Andre verdenskrig i Asker og Bærum - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Krigens hverdag */

2023-07-31T20:03:51Z

Krigens hverdag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 20:03
Linje 54:		Linje 54:
	Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)\|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)\|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis.		Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)\|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)\|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis.

	Det kommunale liv ble videreført i de to kommunene fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. ~~januar~~ 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker var følgende NS-innsatte ordførere: [[Ingolf Eie]], [[John Snildal]], [[Øyvind Øxseth]] og [[Reidar Neegaard]].		Det kommunale liv ble videreført i de to kommunene fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. februar 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker var følgende NS-innsatte ordførere: [[Ingolf Eie]], [[John Snildal]], [[Øyvind Øxseth]] og [[Reidar Neegaard]].

	Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater var imidlertid tillatt, men NS-myndighetene måtte godkjenne tekstene på forhånd.		Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater var imidlertid tillatt, men NS-myndighetene måtte godkjenne tekstene på forhånd.

PaulVIF: /* Jødenes skjebne */

2021-01-29T17:03:34Z

Jødenes skjebne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 17:03
Linje 95:		Linje 95:
	18 år gamle [[Jo Benkow]], bosatt på Stabekk, rømte i oktober 1942 til Sverige sammen med en onkel. Den senere stortingspresidenten forteller om rømningen i boken ''Fra Synagogen til Løvebakken'' – og at samtlige kvinner i familien ble tatt av dage i Auschwitz: hans mor og søster, to tanter og en niese på fire år. En av de nevnte tanter og niese var [[Cecilie Kahn (1900–1942)\|Cecilie Kahn]] og hennes datter [[Ada Ester Kahn\|Ada Ester]]. De flyttet fra Trondheim til Bærum høsten 1942 og ble sendt med “Donau” til Tyskland 26. november. Begge ble drept i gasskammeret i Auschwitz få dager senere.		18 år gamle [[Jo Benkow]], bosatt på Stabekk, rømte i oktober 1942 til Sverige sammen med en onkel. Den senere stortingspresidenten forteller om rømningen i boken ''Fra Synagogen til Løvebakken'' – og at samtlige kvinner i familien ble tatt av dage i Auschwitz: hans mor og søster, to tanter og en niese på fire år. En av de nevnte tanter og niese var [[Cecilie Kahn (1900–1942)\|Cecilie Kahn]] og hennes datter [[Ada Ester Kahn\|Ada Ester]]. De flyttet fra Trondheim til Bærum høsten 1942 og ble sendt med “Donau” til Tyskland 26. november. Begge ble drept i gasskammeret i Auschwitz få dager senere.

	Familien Jakubowitz – [[Rudolf Jakubowitz]], [[Mina Jakubowitz]], [[Sonja Henny Jakubowitz]], [[Simon Kai Jakubowitz]] og [[Jenny Jakubowitz]] – bosatt i [[Nadderudveien (Bærum)\|Nadderudveien]] 16 like ovenfor [[Bekkestua (Bærum)\|Bekkestua]], ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på [[Stabekk folkeskole]]. På nye [[~~Stabekk skole~~]] ble det det i 2008 avduket en plakett til minne om dem og deres skjebne.		Familien Jakubowitz – [[Rudolf Jakubowitz]], [[Mina Jakubowitz]], [[Sonja Henny Jakubowitz]], [[Simon Kai Jakubowitz]] og [[Jenny Jakubowitz]] – bosatt i [[Nadderudveien (Bærum)\|Nadderudveien]] 16 like ovenfor [[Bekkestua (Bærum)\|Bekkestua]], ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på [[Stabekk skole\|Stabekk folkeskole]]. Ved den nye skolebygningen på den andre siden av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] ble det det i 2008 avduket en plakett til minne om dem og deres skjebne.

	==Lebensborn==		==Lebensborn==

PaulVIF: /* Avslutningen – krigens ofre */

2021-01-29T17:00:07Z

Avslutningen – krigens ofre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 17:00
Linje 121:		Linje 121:

	{{thumb\|Minnebauta ved Asker kirke.jpg\|Minnestøtten ved Asker kirke.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Minnebauta ved Asker kirke.jpg\|Minnestøtten ved Asker kirke.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
			{{thumb\|Sandvika - no-nb digifoto 20150219 00134 NB MIT FNR 16390.jpg\|Rytterstatuen ''Frihet og liv er ett'' i [[Rådhusparken (Bærum)\|Rådhusparken]], utført av [[Arnold Haukeland]] etter å ha vunnet førstepris i en kommunal konkurranse om et frihetsmonument i 1947. Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]]. Avduket i 1953.\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1956}}
	Den norske overtakelsen av fangeleiren Grini skjedde på ettermiddagen 7. mai 1945, da meldingen om tyskernes kapitulasjon spredte seg over hele landet. 8. mai ble den offisielle frigjøringsdagen.		Den norske overtakelsen av fangeleiren Grini skjedde på ettermiddagen 7. mai 1945, da meldingen om tyskernes kapitulasjon spredte seg over hele landet. 8. mai ble den offisielle frigjøringsdagen.

