Andre verdenskrig i Stange og Romedal - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 07:51

2023-09-01T07:51:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:51
Linje 1 775:		Linje 1 775:
	* {{Veum Gestapo 2014}}		* {{Veum Gestapo 2014}}

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig\|Stange og Romedal]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:07:16Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:07
Linje 1 775:		Linje 1 775:
	* {{Veum Gestapo 2014}}		* {{Veum Gestapo 2014}}

	[[~~kategori~~:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[~~kategori~~:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

2023-05-30T12:41:05Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:41
Linje 1 775:		Linje 1 775:
	* {{Veum Gestapo 2014}}		* {{Veum Gestapo 2014}}

	Andre verdenskrig]]		[[kategori:Andre verdenskrig]]
	Stange kommune]]		[[kategori:Stange kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:38:09Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:38
Linje 1 775:		Linje 1 775:
	* {{Veum Gestapo 2014}}		* {{Veum Gestapo 2014}}

	~~[[kategori:~~Andre verdenskrig]]		Andre verdenskrig]]
	~~[[kategori:~~Stange kommune]]		Stange kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-25T11:08:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 11:08
Linje 1 779:		Linje 1 779:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{bm}}

Marthe Glad: /* Fanger */ lenker

2023-04-05T11:33:45Z

Fanger: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 11:33
Linje 661:		Linje 661:
	\|3413		\|3413
	\|-		\|-
	\|Brambani, Alfhild		\|[[Alfhild Brambani\|Brambani, Alfhild]]
	\|1885		\|1885
	\|[[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]		\|[[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]
Linje 671:		Linje 671:
	\|3526		\|3526
	\|-		\|-
	\|Brambani, Carl Anton		\|[[Carl Anton Brambani\|Brambani, Carl Anton]]
	\|1901		\|1901
	\|[[Oslo]]		\|[[Oslo]]
Linje 681:		Linje 681:
	\|3539		\|3539
	\|-		\|-
	\|Brambani, Jens Petter		\|[[Jens Petter Brambani\|Brambani, Jens Petter]]
	\|1916		\|1916
	\|[[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]		\|[[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]

