Andre verdenskrig i Vestre Toten - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 07:52

2023-09-01T07:52:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:52
Linje 532:		Linje 532:
	*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45		*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig\|Vestre Toten]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:13:14Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:13
Linje 532:		Linje 532:
	*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45		*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45

	[[~~kategori~~:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[~~kategori~~:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

2023-05-30T12:37:34Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:37
Linje 532:		Linje 532:
	*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45		*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45

	Andre verdenskrig]]		[[kategori:Andre verdenskrig]]
	Vestre Toten kommune]]		[[kategori:Vestre Toten kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:37:01Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:37
Linje 532:		Linje 532:
	*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45		*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45

	~~[[kategori:~~Andre verdenskrig]]		Andre verdenskrig]]
	~~[[kategori:~~Vestre Toten kommune]]		Vestre Toten kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:44:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:44
Linje 535:		Linje 535:
	[[kategori:Vestre Toten kommune]]		[[kategori:Vestre Toten kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad på 22. mai 2023 kl. 06:24

2023-05-22T06:24:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 06:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg\|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (''Velgeren'' 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.\|Tor Olav Haugland\|2019}}		<onlyinclude>{{thumb\|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg\|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (''Velgeren'' 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.\|Tor Olav Haugland\|2019}}
	'''[[Andre verdenskrig i Vestre Toten]]''' var fem år der [[Andre verdenskrig\|okkupasjonen]] preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune\|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. [[Nasjonal Samling]] med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på [[Raufoss]] trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13.mai 1945.</onlyinclude>		'''[[Andre verdenskrig i Vestre Toten]]''' var fem år der [[Andre verdenskrig\|okkupasjonen]] preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune\|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. [[Nasjonal Samling]] med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på [[Raufoss]] trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13. mai 1945.</onlyinclude>

	== Invasjon og militære hendelser ==		== Invasjon og militære hendelser ==

TorolHaug: /* Illegale media */

2022-12-06T09:59:33Z

Illegale media

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2022 kl. 09:59
Linje 241:		Linje 241:
	Den illegale avisen «Folkeviljen» ble redigert på Gjøvik, mangfoldiggjort på Østre Toten og distribuert over hele Toten og distriktet.<ref>''Nå kan det fortelles'', nr 1/1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud</ref> Mange bussjåfører tok risikoen ved å ta med seg avisbunker, og andre bar rundt på aviser. Det fortelles om en som gikk fra Raufoss til Kapp etter melk, og som også tok med seg Folkeviljen tilbake.<ref>''Mjøsmuseets årbok'' 2013, side 41</ref>		Den illegale avisen «Folkeviljen» ble redigert på Gjøvik, mangfoldiggjort på Østre Toten og distribuert over hele Toten og distriktet.<ref>''Nå kan det fortelles'', nr 1/1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud</ref> Mange bussjåfører tok risikoen ved å ta med seg avisbunker, og andre bar rundt på aviser. Det fortelles om en som gikk fra Raufoss til Kapp etter melk, og som også tok med seg Folkeviljen tilbake.<ref>''Mjøsmuseets årbok'' 2013, side 41</ref>

	Jernbanepersonale gjorde en viktig innsats ved å ta med avispakker fra Oslo, og en overkonduktør hjemmehørende på Gjøvik organiserte transporten på Gjøvikbanen før han ble arrestert i desember 1943. Avispakker ble kastet av toget i fart 100 meter før Reinsvoll stasjon og plukket opp for videre distribusjon. Kontaktpersonen på Reinsvoll – som måtte flykte i desember 1943 – fordelte så avisene videre til sine distributører. Det pleide å komme mellom 700 og 1000 aviser hver gang.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 107-108</ref> <br />		Jernbanepersonale gjorde en viktig innsats ved å ta med avispakker fra Oslo, og [[Harald Jahr (1894–1958)\|en overkonduktør]] hjemmehørende på Gjøvik organiserte transporten på Gjøvikbanen før han ble arrestert i desember 1943. Avispakker ble kastet av toget i fart 100 meter før Reinsvoll stasjon og plukket opp for videre distribusjon. Kontaktpersonen på Reinsvoll – som måtte flykte i desember 1943 – fordelte så avisene videre til sine distributører. Det pleide å komme mellom 700 og 1000 aviser hver gang.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 107-108</ref> <br />
	En telegrafist ved Raufoss jernbanestasjon var i en periode på 3-4 måneder våren 1942 med på å motta og fordele illegale aviser som kom fra Oslo. Etter å ha flyktet til Sverige sommeren 1942 forklarte han: «Det var ''Fri Fagbevegelse'', ''Avantgarden'', ''Friheten'', ''Norge vårt land'', ''Londonnytt''. Jeg fikk de tilsendt en gang pr. uke. Jeg sørget for at avisene ble fordelt videre.»<ref>Arkivverket RA/S-1725/1/D/Da/L0391 Leg</ref>		En telegrafist ved Raufoss jernbanestasjon var i en periode på 3-4 måneder våren 1942 med på å motta og fordele illegale aviser som kom fra Oslo. Etter å ha flyktet til Sverige sommeren 1942 forklarte han: «Det var ''Fri Fagbevegelse'', ''Avantgarden'', ''Friheten'', ''Norge vårt land'', ''Londonnytt''. Jeg fikk de tilsendt en gang pr. uke. Jeg sørget for at avisene ble fordelt videre.»<ref>Arkivverket RA/S-1725/1/D/Da/L0391 Leg</ref>