Linje 127:		Linje 128:
	Tallet på norske krigsofre anslås til noe over 10 000. Askers felles minnesmerke ved gravhaugene vis-à-vis Asker kirke viser 34 navn (se tabell i egen artikkel om [[Minnestøtten i Asker]]). To av navnene ble tilføyd så sent som i 1995, ved 50-årsmarkeringen for frigjøringen. Minnesmerket er utført av [[Joseph Grimeland]] og ble avduket av [[Olav V\|kronprins Olav]] Kristi himmelfartsdag, 15. mai 1947.		Tallet på norske krigsofre anslås til noe over 10 000. Askers felles minnesmerke ved gravhaugene vis-à-vis Asker kirke viser 34 navn (se tabell i egen artikkel om [[Minnestøtten i Asker]]). To av navnene ble tilføyd så sent som i 1995, ved 50-årsmarkeringen for frigjøringen. Minnesmerket er utført av [[Joseph Grimeland]] og ble avduket av [[Olav V\|kronprins Olav]] Kristi himmelfartsdag, 15. mai 1947.

	Bærums offisielle minnesmerke er ~~Rytterstatuen~~ ved siden av Rådhuset i Sandvika, utført av Arnold Haukeland. General Olaf Helset holdt hovedtalen ved avdukningen 7. juni 1953. Nær inngangen til Haslum kirke viser en minnetavle med 77 navn østre Bærums krigsofre (se tabell i egen artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Haslum kirke]]). Minnetavler ved kirkene Bryn og Tanum viser navnene på 15 krigsofre fra vestre Bærum (se tabeller i egne artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Tanum kirke]] og [[Krigsminnesmerket ved Bryn kirke]]). I begge bygdene er det også flere lokale minnesmerker over krigens falne.		Bærums offisielle minnesmerke er rytterstatuen «Frihet og liv er ett» i [[Rådhusparken (Bærum)\|Rådhusparken]] ved siden av [[Bærum rådhus\|Rådhuset i Sandvika]], utført av [[Arnold Haukeland]]. General Olaf Helset holdt hovedtalen ved avdukningen 7. juni 1953. Nær inngangen til Haslum kirke viser en minnetavle med 77 navn østre Bærums krigsofre (se tabell i egen artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Haslum kirke]]). Minnetavler ved kirkene Bryn og Tanum viser navnene på 15 krigsofre fra vestre Bærum (se tabeller i egne artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Tanum kirke]] og [[Krigsminnesmerket ved Bryn kirke]]). I begge bygdene er det også flere lokale minnesmerker over krigens falne.

	== Sabotasjeaksjoner i Asker og Bærum ==		== Sabotasjeaksjoner i Asker og Bærum ==

PaulVIF: /* Angivere og nazister */

2021-01-29T16:54:33Z

Angivere og nazister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 16:54
Linje 105:		Linje 105:
	Milorgs etterretningsavdeling hadde mot slutten av krigen oversikt over NS-medlemmer og mulige angivere. Antall NS-medlemmer i Asker og Bærum er likevel noe usikkert. En viss pekepinn gir manntallet ved kommune- og stortingsvalgene, begge i 1945. I manntallene er medlemmer av NS og andre med tilsvarende tilknytning merket med stjerne, som tegn på at de ikke hadde stemmerett. I 1945 var 487 personer suspendert fra å stemme i Bærum, 122 i Asker. Tallet for Asker stemmer ikke så verst med stemmetallene for NS før krigen; 81 stemmer i 1933 og 187 stemmer i 1937.<ref>Mamen 1993:190.</ref>		Milorgs etterretningsavdeling hadde mot slutten av krigen oversikt over NS-medlemmer og mulige angivere. Antall NS-medlemmer i Asker og Bærum er likevel noe usikkert. En viss pekepinn gir manntallet ved kommune- og stortingsvalgene, begge i 1945. I manntallene er medlemmer av NS og andre med tilsvarende tilknytning merket med stjerne, som tegn på at de ikke hadde stemmerett. I 1945 var 487 personer suspendert fra å stemme i Bærum, 122 i Asker. Tallet for Asker stemmer ikke så verst med stemmetallene for NS før krigen; 81 stemmer i 1933 og 187 stemmer i 1937.<ref>Mamen 1993:190.</ref>