PaulVIF: /* Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste */

2022-02-21T12:14:07Z

Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 12:14
Linje 1 734:		Linje 1 734:
	* Magne Antonsen (1918–1944). SS-Underscharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani. Falt ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]]. Ikke gravlagt.		* Magne Antonsen (1918–1944). SS-Underscharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani. Falt ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]]. Ikke gravlagt.
	* Jostein Nikolai Berge (f. 1927). SS-Jäger i [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.). Deltok i [[Haglebuslaget]] april 1945.		* Jostein Nikolai Berge (f. 1927). SS-Jäger i [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.). Deltok i [[Haglebuslaget]] april 1945.
	* Harald Brovold (1923–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. SS- Politikompani. Falt ved Venerjasy i [[Russland]] 31. oktober 1942, gravlagt ved St. Petersburg.		* Harald Brovold (1923–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. SS- Politikompani. Falt ved Venerjasy i [[Russland]] 31. oktober 1942, gravlagt ved [[St. Petersburg]].
	* Gunnar Baardseth (1925–1944). SS-Schütze i [[SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]], overført til straffebataljonen pga. selvskading. Omkom under bombeangrep i [[Braunschweig]], [[Tyskland]] 18. september 1944. Gravlagt i Stange.		* Gunnar Baardseth (1925–1944). SS-Schütze i [[SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]], overført til straffebataljonen pga. selvskading. Omkom under bombeangrep i [[Braunschweig]], [[Tyskland]] 18. september 1944. Gravlagt i Stange.
	* Olav Finstad (1924–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]]. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 1. oktober 1942. Gravlagt ved St. Petersburg.		* Olav Finstad (1924–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]]. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 1. oktober 1942. Gravlagt ved [[St. Petersburg]].
	* Egil Habberstad (1920–1944). SS-Jäger i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani, tidl. i [[Den norske legion]]. Meldt savna ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]] 26. juni 1944. Ingen senere livstegn.		* Egil Habberstad (1920–1944). SS-Jäger i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani, tidl. i [[Den norske legion]]. Meldt savna ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]] 26. juni 1944. Ingen senere livstegn.
	* Harald Hansen (1914–1945). SS-Rottenführer i [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]], [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], tidligere i [[Den norske legion]]. Døde 18. april 1945 i Semmering i [[Østerrike]], gravlagt der.		* Harald Hansen (1914–1945). SS-Rottenführer i [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]], [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], tidligere i [[Den norske legion]]. Døde 18. april 1945 i Semmering i [[Østerrike]], gravlagt der.
	* Eilif Hensvold (1919–1942). SS-Sturmmann i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], [[Regiment Nordland]]. Falt nær Niznij-Kurp 27. september 1942, gravlagt der.		* Eilif Hensvold (1919–1942). SS-Sturmmann i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], [[Regiment Nordland]]. Falt nær Niznij-Kurp 27. september 1942, gravlagt der.
	* Aleksander Herset (1911–1944). SS-Sturmmann i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani. Falt ved Jeletjosero i [[Russland]] 1. april 1944, gravlagt ved Salla i Russland.		* Aleksander Herset (1911–1944). SS-Sturmmann i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani. Falt ved Jeletjosero i [[Russland]] 1. april 1944, gravlagt ved Salla i Russland.
	* Odd Larsen (1921–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. kompani. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 12. april 1942, gravlagt ved St. Petersburg.		* Odd Larsen (1921–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. kompani. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 12. april 1942, gravlagt ved [[St. Petersburg]].
	* Arvid Henry Lillehagen (f. 1919). Medlem i NS fra 15. august 1942. SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjeneste i [[Botn fangeleir]]. Dømt 1948 til [[tvangsarbeid]] i 14 år, løslatt 1951.		* Arvid Henry Lillehagen (f. 1919). Medlem i NS fra 15. august 1942. SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjeneste i [[Botn fangeleir]]. Dømt 1948 til [[tvangsarbeid]] i 14 år, løslatt 1951.
	* Dag Sigmund Ljønes (f. 1926). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjenestegjorde i [[Botn fangeleir]] i 1942. Fra april 1943 i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], senere [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 12 år, løslatt 1950.		* Dag Sigmund Ljønes (f. 1926). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjenestegjorde i [[Botn fangeleir]] i 1942. Fra april 1943 i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], senere [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 12 år, løslatt 1950.

PaulVIF: /* Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste */

2020-12-09T08:00:23Z

Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 08:00
Linje 1 742:		Linje 1 742:
	* Aleksander Herset (1911–1944). SS-Sturmmann i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani. Falt ved Jeletjosero i [[Russland]] 1. april 1944, gravlagt ved Salla i Russland.		* Aleksander Herset (1911–1944). SS-Sturmmann i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani. Falt ved Jeletjosero i [[Russland]] 1. april 1944, gravlagt ved Salla i Russland.
	* Odd Larsen (1921–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. kompani. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 12. april 1942, gravlagt ved St. Petersburg.		* Odd Larsen (1921–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. kompani. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 12. april 1942, gravlagt ved St. Petersburg.
	* Arvid Henry Lillehagen (f. 1919). Medlem i NS fra 15. august 1942. SS-~~Scütze~~ i [[Hirdvaktbataljonen]], tjeneste i [[Botn fangeleir]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 14 år, løslatt 1951.		* Arvid Henry Lillehagen (f. 1919). Medlem i NS fra 15. august 1942. SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjeneste i [[Botn fangeleir]]. Dømt 1948 til [[tvangsarbeid]] i 14 år, løslatt 1951.
	* Dag Sigmund Ljønes (f. 1926). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjenestegjorde i [[Botn fangeleir]] i 1942. Fra april 1943 i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], senere [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 12 år, løslatt 1950.		* Dag Sigmund Ljønes (f. 1926). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjenestegjorde i [[Botn fangeleir]] i 1942. Fra april 1943 i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], senere [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 12 år, løslatt 1950.
	* Olav Magnussen (1912–1943). Ss-Jäger i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]],[[2. SS-Politikompani]]. Falt ved Kestenga i [[Russland]] 9. september 1943, ukjent gravsted.		* Olav Magnussen (1912–1943). Ss-Jäger i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]],[[2. SS-Politikompani]]. Falt ved Kestenga i [[Russland]] 9. september 1943, ukjent gravsted.