TorolHaug: /* Bøker og artikler */

2022-12-06T09:19:22Z

Bøker og artikler

TorolHaug: /* Raufoss Ammunisjonsfabrikker */

2022-12-06T09:08:35Z

Raufoss Ammunisjonsfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2022 kl. 09:08
Linje 331:		Linje 331:
	{{sitat\| «bedriften virket meget strengt bevoktet. Transformatorstasjonen var omgitt av et gjerde. Ved porten stod en tysk vakt, og inne i selve stasjonen stod en norsk vakt med et alarmapparat. Videre viste rekognoseringen min at syv transformatorer, plassert på tre ulike steder, måtte ødelegges for å sette bedriftens kraftforsyning ut av funksjon. Vel tilbake i Oslo diskuterte jeg dette med Sønsteby. Vi trakk den konklusjonen at selv om hele gjengen vår ble satt inn, ville vi ikke kunne klare å gjennomføre noen aksjon inne på fabrikkområdet.» <ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945'', Alfa forlag 2006, side 78</ref>}}		{{sitat\| «bedriften virket meget strengt bevoktet. Transformatorstasjonen var omgitt av et gjerde. Ved porten stod en tysk vakt, og inne i selve stasjonen stod en norsk vakt med et alarmapparat. Videre viste rekognoseringen min at syv transformatorer, plassert på tre ulike steder, måtte ødelegges for å sette bedriftens kraftforsyning ut av funksjon. Vel tilbake i Oslo diskuterte jeg dette med Sønsteby. Vi trakk den konklusjonen at selv om hele gjengen vår ble satt inn, ville vi ikke kunne klare å gjennomføre noen aksjon inne på fabrikkområdet.» <ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945'', Alfa forlag 2006, side 78</ref>}}
	Gunnar Sønsteby drøftet saken med fagfolk på et par fabrikker i Oslo.<ref>Gunnar Sønsteby: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Mortensens forlag 1960, side 188</ref> Løsningen de anbefalte var å få stanset tilførselen av energi før den nådde Raufoss. Mye av strømmen til RA kom fra en transformatorstasjon ved [[Minnesund]], og ble ført fram gjennom [[Hurdal kommune\|Hurdalen]]. Sabotørene håpet å kunne stanse fabrikken i lang tid ved å sprenge transformatoren på Minnesund og kutte høyspentledningen på flere utilgjengelige steder i Hurdalen. <br />		Gunnar Sønsteby drøftet saken med fagfolk på et par fabrikker i Oslo.<ref>Gunnar Sønsteby: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Mortensens forlag 1960, side 188</ref> Løsningen de anbefalte var å få stanset tilførselen av energi før den nådde Raufoss. Mye av strømmen til RA kom fra en transformatorstasjon ved [[Minnesund]], og ble ført fram gjennom [[Hurdal kommune\|Hurdalen]]. Sabotørene håpet å kunne stanse fabrikken i lang tid ved å sprenge transformatoren på Minnesund og kutte høyspentledningen på flere utilgjengelige steder i Hurdalen. <br />
	Sprengningene ved Minnesund og i Hurdalen ble gjennomført natten mellom 15. og 16.september 1944. Sabotasjen resulterte ~~imidlertid~~ bare i en ukes driftsstans. I løpet av denne uken ble mastene reist igjen. Dessuten fantes det ytterligere en transformator ved Minnesund, og denne var i funksjon. Fabrikken fikk også ført fram strøm nordfra: «Den gamle kraftledningen fra Lillehammer som var bygd under 1.verdenskrig, var fortsatt intakt.»<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996, side 149</ref> <br />		Sprengningene ved Minnesund og i Hurdalen ble gjennomført natten mellom 15. og 16.september 1944. Tysk sikkerhetstjeneste meldte 21.september 1944 å ha funnet lunte av britisk opprinnelse på sprengningsstedet i Minnesund. Tyskerne så også sammenhengen med sabotasjen i Hurdalen, og rapporterte om den i samme melding.<ref>«Tagesbericht nr 69, 21.September 1944» i Stein Ugelvik Larsen, Beatrice Sandberg, og Volker Dahm (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008, side 1382</ref> Sabotasjen resulterte bare i en ukes driftsstans. I løpet av denne uken ble mastene reist igjen. Dessuten fantes det ytterligere en transformator ved Minnesund, og denne var i funksjon. Fabrikken fikk også ført fram strøm nordfra: «Den gamle kraftledningen fra Lillehammer som var bygd under 1.verdenskrig, var fortsatt intakt.»<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996, side 149</ref> <br />
	Milorg var ikke trukket inn i aksjonen, verken gruppa på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 110-111. Wolds konklusjon om denne hendelsen er at den «nærmest må karakteriseres som fiasko» (side 147)</ref>		Milorg var ikke trukket inn i aksjonen, verken gruppa på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 110-111. Wolds konklusjon om denne hendelsen er at den «nærmest må karakteriseres som fiasko» (side 147)</ref>

