Andreas Frederik Schrøeter - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. okt. 2016 kl. 11:42

2016-10-26T11:42:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2016 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Andreas Fredrik Schrøeter Sandeherred 1918.jpg\|Andreas Frederik Schrøeter. Fra boka ''Sandeherred'', utgitt 1918.}}
	'''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld\|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld\|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.		'''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld\|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld\|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.

Cnyborg: hbr

2016-10-20T11:15:06Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2016 kl. 11:15
Linje 8:		Linje 8:
	<references/>		<references/>

			==Kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01058296000003\|Andreas Frederik Schrøeter}}.

			{{DEFAULTSORT:Schrøeter, Andreas Frederik}}
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]

Kristian Hunskaar på 3. jul. 2015 kl. 10:50

2015-07-03T10:50:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2015 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld\|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld\|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.		'''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld\|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld\|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.

	Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok\|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.		Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok\|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.

	Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre\|Horten]] i [[Borre prestegjeld\|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld\|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i [[Aker prestegjeld\|Aker]] [[Jens Frederik Schrøeter]] og residerende kapellan i [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]] [[Wilhelm Hvidt Schrøeter]].		Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre\|Horten]] i [[Borre prestegjeld\|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld\|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i [[Aker prestegjeld\|Aker]] [[Jens Frederik Schrøeter]] og residerende kapellan i [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]] [[Wilhelm Hvidt Schrøeter]].

Kristian Hunskaar på 3. jul. 2015 kl. 10:48

2015-07-03T10:48:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2015 kl. 10:48
Linje 3:		Linje 3:
	Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok\|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.		Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok\|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.

	Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre\|Horten]] i [[Borre prestegjeld\|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld\|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn.		Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre\|Horten]] i [[Borre prestegjeld\|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld\|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i [[Aker prestegjeld\|Aker]] [[Jens Frederik Schrøeter]] og residerende kapellan i [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]] [[Wilhelm Hvidt Schrøeter]].

	==Referanser og fotnoter==		==Referanser og fotnoter==

Kristian Hunskaar: Utdypende biografi

2015-07-03T10:43:28Z

Utdypende biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2015 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Andreas Frederik Schrøeter''' (1761-1832) var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld\|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld\|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.		'''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld\|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld\|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.

			Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok\|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.

			Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre\|Horten]] i [[Borre prestegjeld\|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld\|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn.

			==Referanser og fotnoter==
			<references/>

	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]

Kristian Hunskaar: Mer kategorisering

2015-07-03T09:34:47Z

Mer kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2015 kl. 09:34
Linje 3:		Linje 3:
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Fødsler i 1761]]		[[Kategori:Fødsler i 1761]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1832]]		[[Kategori:Dødsfall i 1832]]

Kristian Hunskaar: Ny side: '''Andreas Frederik Schrøeter''' (1761-1832) var sokneprest i Hedrum 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet Sandeherred (Sandar) 1799-18...

2015-07-03T09:32:26Z

Ny side: '''Andreas Frederik Schrøeter''' (1761-1832) var sokneprest i Hedrum 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet Sandeherred (Sandar) 1799-18...

Ny side

'''Andreas Frederik Schrøeter''' (1761-1832) var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.

[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Fødsler i 1761]]
[[Kategori:Dødsfall i 1832]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2015 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld\|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld\|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.		'''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld\|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld\|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832.

	Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok\|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.		Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok\|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.

	Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre\|Horten]] i [[Borre prestegjeld\|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld\|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i [[Aker prestegjeld\|Aker]] [[Jens Frederik Schrøeter]] og residerende kapellan i [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]] [[Wilhelm Hvidt Schrøeter]].		Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre\|Horten]] i [[Borre prestegjeld\|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld\|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i [[Aker prestegjeld\|Aker]] [[Jens Frederik Schrøeter]] og residerende kapellan i [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]] [[Wilhelm Hvidt Schrøeter]].