	Den norske overtakelsen etter tyskerne og norske nasjonalsosialistene skjedde i kontrollerte former, takket være Milorgs mobilisering og polititroppenes innrykking fra Sverige. Enkelte overgrep skal ha forekommet, som skamklipping av såkalte «[[~~tyskertøs~~]]~~er»~~. Mange av NS-barna har etter krigen ufortjent måtte svare og lide for sine foreldres og andre familiemedlemmers holdninger og krigsgjerninger.		Den norske overtakelsen etter tyskerne og norske nasjonalsosialistene skjedde i kontrollerte former, takket være Milorgs mobilisering og polititroppenes innrykking fra Sverige. Enkelte overgrep skal ha forekommet, som skamklipping av såkalte «[[tyskertøser]]». Mange av NS-barna har etter krigen ufortjent måtte svare og lide for sine foreldres og andre familiemedlemmers holdninger og krigsgjerninger.

	Motstandsbevegelsen foretok flere likvidasjoner av angivere og andre, de fleste siste krigsåret. Leder av Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, omtaler i boka Over grensen? likvideringen av ialt 82 personer; herav én i Asker og to i Bærum (8. des. 1943, 8. sept. 1944 og 18. april 1945).		Motstandsbevegelsen foretok flere likvidasjoner av angivere og andre, de fleste siste krigsåret. Leder av Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, omtaler i boka Over grensen? likvideringen av ialt 82 personer; herav én i Asker og to i Bærum (8. des. 1943, 8. sept. 1944 og 18. april 1945).

PaulVIF: /* Angivere og nazister */

2021-01-29T16:54:10Z

Angivere og nazister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 16:54
Linje 105:		Linje 105:
	Milorgs etterretningsavdeling hadde mot slutten av krigen oversikt over NS-medlemmer og mulige angivere. Antall NS-medlemmer i Asker og Bærum er likevel noe usikkert. En viss pekepinn gir manntallet ved kommune- og stortingsvalgene, begge i 1945. I manntallene er medlemmer av NS og andre med tilsvarende tilknytning merket med stjerne, som tegn på at de ikke hadde stemmerett. I 1945 var 487 personer suspendert fra å stemme i Bærum, 122 i Asker. Tallet for Asker stemmer ikke så verst med stemmetallene for NS før krigen; 81 stemmer i 1933 og 187 stemmer i 1937.<ref>Mamen 1993:190.</ref>		Milorgs etterretningsavdeling hadde mot slutten av krigen oversikt over NS-medlemmer og mulige angivere. Antall NS-medlemmer i Asker og Bærum er likevel noe usikkert. En viss pekepinn gir manntallet ved kommune- og stortingsvalgene, begge i 1945. I manntallene er medlemmer av NS og andre med tilsvarende tilknytning merket med stjerne, som tegn på at de ikke hadde stemmerett. I 1945 var 487 personer suspendert fra å stemme i Bærum, 122 i Asker. Tallet for Asker stemmer ikke så verst med stemmetallene for NS før krigen; 81 stemmer i 1933 og 187 stemmer i 1937.<ref>Mamen 1993:190.</ref>

	Den norske overtakelsen etter tyskerne og norske nasjonalsosialistene skjedde i kontrollerte former, takket være Milorgs mobilisering og polititroppenes innrykking fra Sverige. Enkelte overgrep skal ha forekommet, som skamklipping av såkalte ~~«tyskertøser»~~. Mange av NS-barna har etter krigen ufortjent måtte svare og lide for sine foreldres og andre familiemedlemmers holdninger og krigsgjerninger.		Den norske overtakelsen etter tyskerne og norske nasjonalsosialistene skjedde i kontrollerte former, takket være Milorgs mobilisering og polititroppenes innrykking fra Sverige. Enkelte overgrep skal ha forekommet, som skamklipping av såkalte «[[tyskertøs]]er». Mange av NS-barna har etter krigen ufortjent måtte svare og lide for sine foreldres og andre familiemedlemmers holdninger og krigsgjerninger.