TorolHaug: /* Illegale media */

2022-12-06T09:04:43Z

Illegale media

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2022 kl. 09:04
Linje 239:		Linje 239:

	De strengt sensurerte, og til dels nazifiserte, avisene ble supplert med illegale aviser. <br />		De strengt sensurerte, og til dels nazifiserte, avisene ble supplert med illegale aviser. <br />
	Den illegale avisen «Folkeviljen» ble redigert på Gjøvik, mangfoldiggjort på Østre Toten og distribuert over hele Toten og distriktet.<ref>''Nå kan det fortelles'', nr 1/1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud</ref> Mange bussjåfører tok risikoen ved å ta med seg avisbunker, og andre bar rundt på aviser. Det fortelles om en som gikk fra Raufoss til Kapp etter melk, og som også tok med seg Folkeviljen tilbake.<ref>''Mjøsmuseets årbok'' 2013, side 41</ref> ~~<br />~~		Den illegale avisen «Folkeviljen» ble redigert på Gjøvik, mangfoldiggjort på Østre Toten og distribuert over hele Toten og distriktet.<ref>''Nå kan det fortelles'', nr 1/1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud</ref> Mange bussjåfører tok risikoen ved å ta med seg avisbunker, og andre bar rundt på aviser. Det fortelles om en som gikk fra Raufoss til Kapp etter melk, og som også tok med seg Folkeviljen tilbake.<ref>''Mjøsmuseets årbok'' 2013, side 41</ref>
	~~Blant illegale aviser utenfra som ble spredt i Vestre Toten var [[Alt for Norge (avis)\|Alt for Norge]], Avantgarden, Svart på hvitt, Friheten, Frie Norge og Håndslag.~~ Jernbanepersonale gjorde en viktig innsats ved å ta med avispakker fra Oslo, og en overkonduktør hjemmehørende på Gjøvik organiserte transporten på Gjøvikbanen før han ble arrestert i desember 1943. Avispakker ble kastet av toget i fart 100 meter før Reinsvoll stasjon og plukket opp for videre distribusjon. Kontaktpersonen på Reinsvoll – som måtte flykte i desember 1943 – fordelte så avisene videre til sine distributører. Det pleide å komme mellom 700 og 1000 aviser hver gang.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 107-108</ref> <br />
			Jernbanepersonale gjorde en viktig innsats ved å ta med avispakker fra Oslo, og en overkonduktør hjemmehørende på Gjøvik organiserte transporten på Gjøvikbanen før han ble arrestert i desember 1943. Avispakker ble kastet av toget i fart 100 meter før Reinsvoll stasjon og plukket opp for videre distribusjon. Kontaktpersonen på Reinsvoll – som måtte flykte i desember 1943 – fordelte så avisene videre til sine distributører. Det pleide å komme mellom 700 og 1000 aviser hver gang.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 107-108</ref> <br />
			En telegrafist ved Raufoss jernbanestasjon var i en periode på 3-4 måneder våren 1942 med på å motta og fordele illegale aviser som kom fra Oslo. Etter å ha flyktet til Sverige sommeren 1942 forklarte han: «Det var ''Fri Fagbevegelse'', ''Avantgarden'', ''Friheten'', ''Norge vårt land'', ''Londonnytt''. Jeg fikk de tilsendt en gang pr. uke. Jeg sørget for at avisene ble fordelt videre.»<ref>Arkivverket RA/S-1725/1/D/Da/L0391 Leg</ref>

