større plan.		Oppdraget, som ble beordret av oberst [[Vincents Budde]], som tidligere hadde vist seg som en skikket offiser, var ikke enkelt. En svensk bataljon var stasjonert i Moss under den dyktige og modige oberst Falkenberg. I likhet med soldatene sine, var han en sann [[Karolinerne\|karoliner]]. Oberst Falkenberg besluttet å forlate besittelsene på nordsiden av Moss, der [[Moss Jernverk]] (anlagt 1704) lå, og legge stillingene i byens sentrum. Slik ble sentrum omgjort til en festning, der husene rundt torget var befestet med skyteskår hugget i veggene og [[palisade]]r reist på hovedgatene. Med en sterk indre kjerne ville oberst Falkenberg ha et konsentrert forsvar mot ethvert angrep fra alle hold. Norske oberst Budde tok med seg 1 000 mann av Andre Trondhjemske, Bergenhusiske og Cicignons regimenter fra Fredrikstad, men bare som del av en større plan.

Cnyborg på 19. jun. 2015 kl. 11:45

2015-06-19T11:45:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2015 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Moss Andre slag i Moss minneplate.JPG\|Minneplaten på torget i Moss.\|Chris Nyborg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Moss Andre slag i Moss minneplate.JPG\|Minneplaten på torget i Moss.\|Chris Nyborg}}</onlyinclude>
	'''[[Andre slag om Moss\|Det andre slaget om Moss]]''' var et av de få større sammenstøtene under [[Karl XII av Sverige\|Karl XIIs]] [[det første Norgesfelttoget\|første felttog i Norge]] i [[1716]]. Det fant sted [[23. april]] 1716, da mellom 2000 og 3000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av [[Moss]] sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring [[Christiania]] (dagens [[Oslo]]). Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere.</onlyinclude>		{{thumb\|161. Moss. Torvet. - no-nb digifoto 20150615 00002 bldsa PK30441.jpg\|Hovedtrefninga fant sted i området rundt torget i Moss. Det så selvsagt helt annerledes ut den gang, men kampene sto inne i byen.}}
			<onlyinclude>'''[[Andre slag om Moss\|Det andre slaget om Moss]]''' var et av de få større sammenstøtene under [[Karl XII av Sverige\|Karl XIIs]] [[det første Norgesfelttoget\|første felttog i Norge]] i [[1716]]. Det fant sted [[23. april]] 1716, da mellom 2000 og 3000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av [[Moss]] sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring [[Christiania]] (dagens [[Oslo]]). Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere.</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg på 13. mar. 2014 kl. 08:52

2014-03-13T08:52:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2014 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Moss Andre slag i Moss minneplate.JPG~~\|thumb~~\|Minneplaten på torget i Moss. ~~{{byline~~\|Chris Nyborg}}]]		<onlyinclude>{{thumb\|Moss Andre slag i Moss minneplate.JPG\|Minneplaten på torget i Moss.\|Chris Nyborg}}
	'''[[Andre slag om Moss\|Det andre slaget om Moss]]''' var et av de få større sammenstøtene under [[Karl XII av Sverige\|Karl XIIs]] [[det første Norgesfelttoget\|første felttog i Norge]] i [[1716]]. Det fant sted [[23. april]] 1716, da mellom 2000 og 3000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av [[Moss]] sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring [[Christiania]] (dagens [[Oslo]]). Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere.</onlyinclude>		'''[[Andre slag om Moss\|Det andre slaget om Moss]]''' var et av de få større sammenstøtene under [[Karl XII av Sverige\|Karl XIIs]] [[det første Norgesfelttoget\|første felttog i Norge]] i [[1716]]. Det fant sted [[23. april]] 1716, da mellom 2000 og 3000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av [[Moss]] sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring [[Christiania]] (dagens [[Oslo]]). Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere.</onlyinclude>