	Motstandsbevegelsen foretok flere likvidasjoner av angivere og andre, de fleste siste krigsåret. Leder av Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, omtaler i boka Over grensen? likvideringen av ialt 82 personer; herav én i Asker og to i Bærum (8. des. 1943, 8. sept. 1944 og 18. april 1945).		Motstandsbevegelsen foretok flere likvidasjoner av angivere og andre, de fleste siste krigsåret. Leder av Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, omtaler i boka Over grensen? likvideringen av ialt 82 personer; herav én i Asker og to i Bærum (8. des. 1943, 8. sept. 1944 og 18. april 1945).

PaulVIF: /* Lebensborn */ var ikke et avlsprosjekt

2021-01-29T16:51:58Z

Lebensborn: var ikke et avlsprosjekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 16:51
Linje 98:		Linje 98:

	==Lebensborn==		==Lebensborn==
			{{Utdypende artikkel\|Lebensborn}}
	Rundt 9000 barn, som var født i Norge under og etter krigen, hadde norsk mor og tysk far. [[Lebensborn\|~~Abteilung~~ Lebensborn]] startet sin virksomhet i Norge våren 1941. Rekonvalesenthjemmet [[Godthaab Rehabiliteringssenter\|Godthaab]] i Østre Bærum ble i juli 1942 til «Kinderheim Godthaab» med plass til 160 barn. Lebensborn var ~~Hitlers~~ og ~~Tysklands idé og program om~~ å ~~skape~~ en ren og høyverdig germansk rase~~, overlegen alle andre raser~~. Barnehjemmet Godthaab var et ledd i denne planen.		Rundt 9000 barn, som var født i Norge under og etter krigen, hadde norsk mor og tysk far. [[Lebensborn\|Lebensborn eingetragener Verein]] startet sin virksomhet i Norge våren 1941. Rekonvalesenthjemmet [[Godthaab Rehabiliteringssenter\|Godthaab]] i Østre Bærum ble i juli 1942 til «Kinderheim Godthaab» med plass til 160 barn. Lebensborn var et tiltak for å sikre mødrene og barna som hadde en barnefar som var ansett som å være av en ren og høyverdig germansk rase. Barnehjemmet Godthaab var et ledd i denne planen.

	==Angivere og nazister==		==Angivere og nazister==

PaulVIF: /* Krigens hverdag */ endret litt ladet språk

2021-01-29T16:47:41Z

Krigens hverdag: endret litt ladet språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 16:47
Linje 54:		Linje 54:
	Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)\|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)\|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis.		Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)\|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)\|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis.

	Det kommunale liv i ~~våre~~ to ~~bygder~~ fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. januar 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker ~~fungerte~~ følgende ~~med~~ NS-~~bakgrunn som “ordførere”~~: [[Ingolf Eie]], [[John Snildal]], [[Øyvind Øxseth]] og [[Reidar Neegaard]].		Det kommunale liv ble videreført i de to kommunene fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. januar 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker var følgende NS-innsatte ordførere: [[Ingolf Eie]], [[John Snildal]], [[Øyvind Øxseth]] og [[Reidar Neegaard]].

	Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater ~~ble~~ tillatt~~, merkelig nok~~, men NS-myndighetene ~~forlangte å~~ godkjenne tekstene på forhånd.		Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater var imidlertid tillatt, men NS-myndighetene måtte godkjenne tekstene på forhånd.

	De som fikk beholde sine biler, ble pålagt å kjøre med knott, finhogd løvved, som ble forbrent i generatorer, påmontert bak på bilene.		De som fikk beholde sine biler, ble pålagt å kjøre med knott, finhogd løvved, som ble forbrent i generatorer, påmontert bak på bilene.

PaulVIF: /* Arbeidstjenesten – AT */

2021-01-29T16:43:41Z

Arbeidstjenesten – AT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 16:43
Linje 41:		Linje 41:
	== Arbeidstjenesten – AT ==		== Arbeidstjenesten – AT ==

	[[Arbeidstjenesten]] var et tveegget sverd. Tanken til det norske [[Administrasjonsrådet]] var tidlig under krigen å bruke frivillig norsk ungdom til landets beste. Men senere kom det frem at NS-myndighetene hadde planer om å bruke ungdommene som troppestyrker på tysk side. Arbeidstjenesten rekvirerte [[Valler høyere skole]] til sine mannskaper fra våren 1942. Undervisningen måtte flyttes til andre steder. Høsten 1944 skjedde det samme med [[Wøyen guttehjem]]. Guttene der måtte flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)\|Solhaug]] i [[Lommedalen]].		[[Arbeidstjenesten]] var et tveegget sverd. Tanken til det norske [[Administrasjonsrådet]] var tidlig under krigen å bruke frivillig norsk ungdom til landets beste. Men senere kom det frem at NS-myndighetene hadde planer om å bruke ungdommene som troppestyrker på tysk side. Arbeidstjenesten rekvirerte [[Valler videregående skole\|Valler høyere skole]] til sine mannskaper fra våren 1942. Undervisningen måtte flyttes til andre steder. Høsten 1944 skjedde det samme med [[Wøyen guttehjem]]. Guttene der måtte flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)\|Solhaug]] i [[Lommedalen]].