PaulVIF: /* NS i Stange og Romedal */

2020-09-04T15:03:38Z

NS i Stange og Romedal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2020 kl. 15:03
Linje 1 710:		Linje 1 710:
	I [[stortingsvalget 1936]] fikk NS lavere oppslutning nasjonalt, med 1,8 % mot som vi har sett 2,2 % i forrige stortingsvalg. I noen kommuner på Hedmarken gikk faktisk oppslutninga opp, som i Nes der det ble 1,4 % mot 0,5 i forrige valg og [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]] med 2,4 % mot 1,4 % ved forrige valg. Høyeste oppslutning i denne delen av fylket hadde partiet på Hamar, der det endte med 6,5 % mot 3,6 % i 1933. Sammenlagt for Hedmarken ble det 2,6 %, det samme som i 1933. I Stange gikk det litt ned, med 3,2 % mot 3,5 % ved forrige valg. Den store overraskelsen var Romedal, der det ble bare 1,0 % mot hele 5,0 % ved forrige valg. Totalt ble det 156 stemmer på NS i Stange og Romedal i dette valget. I fylket som helhet gikk ble det 2,9 %, mot 2,3 % ved forrige valg; dette skyldes økt oppslutning i andre deler av Hedmark.		I [[stortingsvalget 1936]] fikk NS lavere oppslutning nasjonalt, med 1,8 % mot som vi har sett 2,2 % i forrige stortingsvalg. I noen kommuner på Hedmarken gikk faktisk oppslutninga opp, som i Nes der det ble 1,4 % mot 0,5 i forrige valg og [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]] med 2,4 % mot 1,4 % ved forrige valg. Høyeste oppslutning i denne delen av fylket hadde partiet på Hamar, der det endte med 6,5 % mot 3,6 % i 1933. Sammenlagt for Hedmarken ble det 2,6 %, det samme som i 1933. I Stange gikk det litt ned, med 3,2 % mot 3,5 % ved forrige valg. Den store overraskelsen var Romedal, der det ble bare 1,0 % mot hele 5,0 % ved forrige valg. Totalt ble det 156 stemmer på NS i Stange og Romedal i dette valget. I fylket som helhet gikk ble det 2,9 %, mot 2,3 % ved forrige valg; dette skyldes økt oppslutning i andre deler av Hedmark.

