Andre slesvigske krig - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:10:27Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:10
Linje 1 476:		Linje 1 476:
	[[Kategori:Slesvig]]		[[Kategori:Slesvig]]
	[[Kategori:Holstein]]		[[Kategori:Holstein]]
	[[~~kategori~~:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	[[~~kategori~~:1864]]		[[Kategori:1864]]

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-30T12:54:07Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:54
Linje 1 476:		Linje 1 476:
	[[Kategori:Slesvig]]		[[Kategori:Slesvig]]
	[[Kategori:Holstein]]		[[Kategori:Holstein]]
	Danmark]]		[[kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	1864]]		[[kategori:1864]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:46:37Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:46
Linje 1 476:		Linje 1 476:
	[[Kategori:Slesvig]]		[[Kategori:Slesvig]]
	[[Kategori:Holstein]]		[[Kategori:Holstein]]
	~~[[kategori:~~Danmark]]		Danmark]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	~~[[kategori:~~1864]]		1864]]

PaulVIF: /* Krigens gang */

2021-09-04T14:34:51Z

Krigens gang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 14:34
Linje 16:		Linje 16:
	Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll.		Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll.

	Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, Lauenburg og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig.		Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, [[Lauenburg]] og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig.

	I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, mens over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700.		I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, mens over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-09-04T14:33:51Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 14:33
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Hertugdømmene var forbundet med Danmark ved at den danske kongen også var hertug i Slesvig og Holstein. Sistnevnte var også med i det tyske forbund, en sammenslutning av de ulike fyrste- og hertugdømmer som noen år etter krigen ble samla i keiserdømmet Tyskland. Det hadde en tid vært store motsetninger mellom dansker og tyskere i områdene, og i revolusjonsåret 1848 ble det også oppfør i hertugdømmene, kjent som [[første slesvigske krig]]. I 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket.		Hertugdømmene var forbundet med Danmark ved at den danske kongen også var tysk hertug i Slesvig og Holstein. Sistnevnte var også med i det tyske forbund, en sammenslutning av de ulike fyrste- og hertugdømmer som noen år etter krigen ble samla i keiserdømmet Tyskland. Det hadde en tid vært store motsetninger mellom dansker og tyskere i områdene, og i revolusjonsåret 1848 ble det også oppfør i hertugdømmene, kjent som [[første slesvigske krig]]. I 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket.

	I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil.		I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil.

Cnyborg på 23. sep. 2020 kl. 08:17

2020-09-23T08:17:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 08:17
Linje 12:		Linje 12:
	Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem.		Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem.

	Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864.		Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864. Det er særlig to ting som trekkes fram i forklaringa på hvorfor denne krigen ble så annerledes enn den første. Det ene er størrelsen på den preussiske innsatsen. Denne gang ble det satt inn langt større styrker enn i forrige krig. Det andre er den teknologiske utviklinga. Danskenes vanligste våpen var munningsladere. De var rett nok rifler, der man brukte Minie-kuler - dette gir god treffsikkerhet, og det går forholdsvis fort å lade. Preusserne hadde innført nyere bakladerifler. For danskene var det nødvendig å stå mens man ladde geværet - det går rett nok an å gjøre det liggende, men det var betydelig lengre tid, og faren for en dårlig ladning som ikke går av øker. Preusserne kunne derimot ligge og skyte, og brukte langt kortere tid mellom hvert skudd.

	Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll.		Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll.
Linje 24:		Linje 24:
	I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.		I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.

	Under første slesvigske krig var det to grupper som skilte seg ut blant de frivillige nordmennene: yngre offiserer og studenter. Andre yrker forekom også, men disse to har en klar overvekt. I 1864 var det en lang mer blanda forsamling som reiste sørover. Årsakene til at de meldte seg varierte nok noe fra person til person. Noen hadde et nært forhold til Danmark gjennom slekt og venner, eller de hadde studert der. Men mange hadde aldri vært i Danmark, og reiste dels fordi de støtta den politiske tankegangen som lå bak - å styrke det demokratiske og liberale Danmark på bekostning av ~~Prøyssen~~ - og dels for eventyrets skyld.		Under første slesvigske krig var det to grupper som skilte seg ut blant de frivillige nordmennene: yngre offiserer og studenter. Andre yrker forekom også, men disse to har en klar overvekt. I 1864 var det en lang mer blanda forsamling som reiste sørover. Årsakene til at de meldte seg varierte nok noe fra person til person. Noen hadde et nært forhold til Danmark gjennom slekt og venner, eller de hadde studert der. Men mange hadde aldri vært i Danmark, og reiste dels fordi de støtta den politiske tankegangen som lå bak - å styrke det demokratiske og liberale Danmark på bekostning av Preussen - og dels for eventyrets skyld.