	Fem av vestertotningene som satt på Grini er registrert med «Avis» som grunn for fengslingen. <ref>Børre R. Giertsen (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon. Grinifangene'']. Cappelen 1946</ref>		Fem av vestertotningene som satt på Grini er registrert med «Avis» som grunn for fengslingen. <ref>Børre R. Giertsen (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon. Grinifangene'']. Cappelen 1946</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2022 kl. 09:19
Linje 457:		Linje 457:
	*Giertsen, Børre R. (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon : Grinifangene''], Cappelen 1946		*Giertsen, Børre R. (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon : Grinifangene''], Cappelen 1946
	*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}		*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}
			*Gulbrandsen, Kjell: «Stenersen og Kamper’n – Sider ved motstandskampen på Toten» i ''Mjøsmuseets årbok 2022'' side 53-73
			*Halvorsen, Terje, Etterord i 1987-utgaven av ''Menn i mørket'', Falken forlag, Oslo 1987
	*Haukaas, Kaare: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022008003 ''Faktaregister for okkupasjonshistorien'']. Oslo 1947		*Haukaas, Kaare: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022008003 ''Faktaregister for okkupasjonshistorien'']. Oslo 1947
	*Hegtun, Halfdan: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001013 ''Fra Toten og andre verdensdeler'']. Aschehoug 1962		*Hegtun, Halfdan: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001013 ''Fra Toten og andre verdensdeler'']. Aschehoug 1962
Linje 470:		Linje 472:
	*Kristofersen, Knut: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008		*Kristofersen, Knut: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008
	*Kroglund, Nina Drolsum: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405027 ''Hitlers norske hjelpere'']. Oslo 2010		*Kroglund, Nina Drolsum: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405027 ''Hitlers norske hjelpere'']. Oslo 2010
			*Larsen, Stein Ugelvik; Sandberg, Beatrice og Dahm, Volker (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008
	*Lunde, Jon Vegard: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708188 ''Det var ei rar tid : Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940-45'']. Utgitt 1982		*Lunde, Jon Vegard: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708188 ''Det var ei rar tid : Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940-45'']. Utgitt 1982
	*Løken, Roar: ''Antisabotasjen 1943-45''. Commentum forlag 2017		*Løken, Roar: ''Antisabotasjen 1943-45''. Commentum forlag 2017
Linje 484:		Linje 487:
	*Sunde, Asbjørn: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072405049 ''Menn i mørket''], nyutgave Falken forlag, Oslo 1987		*Sunde, Asbjørn: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072405049 ''Menn i mørket''], nyutgave Falken forlag, Oslo 1987
	*Sønsteby, Gunnar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Ernst G.Mortensens forlag 1960		*Sønsteby, Gunnar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Ernst G.Mortensens forlag 1960
	*~~Halvorsen~~, ~~Terje~~, ~~Etterord i 1987~~-~~utgaven av ''Menn i mørket'', Falken forlag, Oslo 1987~~		*Thomassen, Erik: «De valgte å slåss : Vestlandshæren i krig, 9.april-1.mai 1940» Vigmostad & Bjørke 2021
	*Wang, Thor: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996		*Wang, Thor: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996
	*Ulateig, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904001 ''Veien mot undergangen : Historien om de norske frontkjemperne'']. Forlaget Reportasje 2002		*Ulateig, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904001 ''Veien mot undergangen : Historien om de norske frontkjemperne'']. Forlaget Reportasje 2002