	Det finnes lite materiale fra NS i Stange og Romedal under krigen. Den viktigste enkeltkilden til organisasjonen er to navnelister fra 1945. En befinner seg i arkivet etter Fylkesmann i Hedmark, og har ukjent opphav, mens den andre finnes i [[Egil M. Kristiansen]]s lokalhistoriske arkiv og kommer fra Milorg. Lista hos fylkesmannen ser ut til å være en avskrift av Milorg-lista; på førstnevnte liste er det supplert med to ekstra navn. Slike lister fantes over hele landet, og det ble også utarbeida en landsomfattende liste, kjent som «Liste no. 1». Hensikten var å få oversikt over hvem som skulle pågripes, avsettes fra offentlige embeter eller som det på annen måte skulle reageres mot etter frigjøringa. Enkelte personer med direkte tilknytning til Stange eller Romedal mangler; en som tydelig glimrer med sitt fravær er [[Trygve Dehile Laurantzon]], som var landbruksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] ved krigens slutt. Han eide gården [[Sørbryn (Romedal)\|Sørbryn]] i Romedal, og drev den resten av livet. Han bodde altså teknisk sett i Romedal ved frigjøringa, men ble nok utelatt fordi han som minister oppholdt seg i Oslo og ble tatt hånd om på annen måte; han ble framstilt for varetektsfengsling på [[Ilebu]] i august 1945.		Det finnes lite materiale fra NS i Stange og Romedal under krigen. Den viktigste enkeltkilden til organisasjonen er to navnelister fra 1945. En befinner seg i arkivet etter Fylkesmann i Hedmark, og har ukjent opphav, mens den andre finnes i [[Egil M. Kristiansen]]s lokalhistoriske arkiv og kommer fra Milorg. Lista hos fylkesmannen ser ut til å være en avskrift av Milorg-lista; på førstnevnte liste er det supplert med to ekstra navn. Slike lister fantes over hele landet, og det ble også utarbeida en landsomfattende liste, kjent som «Liste no. 1». Hensikten var å få oversikt over hvem som skulle pågripes, avsettes fra offentlige embeter eller som det på annen måte skulle reageres mot etter frigjøringa. Enkelte personer med direkte tilknytning til Stange eller Romedal mangler; en som tydelig glimrer med sitt fravær er [[Trygve Dehile Laurantzon]], som var landbruksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] ved krigens slutt. Han eide gården [[Sørbryn (Romedal)\|Sørbryn]] i Romedal, og drev den resten av livet. Han bodde altså teknisk sett i Romedal ved frigjøringa, men ble nok utelatt fordi han som minister oppholdt seg i Oslo og ble tatt hånd om på annen måte; han ble framstilt for varetektsfengsling på [[Ilebu fengsel]] i august 1945.

	Listene inneholder opplysninger om navn, yrke, fødselsdato og når personen meldte seg inn i NS. De skal kun inneholde personer som enten meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet i 1940, eller som opprettholdt et eldre medlemsskap etter krigsutbruddet. Det er kjent fra andre lister som har blitt gjennomgått at enkelte personer som befinner seg på dem ikke skulle ha vært der. Det er særlig to grunner til feilføringer: Personer som var medlem av NS, men som var involvert i motstandsarbeid og brukte medlemsskapet som dekke og døråpner, samt personer som ble ført opp på grunn av usanne rykter. I den siste kategorien kommer en del «stripete» personer, som kunne ha uttrykt sympati for NS eller tyskerne, men som ikke var medlemmer. Det er derfor uheldig å bruke slike navnelister ukritisk; skal man gå gjennom dette på personnivå må man konsultere [[landssvikarkivet]] for å se hvordan sakene faktisk endte. En annen svakhet med listene er at de normalt ikke inneholdt avdøde personer; NS-medlemmer som døde før lista ble utarbeida vil altså mangle. Enkelte av frontkjemperne som falt dukker allikevel opp, fordi de kunne ha formell status som savna. Til statistisk bruk er det allikevel interessant å bruke listene, ettersom de gir et bilde av en betydelig andel av medlemsmassen i NS.		