	==De frivillige==		==De frivillige==

Cnyborg på 22. sep. 2020 kl. 14:46

2020-09-22T14:46:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 14:46
Linje 24:		Linje 24:
	I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.		I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.

	==~~=Frivillige=~~==		Under første slesvigske krig var det to grupper som skilte seg ut blant de frivillige nordmennene: yngre offiserer og studenter. Andre yrker forekom også, men disse to har en klar overvekt. I 1864 var det en lang mer blanda forsamling som reiste sørover. Årsakene til at de meldte seg varierte nok noe fra person til person. Noen hadde et nært forhold til Danmark gjennom slekt og venner, eller de hadde studert der. Men mange hadde aldri vært i Danmark, og reiste dels fordi de støtta den politiske tankegangen som lå bak - å styrke det demokratiske og liberale Danmark på bekostning av Prøyssen - og dels for eventyrets skyld.

			==De frivillige==

	I boka ''Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64'' er det bioghrafier over 93 norske frivillige tilsammen i de to slesvigske krigene, og navnelister over 121 andre. En del av de som står i navnelistene er vanskelige å identifisere uten ytterligere undersøkelser, og det er derfor ikke laget lenke fra alle navn.		I boka ''Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64'' er det bioghrafier over 93 norske frivillige tilsammen i de to slesvigske krigene, og navnelister over 121 andre. En del av de som står i navnelistene er vanskelige å identifisere uten ytterligere undersøkelser, og det er derfor ikke laget lenke fra alle navn.

Cnyborg på 22. sep. 2020 kl. 14:36

2020-09-22T14:36:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 14:36
Linje 235:		Linje 235:
	\|Feltkirurg		\|Feltkirurg
	\|3. divisjon		\|3. divisjon
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01037045023192\|Johan Gottfried Conradi\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 22. sep. 2020 kl. 13:44

2020-09-22T13:44:59Z

@@ Linje 180: / Linje 180: @@
 |Menig
 |10. regiment 1. kompani
+|
+|
@@ Linje 477: / Linje 488: @@
+|
 |11. regiment
+|
+|
@@ Linje 490: / Linje 512: @@
+|
+|
 |-
 |[[Johan Storm Aubert Hjort (f. 1835)|Johan Storm Aubert Hjort]]
@@ Linje 501: / Linje 534: @@
+|
+|
 |-
 |[[Hans Christian Andersen Hoel (f. 1825)|Hans Christian Andersen Hoel]]
@@ Linje 851: / Linje 873: @@
+|
 |Aarøeske streifkorps
+|
+|
@@ Linje 1 038: / Linje 1 049: @@
+|
 |Aarøeske streifkorps
+|
+|
@@ Linje 1 282: / Linje 1 304: @@
+|
 |Døde av giktfeber under krigen.
 |-
 |[[Gustav Adolf Selmer (f. 1842)|Gustav Adolf Selmer]]

Cnyborg på 22. sep. 2020 kl. 11:34

2020-09-22T11:34:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 11:34
Linje 697:		Linje 697:
	\|Lasarettkommandant		\|Lasarettkommandant
	\|		\|
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01036392105762\|Carl Christian Juell\|kort}}
	\|Deltok også i første slesvigske krig. Kunne ikke gjøre tjeneste ved fronten 1864 pga. skader etter å ha blitt såra i 1850.		\|Deltok også i første slesvigske krig. Kunne ikke gjøre tjeneste ved fronten 1864 pga. skader etter å ha blitt såra i 1850.
	\|-		\|-
Linje 1 236:		Linje 1 236:
	\|Feltkirurg		\|Feltkirurg
	\|2. divisjon		\|2. divisjon
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01037979008975\|Theodor Denoon Reymert\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 1 285:		Linje 1 285:
	\|[[Gustav Adolf Selmer (f. 1842)\|Gustav Adolf Selmer]]		\|[[Gustav Adolf Selmer (f. 1842)\|Gustav Adolf Selmer]]
	\|1842		\|1842
	\|~~[[Trondheim]]~~		\|Skanderborg
	\|
	\|		\|
	\|		\|
	\|		\|
			\|Fotograf
	\|Aarøeske streifkorps		\|Aarøeske streifkorps
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01038027009060\|Gustav Adolf Selmer\|kort}}
	\|		\|Danskfødt, men hadde bosatt seg i Norge.
	\|-		\|-
	\|O.C. Sieversen		\|O.C. Sieversen
Linje 1 407:		Linje 1 407:
	\|1837		\|1837
	\|[[Haram kommune\|Haram]]		\|[[Haram kommune\|Haram]]
	\|		\|1920
	\|		\|
	\|Prest		\|Prest
	\|Offisersaspirant		\|Offisersaspirant
	\|15. regiment		\|15. regiment
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01052758001241\|Fredrik Wilhelm Winsnes\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-