	En av ATs oppgaver var byggingen av veien fra [[Guribysaga]] i Lommedalen på vestsiden av [[Lomma]] nordover mot [[Mattisplassen (Bærum)\|Mattisplassen]]. Hovedformålet med veien var å få kjørt ut ved. Veiarbeidet ble påbegynt våren 1943. Sommerstid bodde mannskapene i [[Soterud leir]] på østsiden av Lomma. Varetransporten over elven foregikk med en løypestreng. Veien kalles den dag i dag for [[AT-veien]].		En av ATs oppgaver var byggingen av veien fra [[Guribysaga]] i Lommedalen på vestsiden av [[Lomma]] nordover mot [[Mattisplassen (Bærum)\|Mattisplassen]]. Hovedformålet med veien var å få kjørt ut ved. Veiarbeidet ble påbegynt våren 1943. Sommerstid bodde mannskapene i [[Soterud leir]] på østsiden av Lomma. Varetransporten over elven foregikk med en løypestreng. Veien kalles den dag i dag for [[AT-veien]].

PaulVIF: /* I 1945 */

2018-08-16T20:44:14Z

I 1945

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 20:44
Linje 199:		Linje 199:
	\|-		\|-
	\|12. februar		\|12. februar
	\|Sandvika, Brødrene ~~Christiansen~~		\|Sandvika, [[Brødrene Christiansens Verksted]]
	\|~~bilverksted~~		\|verkstedskapasitet
	\|-		\|-
	\|14. mars		\|14. mars

PaulVIF: /* Arbeidstjenesten – AT */

2018-06-16T08:14:48Z

Arbeidstjenesten – AT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 08:14
Linje 43:		Linje 43:
	[[Arbeidstjenesten]] var et tveegget sverd. Tanken til det norske [[Administrasjonsrådet]] var tidlig under krigen å bruke frivillig norsk ungdom til landets beste. Men senere kom det frem at NS-myndighetene hadde planer om å bruke ungdommene som troppestyrker på tysk side. Arbeidstjenesten rekvirerte [[Valler høyere skole]] til sine mannskaper fra våren 1942. Undervisningen måtte flyttes til andre steder. Høsten 1944 skjedde det samme med [[Wøyen guttehjem]]. Guttene der måtte flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)\|Solhaug]] i [[Lommedalen]].		[[Arbeidstjenesten]] var et tveegget sverd. Tanken til det norske [[Administrasjonsrådet]] var tidlig under krigen å bruke frivillig norsk ungdom til landets beste. Men senere kom det frem at NS-myndighetene hadde planer om å bruke ungdommene som troppestyrker på tysk side. Arbeidstjenesten rekvirerte [[Valler høyere skole]] til sine mannskaper fra våren 1942. Undervisningen måtte flyttes til andre steder. Høsten 1944 skjedde det samme med [[Wøyen guttehjem]]. Guttene der måtte flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)\|Solhaug]] i [[Lommedalen]].

	En av ATs oppgaver var byggingen av veien fra [[Guribysaga]] i Lommedalen på vestsiden av [[Lomma]] nordover mot [[Mattisplassen (Bærum)\|Mattisplassen]]. Hovedformålet med veien var å få kjørt ut ved. Veiarbeidet ble påbegynt våren 1943. Sommerstid bodde mannskapene i [[Soterud leir]] på østsiden av Lomma. Varetransporten over elven foregikk med en løypestreng. Veien kalles den dag i dag for [[~~AT-veien (Bærum)\|~~AT-veien]].		En av ATs oppgaver var byggingen av veien fra [[Guribysaga]] i Lommedalen på vestsiden av [[Lomma]] nordover mot [[Mattisplassen (Bærum)\|Mattisplassen]]. Hovedformålet med veien var å få kjørt ut ved. Veiarbeidet ble påbegynt våren 1943. Sommerstid bodde mannskapene i [[Soterud leir]] på østsiden av Lomma. Varetransporten over elven foregikk med en løypestreng. Veien kalles den dag i dag for [[AT-veien]].

	== Krigens hverdag ==		== Krigens hverdag ==