Listene inneholder opplysninger om navn, yrke, fødselsdato og når personen meldte seg inn i NS. De skal kun inneholde personer som enten meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet i 1940, eller som opprettholdt et eldre medlemsskap etter krigsutbruddet. Det er kjent fra andre lister som har blitt gjennomgått at enkelte personer som befinner seg på dem ikke skulle ha vært der. Det er særlig to grunner til feilføringer: Personer som var medlem av NS, men som var involvert i motstandsarbeid og brukte medlemsskapet som dekke og døråpner, samt personer som ble ført opp på grunn av usanne rykter. I den siste kategorien kommer en del «stripete» personer, som kunne ha uttrykt sympati for NS eller tyskerne, men som ikke var medlemmer. Det er derfor uheldig å bruke slike navnelister ukritisk; skal man gå gjennom dette på personnivå må man konsultere [[landssvikarkivet]] for å se hvordan sakene faktisk endte. En annen svakhet med listene er at de normalt ikke inneholdt avdøde personer; NS-medlemmer som døde før lista ble utarbeida vil altså mangle. Enkelte av frontkjemperne som falt dukker allikevel opp, fordi de kunne ha formell status som savna. Til statistisk bruk er det allikevel interessant å bruke listene, ettersom de gir et bilde av en betydelig andel av medlemsmassen i NS.
Linje 1 726:		Linje 1 726:
	Manglende betaling av kontingent fører oss over på spørsmålet om hvor mange det var som meldte seg ut i løpet av krigen. Å ikke betale kontingenten holdt ikke; NS tviholdt på medlemmene. Å melde seg ut var heller ikke enkelt. I februar 1944 meldte NS-ordføreren på Nes seg ut, og fylkesføreren ila ham en bot på hele 100 000 kroner for dette. Andre som forsøkte å forlate partiet ble møtt med liknende reaksjoner. Fra Romedal kjenner vi en noe spesiell historie. NS-ordføreren der, [[Arne Stramrud]], hadde latt seg overtale til å melde seg inn. Han ble innsatt som ordfører i 1941. I 1944 ble han så avsatt, og samtidig ekskludert fra partiet. Årsaken var at han hadde sabotert vedtak fra partiet i sitt virke som ordfører, noe som skal ha skjedd fordi han over tid fikk store vansker med å kombinere sin kristne tro med nasjonalsosialistisk ideologi.		Manglende betaling av kontingent fører oss over på spørsmålet om hvor mange det var som meldte seg ut i løpet av krigen. Å ikke betale kontingenten holdt ikke; NS tviholdt på medlemmene. Å melde seg ut var heller ikke enkelt. I februar 1944 meldte NS-ordføreren på Nes seg ut, og fylkesføreren ila ham en bot på hele 100 000 kroner for dette. Andre som forsøkte å forlate partiet ble møtt med liknende reaksjoner. Fra Romedal kjenner vi en noe spesiell historie. NS-ordføreren der, [[Arne Stramrud]], hadde latt seg overtale til å melde seg inn. Han ble innsatt som ordfører i 1941. I 1944 ble han så avsatt, og samtidig ekskludert fra partiet. Årsaken var at han hadde sabotert vedtak fra partiet i sitt virke som ordfører, noe som skal ha skjedd fordi han over tid fikk store vansker med å kombinere sin kristne tro med nasjonalsosialistisk ideologi.

	Flere av de fra Stange og Romedal som ble dømt i rettsoppgjøret følte bitterhet over straffen de fikk. En del valgte å engasjere seg i arbeid for rehabilitering. I juni 1950 ble det første landsledermøtet i [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] avholdt i Romedal, med flere lokale ledere. [[Knut Baardseth]] fra Stange markerte seg som en av lederne ved [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]], og uttalte i en forbindelse at han og kona trodde på standpunktet de tok den gang, og forsåvidt fortsatt gjorde det.<ref>Moshaug og Sande 2016: 206.</ref>		Flere av de fra Stange og Romedal som ble dømt i rettsoppgjøret følte bitterhet over straffen de fikk. En del valgte å engasjere seg i arbeid for rehabilitering. I juni 1950 ble det første landsledermøtet i [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] avholdt i Romedal, med flere lokale ledere. [[Knut Baardseth]] fra Stange markerte seg som en av lederne ved [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]], og uttalte i en forbindelse at han og kona trodde på standpunktet de tok den gang, og forsåvidt fortsatt gjorde det.<ref>Moshaug og Sande 2016: 206.</ref>


	==Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste==		==Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste==

PaulVIF: /* Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste */

2020-05-30T11:25:24Z

Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2020 kl. 11:25
Linje 1 755:		Linje 1 755:
	* Halvor Rognstad (f. 1912). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]]. Vakt i [[Korgen fangeleir]] fra høsten 1942. Dømt 1946 til tvangsarbeid i 3 år, løslatt 1948.		* Halvor Rognstad (f. 1912). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]]. Vakt i [[Korgen fangeleir]] fra høsten 1942. Dømt 1946 til tvangsarbeid i 3 år, løslatt 1948.
	* Egil Lem Strømsøe (1920–1941). SS-Unterscharführer i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], [[Regiment Nordland]]. Tatt til fange og likvidert utafor Kiev i [[Ukraina]] 7. november 1941, gravlagt i området.		* Egil Lem Strømsøe (1920–1941). SS-Unterscharführer i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], [[Regiment Nordland]]. Tatt til fange og likvidert utafor Kiev i [[Ukraina]] 7. november 1941, gravlagt i området.
	* Anders Øvergård (1919–1944). SS-Schütze i [[SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]] og [[~~23.~~ SS-~~Panzergrenadierregiment~~ «Norge»]]. Overført til straffebataljonen på grunn av desertering. Såra ved Budapest i [[Ungarn]], døde på lasarett i Zvolen i [[Slovakia]] 21. desember 1944. Ukjent gravsted.		* Anders Øvergård (1919–1944). SS-Schütze i [[SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]] og [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]]. Overført til straffebataljonen på grunn av desertering. Såra ved Budapest i [[Ungarn]], døde på lasarett i Zvolen i [[Slovakia]] 21. desember 1944. Ukjent gravsted.

	En av Stangesokningene som har fortalt om sin tid som tysk frivillig er Josetein Nikolai Berge. I 2008 ble han intervjua av Eirik Veum om [[Haglebuslaget]], og han sier der også noe om forholdene i Stange.<ref>Veum / Brenden 2010, ss. 169ff.</ref> Faren hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling i 1933, året partiet ble stifta. I 1943 droden da seksten år gamle Jostein Berge til Tyskland for å lære om landbruk. Han gikk inn i Germansk landtjeneste, og jobba på flere gårder i det okkuperte Polen. Sommeren 1944 kom han tilbake til Stange, og møtte en annen verden enn den han hadde reist fra. Invasjonen i Normandie hadde starta rett før han kom hjem, og vinden hadde tydelig snudd. [[Isfronten (andre verdenskrig)\|Isfronten]] hadde hardna til, og han fortalte at tonen hadde blitt mer aggressiv. Mens isfronten mot NS tidligere var passiv, hadde krigslykken nå snudd for tyskerne, og motviljen kunne vises tydeligere. Berge følte at familien ble isolert, og han valgte å dra ut. Sensommeren 1944 verva han seg til SS på NS-kontoret i Hamar. Han fortalte Veum at han ble advart mot å verve seg av en funksjonær i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF), som mente at krigen snart var slutt og at tyskerne ville tape. Berge gjennomførte det allikevel, og ble sendt til Finland. Der kom en fredsavtale på plass, så han ble sendt til Norge og ble innlemma i [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.), som skulle bistå [[Sipo]] i jakta på motstandsfolk.		En av Stangesokningene som har fortalt om sin tid som tysk frivillig er Josetein Nikolai Berge. I 2008 ble han intervjua av Eirik Veum om [[Haglebuslaget]], og han sier der også noe om forholdene i Stange.<ref>Veum / Brenden 2010, ss. 169ff.</ref> Faren hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling i 1933, året partiet ble stifta. I 1943 droden da seksten år gamle Jostein Berge til Tyskland for å lære om landbruk. Han gikk inn i Germansk landtjeneste, og jobba på flere gårder i det okkuperte Polen. Sommeren 1944 kom han tilbake til Stange, og møtte en annen verden enn den han hadde reist fra. Invasjonen i Normandie hadde starta rett før han kom hjem, og vinden hadde tydelig snudd. [[Isfronten (andre verdenskrig)\|Isfronten]] hadde hardna til, og han fortalte at tonen hadde blitt mer aggressiv. Mens isfronten mot NS tidligere var passiv, hadde krigslykken nå snudd for tyskerne, og motviljen kunne vises tydeligere. Berge følte at familien ble isolert, og han valgte å dra ut. Sensommeren 1944 verva han seg til SS på NS-kontoret i Hamar. Han fortalte Veum at han ble advart mot å verve seg av en funksjonær i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF), som mente at krigen snart var slutt og at tyskerne ville tape. Berge gjennomførte det allikevel, og ble sendt til Finland. Der kom en fredsavtale på plass, så han ble sendt til Norge og ble innlemma i [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.), som skulle bistå [[Sipo]] i jakta på motstandsfolk.